angst og depresjon

generell forekomst av angst og depresjon

Angst er mest utbredt blant yngre eldre (inntil 75 år), mens depresjon er vanligst hos de over 75. De forekommer ofte samtidig. Depresjon er mer alvorlig grunnet økt selvmordsfare, økt dødelighet og større risiko for hjerte og karsykdommer. Både angst og depressive tilstander virker inn på livskvalitet og livsutfoldelse, og kan være med på å forverre somatiske sykdommer.

forholdet mellom angst og depresjon

 Angst og depresjon har likhetstrekk, og kan være vesentlig ved innslag ved psykoser, demens, delirium, rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser. For blandet angst og depressiv lidelse er utbedelsen mellom 1,9-6,3% i epidemiologiske studier av eldre. Mye tyder på at angst hos yngre eldre kan utvikle seg til depresjon senere.

angst: definisjon og begrepsavklaring

 Angst kan defineres som diffus uro, som kan være vag, me også voldsom og lammende. Angst er knyttet til usikkerhet, bekymring, redusert selvsikkerhet og hjelpeløshet. Det er en følelse av spenning, engstelse, nervøsitet og bekymring, og aktiverer det autonome nervesystemet. Det oppstår som et resultat av en trussel mot den enkeltes velvære, selvbilde og identitet. Dette skal tas alvorlig slik at permanent angstlidelse ikke utvikles. Likheten mellom angst og frykt er mange: negativ følelse, forventning om fare eller ubehag, anspent uro.

Angst kan opptre som en normal følelse og som et symptom. Angst kan inngå som en del av andre sykdommer (somatiske og psykiske) og den kan vises i form av ulike angstlidelser. Som følelse kan angst betraktes som en reaksjon i situasjoner der kropp, verdier, livsstil eller ens nærmeste er truet, og den opptrer i et begrenset tidsrom. En viss mengde angst er normalt for alle og kan stimulere til skjerpet oppmerksomhet og hensiktsmessige handlinger. Når omfanget og intensiteten øker, vil angst kunne virke hemmende på oppmerksomhet og livsutfoldelse. Dette er angstsymptomer. Om flere angstsymptomer er til stede kan det omhandle en angstlidelse. Symptomene må da være til stede nesten hele tiden.

symptomer ved generalisert angst

oppleves som vag uro. Pas får aldri fred og ro, livet oppleves som å være på en uendelig flukt. I klinisk praksis dines en rekke synotomer som kan indikere generalisert angst. 1. perioder på 6mnd eller mer med anspenthet, bekymringstendens og generell engstelighet overfor dagligdagse begivenheter og problemer. 2. minst  fire angst og spenningssymptomer hvor minst ett er autonomt. 3. Organiske sykdommer, psykotiske lidelser og andre angsttilstander utelukkes.

psykiske symptomer

• Redsel

• Lav selvtillit

• Lettskremthet

• Utrygghet

• Uro

• Tar sorgene på forskudd

• Ubestemthet

• Følelse av å være presset

• Indre spenning

• Svimmelhet

• Uvirkelighetsfølelse

• Frykt for å miste kontroll

autonome symptomer

• Hjertebank eller rask puls

• Svette

• Skjelvinger

• Munntørrhet

symptomer i bryst og mage

• Følelse av åndenød

• Kvelningsfornemminger

• Trykk eller smerte i brystet

allmenne symptomer

• Varme eller kuldefornemmelse

• Tretthet og søvnighet

spenningssymptomer

• Muskelspenninger eller muskelsmerte

• Rastløshet, vanskelig for å slappe av

• Psykisk spenning

uspesifikke symptomer

• konsentrasjonsproblemer

• Irritabilitet

• Innsovningsvansker: lett og urolig

hvor vanlig er angst hos eldre

20-40% av geriatriske pas over 80 år har angstsymptomer. Mellom 3-15% har diagnosen. Generalisert angst er vanligst, mens panikkangst og PTSD er sjeldne i geriatrien. Angst er 2-3 ganger vanligere blant kvinner enn menn, men ved sykehusinnleggelse jevner det seg ut.

angst og somatiske symptomer

De vanligst somatiske symptomene er hjertebank, svimmelhet, svette, skjelvinger, magesmerter, hyperventilering og kvalme som også forekommer ved mange kroniske somatiske sykdommer. Årsakssammenhengen mellom angst og somatisk sykdom er ikke klar, det er flere muligheter:

• Angst og somatisk sykdom kan opptre samtidig

• Somatiske sykdommer som for eksempel hjertesykdommer kan ha angstlignende symptomer.

