Sosial påvirkning - kap.8

Sosial påvirkning

Alle måtene andre mennesker påvirker oss

Konformitet

Konformitet = å endre atferd eller oppfatning for å tilpasse seg andre, enten pga implisitt eller eksplisitt sosialt press.

• Kan være nyttig (følge regler, stå i kø) eller problematisk (gruppepress, farlige valg).

• Finnes i tre hovedtyper: informativ, normativ og automatisk (mimicry).

Informativ konformitet

Informativ konformitet = vi tilpasser oss andre fordi vi tror de sitter på riktig informasjon.

• Sannsynlig når situasjonen er tvetydig, uklar eller vi mangler kompetanse.

Normativ konformitet (Asch)

Normativ konformitet = vi tilpasser oss for å unngå sosial misnøye, latterliggjøring eller sosial ekskludering.

• Privat kan vi være uenige.

Eksperiment:
Aschs linjestudie

• En enkel linjelengdeoppgave.

• 76 % konform minst én gang.

• Folk fulgte åpenbart feil svar for å ikke skille seg ut.

Hva er automatisk/ubevisst konformitet?

Automatisk konformitet = vi imiterer andres atferd uten å være klar over det.

• F.eks. ta seg i ansiktet, riste med foten, kroppsspråk.

• Chartrand & Bargh (1999): deltakere begynte spontant å speile atferden til en medsammensvoren.

Hvorfor?

• Ideomotorisk kobling (tanke → handling)

• Bygger sosial tilknytning og gjør interaksjoner glattere

Hvordan kan minoriteter påvirke majoriteten? Hvilket eksperiment viser dette?

Minoriteter kan påvirke majoriteten når de er konsistente, tydelige og ikke oppfattes som selvmotiverende.

• Virker hovedsakelig via informativ påvirkning (får folk til å tenke nøyere).

Eksperiment:
Moscovici – blå/grønn-studien

• Minoritet insisterte på at blå lysbilder var “grønne”.

• Majoriteten ga flere “grønn”-svar.

• Eksponering førte også til privat endring i ettertest.

Ettergivenhet

Respondere positivt på en forespørsel fra en annen person

Mekanismen bak foot in the door

Konsistens: Vi vil være personer som handler i tråd med hvem vi tror vi er.
Den lille handlingen får oss til å tenke: “Jeg er en som støtter denne saken” → dermed sier vi ja igjen.

Mekanismen bak door in the face

Det oppleves som om den som spør gjør et kompromiss
Normen om gjensidighet får oss til å matche kompromisset ved å si ja til forespørselen nr. 2.

Normen om gjensidighet

Gjør noen noe for oss føler vi at vi må gjøre noe til gjengjeld

Negative state relief hypotese

Folk sier oftere ja når de føler seg dårlig eller skyldige, fordi å hjelpe andre får dem til å føle seg bedre.
Eks: Folk som så en rotte få støt donerte mer penger.

Skyld og ettergivenhet

Skyld er den sterkeste formen for negativt humør som øker ettergivenhet.
Vi hjelper andre for å redusere den ubehagelige følelsen

Positivt humør og ettergivenhet

• Vi tolker forespørsler mer positivt

• Vi vil bevare det gode humøret (mood maintenance)
  Eks: Folk som fikk en liten gave (penneprøve) sa oftere ja til å hjelpe.

Når vil ikke positivt humør øke ettergivenhet?

Når forespørselen ville ødelegge humøret (f.eks. skade noen, være urettferdig, eller koste mye)

Normbasert ettergivenhet

Når vi følger forespørsler fordi vi tror “alle andre gjør det”.
Bruker deskriptive normer (hva folk faktisk gjør) og preskriptive normer (hva man burde gjøre).

Pluralistisk ignoranse

Folk misforstår andres holdninger og tilpasser seg en norm som egentlig ikke finnes.
Eks: Princeton-studien: Studenter trodde andre var positivt til drikking → drakk mer selv, selv om ingen egentlig trivdes med det.

Statisk og dynamisk norm

• Statisk norm: Hva mange gjør nå

• Dynamisk norm: At normen er i endring
  Dynamiske normer er ofte mer overtalende.
  Eks: “Tallet på menn som identifiserer seg som feminister øker.”

Hva er forskjellen mellom deskriptive og preskriptive normer

• Deskriptive: Hvordan folk faktisk oppfører seg

• Preskriptive (injunktive): Hvordan man burde oppføre seg
  De må ikke kombineres! Feil bruk kan redusere ettergivenhet.

Lydighet

Lydighet = når man følger en direkte ordre fra en autoritetsperson.

Hva kjennetegner en “legitim” autoritet?

Symboler på ekspertise eller makt (tittel, klær, institusjon) som gjør at folk oppfatter den som legitim og dermed lettere adlyder

Hvordan kan normativt press føre til lydighet

Folk adlyder for å unngå sosial avvisning, skuffelse eller å lage bråk. Man vil ikke “skape en scene”

Informasjonsbasert påvirkning i lydighet

Vi antar at autoriteten “vet best”. Når situasjonen er uklar, følger vi den som virker mest kompetent

Ansvarsoverføring

Man føler ikke personlig ansvar for konsekvensene, fordi autoriteten tar ansvaret (“Jeg er ansvarlig”). Dette gjør det lettere å utføre ubehagelige handlinger

Agentisk tilstand

Man oppfatter seg selv som et redskap for autoriteten, ikke som en selvstendig moralsk aktør. “Jeg utfører bare”

Reactance (motstand mot sosial påvirkning)

Når folk føler at friheten deres trues, får de en sterkere motivasjon til å gjenvinne den – og motsetter seg påvirkning/ordre

Hva øker evnen til å motstå lydighet?

• Å ha allierte

• Å ha øvd på å si imot

• Tydelige moralske prinsipper

• Tid til å tenke (ikke handle i stress)

• Å forstå slippery slopes

• Høy reactance