Norsk, dikt/novelle, epoke og forfatter

Fandango av Vilhelm Krag 1890

Epoke: Nyromantikken,1890-1910

Motiv: Zerlina danser en spansk dans som vekker følelser hos jeg-personen.
Tema: Skjønnhet og forfall

Virkemidler:

• Alliterasjon (bokstavrim) → skaper rytme, musikalitet. Gjør diktet levende og engasjerende

• Gjentakelse → understreker forgjengelighet og død.

• Symbol → Zerlina som symboliserer skjønnhet og li

• Kontraster → forskjellen mellom livsglede og livets slutt

Form:

• Flere strofer med ulik lengde

• Fri form, ikke fast rim

• Følsomt språk som fanger indre opplevelser

• Dialog → jeg-et og Zerlina

Intertekstualitet:

• Spansk kultur

• Symbolikk som peker på litterære tradisjoner

Forfatter:

• Vilhelm Krag var norsk forfatter og lyriker

• Han var kjent for å bruke rik og sanselig språk med symbolikk

• Han var interessert i folkeliv og tradisjoner

Kjøttetende blomst av Triztan Vindtorns

Epoke: Postmodernismen 1900-1950

Motiv: En vandring gjennom ulike landskap → mennesket, by og natur går sammen, og danner surrealistiske bilder.

Tema: Naturens kraft

Form:

• Tre strofer

• Ingen fast rytme eller rim

• Frie vers

• Rare setnings formuleringer

• Manglende tegnsetting

Virkemidler:

• Surrealisme (bryte med det logiske) → åpner for flere tolkninger

• Personifikasjon → skaper mer forståelse

• Språkleker → variasjon, utfordrer

• Kontraster/paralleller → gir dybde til diktet

Forfatter:

• Triztan Vindtorn er anerkjent for å kombinere mystikk, humor og eksistensielle spørsmål i diktene

• Et kjennetegn ved diktene hans er at de ofte bryter regler for grammatikk og logikk – de følger sin egen indre rytme og assosiasjonsrekke.

• Han eksperimenterte mye med språk og form

Intertekstualitet:

• Trekk fra surrealismen

Jeg ser av Sigbjørn Obstfelder 1893

Epoke: Tidlig modernismen 1890-1920

Motiv: Lyrisk jeg observerer verden med et fremmed blikk.

Tema: Eksistensiell fremmedgjøring

Form:

• Ikke rim, men rytme

• Enkelt språk

• førstepersons forteller

• Korte setninger
  

Virkemidler:

• Gjentakelser “Jeg ser” → skaper rytme, understreker observasjon

• Symbol → får en dypere mening

• Ironi → distanse fra verden

Forfatter:

• Sigbjørn Obstfelder en av de første modernistene i norsk litteratur.

• Han uttrykker eksistensiell uro, fremmedfølelse i diktene.

• Han går utenom de tradisjonelle formene og bruker fri rytme, gjentakelser.

• Obstfelder skrev i en tid der teknologien, byene og livstempoet var i voldsom endring, og dette skapte uro og rotløshet

Intertekstualitet:

• Fra en annen virkelighet av Gunvor Hofmo. uttrykker også dette diktet en dyp fremmedfølelse og en opplevelse av å stå utenfor det normale.

Byen av Sigbjørn Obstfelder

Epoke: Tidlig modernisme 1890-1920

Motiv: En ensom jeg-person som kommer fra fjellet og drar ned til byen i håp om å få menneskelig kontakt.

Tema: Fremmedgjøring

Form:

• Fri form

• Monolog + spørsmål

• Førsteperson forteller

• Prosadikt = poesi + prosa

Virkemidler:

• Kontrast → byen vs naturen

• Symbol → byen står for det moderne samfunnet, elementene i byen kan fremstå som upersonlig hos jeget

• Besjeling →

Forfatter:

• Sigbjørn Obstfelder en av de første modernistene i norsk litteratur.

• Han uttrykker eksistensiell uro, fremmedfølelse i diktene.

• Han går utenom de tradisjonelle formene og bruker fri rytme, gjentakelser.

Intertekstualitet:

• «Jeg ser», også av Obstfelder. Begge uttrykker en følelse av å være fremmed i byen og i verden.

• Kristendommen

Byens metafysikk av Rolf Jacobsen 1933

Epoke: Modernismen 1900-1950

Motiv: Natur og mennesket skildres i diktet ved bruk av tekniske metaforer.

Tema: Industrialisering

Form:

• Kort

• Fri form

• Ikke noe rim

• Enkelt språk med bruk av tekniske begreper

• Tar i bruk anatomi

• Skildringer

Virkemidler:

• Metaforer

• Gjentakelse

• Kontraster

• Symbol

• Besjeling

Forfatter:

• Rolf Jacobsen er kjent som en av Norges første modernistiske poeter

• Han har tematisert forholdene mellom mennesket, naturen og den teknologiske utviklingen

• Diktene hans er ofte preget av kontraster mellom det levende og det mekaniske

Intertekstualitet:

• Futurisme

  • litteraturretning som dyrker teknologi og maskiner som bryter med tradisjonelle uttrykksformer

• Metafysikk er et filosofisk begrep

Dengang du gik av Vilhelm Krag 1897

Epoke: Nyromantikken 1890-1910

Motiv: Handler om to personer, der den ene personen forlater det lyriske jeget som kjenner på sorg og tomhet.