• Angst kan være en konsekvens av somatisk sykdom-->frykten for å falle kan for eksempel lede til begrenset aktivitet og avhengighet av hjelp

• Angstlignende symptomer kan være bivirkninger av legemidler og rusmidler

Angst kan også være en av de første tegnene på kognitiv svikt. Det skjer gjerne når evnen til abstrakt og fleksibel tenking reduseres og gir utslag i redusert praktisk løsningsevne.

 

depresjon: definisjon og begrepsavklaring

kjennetegn kan være isolasjon, midnre interesse enn før for hobbyer og for andre mennesker, grubling og bekymringer. Pas er ofte trist, gråter mye, er initiativløs og finner ingen gleder eller lyspunkter i livet. Somatiske symptomer som apetittløshet og søvnproblemer kommer ofte. Kjennetegn ved lett, moderat og alvorlig depresjon kan være:

1. Generelle kriterier:

   • Varighet av depressiv episode i minst to uker

   • Ingen tidligere episode med mani/hypomani eller blandingstilstand

   • Organisk etiologi utelukkes

2. Kjernesymptomer:

   • Nedtrykthet (depressivt stemningsleie)

   • Nedsatt lyst (glede) eller interesse for omgivelser og andre

   • Nedsatt energi eller økt trettbarhet

3. Ledsagende symptomer:

   • Nedsatt selvtilitt eller selvfølelse

   • Selvbebreidelse eller skyldfølelse

   • Tanker om død eller selvmord

   • Tanke og konsentrasjonsforstyrrelser

   • Agitasjon eller mening

   • Søvnforstyrrelser

   • Apetitt eller vektendringer

depresjonsgrader og endret klinisk bilde hos eldre

Depresjon av lett grad--> Generelle kriterier+ to kjernesymptomer+to ledsagende symptomer

Depresjon av moderat grad--> generelle kriterier+to kjernesymptomer+ fire ledsagende symptomer

Depresjon av alvorlig grad--> generelle kriterier + tre kjernesymptomer + fem ledsagende symptomer

Depresjon av alvorlig grad med psykotiske symptomer--> Generelle kriterier + tre kjernesymptomer + fem ledsagende symptomer + vrangforestillinger, hallusinasjoner eller stupor.

Alvorlighetsgraden og intensiteten i symptomene er av betydning når man skal klassifisere depresjonen som mild, moderat eller alvorlig. Depressive lidelser kan ha et eget klinisk bilde hos eldre som ikke ses i andre aldersgrupper:

• Mild depreson blir ofte oversett og bagatellisert. Men sykdommen kan utvikles til alvorligere stadier av depressive lidelser og forverre somatisk sykdom

• Maskert depresjon er ledsaget av kroppslige symptomer men mangler det karakteristiske triste stemningsleie

• Demenslignende depresjon kan forveksles med demenstilstander for pas ofte har konsentrasjonsvansker og ikke bryr seg noe om omverdenen. Tilstanden kan forveksles med varig redusert hukommelse, som ses ved demens.

• Atypisk depreson har ikke de karakteristiske symptomene som er vanlig ved depresjon. Symptomer kan være vektøkning, økt apetitt. Lite søvn, angst og uro med aggressive utfall.

 

hvor vanlig er depresjon hos eldre

For hjemmeboende eldre har mellom 8 og 23% milde depressive lidelser, og 2-5% har alvorlig depresjon. Tallene for depressive symptomer er 20-35% hos de over 80 år. Depresjon er nært tilknyttet funksjonshemning og avhengighet av hjelp. Kvinner har høyere forekomst av depresjon enn menn. Hos eldre i sykehjem finner vi en høyere utbredelse av depresjon som symptom (40%) og lidelse (20-25%).

 

depresjon og kroniske somatiske sykdommer

• Somatisk sykdom som kreft kan ha depresjonsliknende symptomer

• Depresjon kan være en følge av somatisk sykdom og behandling av den

• Depresjon kan også føre til somatiske sykdommer

• Legemidler og bivirkninger av dem kan gi depressive symptomer

Gamle med kardiovaskulære sykdommer er utsatt for depresjon, og depresjon kan føre til kardiovaskulære sykdommer. Kardiovaskulære sykdommer er en sentral risikofaktor for utvikling av vaskulær demens. Flere av risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom som for eksempel diabetes er risikofaktorer for depresjon. Eksempler er hjertesykdommer som hjerteinfarkt og hjertesvikt, hjernesykdommer som hjerneslag, demens og Parkinsons sykdom, samt andre sykdommer som kreft, hypotyreose, kols, infeksjoner, smerter, hyperkasemi, hypo og hyperkalemi, anemi og vitaminmangel. En rekke legemidler kan også gi depressive symptomer som benzodiazepiner, antipsykotika, glukokortikoider og eldopa.

