Parlamentarisme og Norge (Politikk)

Hovedprinsippene for valgordning

Geografisk representasjon: hele landet skal være representert.

Matematisk rettferdig: stemmene skal telle omtrent likt.

Handlekraftig regjering: man skal kunne danne en regjering som får gjort noe.

Drøft hvordan Norge ikke ivaretar eller ivaretar valgordningens prinsipper

Sperregrensa (4%): sikre handlekraftig regjering, gir mye makt til de små partiene som kan ende opp med å få dobbelt antall mandater om de havner over, fortsatt mange småpartier på Stortinget.

Man kan stille til valg i valgkretser man ikke bor: svekker geografisk representasjon

Stemmene teller ulikt i ulike valgkretser fordi man stemmer på mandater. Antall mandater regnes ut basert på areal og innbyggere, så i valgkretser med stort areal, men færre innbyggere vil stemmen telle mer. (Sikrer geografisk representasjon, og politisk makt for distriktene)

Forklar de to hovedkategoriene av valgordninger

Flertallsvalg i enmannskrets: et mandat fra hver valgkrets.

Forholdstallsvalg i flermannskrets: flere mandater i hver valgkrets, mandater fordeles basert på størrelsesforholdet mellom partiene.

Hva er konsekvensene med flertallsvalg i enmannskrets

Positivt: sikrer geografisk representasjon, vil gagne større partier, gjør det lettere å danne en handlekraftig regjering

Negativt: lite matematisk rettferdig, de som ikke har stemt på partiet som ender med mandat får ingen uttelling for sin stemme

Hva er konsekvensene med forholdtallsvalg i flermannskrets

Positivt: mer matematisk rettferdig, sikrer makt til mindre partier

Negativt: Kan gi et mer fragmentert parlament, gjør det vanskeligere å danne en handlekraftig regjering

Parlamentetarisme (og negativt definert)

Forholdet mellom regjeringen og Stortinget. Regjeringen må ha støtte i Stortinget for å kunne styre.

Negativt definert: regjeringen kan ikke ha flertall mot seg. (Legger til rette for stortingsregjereri fordi dette gjør at mindretallsregjeringer er vanlig)

Hvordan kan vi få skifte av regjering i Norge?

Valg resultat med nytt flertall, og dermed ny parlamentarisk situasjon som fører til ny regjering. Dette er det vanligste.

Mistillitsforslag: Stortinget har ikke lenger tillit til regjeringen (negativt definert parlamentarisme). Mistillitsforslag fremmes oftere enn kabinettspørsmål, men det er sjeldent det ender med at regjeringen må gå av.

Kabinettspørsmål: regjeringen truer med å gå av om et forslag ikke får støtte.

Stortingets oppgaver

Vedtar lover

Vedtar statsbudsjettet

Kontrollerer regjeringen

Regjeringens oppgaver

Foreslår lover

Gjennomfører vedtatte lover

Leder utenrikspolitikken

Foreslår statsbudsjett

Stortingsregjereri

Stortinget blander seg inn i regjeringens oppgaver. Vanlig i lange perioder med mindretallsregjeringer.

Ulike typer regjeringer

Ettpartiregjering/koalisjonsregjering

Mindretallsregjering/flertallsregjering

Hvordan kontrollerer Stortinget regjeringen?

Skriftlige spørsmål

Spørretimen

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Mistillitsforslag

Hva påvirker Stortingets makt til å påvirke regjeringen?

Om regjeringen er i flertall eller mindretall

Beskrive/analysere partisystem

Antall partier: bare de på Stortinget? De over sperregrensen? Alle som stiller til valg?

Skillelinjer: konfliktdimensjonene, styringspartier taper ofte på problemer fordi de ikke har løst det.

Modeller: hvordan beskrive partier og forholdet mellom dem

Politiske skillelinjer

Offentlig - privat

Religiøs- sekulær

Sentrum- periferi

Vekst - vern

Global - nasjonal

Innvandring - solidaritet

Noen modeller for partisystemet

To parti system (kan også se på hver fløy som parti venstre/høyre)/ flerpartisystem

2 ½ parti system

Moderat flerpartisystem- en dimensjon, men flere partier

Ekstremt flerpartisystem- multipolaritet + avstand mellom partiene.

Hvilken modell passer best i Norge

Moderat flerpartisystem: én dimensjon (høyre/venstre), samarbeid mellom partier i samme blokk.

Kan argumentere for at det er et topartisystem fordi når det dannes regjering skjer det kun mellom partier på samme politiske side, men likevel favner ikke dette sentrumspartier som historisk sett har byttet litt side frem og tilbake.

Etter sist valg man vi si at Norge har et 2 ½ -partisystem fordi Ap og FrP var størst, mens høyre var litt mindre. Men dette er ikke en varig trend, og beskriver historisk sett Norges partisystem dårlig

Parlamentariske situasjonen i Norge

Den rød-grønne siden har et knapt flertall på Stortinget.

Ap må samarbeide med 4 små gjevnstore partier med ganske store politiske forskjeller.

Parlamentet har blitt mer polarisert ved at partiene i hver sin ende av skalaen har vokst.

Hva mener kan med parlamentarisk situasjon?

Beskriver maktforholdet på Stortinget, og man kan ut ifra dette også si noe om konfliktene det vil være på Stortinget og hvor handlekraftig regjeringen er.