JUS213- Erstatningsrett

Generelt om erstatningsrett.

* Regler om plikt til økonomisk dekning av tap eller skade påført skadelidte ved en skadevoldende handling eller hendelse.
* Regler som gir skadelidte en rett til erstatning får å dekke sitt tap (er som oftest økonomisk tap).
* Det må foreligge en tilstrekkelig god begrunnelse for at skadevolder skal ha erstatningsansvar. Risikoen for det økonomiske tapet som har oppstått, skal overføres fra skadelidte til skadevolderen ettersom den skadelidte i utgangspunktet bærer sitt tap.
* Både ved erstatning for økonomisk tap og ikke-økonomisk skade skal erstatningen være utmålt i form av pengesum etter egne regler om utmåling.

De tre grunnvilkårene for erstatningsansvar

Skade, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng

Er de tre grunnvilkårene kumulative eller alternative?

Kumulative

Grunnvilkåret om skade

* Hovedregelen etter lovreglene og rettspraksis er at det må foreligge en skade som leder til økonomisk tap for at grunnvilkåret skal bli oppfylt.
* Unntak: noen lovregler gir grunnlag for erstatning basert på ikke-økonomisk skade. Eks: Første kategori: skl. § 3-2 (ménerstatning= erstatning for varig og betydelig skade av medisinsk art). Andre kategori: oppreisning etter skl. § 3-5.
* Skaden må være en realskade (= faktisk skade). Dette kan være:

a) Personskade (primærskade), herunder død (erstatning til de etterlatte), og føler av slik skade (tredjemannsskade)

b) Tingsskade og følger av slik skade.

c) Ren formueskade og følger av slik skade.

* Realskaden må føre til et økonomisk tap. Dette er det praktisk viktigste kriteriet. Finnes unntak til dette.

Grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag

Den skadevoldende handlingen eller hendelsen må være av en karakter slik at det foreligger skyldansvar eller objektivt ansvar (både rent objektivt ansvar og ikke) på skadevolderens side. Man har også arbeidsgiveransvar og ansvar under pasientskade.

Det ulovfestede skyldansvaret/culpa

* Ulovfestet skyldregel: Om en person handler uaktsomt og dette fører til skade, kan personen holdes personlig ansvarlig.
* Omfatter ansvar for egne aktive handlinger og unnlatelser.
* Den som har voldt skade ved å handle uforsvarlig eller uaktsomt kan pådra seg skyldansvar- generell ulovfestet regel. Generell regel tilsier at denne regelen gjelder hvis man ikke bruker mer spesifikke regler.
* Vilkåret for skyldansvar er at skadevolder har handlet i strid med de krav til forsiktighet og omtanke som det er grunn til å stille på vedkommende livsområde og i den konkrete situasjonen. Overordnet vurderingstema blir om skadevolder burde ha reagert på risikoen for skade i det konkrete tilfellet.
* For å vurdere overordnet vurderingstema, må man ta stilling til nærmere vurderingskriterier/retningslinjer: Vurdere om skadevolder hadde tilstrekkelig tilknytning til risikoen, om det var en alternativ handling som ville hindret skade, samt om risikoens størrelse (risikoens art, grad og nærhet) tilsier at skadevolder skulle ha reagert.
* Til slutt vil det ofte være naturlig å foreta en helhetsvurdering av om det er grunnlag for skyldansvar samlet sett- om skadevolder burde ha reagert på risikoen alle forhold tatt + trekke inn nærmere grunnleggende hensyn og samfunnsverdier
* Aktsomhetsnormen etter skyldregelen er objektiv i den stand at i vurderingen skal man ikke ta hensyn til individuelle avvik fra den normale standarden (uavhengig av om den bygger på alminnelige allmennmenneskelige forventninger eller fagpersoners forventninger.
* Unntak til objektiv aktsomhetsnormen: Kan foreligge subjektive individuelle unnskyldningsgrunner (snevert unntak).
* Skyldansvar er ansvarsgrunnlag ved erstatning for økonomisk tap og ménerstatning. Mens for oppreisning etter skl. § 3-5 må skadevolder ha handlet grovt uaktsomt.

Arbeidsgiveransvar

* Skyld er en forutsetning for dette objektive ansvaret, men arbeidsgiveren gjøres ansvarlig for skade voldet av at arbeidstakeren har handlet forsettlig eller uaktsomt under utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren jf. skl. § 2-1 nr. 1.
* Uaktsomheten vurderes ut fra den alminnelige ulovfestede skyldregelen bortsett fra at arbeidsgiverens ansvar omfatter bare skade forvoldt i tjeneste. Arbeidsgiver er også ansvarlig for kumulative og anonyme feil.
* NB: arbeidsgiveransvaret omfatter ikke skade som går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.
* Begrunnelse: arbeidsgiver velger ansatte og har styringsrett over dem- å pålegge arbeidsgiver ansvar for sine ansattes handlinger oppfordrer til å gi instrukser og ha sikkerhetsrutiner som forebygger mot slik uaktsomhet. Her begrunner prevensjonshensynet en regel.

Ulovfestet objektivt ansvar

* Uavhengig av skyld.
* Formålet er å plassere det økonomiske tapet som følge av den inntrådte skaden hos den som er nærmest til å bære tapet. Dersom vilkårene for ulovfestet objektivt ansvar er oppfylt, vil bedriften eller virksomheten gjennomgående være nærmere til å bære tapet enn den enkeltstående skadelidte.
* Eks: Nitroglyserinfabrikk.
* Ansvaret omfatter risikofaktorer som man har en tilstrekkelig tilknytning til som eier, driver eller på en annen måte.
* Et rettssubjekt kan pålegges ansvar uten at det foreligger skyld når risikoen for å drive en virksomhet osv. slår ut i skade på omgivelsene.
* Den grunnleggende tanken bak er at ansvar pålegges vedkommende ettersom hen (ulike momenter tatt i betraktning) er nærmere til å bære tapet enn den tilfeldige skadelidte.
* Ifølge rettspraksis foreligger det faste vilkår som må være oppfylt for at det skal være ansvarsgrunnlag for dette ansvaret. Avsluttende skjønnsmessig helhetsvurdering av om det er grunnlag for erstatningsansvar.
* Siden det ulovfestede objektive ansvaret pålegger ansvar for skade ved allmenn-akseptert og lovlig virksomhet, står ikke prevensjonsmomentet sentralt som begrunnelse utenom økonomisk prevensjon. Virksomheter kan få en ekstra oppfordring pga. det ulovfestede objektive ansvaret til å innrette virksomheten slik at skade, som ville medført erstatningsansvar, ikke oppstår.
* Det må fortsatt foreligge en grunn til å reparere skaden utover det at skaden er påført skadelidte.