innvirkning på livskvalitet og livsutforlelse ved depresjon: ensomhet

ensomhet er utbredt hos eldre, særlig hos de med nedsatt fysisk funksjonsnivå og som er avhengige av hjelp. Ensomhet kan oppleves som tristhet, angst, uro, endeløs kjedsomhet og opplevelse av å være overlatt til seg selv. Angst og depresjon er assosiert med ensomhet.

innvirkning på livskvalitet og livsutforlelse ved depresjon: alkohol og rusmidler

: hos yngre finnes det godt dokumentert sammenheng mellom psykiske problemer og lidelser og alkohol og rusmidler. Rusmiddelbruken blant middelaldrende og eldre har økt de siste årene. Særlig risikofylt alkoholbruk, men også av vanedannende midler som benzodiazepiner forskrevet av lege og kjøp via internett. Gamle med depressive plager og ledelser har ofte dårlig selvbilde og føler at det ikke er verdt å ha noen fremtid. Det gjør det krevende å være med andre, og ensomhet og isolasjon ses ofte.

innvirkning på livskvalitet og livsutforlelse ved depresjon: selvmordsfare og forsøk

 Det er ca 75-100 selvmord blant eldre i norge hver år. Det er ca 4 forsøk for hvert selvmord. Menn har 3-8 ganger så høy selvmordsrate som kvinner, og har flere selvmord i forhold til forsøk, sammenlignet med kvinner. Risikofaktorer for selvmord blant eldre er psykiatriske og nevrokogintive lidelser, sosial eksklusjon, sorg, manglende mulighet til medbestemmelse, fysisk sykdom og fysisk og psykologisk smerte og lidelse. Angsten preger ofte de aldre før selvmordet. Angsten er for en fremtid som innebærer tap av selvbestemmelse og egenomrorgsevne, samt tap av kontroll og et smertefullt identitetstap. For å hindre selvmord bør derpresjon diagnostiseres og behandles. Man bør også motvirke sosial isolasjon. Forsøk å gi den gamle verdi.

sykepleie ved angst og depresjon: kartlegging

 Eldre underdiagnostiseres med angst og depresjon. Det er laget egne manualer av helsedirektoratet som inneholder kartlegging av aktiviteter, funksjonsnivå, psykiatirkse symptomer, hukommelsesproblemer, somatiske sykdommer og spørsmål til pårørende om evt omsorgsbyrde. For depresjon finnes det flere mpleskalaer, mest brukt i norge er GDS (Geriatrisk depresjonsskala). Den kan brukes av helsepersonell uten spesialkompetanse inne psykiatri. Paas skal svare ja eller nei. Om avaret er ja skal man følge opp med å spørre hvor lenge det har vart, og om pas kan beskrive problemet nærmere. Om pas har tanker om selvmord må andre i tverrfagelig team kontaktes, og strakstiltak må iverksettes. Om nødvendig må pas innlegges i sykehusavdeling.

Sp sine observasjoner av pas atferd gjennom døgnet samt info fra pårørende må tas med når man vurderer om pas har angst eller depresjon. Ved endringer i atferd og stemningsleie og ved nyoppståtte symptomer skal man alltid ha i tankene at det kan være tegn på alvorlig sykdom og pas skal undersøkes somatisk asap. Ved mistanke om psykose og selvmorsfare bør pas undersøkes nærmere av lege og evt henvises til psykiater.

sykepleie ved angst og depresjon: å bygge en god allianse

: Pas som lider av angst og /eller depresjon er sårbare og de lider ofte i stillhet. De er sensitive overfor holdninger de møter hos personer i omgivelsene. Det er viktig å være forutsigbar for eksempel ved å møte til avtalt tid, da forsinkelser kan tolkes som avvisning. Respnder og bekreft vedkommende ved hjelp av kommunikasjon preget av varme og respekt. Følelser er ofte smittsomme, latter sprer glede. Vær obs på at pas kan påvirke seg, på lik linje som du kan påvirke pas.

sykepleie ved angst og depresjon: samtalen

støttende samtaler er blant de viktigste hjeloemidlene sp har i behandling av angst og depresjon. Vi skiller mellom flere former:

• Den alminnelige samtalen: den daglige samtalen hvor deltakerne er likeverdige. Det skjer i hovedsak mellom pas og besøkende, familiemedlemmer, medpasienter osv. SP kan fungere som en katalysator ved å etablere kontakt mellom pas og andre.

