Kapittel 8 - Arv

Kromosom

Et DNA-molekyl som er kveilet opp på noen spesielle proteiner

Antall kromosomer i kroppen vår

46 - 23 fra far, og 23 fra mor

Antall kromosompar i kroppen

23

Oppbyggningen av DNA

Fosfatsyre (sukker og fosfor), basene ACTG

Til hvert sukkermolekyl er det bundet en base (et organisk molekyl som inneholder nitrogen). Basene er "trinnene" i stigen. 

\

ACTG

\- A (adenin), T (tymin), G (guanin) og C (cytosin). 

Hvis den ene halvdelen av et DNA-molekyl er: 



ATG CCT GTA TTC GCT AAA 

TAC GGA CAT AAG CGA TTT

Gener

Arveanleggene. Er deler av DNA-molekyler som er oppskriften på proteiner 

Genom

alle genene og resten av arvematerialet til en organisme (alt DNAet) 

DNA-syntesen

kopiering av DNA

Kopiering av DNA

1: Et enzym klipper opp de svake bindingene mellom baseparene slik at DNA-molekylet åpner seg på langs.

2: Begge de to halvdelene blir bygget opp igjen ved at et annet enzym fester byggesteiner som passer til de to halvdelene.  



Byggesteinene består av et sukkermolekyl, fosformolekyl og en base.  

Da vil A bindes til T og C til G helt til vi får to like DNA- molekyler (to like DNA dobbelttråder). 

De to nye molekylene kalles også kromosomkopier. 

2 perioder i livet til en celle

1: Arbeidsperioden - den lengste, nå brukes DNAet som oppskrifter på proteiner 

2: Kopieringsperioden - alle DNA-molekylene kopieres 

Proteiner  

Gir deg de egenskapene du har. Hårfarge, hudfarge, øyenfarge, krøllete eller rett hår, muskler for sprint eller utholdenhet, talenter i ulik grad - her spiller også miljøet inn i stor grad, og det trengs trening. 

Oppskrifter på proteiner

gener

proteiner er bygd opp av

Aminosyrer

Det finnes ___ aminosyrer

20

Antall aminosyrer i et vanlig protein

50 - flere tusen

·        Egenskapene til proteinet bestemmes av: 

• __Hvilke aminosyrer__ det består av 

• __Rekkefølgen__ av aminosyrene  

• Hvordan de er kveilet sammen/den __tredimensjonale strukturen__. 

Proteiner i kroppen

strukturproteiner, enzymer (får reaksjoner og prosesser til å skje), transportproteiner, antistoffer, muskelproteiner, signalstoffer som hormoner. 

Tripletter

Når celler lager nye proteiner er 3 og 3 baser på DNA-tråden - kalles tripletter - kode for en bestemt aminosyre

Proteinsyntesen

Proteiner lages

Stegenese i proteinsyntesen

1: Inne i cellekjernen lages en "kopi" av den delen av DNA som er oppskriften på proteinet, genet. Denne kopien kalles m-RNA (messenger RNA) og er et "speilbilde" av DNA.  

Likner DNA, men er en __kortere enkelttråd__, og basen __T er byttet ut med U__ (uracil). Sukkeret i RNA er ribose (ikke deoksyribose - derav navnet). 

2: m-RNA går ut av cellekjernen og fester seg til et ribosom ute i cytoplasmaet.   

3 og 3 baser på m-RNA koder for en aminosyre.  

3: Annen type RNA -> t-RNA (transport-RNA) __henter de riktige aminosyrene etter beskjed fra m-RNA til ribosomet.__  

4: t-RNA har 3 baser i enden som passer som speilbilder til kodene på m-RNA, og bringer slik riktig aminosyre til ribosomet. Aminosyrene binder seg sammen, som "perler på en snor" helt til det kommer et stoppsignal på m-RNA, da er proteinet (nesten) ferdig laget.  

genetisk variasjon

·        Alle har ulikt DNA, ulik gensammensetning, bortsett fra eneggede tvillinger, de har likt 

Fordel i naturen

Hvis det skjer store miljøendringer eller sykdommer har høyst sannsynlig noen individer gener som sikrer bedre overlevelse, slik at populasjonen eller arten føres videre. 