Grunnvilkåret om årsakssammenheng.

* Det må være årsakssammenheng mellom skadevolders handlinger og skadelidtes tap for at det skal foreligge krav om erstatning.
* Må foreligge faktisk og rettslig årsakssammenheng.
* Sammenhengen kan ikke være for fjern.

Hensynene bak erstatningsretten

Reparasjonshensynet, prevensjonshensynen, pulverisering- og forsikringshensyn, korreksjonsrettferdighet og fordelingsrettferdighet.

Reparasjonshensynet

* Reparasjonshensynet går ut på at skadelidte bør få skaden dekket av den som forvoldte skaden.
* Ifølge flere teoretikere ivaretar reparasjonshensynet hensyn til rettferdighet, konfliktløsning og trygghet.
* Huskeregel: Man “reparerer”.

Prevensjonshensynet

* Prevensjonshensynet går ut på at pålagt erstatningsansvar eller risikoen for å bli pålagt erstatningsansvar, kan forebygge mot handlinger som fører til skade i fremtiden.
* Dette hensynet gjelder særlig skyldansvar, men også delvis objektivt ansvar i form av økonomisk prevensjon. Eks: arbeidsgiveransvaret i skl. § 2-1.
* Huskeregel: Prevensjon→ forebygge mot/unngå noe.

Pulverisering- og forsikringshensyn

* Dette hensynet går ut på at dersom forholdene ligger til rette for at skadevolderen kan overføre tapet til andre i form av kalkulert driftskostnad (pristillegg) eller ved forsikring, vil vedkommende normalt være nærmere til å bære følgene av skaderisikoen enn den enkelte skadelidte.
* Eks: forsikringsselskaper, bilforsikring.
* Dette hensynet er tilknyttet i hovudsak det ulovfestede objektive ansvaret.
* Huskeregel: pulver→ små biter→ fordele noe.

Korreksjonsrettferdighet

* Dette hensynet går ut på at erstatningen skal gjenopprette den ubalansen som er skapt ut fra skadevolders handlinger i relasjon til skadelidte.
* Erstatningen må stå i forhold til skadevolderens handlinger, og ansvaret skal plasseres på en rettferdig måte mellom skadevolder og skadelidte.
* Huskeregel: korrektere en ubalanse i verden.

Fordelingsrettferdighet

Dette hensynet går ut på at erstatningen bidrar til å fordele de aktuelle byrdene mellom skadevolder og skadelidte på en god måte ut fra sosiale hensyn.

Overordnet vurderingstema for culpa

Om den påståtte skadevolderen burde reagert på risikoen/handlet annerledes.

Det kritiske tidspunktet

tidspunktet før skaden skjer. (Ikke være etterpåklok, bygge på kunnskap i det kritiske tidspunktet

* Man må foreta en vurdering ut fra risikoen for skade som forelå ved det kritiske tidspunktet.

Kravet om aktsomhet- plikt til å handle eller unnlate

* Kravet om reaksjon på risiko omtales ofte for krav om aktsomhet.
* Er avgjørende for ansvar etter skyldregelen om skadevolder har handlet aktsomt eller uaktsomt i den aktuelle situasjonen.
* Kravet gjelder både tanke og handlemåte. Tanke: den aktuelle personen plikter til å være kjent eller gjøre seg kjent med de relevante faktiske forhold på det kritiske tidspunktet, og vurdere om skade kan tenkes å inntreffe (hva blir naturlig å tenke i den situasjonen?). Handle: etterleve aktsomhetskravet i faktisk handling eller unnlatelse.

Vurderingen av om det foreligger uaktsomhet ut fra objektive kriterier

* Ifølge Nygaard kan det oppstilles tre kumulative “minstevilkår” (ikke bruk begrepet “minstevilkår”, men krav/kriterier) etter analyse av rettspraksis tilknyttet skyldregelen.


1. Den påstått ansvarlige må ha sterk nok tilknytning til risikoen eller skaden (Hva betyr dette?)
2. Risikoen må oppfylle visse krav til grad, art og nærhet.
3. Den alternative handlemåten må være effektiv og praktisk gjennomførbar.

* Dersom en av disse ikke er oppfylt, kan ikke ansvar pålegges.
* Ifølge Nygaard kan variasjoner i tilknytningsgrad, risikoens art/grad/nærhet og vanskelighetsgraden/effektiviteten med hensyn til den alternative handlemåten være viktige “variabler” (ikke bruk dette begrepet heller ettersom HR ikke gjør det) i en nærmere vurdering om det faktisk foreligger uaktsomhet.

Om rolleforventningen til skadevolderen

* Ved vurdering av skyldansvar kan det ofte være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i rolleforventninger til skadevolder.
* Disse forventingene kan gi en veiledning for hva som er rimelig å kreve av reaksjon på den aktuelle risiko.

Tilknytning til risikoen- som minstekrav og variabel

* Tilknytning er et minstekrav som representerer en del av grensen mellom handlefrihet og krav om aktsomhet.
* Tilknytning har nær sammenheng med rollen. Eks: en avisredaktør har tilknytning til risikoen for skade ved ærekrenkende artikler.
* Hva som skal til for at minstekravet oppfylles, varierer etter behovet for handlefrihet og behovet for vern.
* Dersom minstekravet først er oppfylt, vil variasjoner i styrken i tilknytningen kunne få betydning for aktsomhetsvurderingen. Det stilles strengere aktsomhetskrav til en med sterk tilknytning til den aktuelle risikoen enn til en med svak

Ulike tilknytningsformer:

* Aktivitet: Den som aktivt skaper en risiko får personlig tilknytning til risikoen og potensiell skade.
* Eiertilknytning. Eks: å eie en ting som potensielt kan skape skade gir normalt et sterkt nok tilknytning til et krav om tilsyn. Omverdenen må anse eieren som rette vedkommende til å reagere, men det finnes unntak til dette.
* Foreldretilknytning. Eks: barn gjør skade, har foreldrene tilknytning pga. de ikke holdt tilsyn over barnet som førte til at det voldet skade?

Effektiv og praktisk gjennomførbar handlemåte- som minstekrav og variabel

* Et minstekrav for skyldansvar er at skadevolder kunne ha gjennomført en alternativ handling som ville hindret skade.
* Må påvises hvilken handling som skulle vært foretatt og hvorfor denne handlingen ville vært effektiv og praktisk gjennomførbar.
* Minstekravet med hensyn til praktisk gjennomførbarhet varierer etter hvor strenge aktsomhetskrav som stilles til skadevolder.
* Minstekravet er normalt ikke oppfylt ved risiko for ødeleggelse av verdier som er like store som de en tar sikte på å redde og ved uforholdsmessige vanskeligheter med å gjennomføre en alternativ handlingsmåte.
* Hvis minstekravet oppfylles, kan vanskelighetsgraden ved gjennomføringen være variabel i en nærmere vurdering av skyldansvar.

