1/4
Looks like no tags are added yet.
Name | Mastery | Learn | Test | Matching | Spaced |
---|
No study sessions yet.
Antikken, renessansen og opplysningstiden
Humanistiske ideer har vokst fram gjennom lang tid. Tanker fra antikken, renessansen og opplysningstiden preger dagens humanisme.
Alt begynte i antikken. Før i tiden var mennesker også nysgjerrige om jorden. For å forklare disse naturlige vitenskapene så brukte folk myter eller fortellinger om hvordan Guder og overnaturlige makter hadde en gang skapt verden og styrt den.
Men ca. 2500 år siden i Hellas var det greske naturfilosofer som prøvde å finne svar på hva alt var bygget opp av gjennom fornuft. Noen filosofer mente at alt var laget av vann, mens en annen trodde alt bestod av ild.
Noen eksempler på filosofer er Demokrit som prøvde å dele ting i stadig mindre deler. Han fant ut at det er umulig å dele noe opp i uendelig mange ganger. Derifra tenkte han at alt består av mikroskopiske partikler som ble kalt for atomer. Han trodde også at menneskets sjel var bygget opp av atomer.
En annen veldig populær filosof er den greske filosofen Sokrates. Han var ikke opptatt av naturen, men heller mennesker. Han var kjent for sin unike måte å stille spørsmål på for å hjelpe andre med å utforske tankene sine. Han gikk rundt i Athen for å stille disse vanskelige spørsmålene slik at folk begynte å tenke kritisk uten hjelp fra Gud. Dette blir kalt for sokratisk metode.
Han var også opptatt av moraler og hva det betyr å leve et godt liv altså MENNESKES VELFERD. Han trodde på gode etikker som rettferdighet og godhet, men han mente at folk har feilaktige oppfatninger om disse verdiene.
Selv om Sokrates bare mente godt så var det ikke alle som tenkte slik. Han ble anklaget for å “forgifte ungdommen” og for “å ikke anerkjenne byens Guder”. Han ble dømt til døden av å drikke fra et giftbeger.
Middelalderen var ca 500-1500 e.Kr. Rundt denne tiden var kristendommen en dominerende religion. Kirken lærte at mennesket hadde en medfødt synd kalt for arvesynden som kom fra syndefallet i Edens hage. Derfor ble jorden sett på som en prøvelse og målet var frelse altså å komme til himmelen.
Samtidig ble de gamle greske filosofenes ideer som fokuserte på fornuft delvis glemt etter romerrikets fall. 1100 tallet kom noen i kontakt med islamsk lære som hadde tatt vare på skriftene og da begynte europeeiske tenkere å gjenoppdage gresk filosofi.
Noen filosofer som Thomas Aquinas forsøkte å kombinere kristendommens tanker om tro med de greske ideene. Han mente at fornuften var en gave fra Gud for å forstå verden bedre. Selv dette ble ikke de greske mer humanistiske. Dette skjedde i renessansen.
Renessansen varte fra år 1400 til 1600 e.Kr. Det begynte i Italia hvor de så på mennesket med nye øyne. Perioden ble oppfattet som en gjenfødelse av kunst, vitenskap og filosofi fra antikken. Humanismen var en vitkig bevegelse i renessansen fordi de mente at mennesker hadde stor verdi, evner og potensiale. De var opptatt av å forstå og utforske menneskets plass i verden og så på mennesker som intelligente, selvstendige vesener. Leonardo da Vinci og Michelangelo skapte realistiske bilder av mennesker og natur. Vitenskapen utviklet seg også raskt med oppdagelser innenfor astronomi og fysikk. De fant f.eks ut at solen var sentrum i vårt solsystem.
Mellom 1600-1700 tallet var opplysningstiden. På slutten av 1700 tallet fikk Frankrike og USA en demokratisk grunnlov. En del av grunnloven sier at alle mennesker er født likeverdige og bør ha like retigheter. Ytringsfrihet sto sentralt for alle skulle få si sin mening uten å bli redde for å havne i fengsel slik som Sokrates opplevde. Perioden blir kalt for opplysningstiden fordi mennesker burde få kunnskap og bli opplyst gjennom utdanning. Kunnskap skulle bekjempe overtro og begrense kirkens makt.