Tema: Avskjed og tap

Form:

• Frie vers

• Tradisjonell oppbygning

• Musikalsk språk

• Førstepersonsforteller

Virkemidler:

• Symbol

• Gjentakelser → forsterker følelsen av tap

• Pauser → speiler fortellerens lammelse

• Kontrast → understreker sorg

• Besjeling → skaper uro

• Metaforer → uttrykker sorg og angst

Forfatter:

• Vilhelm Krag

• Sentral skikkelse innen nyromantikken og var med på å lede den litterære epoken

• Han skrev ofte som følelser, natur og kunst

• Diktene hans har ofte en melankolsk tone og handler om kjærlighet, savn og forgjengelighet

Intertekstualitet:

• diktet Fandango av Krag selv, som skildrer skjønnhet og begjær, men ender i opplevelsen av forfall og død.

Fanfare av Rolf Jacobsen 1933

Epoke: Modernismen 1900-1950

Motiv: Fra overflaten viser det konstruksjon og bygging, men går over til et skifte ved å sammenligne lydene og maskinene med krig

Tema: Industrialisering og krig

Form:

• Frie vers

• Ikke rim

• Brudd med tradisjonell form

• Fokus på teknologi

• Vendepunkt

Virkemidler:

• Metaforer →industriens lyder og bevegelser oppleves som voldelig

• Kontraster → fredelig industri vs krig og vold

• Gjentakelse → bygger opp intensitet og rytme

• Besjeling → gjør det tekniske mer levende

Forfatter:

• Rolf Jacobsen er kjent som en av Norges første modernistiske poeter

• Han har tematisert forholdene mellom mennesket, naturen og den teknologiske utviklingen

• Diktene hans er ofte preget av kontraster mellom det levende og det mekaniske

Intertekstualitet:

• Byen (1893) av Sigbjørn Obstfelder og Som i en kinosal (1965) av Paal Brekke. Alle tre uttrykker uro over den teknologiske utviklingen og menneskets rolle i en ny, fremmed verden.

Fra en annen virkelighet av Gunvor Hofmo 1948

Epoke: Modernismen 1900-1950

Motiv: En dyp fremmedgjøring hos jeg-personen av å kastet ut på “den andre siden” av virkeligheten

Tema: Eksistensiell ensomhet

Form:

• Frie vers

• Uten rim eller fast rytme

Virkemidler:

• Metaforer

• Gjentakelser → fremhever vitneperspektivet, gjentatte erfaringer

• Kontrast → stillhet vs rope

• Paradoks (gir ikke logisk mening) _> stillheten hører jeg rope

Forfatter:

• Gunvor Hofmo var sterkt preget av krigen og jødeforfølgelsen pga. hennes nære venninne Ruth Maier

• Ruth (jøde) døde under krigen og Hofmo ble innlagt flere ganger i sykehjem

• Hennes dikt går ofte rundt teamene lidelse, død, sorg osv. Hun regnes som en sentral stemme i norsk etterkrigsmodernisme

Intertekstualitet:

• Andre verdenskrig

• Sult av Knut Hamsun, hvor hovedpersonen opplever sterk fremmedgjøring og psykisk ustabilitet.

Som i en kinosal av Paal Brekke 1965

Epoke: Modernismen 1900-1950

Motiv: navnløs jeg-person som er forvillet seg i en kinosal og skjønner ikke hva filmen handler om
Tema: Konformitet

Form:

• Dialoger

• Friform

• Syntaksen brytes opp

• Rare setninger

Virkemidler:

• Gjentakelser → viser at jeg-personen er fanget i samme hendelse

• Metafor →

• Symbol → kinosalen symboliserer hvordan vi mennesker opplever virkeligheten

Forfatter:

• Paal Brekke var kjent for sitt presise og klare språk, men eksperimenterte ofte med form og uttrykk

• Temaene i diktene hans inkluderte ofte eksistensielle spørsmål, samfunn, teknologi og menneskets rolle i den moderne verden

Intertekstualitet:

17 mai 1940, I dag står flaggstangen naken av Nordahl Grieg

Epoke: Etterkrigslitteratur 1945-1980

Tema: Patriotisme og nasjonal stolhet

Motiv: Norge under tysk okkupasjon og hvordan folkets frihet blir forsterket i møte med undertrykkelse

Form:

• Frie vers

• Rim

• Fravær av rytme

Virkemidler:

• Symbol → 17 mai markerer norsk frihet og nasjonalfølelse. Flagget representerer Norge og når står tom viser det til tap av ytre frihet

• Metaforer “kampens ild” → beskriver situasjonen til Norge

• Gjentakelser → “vi” nasjonalt samhold

Forfatter:

• Nordahl Grieg var sterkt påvirket av kommunistiske ideer og deltok aktivt i motstandsarbeid under andre verdenskrig.

