Darwin

Lamarck syn på arv

• Meinte at organismer utviklar eigenskapar gjennom bruk og tilpassing, og at desse ervervde eigenskapane kan nedarves.

• Døme: Giraffen får lengre hals ved å strekke seg, og dett går i arv.

Darwin syn på arv

• Avviser arv av ervervende eigenskapar.

• Evolusjon skjer gjennom tilfeldige genetiske variasjonar og naturleg utvalg.

• Dei beste tilpassande individene overlever og formerer seg.

Lyells geologiske teorier

• Uniformitarisme: Naturens prosesser er langsomme og konstante over tid.

• Dette gjev eit tidsrom stort nok til at evolusjon kan skje gradvis - ein viktig forutsetning for Darwin teori.

Malthus og Darwin

• Malthus: Meinte at befolkninga veks raskare enn matlaginga, noko som fører til konkurranse.

• Darwin: Overførte dette til naturen - kampen for tilværelsen fører til naturleg utvalg.

Darwin fire prinsipper

1. Variasjon: Individer i ein art varierer.

2. Arv: Nokre av desse variasjonane er arvelege.

3. Konkurranse: Det er kamp om ressursar.

4. Naturleg utvalg: Dei beste tilpassande individene overlever og får avkom.

Giraffen sin lange hals, forklaringar

• Kristendom (teleologisk): Gud har skapt giraffen med lang hals for eit bestemt formål.

• Lamarck: Giraffen har strukket halsen for å nå mat, og dette er blitt arvet.

• Darwin: Giraffen med litt lengre hals hadde ein fordel og overlevde, naturleg utvalg.

Biologisk artdefinisjon

Ein art består av individer som kan få fruktbart avkom

Artsdanning

• Oppstår når populasjoner blir isolert og utviklar genetiske forskjellar over tid.

• Døme: Ved geografisk isolasjon (allopatrisk spesiasjon).

Teleologi vs tilfeldighet

• Lamarckisme og sosialdarwinisme: Opererer med målretta utvikling, og evolusjonen har retníng og hensikt.

• Darwin: Evolusjon er ikkje målretta, men styrt av tilfeldige variasjonar og seleksjon. Teleologisk tenking er uforenlig med Darwins teori.

Sosialdarwinisme

• Grunntanke: Overføring av Darwinsprinsipper til samfunn. Dei sterkaste overlever.

• Problem: Kan brukast til å legitimere sosiale forskjellar, rasisme og elitisme. Ein misbruk av biologisk teori.

Sosialbiologi og atferd

• Forklarer atferd som resultat av evolusjonære mekanismar.

• Altruisme: Kan forklarast som fordelaktig for slekta sin overlevelse (kin selection) eller gjensidig nytte (reciprocal altruisme).

• Utroskap: Kan forklarast som strategier for genetisk spreiing, men dette er kontroversielt og ikkje deterministisk.

Gener og rettssystemet

• Etiske dilemma: Skal genetisk disposisjon for antiosial atferd påverker straffeutmåling?

• Risiko: Kan føre til biologisk diskriminering og undergrave ansvarsomgrepet.

Genetisk determinisme

• Trua på at gener styrer atferd og eigenskapar fullt ut.

• Kritikk: Menneske er også forma av miljø, kultur og erfaring. Genetisk determinisme kan vere reduksjonistisk.

Etiske problemer med genteknologi i landbruket

• Risiko:

  • Tap av biologisk mangfold.

  • Uforutsette miljøeffekter.

  • Dyrevelferd

  • Økonomisk maktkonsentrasjon hjå bioteknologiselskaper.

• Etiske spørsmål:

  • Skal vi endre naturen for økonomisk gevinst?

  • KVA med konsekvensane for framtidige generasjonar?