Risikoens størrelse- som minstekrav og variabel

* Vurderingen av risikoens grad, art og nærhet må sees i sammenheng med at aktsomhetskravet er et krav om reaksjon på risiko.
* Risikoens størrelse og nærmere innhold vil kunne få sentral betydning ved vurderingen av om aktsomhetsplikten er overholdt.
* Den objektive risikoen er avgjørende. Den må vurderes ut fra forutsetningene på det kritiske tidspunktet.
* Risikovurderingen kan bygge på den generelle risikoen for skade på det kritiske tidspunktet eller den spesielle risikoen i relasjon til den skaden som faktisk oppsto. Generell risiko har mange alternativ for skadetype og/eller handlingsmåte, mens spesiell risiko har én eller få.
* \*\*Minstekravet til risikoens grad, art og nærhet innfris ikke hvis risikoen er så liten, uvesentlig eller fjern at et vanlig menneske ikke ville handlet annerledes selv om hen hadde kjent risikoen.

\*\*Ifølge HR (Rt. 1939 s. 720 og Rt. 1957 s. 985) er ikke minstekravet oppfylt hvis den ansvarliges handlinger som skaper en risiko ikke overstiger dagliglivets risiko.

Risikoens grad

* Om risikoen er høy eller lav.
* Erfaringsmessige skadefrekvensen eller generelle tendenser uavhengig av om skade har skjedd innenfor det aktuelle typetilfelle.
* Høy risikograd→ økt skadeevne→ skjerpet krav til reaksjon

Risikoens art

* Hva slags skade det er risiko for.
* Større og alvorligere skade→ strengere aktsomhetskrav.
* Vurderes ut fra visse akseptere verdinormer, ikke nødvendigvis økonomisk verdi som er avgjørende.

Risikoens nærhet

* Hvor typisk det er at skade oppstår i den aktuelle situasjonen?
* Er den aktuelle risikosituasjonen den typiske måten skaden kan forekomme?
* Står typiske interesser og verdier i fare?
* Skal risikoen slå ut i skade på det aktuelle tidspunktet (tidsperspektiv)?
* Jo mer nærliggende skaden er, jo større krav stilles til å reagere på risikoen og forhindre skaden.

Vurderingen av risikoens størrelse ut fra rolleforventningen til gruppen av potensielle skadelidte

* Må også vurdere skaderisikoen i relasjon til gruppen av potensielle skadelidte i vurderingen av skaderisiko. Slik kan forventninger til potensielle skadelidte om å selv unngå skade, påvirke risikovurderingen sett fra skadevolders side på det kritiske tidspunktet.
* Dersom skadelidtes opptreden avviker så mye fra normal opptreden at skadevolder ikke har plikt til å ha tatt muligheten for skade for den aktuelle typen handling i betraktning på det kritiske tidspunktet jf. Rt. 1964 s. 446 og Rt. 2008 s. 184.

Andre momenter i aktsomhetsvurderingen

* Konkret kunnskap om aktuell risiko, kan skjerpe aktsomhetskravet.
* Monopolstilling over skadelidte, kan skjerpe. I likhet trekker det at skadevolder er særlig sakkyndig i sammenligning med den annen part. Eks: advokat og klient.
* Betydning av lovgivning og forskrifter på aktuelt området. For at slikt kan vektlegges, må de to grunnleggende vilkårene om at regelen må ha adresse til mennesker i den rollen som den påstått ansvarlige befinner seg i, og ta sikte op gi vern for det interessefeltet der skaden kan forekomme, være oppfylt. Hvis vilkårene oppfylles, må det vurderes hvilken vekt regelen skal ha i aktsomhetsvurderingen hvor det avgjørende blir om regelen representerer en presisering av kravene til handlemåte på det aktuelle området, slik at regelen har selvstendig betydning ved siden av den ulovfestede skyldregelen.

Avsluttende helhetsvurdering av om det foreligger grunnlag for culpaansvar

* Ved ulovfestet objektivt ansvar skiller HR klart mellom vurderingen av skaderisikoen og den avsluttende helhetsvurderingen av om det samlet sett er grunnlag for å pålegge skadevolderen ansvar jf. blant annet i Rt. 2003 s. 1546.
* I rettspraksis om skyldansvar er det ikke en like klar struktur, men er likevel naturlig å samle de ulike variablene i en avsluttende vurdering der en ser variablene i sammenheng, og hvor man går nærmere inn på hvilken konklusjon erstatningsrettslige hensyn og samfunnsverdier tilsier.

Subjektive eller individuelle unnskyldningsgrunner for brudd på handleplikten

* Kan foreligge individuelle unnskyldningsgrunner som gir grunnlag for frifinnelse.
* Kjernen er at skadevolderen umulig kunne gjennomført handlingsalternativet pga. plutselig og uventet fysisk tilstand.
* Finnes særregler for mentale avvik i skl. § 1-3.
* Variasjoner i mentale egenskaper kan påvirke ansvarsspørsmålet jf. rettspraksis.
* Det at man ikke er egnet, er normalt sett ikke en unnskyldningsgrunn ettersom man har påtatt seg ansvar.

Grov uaktsomhet som grunnlag for erstatning og oppreisning

* § 4-2: vilkåret for erstatning er grov uaktsomhet.
* § 3-5 for oppreisning krever grov uaktsomhet eller forsett.
* HR-2017-1977 illustrer hvordan vurdering av grov uaktsomhet kan utføres.

Identifikasjonsansvar

* Anser at handlinger eller unnlatelser foretatt av et rettssubjekt å være foretatt av et annet rettssubjekt.
* Aktiv identifikasjon presiserer at det handler om identifikasjon på skadevoldersiden.

Avledet ansvar

* Går ut på at man gjør et rettssubjekt ansvarlig overfor handlinger eller unnlatelser utført av et annet rettssubjekt.
* Mener ikke avledet ansvar i ren form ettersom det ikke er nødvendig å påvise at en eller flere bestemte ansatte er erstatningspliktig. I praksis vil rent avledet ansvar kun oppstå på kontraktsgrunnlag hvor et rettssubjekt har stilt garanti for et annet rettssubjekt erstatningsforpliktelser.