Genetisk variasjon skapes pga.

kjønnet formering. Et barn arver halvparten av kromosomene fra mot og andre halvparten fra far

Når kjønnscellene dannes __fordeles kromosomene og genene slik at ingen kjønnsceller blir helt like.__ 

Alle kroppsceller inneholder

46 DNA-molekyler, kromosomer

Homologe kromosompar

Kromosomer som inneholder de samme egenskapene - cellene har da 23 kromosomer

Typer celledeling

Mitose og Meiose

Mitose

* Skjer ved vekst og cellefornyelse
* Danner 2 identiske datterceller
* Først kopieres alle de 46 DNA-molekylene, så kveiles de opp til korte, tykke kromosomer, der de to kopiene henger sammen på midten som en X.  
* Kjernemembranen løses opp, kromosomene legger seg i midten av cella, og kopiene av de 46 kromosomene trekkes til hver sin side av cella, og cella deles i to

Meiose

* Reduksjonsdeling
* Skjer 2 celledelinger
* Også her kopieres først alle kromosomene i morcella. Så legger de seg parvis midt i cella. Her skjer det utbyttinger av biter mellom kromosomene. Deretter trekkes et kromosom fra hvert par til hver sin side av cellen, slik at de to nye cellene får halvert sitt kromosomtall. Til slutt deler disse cellene seg igjen ved vanlig celledeling, slik at det dannes 4 nye datterceller, 4 __ulike__ kjønnsceller.

Mutasjoner

Små og store endringer i DNA

“Egenskapen til Mutasjoner”

Mutasjoner kan ha ingen effekt, negativ effekt eller positiv effekt, mutasjoner i kjønnsceller kan nedarves, og om mutasjonen gir individet en fordel eller ulempe kan denne egenskapen overleve ved naturlig utvalg.  

Kromosommutasjoner

·        Store mutasjoner som omfatter flere gener; hele eller deler av kromosomer. 

* Biter kan falle av eller bytte plass eller biter kan bli lagt til

Evolusjon

Utvikling innen arter og av nye arter over (lang tid), gjennom generasjoner. 

Hvordan evolusjon skjer

Hvordan evolusjonen skjer: 



1:  Det er en genetisk variasjon mellom individer i en populasjon 



2: Arvelige egenskaper overføres til avkommet (ikke alle overlever)



3: Det produseres et overskudd av avkom 



4: De individene med egenskaper som gjør dem best tilpasset til miljøet har størst overlevelsesevne og størst mulighet til å få formere seg og føre disse genene videre 



5: Dersom individer atskilles geografisk kan populasjonene utvikle seg forskjellig, og etter svært mange generasjoner kan de ha blitt så forskjellig at de er blitt til to nye arter.  

Kunstig utvalg

Mennesker bestemmer hvilke egenskaper som skal avles fram. 

Arv

når gener overføres til avkommet 

Genetikk

læren om hvordan gener blir overført fra en generasjon til den neste. 

Dominant arv

et gen overskygger et annet 

Homozygot

To like gener i genparet

Heterozygot

To ulike genvarianter for egenskapen i et genpar

Genotype

Selve genvariantene, f.eks. Tt

Fenotype

Hvordan genvariantene kommer til uttrykk, hvordan de vil "vises". Eks. å kunne rulle tunge. 

Arvelige sykdommer

Når gener ikke fungere som de skal, skyldes sykdommer i gener

Recessive sykdommer

Skyldes et recessivt sykdomsgen, må derfor ha mutasjonen i begge genene, "dobbel dose", altså to recessive ganvarianter, for å få sykdommen. Må arves fra begge foreldrene. F.eks. Cystisk fibrose

Dominante sykdommer

__nok å ha feil i den ene genutgaven for å få sykdommen__.  



·        Eks Huntingtons sykdom - H    

Kjønnsbundet arv

Når genene sitter på kjønnskromosomene.

\
f.eks. muskelsykdommen muskeldystrofi er også en sykdom som skyldes mutasjon i X-kromosomet, recessiv arvegang.