Untitled Flashcards Set

Weimarrepublikken

Den tyske republikken etablert etter første verdenskrig i 1919, som var preget av en kompleks politisk situasjon med sosialdemokratiske styrker, store økonomiske problemer som inflasjon og arbeidsledighet, samt en rekke politiske ekstremister på både venstre og høyre fløy. Weimarrepublikken var kjent for sin demokratiske grunnlov, men opplevde også mange utfordringer, inkludert vold fra paramilitære grupper og en voksende misnøye blant befolkningen som førte til nazismens fremvekst.

Versaillestraktaten

Fredstraktaten som ble skrevet under i 1919, som påla Tyskland strenge betingelser etter første verdenskrig. Traktaten inneholdt bestemmelser som reduserte Tysklands territorium, begrenset militærstyrken til maks 100 000 soldater, forbud mot luftvåpen, og innførte enorme krigsskadeerstatninger, som Tyskland slet med å betale. Versaillestraktaten anses ofte som en medvirkende faktor til utilfredsheten som førte til oppkomsten av nazismen.

NSDAP

Nasjonal sosialistiske tyske arbeiderparti, stiftet i 1919, kjent for å ledes av Adolf Hitler.

Dolkestøtlegenden

Ideen om at den tyske hæren ble forrådt av den politiske ledelsen, som førte til nederlag i første verdenskrig.

Ekstrem nasjonalisme

En ideologi som fremmer nasjonens interesser over enkeltindividet, ofte knyttet til en gjenoppretting av nasjonal ære.

Kollitivistisk stat

En stat hvor individene er underlagt kollektivet, ofte brukt i sammenheng med totalitære regimer.

Rasistisk ideologi

Ideologien som kategoriserer mennesker i raser, med den overbevisning at noen raser er overlegne andre.

Mein Kampf

Bok skrevet av Adolf Hitler, hvor han presenterer sine Ideer om rasisme og nasjonalisme.

Arbeiderklassen

Klassen av arbeidere som opplevde en tiltrekning til nazismen på grunn av løfter om arbeidsplasser.

Riksdagen brann

En hendelse som fant sted den 27. februar 1933, da Riksdagens bygning i Berlin brant ned. Brannen ble umiddelbart utnyttet av nazistene som en unnskyldning for å innføre unntakslover, som gjorde det mulig å forby kommunistpartiet og arrestere politiske motstandere. Den ble brukt som bevis på en påstått kommunistisk konspirasjon, til tross for at det fortsatt er debatt om hvem som faktisk sto bak brannen. Denne hendelsen markerte et kritisk punkt i nazistenes oppkjørsel til makten, og bidro til å svekke demokratiet i Tyskland og etablere en totalitær stat.

Dachau konsentrasjonsleir

Den første konsentrasjonsleiren opprettet av nazistene i 1933.

Nürnberglovene

Lover innført av nazistene i 1935 som fratok jødene grunnleggende rettigheter.

Anschluss

Inkorporeringen av Østerrike i det tyske riket i 1938.

Münchenforliket

Avtale fra 1938 mellom Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia som tillot Tyskland å annektere Sudetenland, en del av Tsjekkoslovakia, i bytte mot løfter om fred. Dette ble sett på som en politikk for ettergivenhet fra de vestlige maktene i et forsøk på å unngå krig, men forliket førte i stedet til at Hitler ble mer aggressiv og utvidet sine territoriale krav, noe som bidro til utbruddet av andre verdenskrig.

Krystallnatten

Natten mellom 9. og 10. november 1938, hvor jødiske butikker og synagoge ble angrepet.

Operasjon Barbarossa

Den tyske invasjonen av Sovjetunionen som startet 22. juni 1941. Planen for invasjonen ble utarbeidet av Wehrmacht og involverte en massiv militærstyrke med over tre millioner tyske soldater, som ble støttet av taktiske fly og panserdivisjoner. Målet var å ødelegge den sovjetiske Røde armé, erobre Moskva og sikre Tyskland de ressurser og landområder som var nødvendige for å opprettholde krigen på østfronten. Operasjonen ble imidlertid preget av harde klima- og logistikkutfordringer, samt sterkere sovjetisk motstand enn forventet, noe som førte til langvarige kamper og til slutt et fiasko for de tyske styrkene. Dette markerte begynnelsen på en brutal og kostbar krig på Østfronten, som skulle vare frem til 1945.

D-dagen

Den allierte invasjonen av Normandie den 6. juni 1944.

Yalta konferansen

Møte mellom Churchill, Roosevelt og Stalin i 1945 for å diskutere etterkrigsordningen.