Arbeidsgiver-arbeidstakerforholdet

* Hovedområdene for arbeidsgiveransvaret er offentlig og privat virksomhet, men ansvaret gjelder også utenfor næring.
* Bestemmelsen § 2-1 gjelder ansvarssubjekter som har “noen i sin tjeneste”, men trekker en grense mot skader voldt av selvstendige oppdragstakere. Begrunnelsen bak er at arbeidsgiver har mindre mulighet til å kontrollere og instruere når det er en selvstendig oppdragstaker.
* Forskjellen er at en arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon. Arbeidsgiveren må sørge for at det oppnås et resultat gjennom instruks og tilsyn, og har risikoen for dette. Mens en selvstendig oppdragstaker blir hyrt inn for å frembringe ett spesifikt resultat og har risikoen for dette.
* En oppdragsgiver kan bli erstatningsansvarlig ved å være uaktsom ved valget av oppdragstaker.

Arbeidsgiver-begrepet

* Lovforankret legaldefinisjon i skl. § 2-1 nr. 2
* “Med arbeidsgiver menes her det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste”

Arbeidstaker-begrepet

* Lovforankret legaldefinisjon i skl. § 2-1 nr. 3.
* “Med arbeidstaker menes enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste, unntatt verv som tillitsvalgt i annet foretak. Like med arbeidstaker regnes ombud i offentlig virksomhet, de som gjør tjeneste i Forsvaret og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l”
* Vanlige ansatte anses alltid som arbeidstakere ifølge forarbeidene Innst. II s. 27.
* Ifølge rettspraksis foreligger det momenter som man peke på om det er et arbeidstakerforhold. Lista er ikke uttømmende.

Momenter som kan påpeke om det foreligger et arbeidstakerforhold:

* Arbeidstakeren plikter å stille sin egne personlige arbeidskraft til rådighet, kan ikke bruke medhjelpere på egen regning.
* Arbeidstakeren plikter å underordne seg arbeidsgiveren sine instrukser og kontroller.
* Arbeidsgiver stiller arbeidsrom, utstyr, materialer osv. som er nødvendig for arbeidet til rådighet.
* Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet.
* Arbeidstakeren får vederlag, f.eks., i form av lønn.
* Tilknytningsforholdet har nokså stabil karakter.
* Hovedsak arbeid for en oppdragsgiver.
* Osv.

Interesseavveining ved ulovfestet objektivt ansvar

Et sentralt hensyn bak reglene. Dette er fordi det er i eierens interesse å drive virksomheten selv om det foreligger risiko for skade. Derfor bør tapet flyttes fra skadelidte til virksomheten (eieren) fordi hen er nærmest til å bære tapet som måtte oppstå pga. virksomheten. (Dersom den aktuelle skadelidte gruppen har interesse har virksomheten, kan det være mindre grunn til å pålegge erstatningsansvar på objektivt grunnlag).

Pulverisering ved ulovfestet objektivt ansvar

Virksomheten kan pulverisere tapet ved at tapsdekningen blir en driftskostnad som virksomheten har i betraktning ved sin prisfastsettelse fordi virksomheten den skapte risikoen er stadig og typisk. Eller så kan virksomheten dekke tapet gjennom forsikring.

Stadig, typisk og ekstraordinær- Hvorfor kan det være en oppfordring at den som har skapt risikoen er nærmere til å bære tapet enn skadelidte?

Dersom virksomheten representerer en stadig og typisk risiko for omgivelsene, men er ekstraordinær for potensielle skadelidte, kan dette være en oppfordring til skadevolder å ta hensyn til den aktuelle risikoen gjennom pulverisering eller forsikring, enn det potensielle skadelidte har, altså bære risikoen.

Kumulative minstekrav som må oppfylles for ulovfestet objektivt ansvar:

* Skaden må være utslag av en risiko som er skapt av virksomhet, ting eller innretning som den påstått ansvarlige har tilstrekkelig tilknytning til. Risikoen må være stadig, typisk og ekstraordinær.

Er disse minstekravene tilstrekkelige for ulovfestet objektivt ansvar.

Nei, ifølge rettspraksis må man deretter vurderes nærmere i en helhetsvurdering om det er grunnlag for ansvar.

Hva er det overordnete vurderingstemaet for ulovfestet objektivt ansvar?

Hvem som skal bære risikoen.

Hva handler problemstillingen om i ulovfestet objektivt ansvar?

Problemstillingen blir å finne den nærmere grensen for hva skadelidte må tåle med hensyn til risiko fra virksomheter, ut fra minstekrav og andre momenter (tålegrense for skadelidte).

Hva må risikoen stamme fra?

Ting, innretning eller virksomhet.

Hva har tilstrekkelig tilknytning i ulovfestet objektivt ansvar?

Eier eller innehaver har i utgangspunktet tilstrekkelig tilknytning, men kan foreligge tilstrekkelig tilknytning på annet grunnlag enn eierforhold. Kreves nær tilknytning til virksomheten for å konstatere ansvar uten skyld hvis man ikke er eier.

Minstekravene om stadig, typisk og ekstraordinær:

* Stadig= risikoen må være vedvarende til stede.
* Typisk= risikoen må særprege virksomheten.
* Ekstraordinær= risikoen må ha et visst omfang, fra skadelidtes perspektiv skal risikoen og skaden være uventet, overstige dagliglivets risiko (viktigere at risikoen har et visst omfang enn at den er uventet) (uventet er avhengig av den aktuelle skadelidtegruppen).

Hva tar helhetsvurderingen i ulovfestet objektivt ansvar utgangspunkt i?

Helhetsvurderingen tar utgangspunkt i avveining av motstridende hensyn. Interessehensynet går ofte foran pulveriseringshensynet pg prevensjonshensynet.

Ulovfestet objektivt ansvar for teknisk svikt:

Ansvarsspørsmålet konsentreres rundt den tekniske svikten, altså den blir et viktig moment.

Ulovfestet objektivt ansvar for uforsvarlig ordning:

* Ligger i grenseland mellom objektivt ansvar, skyld ansvar og arbeidsgiveransvar for anonyme og kumulative feil. Mangel fra den ansvarlige, men ingen bestemte personer som påpekes.
* Forutsetter at den aktuelle sikkerhetsmangelen representerer en stadig, typisk og ekstraordinær risiko. Sikkerhetsmangelen må representere en en risiko som i art og grad overgår hva skadelidte skal tåle.

Ikke- økonomisk skade:

Ikke-økonomisk skade blir omfatte hvis det er særskilt hjemmel for det. Eks: skl. § 3-2 (menerstatning) og skl. § 3-5 (ikke-økonomisk “tort og smerte”) → ideelle interesser. Eks: en lammelse i fot (personskade) gjør at man ikke kan gå fjellturer som før (ideell interesse), noe som aktualiserer menerstatning selv om den tapte ideelle interessen ikke representerer et økonomisk tap.