• Den lindrende samtalen: skal lindre den psykiske smerten eller lidelsestrykket, om så bare kortvarig. Det kan gjøres ved at man fastsetter tidspunkt i nær fremtid for en mer utdypende samtale, for å se om pas kan slå seg til ro

• Den bekreftende samtalen: pas kan få snakke fritt om hva som helst, få bekreftelse på sin opplevelse og sin situasjon og på at det han eller hun opplever og forteller er viktig. En slik samtale har som mål å hindre at pas "tar seg sammen" og underrapporterer sine problemer eller omgivelser.

sykepleie ved angst og depresjon: minnearbeid

reminisensarbeid er mest brukt hos pas med demens, men kan også forebygge og redusere depresjon hos eldre. Man henter frem gode minner, følelser og tanker. Man kan for eksempel lage en livshistoriebok sammen med pas. Ulikt materiale med mer eller mindre personlig relevant for pas, for eksempel bilder og div tekster samles mellom to permer. Å lage boken blir en måte å være sammen på, og en meningsfull aktivitet for pas.

sykepleie ved angst og depresjon: styrking av pasientens selvbilde

• En pas som åpenlyst instiller seg på å mislykkes, bør gjøres oppmerksom på denne strategien. Hjelp pas å se nye muligheter eller alternativr løsninger som har kontruktiv problemløsning som mål. Prinsippet må gjennomføres med forsiktighet. Rn kan for eksempel spørre om pas ser andre strategier for hvordan en planlagt handling bør gjennomføres. Holdningen bør være å gjennomgå flest mulige strategier på forhånd for hvordan målet kan nås. Prinsippet må gjennomføres med forsiktighet

• Oppmuntre pas til skapende og lite krevende aktiviteter som han eller hun har en reel og stor mulighet for å lykkes med.

• Et grunnleggende prinsipp i kartlegging av pas er å se på ressurser og områder som den enkelte mestrer og har likt å holde på med. Slike aktiviteter bør om mulig prioriteres slik at pas kan føle at de har områder de mestrer.

• Hjelp den enkelte å sette opp konkrete og realistiske mål, gjerne lystbetonte aktiviteter som kan oppnås ved bestemte tiltak og til bestemt tid. Pas med angst og depresjon kan ofte stille stor krav til seg selv og vil fjerne mestre områder slik de har gjort tidligere. De må hjelpes til å redusere kravene og forklares at en del av sykdomsbildet ved angst og eller depresjon gjør gjøremål og handlinger tyngre.

• Hjelp pas til å bli mindre avhengig, dvs til større autonomi og øke repertoar av ønskede aktiviteter og selvutfoldelse. Pas med lav selvtillit har ofte ikke tro på seg selv og på hva de kan klare. Det kan derfor være klokt å sette klare mål for handlinger og å oppsummere etterpå med pas, for så i neste omgang sette et litt mer krevende mål. Oppsummeringen vør fokusere på hva pas mestret.

• Hvis pas kommer med nedsettende omtale eller urealistisk ros av seg selv bør de gjøres oppmerksom på dette og forklares at det kan stoppe kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Her kan det være klokt å bruke andre konstruerte tilfeller som eksempler, og spørre pas om hva han eller hun synes når andre omtaler seg selv slik. Så kan man forsiktig overføre det til hva pas sier om seg selv. Det kan ha positiv effekt for pas å innse at han eller hun ikke er alene om å snakke slik.

• Sett grenser for pas opptatthet av å snakke om sine feil. På en forsiktig måte bør du forklare at feil ikke er det vesentrlige ved et menneske. Fokuser på det opsitive pas har oppnådd gjennom et helt liv, fi anerkjennelse for det og for her og nå situasjonen. T opp med pas at han eller hun kanskje må akseptere en annen og mindre krevende måte å gjennomføre ting på, grunnet alder eller angst eller depresjon.

• Hvis pas utrykket frykt for å feile eller mislykkes i dagliglivet så spør om hva som ville vært det verst tenkelige resultatet eller utfall av en spesiell sitasjon. Hjelp pas til å bruke problemløsning for å finne utveier til bedre å mestre sin frykt. En annen strategi er å spørre hva pas synes om andre når de feiler.