Rhineland

Den demilitariserte sonen i Tyskland som Hitler reokkuperte i 1936.

Lebensraum

Ideen om å skaffe 'livsrom' for det tyske folket, en del av nazistenes ekspansjonistiske politikk.

Vinterkrigen

Konflikten mellom Sovjetunionen og Finland fra 1939 til 1940.

Tysklands betingelser etter Versaillestraktaten

Inkluderte maksimalt 100 000 soldater, ingen luftvåpen og ogrom krigsskadeerstatning.

Brun skjorte

Medlemmer av SA, den paramilitære fløyen av NSDAP.

Krigsforbrytelser

Alvorlige brudd på krigens lover, inkludert overgrep mot sivile.

Holocaust

Folkemordet på jøder og andre minoriteter under det nazistiske regimet.

Folkeforbundet

Internasjonal organisasjon opprettet etter første verdenskrig som forløper til FN.

Krigsskadeforsikring

Betalingene Tyskland måtte gi som kompensasjon for skadene forårsaket under første verdenskrig.

Sovjetunionens invasjon av Finland

En militær konflikt som startet den 30. november 1939, kjent som Vinterkrigen. Invasjonen ble utløst av Sovjetunionens ønske om å sikre strategiske posisjoner og utvide sitt territorium. Finland, som kjempet mot en overlegen sovjetisk styrke, viste stor motstand, og konflikten var preget av finsk guerillakrigføring i et hardt vinterklima. Krigen varte til mars 1940 og endte med Moskvafreden, der Finland måtte gi fra seg betydelige landområder, men beholdt sin uavhengighet.

Velferdssamfunn under nazistene

Nazistisk politikk som innførte visse velferdsgoder, men med sterk begrensning av friheter.

Angrepet på Polen

Begynnelsen på andre verdenskrig da Tyskland invaderte Polen den 1. september 1939.

Den lange knivers natt

Den lange knivers natt refererer til en serie av politiske utrenskninger som fant sted fra 30. juni til 2. juli 1934, hvor ledere av SA (Stormtroppen), den paramilitaire grenen av NSDAP, ble drept av SS (Schutzstaffel) på ordre fra Adolf Hitler. Utrenskningen var målrettet mot Ernst Röhm, lederen av SA, som ble ansett som en trussel mot Hitler og Hiterregimets makt. Hendelsen markerte et vendepunkt i nazistenes maktstruktur, ettersom det styrket SS og reduserte innflytelsen til SA, samtidig som det sendte et klart signal til andre potensielle opposisjonsgrupper. Det ble også brukt som en unnskyldning for å forfølge og eliminere politiske motstandere, og det bidro til å konsolidere Hitlers autoritære styre.

Krigføringen mot britene

Tysklands militære strategi under den tidlige fasen av andre verdenskrig involverte en kombinasjon av blitzkrieg (lynkrig) taktikk og sjøblokade. Dette inkluderte hurtige og velkoordinerte angrep med luft- og bakkestyrker for å overvelde britiske posisjoner. Tyskland forsøkte å bryte den britiske moralen gjennom bombekampanjer, særlig under «The Blitz», hvor tyske fly bombet britiske byer, inkludert London, for å destabilisere befolkningen. Samtidig var det forsøkt å hindre britisk tilgang til ressurser og styrke gjennom ubåtkrigføring i Atlanterhavet, som liknende mål krevde omfattende strategisk planlegging og ressurser.

Oktober 1929

Tidspunktet for børskrakket som førte til den store depresjonen i Tyskland.

hvordan hadde sosialdemokratene og kommunistene en rolle på hitler sin makt?

Den politiske splittelsen som forhindret felles motstand mot nazismen.

Molotov-Ribbentrop-pakten

Ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen, underskrevet i 1939.

Krigens vendepunkt

Slaget om Stalingrad, som fant sted fra 1942 til 1943, regnes som det mest avgjørende vendepunktet i andre verdenskrig. Denne intense og blodige konflikten mellom nazistene og den røde armé varte i flere måneder og endte med en avgjørende sovjetisk seier. Stalingrad var strategisk viktig på grunn av sin beliggenhet langs Volga-elven og som en viktig transportlinje for olje og ressurser. Den tyske hæren, ledet av general Friedrich Paulus, led et katastrofalt nederlag, noe som markerte begynnelsen på den sovjetiske offensiven som gradvis presset de tyske styrkene tilbake mot vest. Slaget resulterte i enorme tap på begge sider, men det svekket Tysklands militære kapasitet betydelig og endret balansen i krigen til fordel for de allierte.

Hitlers selvmord

Hendelse som skjedde den 30. april 1945, da Hitler tok sitt eget liv.