Økonomisk skade pga. utgifter til skade på ting uten økonomisk verdi:

Et økonomisk tap kan oppstå i den form av økonomiske utgifter pga. skade på ting uten økonomisk verdi. Det er problematisert i f.eks., i Rt. 2015 s. 216 (Trefellingsdommen) om det gis erstatning for utgifter for å ivareta interesser av ikke-økonomisk tap som medfører økonomisk tap. Dette er svart bekreftende. Dommen problematiserer også erstatning for ideelle interesser tilknyttet en ting.

Primærskade og sekundærskade:

* En primærskade kan medføre sekundærskade.
* Ofte rammer sekundærskaden en annen istedenfor direkte skadelidte. Norsk rettspraksis har klare begrensninger for slike tredjemannstap. Behandles under årsakssammenheng og adekvans.
* Skl. § 3-4 åpner for erstatning for sekundærskade ved tap av forsørger for de etterlatte.

Hva er grensedragningen for erstatningsrettslig relevant skade for formueskade?

* Grensedragningen for skade kan ikke knyttes til den fysiske verdenen.
* Knyttes som oftest til at skadelidte har en berettiget forventning om en økonomisk posisjon og krever erstatning for det økonomiske tapet forventningen representerer når skadevolder svikter.

Faktisk årsakssammenheng?

* Hjemmel i langvarig rettspraksis.
* Er rettslig vilkår med rettslige krav til det faktiske hendelsesforløpet fra den påståtte skadevoldende handlingen til skaden.
* Grunnvilkåret gir trygghet for skadevolder ved at handlinger som ikke eller i liten grad har innvirket hendelsesforløpet, ikke bør føre til erstatningsansvar. Også forutsetning for prevensjons- og reparasjonstanken.
* Grunnvilkåret må sees i sammenheng med kravet om at skaden ikke må være for fjern eller avledet.

Rettslig årsakssammenheng?

Rettslig årsakssammenheng innebærerat skaden i tillegg til å være en nødvendig betingelse for skaden, har tilstrekkelig årsaksevne til å forårsake skaden; enten alene (etter betingelseslæren) eller i samvirke med andre årsaker (etter hovedårsakslæren). I tillegg krever den rettslige årsakssammenheng også at skaden ikke kan være en for avledet eller atypisk følge av den erstatningsbetingende handling i årsaksrekken (adekvanslæren).

Årsakslære-begrepet:

Formulering av det rettslige kravet om faktisk årsakssammenheng.

Betingelseslæren?

* En faktor er årsaken til skaden hvis den er en nødvendig betingelse for skaden.
* Er faktoren borte, ingen skade.
* Rt. 1992 s. 64 (P-pilledommen II) er en sentral dom for læren.

Hovedårsakslæren/vesentlighetslæren

* Samvirkende årsaksfaktorer som ikke hver for seg er sterke nok til å volde skaden.
* Rt. 1992 s. 64 (P-pilledommen II) er en sentral dom for læren.
* Læren avgrenser mot uvesentlige årsaksfaktorer i årsakssammenhengen.

Samvirkende årsaksfaktorer

* To eller flere årsaksfaktorer som sammen har medvirket til skaden.
* Ikke tilstrekkelig nok hver for seg.

Overtallige årsaksfaktorer

* De samvirkende årsakene kan være overtallige.
* Faktorene som ikke har særlig innvirkning på årsaksforløpet, kan avvises. De som anses som “overflødige”, men fremskynder skaden i tid, anses som en årsak.

Konkurrerende årsaksfaktorer

* Når to eller flere årsaksfaktorer hver for seg er tilstrekkelige til å volde skaden er det snakk om konkurrerende årsaksfaktorer. Begge regnes som årsak og blir solidarisk ansvarlige jf. skl. § 5-3. Eks: i Rt. 1931 s. 1069 (Vestfosdommen) (betingelseslæren passer ikke her, men der gjør realiseringslæren og Ness (person, kanskje juridisk forfatter?)
* Den samme løsningen benyttet i Vestfosdommen, er lagt til grunn i forurl. § 59 annet led

Konkurrerende, suksessive årsaksfaktorer

* Konkurrerende suksessive årsaksfaktorer er årsaksfaktorer som hver for seg er tilstrekkelige til å volde skaden, men de slår inn på ulike tidspunkt.
* Hvis skaden er irreversibel, f.eks., personskade i form av død, vil bare den første årsaksfaktoren føre til ansvar.
* Men hvis en senere ikke-ansvarlig årsaksfaktorer gjør seg gjeldende etter den ansvarlige årsaksfaktoren, gir rettspraksis grunnlag for den tolkningen at det kan gjøres fradrag ved utmålingen. Eks: i Rt. 1939 s. 736 (Eysteindommen). En av grunnene er at skadelidte skal ikke få noe fordel av tapet.

Alternative årsaker

* Utgangspunktet er at det ikke er sikkert hvilken årsak som forårsaket skaden.
* Dette er unntak fra betingelseslæren.
* Blir spørsmål om det er urimelig å pålegge ansvar uten et klarlagt hendelsesforløp, eller om tvilen bør gå ut over den som på ansvarsbetingende vis har skapt en risiko.
* P-pilledommen med uttalelser i obiter dictum: slik tilfeller oppstilles krav om mer enn 50% sannsynlighet.
* Også en alminnelig oppfatning at bevistvilen bør gå utover de mulige skadevolderne→ solidarisk ansvarlige.

Adekvans

* Adekvans= skadevolder kan bli fritatt fra erstatningsansvar uavhengig om det foreligger faktisk årsakssammenheng, så lenge skaden er for upåregnelig, fjern eller avledet jf. avsnitt 66 i Rt. 2007 s. 172 (Schizofrenidommen).
* Trengs en vurdering om det er grunnlag for rettslig avgrensning med hensyn til hvilke faktiske årsakssammenhenger skadevolder hefter for. Dette er en avgrensning av rekkevidden av erstatningsansvaret når grunnvilkårene er oppfylt.
* Vurderinger: upåregnelig, fjernt, avledet + rimelig, rettferdig og formålstjenlig. Konkret og nærliggende interesse fra kabeldommen.
* Høy terskel for erstatning for tredjemannstap.

Generelt om vurderingen av om skaden er for upåregnelig, fjern eller avledet

* I flymanøverdommen, vurderer HR disse separat. Kan også være ledd i en overordnet vurdering av hva som er rimelig jf. Rt. 2004 s. 675 (Agurkpinnedommen)
* Dersom skadevolder har opptrådt grov uaktsomt, mindre grunn til å foreta rettslig avgrensning pga. det erstatningsrettslige vernet for skadelidte blir mer omfattende jf. Rt. 1960 s. 357 (Bersageldommen).