• Lavt selvbilde og følelse av verdiløshet fører ofte til at pas ikke klarer å opprettholde god personlig hygiene. God hygiene med kroppsvask, stell av hår, barbering, stell av negler og valg av klær som pas føler seg komfortalek og velstelt i, kan bidra til å styrke selvbildet.

sykepleie ved angst og depresjon: fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet kan gi pas en opplevelse av å mestre noe. Når bevegelighet og kroppsstyrke øker kan pas også få større kontroll ved gjennomføring av hverdagslige gjøremål.

sykepleie ved angst og depresjon: lysterapibehandling

 tilføring av kunstig lys fra spesiallamper. Lyset tas opp av netthinnen og bearbeides videre i hypothalamus som kontrollerer rytmen mellom våken og sovende tilstand. Generelt brukes lysbehandling mange steder i norge i mørketiden og har god effekt på eldre som lider av depressive tilstander. Behandling gjennomføres i samarbeid med lege.

sykepleie ved angst og depresjon: legemiddelbehandling

bør være at av de siste alternativene i behandling da bivirkninger er plagsomme og mulighens har sammenheng med høyere utbredelse av selvmord. Legemiddelbehandling skal alltid kombineres med ikke-medikamentell behandling. Det tar tid før antidepressiver tar effekt. Ved seponering skal midlene trappes ned langsomt slik at pas unngår ubehag som svimmelhet, uro og stikking i huden. Trolig overbehandles noen med antidepressiver, mens andre underbehandles. SP har en viktig rolle ved å følge opp behandling med antidepressiver:

• Sørg for at pas tar legemiddelet som ordinert

• Støtt pas ved oppstart av behandlingen så han eller hun ikke slutter før virkningen kommer

• Observer effekt, manglende effekt og bivirkninger av behandlingen og kommuniser observasjonene til legen.

sykepleie ved angst og depresjon: elektrostimulerende behandling (ECT)

Ved alvorlig depresjoner der annen behandling ikke har effekt kan ECT benyttes. Pas gis elektrostimulering mot hodet slik at det fremkalles et epileptisk anfall. Det gjøres i genrell anestesi og med muskelrelaksantia for å hindre ubehag og krafitge muskelrykninger som kan gi skader. Behandlingen gis alltid etter nøye vurdering av psykiater og etter grundig somatisk undersøkelse og utredning. Behandling gis i psykiatriske sykehus, som regel ved innleggelse. ECT akn være førstevalg ved alvorlige depresjoner med vrangforestillinger. Behandling kan gi forbigående kognitiv svikt, men tolereres som regel godt.

sykepleie ved angst og depresjon: Psykoterapeutisk behandling

• Psykoterapi: de to behandlingsformene som har vist dokumentert effekt på både angst og depresjon er psykoterapi og medikamentell behandling. Det finnes flere former som kognitiv atferdstarapi, strategiske tilnærminger for stressmestring og interpersonlig terapi som har dokumentert effekt hos eldre. En annen retning er avspenningsintervensjoner for eksempel medisinsk yoga. De mest brukte formene for psykoterapi i behanling av angst og depresjon hos eldre er kognitiv atferdsterapi, interpersonlig terapi og minnearbeid.

• Kognitiv atferdsterapi: løsningsorientert behandlingform. Den har nåtid og fremtid i fokus og legger mindre vekt på fortiden. Tanker, følelser og atferd har nære forbindelser og kognitiv atferdsterapi  går ut på å gjenkjenne å forandre negative tankemønstre. Behandling kan gjøres i grupper eller individuelt og pas øver på ulike oppgaver mellom behandlingstimene. Man arbeider mot nye mål for å gjenvinne, fornue og øke mestringsreportoaret, som kan ha positiv effekt på følelser og atferd og bidra til å styrke selvbildet. Behandlingstimene brukes til å reflektere rundt hvordan det var p gjennomføre ulike oppgaver og sette nye mål. Oppgaver tilknyttet terapien kan nedtegens i en sykepleieplan i et amarbeid mellom den eldre og sp.

• Interpersonlig terapi: anbefalt ved ensomhet og lette og moderate depressive tilstander. Behandlingen brukes ofte i kombinasjon med legemiddelbehandling. Teorien legger tul grunn at psykiske plager og problemer er nær knyttet tul mellommenneskelige forhokd, og særlig være nære relasjoner. Den fokuserer på pas interpersonlige kontekster og legge ritl grunn at selvbildet utvikles og formes av andre mennesker. Gjennom et langt liv opplever eldre mange nære og viktige relasjoner. Interpersonlig psykoterapi hos eldre setter fokus på relasjoner i løpet av de siste årene. Det kan være rung og uforsonelig sorg, mellommennesklige konflikter, skifte av roller og fravær av mellommenneskelige relasjoner.