Under denne tiden var Charles Darwin og evolusjonsteorien sentralt. Boken hans om evolusjonsteorien ble lagt ut i 1859. Teorien gikk ut på at alt levende har felles opphav og at jorden oppstod for flere milliarder år siden. Darwin mente også at mennesker ble evolvert fra apekatter. Mange opplevde vitenskapen som mer troverdig enn kristendommen etter denne tiden pga. i bibelen sto det at jorda er 6000 år gammel - ikke milliarder.
Hva er et livssyn?
Et livssyn vil si måten man ser livet på. For hver enkelt av oss er ikke like. Dette gjelder også når det kommer til måten man tenker på. Livet er en av tingene som kan bli tenkt på. Noen har et helhetlig livssyn som kan gi grunnlag for hvordan man oppfører seg eller lever. Det finnes ulike livssyn som religiøse livssyn (religion) som; kristendom, islam, hinduisme, buddhisme osv.
Ikke religiøse livssyn kan inkludere humanisme som heller baserer seg på vitenskap, fornuft og etikk enn det overnaturlige / guddommelige.
I konklusjon er livssyn en felles betegnelse på hvordan man ser livet i en helhet, f.eks om det finnes en høyere makt (f.eks Gud) eller ikke, hvilken etikk man bør leve etter, hvilke leveregler man burde følge osv. Livssyn kan bli delt inn i tre deler; virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdioppfatning.
Virkelighetsoppfatning handler om hvordan man er bevisst og holder informasjon om verden. Dette kan være f.eks fra forskere (humanister) eller f.eks bibelen (kristendommen).
Menneskesyn handler om hvordan mennesket tenker at andre mennesker bør leve. Eksempler på dette er at enn f.eks lever med åpenbaring, fornuft, erfaring, fornuft osv. Den siste er verdioppfatning.
Verdioppfatning handler om etikk (hva som er rett eller galt). Hva som oppfattes som rett i en religion vil ikke nødvendigvis bli oppfattet som rett i en annen. I Islam f.eks er det veldig uvanlig å spise ikke halal-kjøtt. I Buddhismen derimot finnes det ikke noen spesifikke regler som sier at det er galt. Alt dette går innenfor livssynene til hver og enkelt.
Hva er humanisme og hva menes med humanistiske verdier?
Humanisme er en samlebetegnelse for ideer og verdier som setter mennesket og det menneskelige i sentrum.
Det finnes to hoved ulike typer humanister. Religiøse humanister og livssynshumanister.
En religiøs humanist er noen som har et humanistisk perspektiv som f.eks vitenskap, men som også kan leve med religiøse verdier. Når man er en religiøs humanist vil man ofte tro på en med høyere makt som f.eks Gud eller noe åndelig. Samtidig kan de som sagt leve med humanistiske verdier som rettferdighet, frihet osv.
En livssynhumanist baserer seg fullstendig til et ikke religiøst grunnlag. Dvs. at de ikke tror på høyere makter og vil heller bygge sin tro / livssyn på det vitenskapelige sammen med etikk og menneskelige verdier. De tror mener også at mennesker er dyr blant andre dyr, men samtidig er opptatt av det unike ved menneske. De legger vekt på at vi har større frihet til å handle og velge enn andre dyrearter. Mennesker er også mer intelligente og kreative samtidig som de har en sterkere moralsk sans. Livssynshumanister vil at vi skal bruke de på best mulig måte slik at livet får mening. Livssynshumanister tolker at mennesker har en iboende verdighet uansett hvem de er.
Livssynshumanister tillatter heller ikke store skiller mellom mennesker. Et eksempel på dette var at romerne mente at de som bodde utenfor romerriket var mindreverdige og kalte dem for barbarer.
I tillegg er humanister veldig kritiske til religion, men de bruker også inspirasjon når det gjelder etikk som f.eks Buddha og Jesus. Et eksempel på dette er den gylne regel: Den gylne regel er et etisk prinsipp som finnes i flere religioner som f.eks buddhismen, islam, kristendommen osv. Den gylne regel er: "Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg". Prinsippet oppfordrer folk til å handle etter f.eks empati og respekt for ofte vil man bli behandlet slik selv.
Til slutt er frihet også sentralt for livssynshumanister. Folk burde ikke blande seg opp i andres måte å leve på, så lenge det ikke skader noen. Filosofen Kant sa «Alle bør ha rett til så mye frihet at den ikke går ut over andres frihet.»
En ateist vil si noen som ikke tror på en Gud / Guder / overnaturlige vesener osv.