Upåregnelig

* Utgangspunkt i hva en alminnelig fornuftig person har kunnskap om.
* Manglende kunnskap eller innsikt fritar ikke skadevolder for erstatningsansvar.
* Særlig kunnskap eller erfaring hos skadevolder kan føre til at skaden lettere regnes som påregnelig.
* Ingen bestemt grad av påregnelighet, men skaden skal være så påregnelig at det er rimelig å pålegge ansvar.
* Årsaksforløpet, skadens art og skadens omfang må være påregnelig. Ettersom disse elementene har en sammenheng, anses årsaksforløpet vanligvis som påregnlig dersom sakdens art og omfang er det (se i Nilsen-dommen).
* Avgrenses mot ekstraordinære hendelsesforløp. Eks: Rt. 2007 s. 158 (pseudoanfall)
* Generell eller spesiell vurdering for påregnelighet? Generell retningslinje om skaden ligger i risikoens retning. Vurderingen skal ikke bli for spesifikt knyttet til den spesifikke typen skade.

Fjern eller avledet

Siktes til sekundærskader eller skader som oppstår gjennom utvikling over tid.

Tredjemannstap ved primærskade på person utenfor kontraktstilfeller

Forsørgertap: skl. § 3-4. Må skje en avgrensning ut fra følgeskadenereglene. Nærståendes utgifter til reiser, blomster eller hjelp som følger av personskaden, dekkes også av skl. § 3-1- Avgjørende om utgiftene står i rimelig og naturlig sammenheng med skaden.

Sjokkskader

* \*\*Utgangspunktet for vurdering av erstatning for tredjemanns sjokkskade som bølge av et barns eller en ektefelles død er å vurdere ansvarsgrunnlaget i forhold til primærskaden og vurdere sjokkskaden ut fra kravet om nærhet i årsakssammenhengen mellom skaden og ansvarsgrunnlaget.
* Utviklet spesifikke kriterier i rettspraksis.
* 5 sentrale dommer: Rt. 1938 s. 626, Rt. 1960 s. 357 (Bersageldommen), Rt. 1966 s. 163 (Soladommen), Rt. 1985 s. 1011 (Hauketodommen) og HR-2018-2080-A (Sykehusdommen)
* Fikk erstatning i Hauketo, Bersagel og sykehus.
* Ikke i Sola eller førstenevnte.
* I alle hadde den sjokkskadde nær tilknytning til den direkte skadelidte som mor eller ektefelle. Slik tilknytning synes dermed å være et krav.
* HR vektlegger hvordan dødsfallet eller skaden ble formidlet til den sjokkskadde. I Sola var det formidlet vanlig, talte for rettslig avgrensning. I Bersagel og Hauketo var den sjokkskadde vitne, talte mot adekvans.
* Skadevolders skyldgråd ble vektlagt i bersagel→ taler for videre grenser for erstatningsansvar når det foreligger grov skyld.
* Utvikling i Sykehus→ ikke lenger kreves så ekstraordinære forhold som i Bersagel og Hauketo når det er så nære relasjoner som mellom mor og barn (usikkert om dette også gjelder andre nærstående familiemedlemmer).
* \*\*Rettstilstanden må likevel forstås slik at skadesituasjonen må ha vært en særlig belastning utover skaden på den nærstående direkte skadelidte. Må foreligge en klar nærhet mellom den psykiske skaden og den skadegjørende handlingen

Hovedtrekkene i pasientskadeloven:

* Virkeområdet regulert i § 1.
* Loven gir delvis hjemmel for objektivt ansvar for svikt i helsetjenesten og delvis hjemmel for rent objektivt ansvar jf. § 2.
* Ifølge lovforarbeidene vurderes skadevilkåret etter alminnelige erstatningsregler. Fysisk og psykisk skade er likestilt (i Fostervannsdiagnostikkdommen). Tingskade og rene formueskade er omfattet, men noen uenigheter mellom forarbeider og juridisk teori om formueskade.
* § 2 angir ansvarsgrunnlagene.
* Årsakssammenheng vurderes i utgangspunktet etter alminnelige erstatningsregler.
* Avgjørelser fra Pasientskadenemden må tillegges vekt i den utstrekning de kan benyttes jf. Rt. 2006 s. 1217. Pasientskadenemden= klageorgan (etter loven) med 3-5 medlemmer med juridisk og medisinsk kompetanse. Ett av medlemene er brukkerrepresentant jf. § 16.

Årsakssammenheng i pasientskade:

* Årsakssammenhengen bygger på alminnelige erstatningsrettslige regler→ betingelseslæren som fremgår av P-pilledommen II. Dette betyr at handlingen som danner grunnlaget for ansvarsgrunnlaget må være en nødvendig og ikke uvesentlig betingelse for den aktuelle skaden.
* Pga. at skadelidte skal behandles for en grunnskade, må man skille mellom denne (ikke erstatningsrettslig vernet) og skaden som blir påført gjennom svikten/behandlingen (aktualiserer erstatningsansvar). Må også skille mellom latent sårbarhet som har blitt realister av svikten/behandlingen og grunnskaden som ferdig realisert skade.
* Regel for uoppklarte årsaksforhold i § 3, første ledd- uoppklarte årsaksforhold, men skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning på en pasient under behandlingen, skal det normalt antas at skaden skyldes feil eller svikt ved ytelsen av helsehjelp.
* Rettslig avgrensning i pasientskade er samme som alminnelige erstatningsregler.

Sviktregelen

* Fremkommer av § 2, første ledd, bokstav a
* Viktigste bestemmelsen.
* Kravet om svikt handler om at noe “irregulært” har skjedd- objektivt sett avviker fra vanlig god medisinsk praksis på vedkommende fagområde jf. avsnitt 39 i HR-2017-687 (Hjertesviktdommen)
* Derfor vil medisinske retningslinjer, veiledninger, vitenskapelige artikler osv. innenfor medisin kunne tillegges betydning.
* \*\*Pasientskadeloven krever ikke optimal behandling av pasienten for å unngå erstatningsansvar. Ikke resultatforpliktelse, men plikt til å være innenfor god medisinsk praksis.
* Svikten må vurderes med utgangspunkt i vanlig god praksis i den aktuelle yrkesgruppen jf. avsnitt 29 i hjertesviktdommen hvor gruppen var hjertespesialister i privat praksis. (Forskjellen på offentlig og privat?)