• mange av diktene hans uttrykker motstand mot urettferdighet og krig.

• Grieg skrev også om kjærlighet til landet sitt og ønsket om en bedre fremtid for folket.

• Under andre verdenskrig skrev han dikt som oppfordret til motstand og håp i vanskelige tider.

Intertekstualitet:

• Piken paa anatomikamaeret

Revolusjonens røst av Rudolf Nilsen 1926

Epoke:

Motiv: En leder som taler direkte til folket og kaller dem til kamp, de søker etter sterke, kloke og utholdende personer som kan delta

Tema: Kamp og revolusjon

Form:

• Fem strofer med 3-4 vers linjer

• Kryssrim

• Kampsang

• Fast rytme

Virkemidler:

• Gjentakelse → “Gi meg de” skaper en retorisk rytme som minner om tale/apell

• Imperativ (bygdeform) → Lyrisk jeg kommanderer, gir autoritet og styrke

• Kontraster → bitre vs stolte, mennesker kan ramme mellom flere egenskaper

• Symbol

• Retoriske virkemidler

Forfatter:

• Rudolf Nilsen skrev dikt preget av sosial urettferdighet, fattigdom, arbeidernes liv, og håpet om et bedre samfunn.

• Nilsen var kommunist og brukte poesien som et politisk våpen, men diktene hans hadde også varme, humor og kjærlighet til byen og folket.

Intertekstualitet:

• Bibelsk uttrykk

• Smeden og bageren av Johan Herman Wessel, selv om formen og tonen er helt forskjellig. Begge tekstene retter kritikk mot rettsvesen og maktstrukturer, og Wessels ironi kan ses som en tidlig form for samfunnssatire

• 17. mai 1940 av Nordahl Grieg. Begge diktene er skrevet med en sterk tro på rettferdighet og folkets kraft, og de bruker språket som et våpen for å mobilisere og løfte frem fellesskapet. Grieg skriver i krigstid, mens Nilsen skriver i en tid med sosial uro,

Synden av Nini Roll Ankers 1924

Epoke: Nyrealismen 1905-1930

Motiv: En ung gift kvinne har vært utro mot sin ektemann som gir henne dyp skyldfølelse og skam.

Tema: Ansvar og samvittighet

Form:

• Tredjepersons allvitende

• Språket er enkelt, men følelsesladet

Virkemidler:

• Symbol → «solskinnet har forandret seg» og «det døde lyset» speiler hennes indre tilstand

• Kontraster → hennes indre alvor vs ektemannens letthet

Forfatter:

• Nini Roll Anker var selv en engasjert samfunnsdebattant og forfatter med stor interesse for kvinners vilkår

• Et sentralt trekk i forfatterskapet hennes er hvordan hovedpersonene må ta vanskelige valg mellom egne ønsker, samfunnets forventninger og moral

Intertekstualitet:

• naturalismen, som ofte viste mennesker som styrt av arv og miljø, legger nyrealismen større vekt på at individet har fri vilje og et personlig ansvar. 

Jan Kjærstads romanutdrag fra Homo Falsus eller Det perfekte mord (1984)

Epoke: Postmodernistisk litteratur 1960-1990

Tema: Identitet

Motiv: Forfatteren har skapt en karakter som gjenspeiler han selv.

Form:

• Essay

• Fragmentert

• Personlig og analytisk språk

Virkemidler:

• Intertekstualitet → mordene på Kennedy og Sadat, og til filmer som Apocalypse Now,

• Metafiksjon, teksten kommenterer sin egen tilblivelse som fiksjon

Forfatter:

• Jan Kjærstad kjent for å eksperimentere

• Han skriver ofte om identitet, perspektiv og hvordan virkeligheten kan oppfattes på ulike måter, noe som gjør ham til en sentral forfatter innen postmodernismen.

Intertekstualitet:

• Peer Gynt av Henrik Ibsen, som også utforsker identitet og selvbedrag gjennom en hovedperson som flykter fra virkeligheten og stadig former sin egen versjon av hvem han er.

Sult av Knut Hamsun 1890

Epoke: tidlig modernismen 1890

Motiv: ung mann i Kristiania som prøver å overleve, men ikke bare gjennom å finne mat – han kjemper for å bevare verdigheten, skriveevnen og forstanden.

Tema:

• isolasjon og fremmedgjøring

Form:

• Fragmentert handling

• Irrasjonelle og sårbare sider

Virkemidler:

• Indre monolog

• Stream of counsciousness

• Ironi

Forfatter:

• Hamsun var opptatt av menneskets indre liv, instinkter og følelser, og han brøt med den tradisjonelle, samfunnsorienterte realismen ved å la subjektive sanseinntrykk og bevissthetsstrøm forme språket.

• Under andre verdenskrig støttet han det nazistiske Tyskland og Adolf Hitler, noe som førte til sterk kritikk og rettslige reaksjoner etter krigen.

Intertekstualitet: