Biologi 2 - Kapittel 9

Genlager

Populasjonens totale samling av gener og alleler (genutgaver)

Naturlig utvalg / seleksjon

De individene som har gener som er best tilpasset sitt levemiljø har størst sjanse for å vokse opp og selv få fruktbart avkom og føre genene for egenskapene videre

Interspesifikk konkurranse

Konkurranse mellom arter

Intraspesifikk konkurranse

Konkurranse mellom individer innen arten

Seksuell seleksjon

Hunner foretrekker hanner med visse egenskaper, f.eks. store halefjær hos påfugl eller stort gevir hos hjortedyr

Kunstig utvalg / seleksjon

Mennesker velger ut egenskaper hos planter og dyr som det skal avles videre på. Kan gi raske endringer

Mikroevolusjon

Små endringer på genetisk nivå innenfor arter eller en populasjon

Makroevolusjon

Større evolusjonære endringer, kan føre til at nye arter oppstår

Hardy-Weinbergs lov

Sier hvilke betingelser som må være oppfylt for at en populasjons genlager skal være uforandret og i likevekt. Må ikke skje mutasjoner, ingen genflyt mellom populasjoner, tilfeldig partnervalg og tilfeldig parring innen populasjonen, svært stor populasjon som hindrer genetisk drift, ingen seleksjon av individer

Hardy-Weinberg allelfrekvenser og lov

p + q = 1

p² + 2pq + q² = 1

Genflyt

Utveksling av gener mellom populasjoner

Genetisk drift

Tap av alleler fra populasjonen

Grunnleggereffekt

Jo færre individer som danner grunnlaget for en ny populasjon, jo mindre blir genlageret i den nye populasjonen. Er størst når den genetiske variasjonen er liten

Flaskehalseffekten

Likner grunnleggereffekten. Når en populasjon blir dramatisk redusert av f.eks. en naturkatastrofe, sykdom eller jakt. Mange genutgaver går tapt, og de nye individene i den nye populasjonen er kanskje ikke representativ for den opprinnelige populasjonen. Kan skyldes tilfeldigheter, eller de gjenlevendes evne til å overleve den aktuelle hendelsen

Stabiliserende seleksjon

Gjennosnittsindividene foretrekkes i seleksjonen, størst overlevelsesevne, f.eks. middelstore dyr. Reduserer variasjonen uten å endre gjennomsnittet (gir smalere kurve)

Retningsbestemt seleksjon

Det ene ytterpunktet favoriseres, f.eks. store dyr. Endrer gjennomsnittet av et karaktertrekk. (Kurven forskyves den ene veien, f.eks. mot stor kroppsstørrelse)

Disruptiv seleksjon

Ytterpunktene favoriseres i seleksjonen, f.eks. store og små individer. (Dannes to topper i kurven). Mest sjelden av de tre. Kan føre til sympatrisk artsdannelse

Horisontal genoverføring

Gener overføres direkte og ikke-seksuelt mellom organismer av samme eller ulik art. Kan bidra til raske evolusjonære endringer, f.eks. gener for antibiotikaresistens som overføres mellom bakterier.

Kan skje blant annet ved konjugasjon, transformasjon eller transduksjon

Allopatrisk artsdannelse

= Geografisk artsdannelse, kan skje når populasjoner blir geografisk adskilt, f.eks. av istider, etablering på øyer eller isolerte steder med ulike miljøbetingelser

Sympatrisk artsdannelse

Når nye arter oppstår fra populasjoner som lever i samme område. Sjeldnere. Kan være resultat av ulik nisjebruk blant individene, kan også skje ved endringer av kromosomtall

Polyploidi

Flerdobling av kromosomtallet, skjer f.eks. hos poteter

Prezygotiske mekanismer

Isolerende mekanismer som virker før befruktning, slik at to arter ikke parrer seg med hverandre. Skyldes f.eks. geografisk isolasjon, ulik paringssesong, ulik størrelse og utforming på kjønnsorganene

Postzygotiske mekanismer

Nærstående arter parrer seg med hverandre og får avkom, men avkommet blir ikke levedyktig eller sterilt, eventuelt får sterkt redusert evne til overlevelse eller til å få sterkt redusert evne til overlevelse eller til å få forplantningsdyktig avkom. Hest og esel kan f.eks. få avkom sammen, muldyr, men muldyr kan oftest ikke få avkom med hverandre

Sekvensering

Bestemmelse av baserekkefølgen i DNA-et. kan både gi kunnskap om slektskap mellom arter og om når artene skilte lag

Slektskapstrær / fylogenetiske trær

Viser slektskap mellom nærstående arter og når de skilte lag