Forholdet til alminnelige erstatningsregler (ansvarsgrunnlaget i pasientskade)

* Det ulovfestede skyldansvaret
* Uaktsomhetsvurdering er ikke en del av sviktregelen fordi sviktnormen er en profesjonsstandard anvendt på pasientens samlede medisinske behandling. Derfor ikke et krav å knytte svikten til enkeltpersoner.
* Ingen unnskyldningsgrunner under sviktregelen.
* Arbeidsgiveransvaret
* Ifølge § 2, andreledd, lovforarbeidene og hjertesviktdommen er skadelidtes forventninger sentralt i vurderingen av hva som regnes som objektiv svikt.
* Deler likheter med arbeidsgiveransvaret jf. skl. § 2-1, første punktum hvor det nevnes skadelidtes rimelige forventninger selv om vurderingstema er knyttet til arbeidstakers uaktsomme handlinger.
* Det ulovfestede objektive ansvaret
* Ingen risikovurdering eller interesseavveining i passkl. § 2.

\*\*Betydningen av at det foreligger ansvar etter alimmelige erstatningsregler er at det også kan medføre ansvar etter pasientskadeloven jf. § 2, første ledd, bokstav e.

En hensikt med pasientskadeloven?

Hensikten med pasientskadeloven er at de øvrige ansvarsgrunnlagene til bokstav e i § 2 gjør det lettere for pasienten å få erstatning.

Hva er betydningen av pasientens forventninger jf. § 2, andre ledd.

* Pasientens rimelige forventninger til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet skal vektlegges i vurderingen av om det foreligger ansvarsgrunnlag jf. § 1, andre ledd.
* \*\*Vurderingen er knyttet til det objektive pasientperspektivet, ikke en spesifikk skadelidtes konkrete forventninger i den aktuelle saken.
* Men sammenlignet med skadelidtes rimelige forventninger i arbeidsgiveransvaret, er perspektivet her i større grad er knyttet til den enkelte pasientens syke- sykdomsbilde.

Informasjonssvikt

* Informasjonssvikt faller innenfor § 2, første ledd, bokstav a.
* Spørsmålet blir: Om pasitenten har fått tilstrekkelig informasjon til å foreta et informert samtykke til inngrepet. \*\*Spørsmålet blir spesielt aktuelt ved risikofaktorer som sjelden realiserer seg. Hvis spørsmålet besvares avkreftende, blir spørsmålet: Om pasienten likevel ville ha foretatt inngrepet med riktig informasjon→ spørsmål om årsakssammenheng mellom informasjonssvikten og skaden. Foreligger erstatning hvis svaret er nei.

Unntaksregelen i § 2, tredje ledd

* Fremkommer i § 2, tredje ledd.
* Skade som er “særlig stor eller særlig uventet”, og som ikke kan anses som “utslag av den risiko pasienten må akseptere”, medfører erstatningsansvar selv om det ikke er grunnlag for erstatningsansvar etter passkl. § 2, første og andre ledd.
* Lovforarbeidene nevner at det oppstår en svært sjelden og alvorlig komplikasjon som fører til skader som ikke står i rimelig sammenheng med det forholdet pasienten ble behandlet for som eksempel.
* Ifølge forarbeidene kommer ikke unntaksregelen til anvendelse dersom det kommer til å redde livet til vedkommende- skaden er et utslag av en kalkulert risiko.
* Etter Inkontinens-dommen må vurderingen bygge på viktigheten av inngrepet, skadehyppigheten og skadens omfang.

Hva er erstatningsutmåling?

Utmåling gjelder verdsettelsen av den skaden som skadelidte er utsatt for- beregning av tapsposter. Hvordan man utmåler erstatningen til skadelidte. Tapet skal utmåles individuelt for hver skadelidt jf. Rt. 2010 s. 1153.

Hva er differanseprinsippet?

En sammenligning av skadelidtes økonomiske situasjon rett før skaden inntraff med den økonomiske situasjonen etter skaden er inntruffet.

* Et differanseprinsipp danner grunnlaget for beregningen av tapsposter jf. samstemt rett, blant annet Rt. 2005 s. 65 (KILE-dommen)

Kapitaliseringsrenten

Kapitaliseringsrenten var på 4% ved personskader jf. Rt. 2014 s. 1203. Men i 2021 ble det vedtatt en endring i skl. § 3-9 om at kapitaliseringsrenten kan fastsettes ved forskrift. Forskriften fastsatte fra 1.10.2022 kapitaliseringsrenten til 1,5% for personer under vergemål og 2,5% for andre.

Utgangspunktet for erstatning

Utgangspunktet er at skadelidte skal ha full erstatning for sitt økonomiske tap slik at skadelidte stilles slik som om skaden aldri hadde inntruffet.

Tapsbegrensningsplikt

Det eksisterer en alminnelig erstatningsrettslig regel om at skadelidte har en tapsbegrensningsplikt. Tapsbegrensningsplikt= skadelidte plikter i rimelig utstrekning å begrense sitt tap. Fremkommer i skl. § 3-1, 2. ledd og § 3-4, 2. ledd for personskader og i Rt. 1992 s. 1469 (Leiebildommen) for tingskade (§ 5-1 nr. 2).

Skl. § 3-9

Hovedregel om utbetaling av erstatning som en engangssum jf. skl. § 3-9.

Hva skal det gjøres fradrag for i utmålingen?

I utmålingen skal det gjøres fradrag for skadelidtes økonomiske fordeler pga. skaden. Eks: fradrag for trygd.

Frihet for utbetalt pengebeløp

Frihet for bruken av utbetalt pengebeløp jf. Rt. 1986 s. 463 og Rt. 2015 s. 989. Ikke frihet for utbetaling av erstatning for ideelle interesser ettersom rettspraksis krever sannsynlighet for at utgiftene vil bli pådratt jf. blant annet Rt. 2015 s. 216 (Trefellingsdommen).

Utmåling ved tingskade

* Skl. § 4-1- dekning av skadelidtes individuelle økonomiske tap for tingskade (og ren formueskade)
* Rettspraksis gir tre mulige beregningsmåter: gjenanskaffelsesverdi, omsetningsverdi og bruksverdi.
* Hovedregelen er å beregne tapet ut fra gjenanskaffelsesverdi- kommer normalt nærmest skadelidtes individuelle tap.

Gjenanskaffelsesverd (total skade)

Gjenanskaffelsesverdi= pris for å gjenanskaffe tingen (ny).

* Spørsmål om den nye tingen representerer en fordel for skadelidte (i sammenheng med når skal det gjøres fradrag for fordel)- normalt fradrag, ikke alltid ettersom krav om individuell fordel kan stenge for fradrag jf. rettspraksis. Forbedringer kan gi fradrag. Eks: Rt. 1960 s. 568 hvor et nytt hus med forlenget levetid ga fradrag. Ingen klar grense- fradrag vurderes ut fra hvilket typetilfelle og forhold tilknyttet det individuelle tilfellet.