Ateisme er et livssyn om at gudommer ikke finnes selv om de ikke nødvendigvis har bevis for eller imot eksistensen til f.eks Gud. Dvs. at ateister tror mer på vitenskapen som f.eks evolusjonsteorien.
Agnostikere derimot er mer nøytrale om disse overnaturlige vesenene / Gud / Gudene finnes.
For ifølge forskning så finnes det jo ikke bevis for eller imot. Derfor er det ganske vanlig for en agnostiker å si “Jeg er usikker på om det finnes en Gud, for vi kan jo ikke få bevis for eller imot eksistensen. Jeg tror ikke vi kommer til å få bevis heller”.
Human-Etisk Forbund blir tolket som den største organisasjonen for livssynhumanister i Norge. Forbundet har mange seremonier som f.eks navnefest (når et barn blir født og gitt et navn så feires det en navnefest ofte med familie og andre nære), human etisk konfirmasjon (overgang til voksenlivet og har fokus på etikk, livssyn og kritisk tenkning), humanistisk bryllup og humanistisk begravelse.
Nesten hver femte 15-åring konfirmerer seg humanistisk.
I dag ca 100.000 medlemmer
Alle fritt kunne velge religion eller livssyn
Startet i 1956 av Kristian Horn
Hvilke humanistiske trekk finner vi i de store religionene?
Det ondes problem: Hvordan kan kristne si at Gud er god, når det er så mange som lider i verden?
Alt det vonde i verden har rett og slett ingen mening. I Bibelen står det at Gud velger å være i det vonde sammen med oss. Gud har vært gjennom mye smerte, urettferdighet og mørke. Det at han valgte å være i det onde viser at han har kjærlighet og viser godhet.
Noen andre løsninger på det ondes problem kan være at ondskap kommer fra menneskers misbruk av sin fri vilje. For Gud har gitt folket en mulighet til å velge godt eller ondt. Friheten bidrar til at folk kan bestemme det onde.
Et tredje argument kan være at Gud har en større plan eller "større gode" som man ikke kan forstå. Selv om vi nå opplever lidelse og ondskap som meningsløse og brutale, kan de ha en hensikt i en større guddommelig plan?
En fjerde grunn er ifølge teologer hvor de tror at ondskap eksisterer for å rettferdiggjøre Gud. Med dette så menes det at vi ikke kan forstå og verdsette det gode uten å ha ondskap som skaper en kontrast.
—---------------------
Andre religioner
Dette problemet rammer store deler av midtøst-religionene fordi kristendommen hovedsakelig oppstod i Jerusalem. Likevel er det mulig å finne “det ondes problem” i flere religioner som hinduisme og buddhisme. I hinduisme kan man finne lidelse og ondskap knyttet til karma og reinkarnasjon. Karma er læren om at handlinger gjort mot andre mennesker har konsekvenser for seg selv i dette eller i neste liv. Reinkarnasjon vil si gjenfødelse. I hinduismen er derfor ondskap et resultat av egen karma, enn av en allmektig Guds handling eller mangel på handling. I tillegg har hinduismen en mer bred oppfatning av guddommelige enheter og har ulike oppfatninger av dem om hvordan de oppholder seg i verden; i forhold til kristendommen hvor de hovedsakelig tror på en Gud som holder alt.
I buddhismen derimot tror de ikke på Gud, men heller læren til Buddha. Han lærte at lidelse kommer fra uvitenhet osv. Man kan bli frigjort fra denne lidelsen gjennom opplysning (nirvana) hvor man bryter livssyklusen av gjenfødelse (reinkarnasjon). Dette gjør at det ondes problem er mindre relevant i buddhismen enn f.eks hinduismen og kristendommen.
—---------------------
Troen på evolusjonsteorien og Gud?
Ja, det kan være mulig å tro på evolusjonsteori og Gud. Folk har ulike perspektiver og dette er en av dem. Det finnes noen populær tro innenfor dette.
Vi har teistisk evolusjon som er troen på at evolusjon er en metode Gud kan ha brukt for å skape livet. De tror både på Gud og evolusjonsprosessen hvor Gud har satt i gang denne evolusjonsprosessen og styrt den / eller latt den bli utviklet naturlig.
Det finnes også intelligent design hvor de tror på noen deler av evolusjonen, men som likevel mener at naturen ble designet av en intelligens Gud fordi de ikke kan forklares fullt av naturlige prosesser.