Bruksverdi (total skade)

Bruksverdi= Stabburdommen i RG 1978 s. 463: «Hva det vil koste å skaffe et annet hus, av samme størrelse, og som vil fungere like godt og som kan tjene samme formål og som kan passes inn i bebyggelsen på eiendommen.»

Omsetningsverdi (total skade)

Omsetningsverdi= verdien av tingen som er tapt hvor det ikke er mulig med gjenanskaffelse. Eks: kunstverk og antikviteter.

Utmåling ved delskade

* Tapet er utgiften til den nye delen + reperasjonsarbeid.
* Hovedregel om fradrag for fordel gjelder, men blir konkret vurdering.
* Eks: Er en ny bildør en individuell fordel det skal gjøres fradrag for? Antakelig ikke, fordi det ikke forlenger brukstiden og funksjonaliteten for bilen i tilstrekkelig grad.
For mer vesentlige deler, funksjonelt eller på annen måte, kan det bli annerledes med hensyn til fradrag. For eksempel ny clutch på en bil hvor clutchen var slitt fra før.
* Reparasjon representerer ofte i seg selv verditap som det må tas hensyn til ved utmålingen, jf. 1966 s. 344.

Utmåling knyttet til ideelle interesser

Ifølge rettspraksis beregnes erstatningen til påregnelige og nødvendige utgifter til gjenopprettelse jf. blant annet Rt.2013 s. 116.

Utmåling ved personskade- de sentrale reglene:

* Erstatning for økonomisk tap jf. skl. §§ 3-1 og 3-4.
* Erstatning for ikke økonomisk tap jf. skl. §§ 3-2 og 3-5.
* Standardisert erstatning etter § 3-2a som omfatter både økonomisk og ikke- økonomisk tap.

Erstatning for økonomisk tap (personskade)

* Økonomisk tap= ervervstap (tap i arbeidsinntekt) og utgifter jf. skl. § 3-1, 1. ledd.
* Lidt tap og fremtidig tap inngår jf. skl. § 3-1, 1. ledd. Skjæringstidspunktet går ved domstidspunktet.
* Differansemetoden og skadelidtes tapsbegrensningsplikt er gjeldende jf. skl. § 3-1, 2. ledd.
* Fradrag for trygdeytelser i § 3-1, 3. ledd, 1. punktum.
* Samordning med forsikringsytelser, skjønnsmessig fradrag etter § 3-1 3. ledd, annet punktum; «kan gjøres fradrag». Rettspraksis: Nokså høy terskel for i det hele tatt å gjøre fradrag – i tillegg gjøres det bare skjønnsmessig fradrag selv om terskelen er overskredet.
* Det må gjøres et skattepåslag knyttet til utmålingen for at skatteplikten ikke skal føre til at skadelidte ikke får full erstatning. (Tapspostene knyttet til fremtidig ervervstap er ikke skattepliktige, men det kan bli skatt på renteinntekter og formue. For lidt ervervstap må det også tas hensyn til inntektsskatt og betaling av pensjonsavgift).
* Fremtidig inntektstap fastsettes til et engangsbeløp jf. skl. §3-9. Sammen med kapitaliseringsrenten skal erstatningen dekke det økonomiske tapet frem til pensjonsalder.

Forsørgertap jf. skl. § 3-4:

* Bestemmelsen handler om erstatning til etterlatte ved en persons død.
* Ifølge HR-praksis er det personer som avdøde faktisk forsørget helt eller delvis som anses som etterlatte etter bestemmelsen.
* Den avdødes netto bidrag til hver enkelt av de etterlatte uten skade skal erstattes, inkludert verdien av arbeidet i hjemmet så langt det kan anses som forsørgelse jf. Rt. 1998 s. 639.
* Gjennomsnittlig netto årstap kapitalisereres til engangssum jf. § 3-9.
* Hovedregelen for barn er til fylte 19 år jf. Rt. 2002 s. 673, men det åpnes også for lenger varighet etter en konkret vurdering av hva som sannsynligvis ville vært forsørgelsesperioden.
* For ektefellen er det i prinsippet ikke tilsvarende tidsbegrensning som for barn, men det må hensyntas ektefellens mulighet til selvforsørgelse jf. Rt. 1998 s. 639.

Menerstatning (ikke-økonomisk tap)

* Utmåling utføres ut fra en prosentandel av folketrygdens grunnbeløp pr. år.
* Skaden må være “varig”- 10 år er nok jf. skl. § 3-2, 1. punktum og Rt. 2003 s. 841 og s. 1358 (på den siden 10 år står)
* Det må også dreie seg om «betydelig skade av medisinsk art», jf. § 3-2, 1. l. punktum. Det gjøres bruk av invaliditetstabeller, og 15 prosent invaliditet er nedre grense for erstatning.
* Det skjer en vurdering både ut fra det menets medisinske art og størrelse objektivt sett, og ut fra betydningen av menets for skadelidtes personlige livsutfoldelse, jf. § 3-2, 2. punktum.

Oppreisning (ikke økonomisk tap)

* Oppreisning= engangssum som kan pålegges å betale den fornærmede når en har forsettlig eller grovt uaktsomt voldt skade på person eller utvist adferd som er nevnt i skl. § 3-3.
* Engangssummen blir satt etter det retten finner rimelig for den voldte tort og smerte eller annen krenkning eller skade av ikke økonomisk art jf. skl. § 3-5.
* Ifølge rettspraksis er momenter i vurderingen: skadehandlingens grovhet, skadevolders skyld og skadevolders økonomi. Det samme gjelder skadelidtes individuelle skadevirkninger (inkludert subjektiv opplevelse) og medvirkning.
* Ingen vurdering etter § 5-1 nr 1 eller § 5-2 hvis vilkårene for oppreisning er oppfylt.
* Utmålingsbeløpene er lave. HR har etablert egne standardiserte beløp, økt de siste årene, for voldtekt og drap.

Forholdet mellom utmåling og erstatningsrettslige grunnvilkår

* Skadebegrepet og utmålingsspørsmålet kan gli over i hverandre jf. blant annet Rt. 1992 s. 1469 (Leiebildommen)
* Avgrensning i årsakssammenhengen og utmålingsspørsmålet kan også gli over i hverandre jf. blant annet Rt. 1967 s. 697 (Lierdommen og Rt. 1975 s. 670 (Sykebesøkdommen).

Hva kan medvirkning lede til?

Medvirkning kan lede til avkortning i erstatningssummen.