En annen er agnostisk teisme. De er åpen for at Gud kan eksistere selv om evolusjonsteorien er korrekt. De tror at Gud ikke er aktivt involvert i alle naturlige prosesser, men at det finnes en guddommelig kraft eller mening i universet som eksisterer sammen med naturlige / vitenskapelige lover.
Hvilke ulike typer religionskritikk finnes?
Religionskritikk kommer ofte utenfra, men også i selve religionen. Religionskritikk må ikke nødvendigvis være noe negativt. F.eks har hinduister kritisert kastesystemet og Jesus kritiserte tradisjonell jødedom og ønsket å forandre dem. Mange mener at religion kan føre til undertrykking og maktmisbruk. . De mener at religion tar vekk friheten vår sånn at vi ikke kan oppføre oss hvordan vi vil. F.eks undertrykking av kvinner i afghanistan Mange mener at religioner er usanne, og at vitenskapen gir bedre forklaringer. Andre mener det er mulig å kombinere religion og vitenskap, fordi begges perspektiv ser ulike punkter i livet. Idag kjenner vi til 4 moderne viktige religionskritikere. |
Marx var en tysk filosof og er grunnleggeren av marxismen samtidig som han er kjent som kommunismens far. Kommunismen dreiet seg hovedsakelig rundt om at de fattige og undertrykte samfunnsklassene skal overta makten fra de rike slik at det blir til et mer rettferdig samfunn. Marx mente at religion hindrer dette fordi religionen gir "illusjon" om lykke og trøst i en urettferdig verden. Et konkret eksempel på dette er at fattige trøster seg med at de får et bedre liv i himmelen istedenfor å kreve rettferdighet og skape et bedre samfunn her på jorda. En populær setning han sa var "religion er opium for folket". Opium vil si et smertestillende middel. Dvs. at de fattige aksepterer at de kan leve i fattigdom pga. religion. |
Friedrich Nietzsche var en religionskritiker mot kristendommen. Nietsche mente at kristendommen oppfordrer folket til idealer om ydmyket og medfølelse. Dette mente han førte til at de fikk en "slave-mentalitet" / at de fulgte en slavemoral. Han ville heller at folket skulle være stolte, utfolde seg og å ville ha makt. Ett av de berømte utsagnene hans er "Gud er død!". Med dette mener han at Gud ikke lar oss åpne et nytt modernt samfunn fordi vi kan ikke utvikle oss friere med en Gud som setter grenser. Derfor mente han at mennesker burde skape sine egne verdier. Derfor så han religion som en hindring og svakhet i å nå sitt fulle potensiale. |
Sigmund Freud var en østerriksk psykolog / psykoanalyser som kom fra en jødisk familie. Selv om han var med i en religion, hadde han også sine religionskritikker. Han mente at religion var en illusjon skapt av menneskets psykologiske behov for trygghet og beskyttelse. For opplevelser i barndommen preger oss, selv om man ikke er bevisst over dem. Hadde man ikke en far gjennom barndommen sin kan man ifølge psykologien til Freud oppsøke det i Gud som skal representere en trygg og sterk far. Selv om dette kan hjelpe i å håndtere angst, frykt osv., mente Freud at det ikke er bra for mennesket fordi at man burde være modne nok til å leve i realiteten enn i en “forventningsverden”. |
Richard Dawkins ble født i 1941 og lever enda. Han er en kjent evolusjonsbiolog, ateist og mener at religion er imot vitenskapen. Dawkins mente at siden det er ingen vitenskapelig metode for å bevise at Gud finnes så finnes det heller ingen grunn til å tro på ham. Han har en bok kalt for "Guder en vrangstilling (vrangstilling betyr forestillinger om feil ting - men som enn selv oppfatter er riktig”"
I boken forklarer han at religiøs tro ofte blir overført til barn gjennom kultur og samfunn, noe som han anser som skadelig. Med skadelig så mener han at religion kan skape konflikter som krig, diskriminering, splittelser osv. Dette er sant, men likevel synes jeg ikke at det er et stort samfunnsproblem slik som Dawkins forklarer det. Nyateister er enig med Dawkins i at religion har mange negative virkninger på samfunnet.
Dawkins er en livssynshumanist og er også en av grunnene til hvorfor nyateisme ble til. Nyateister er ekstra tydelige i religionskritikker.