Biologi samlet begreper

Grunnstoff

Stoffer som er bygd opp av partikler som bare inneholder én type atomer. Kan ikke deles opp i andre stoffer. Er byggesteinane i alt rundt oss, også alt liv.

DNA

Arvestoffet i levende organisme. Inneheld ei oppskrift som gjer at celler kan kopierast til nye celler og bygge protein.

Gen

Ein avgrensa del av DNA-et som inneheld informasjon om ein eigenskap.

Nukleotid

Byggesteinene i DNA og RNA. Består av ei nitrogenbase, eit sukkermolekyl og ei fosfatgruppe.

Prokaryot

Organismar som består av ei celle som manglar cellekjerne, ikkje har organellar og der DNA flyt fritt i cytoplasmaet.

Eukaryot

Celler som har cellekjerne der DNA befinn seg. Denne typen av celle har organellar. Alle fleircella organismar er bygd opp av desse.

Fotosyntese

Ein prosess der planter, algar og nokon typar bakteriar fangar lysenergi og lagrar det som kjemisk energi. Vatn og karbondioksid takast opp og omdannast til karbohydrat og oksygengass.

Celleanding

Levande celler sin nedbryting av energirike næringsstoff som karbohydrat, feitt og protein. I nedbrytninga frigjerast det energi i form av ATP.

Evolusjon

Heile prosessen fra mutasjonar i enkeltgen til danning av nye artar. Det har skjedd ei gradvis utvikling av livet på jorda. Alt liv på jorda i dag er i varierande grad av slektskap.

Økologi

Studiet av organismar, deira tilpasning og samspel med kvarandre, og forholdet til miljøet dei lev i.

Individ

Ein levande og sjølvstendig organisme.

Art

Når to individer kan få forplantningsdyktige avkom, er svært like kvarandre i form og farge og har dei same genene.

Populasjon

Samling av individ av same art som lev innanfor eit avgrensa geografisk område.

Økosystem

Geografisk avgrensa imrpee med alle dei levande og ikkje-levande faktorane som finst der.

Biotiske faktorar

Alle dei levande organismane som finst i eit økosystem.

Abiotiske faktorar

Det som ikkje er eller ikkje har vore levande i eit økosystem.

Produsent

Fellesnemnar for alle organismar som lagar all nødvendig næring sjølve. Dei treng ikkje å ete andre organismar for å overleve

Konsument

Ein organisme som et andre levande organismar eller oganismar som nyleg var levande, og som ikkje sjølve kan lage all næringa dei treng.

Nedbrytar

Organismar som får næring frå daudt organisk materiale. Desse spelar ei viktig rolle i naturen ved å bryta ned daude organismar til enklare byggesteinar og næringsstoff som plantar og andre organismar kan ta opp.

Fotoautotrof

Organismar som utnyttar solenergien gjennom fotosyntese for å laga organiske stoff.

Heterotrof

Organismar som treng organiske næringsstoff.

Næringskjede

Ein serie organismar eller artar der kvar art vil ete arten som ligg under han, og sjølv blir eten av arten som ligg over. Viser dermed korleis organisk stoff og energi passerer frå éin organisme til ein annan i eit økosystem

Næringsnett

Komplekse oversikter som syner korleis artar ofte kan ete fleire enn éin annan art, og også kan bli etne av fleire andre artar.

Nisje

Alle ressursar ein organisme utnyttar.

Habitat

Levestaden til ein organisme, der den er best tilpassa å leve.

Gauses prinsipp

To artar med nøyaktig same økologiske nisje ikkje kan sameksistera; før eller seinare vil den svakaste av dei to konkurrentane døy ut.

Økologisk gradient

Ei gradvis forandring av ein abiotisk faktor får ein stad til ein anna.

Generalist

Har ei brei nisje og finst langs store delar av ein økologisk gradient.

Spesialist

Har ei smal nisje og finst ofte berre på eit avgrensa område langs ein økologisk gradient.

LUCA

Den aller første primitive cella som gav opphav, via evolusjon, til mangfaldet av celler og organismar som eksisterer i dag.

Evolusjon

Den gradvise utviklinga av livet fra LUCA til mangfaldet av alle organismar som har eksistert og eksisterer i dag. Teori som forklarar korleis alt liv på jorda er beslekta, og deler ein felles stamforelder.

Livsprosessar

Opptak av næringsstoff, omsetning av stoff, utskilling av stoff, vekst, bevegelse, å reagere på omgjevnadane og reproduksjon.

Celle

Den minste eininga i levande organismar som kan utføre livsprosessene.

Prokaryote celler

Er berre eincella, har ikke cellekjerne eller organellar og har som regeln ein cellevegg.

Eukaryote celler

Er både eincella og fleircella, har cellekjerne der DNA ligg og har organellar.

Endosymbioseteori

Teori som går ut på at eukaryote celler oppstod og utvikla seg fra ei prokaryot celle som tok opp andre prokarypte celler som i etterkant har gitt opphav til kloroplaster og mitokondriar.

Cellemembran

Denne omgir og beskyttar cella, kontrollerer transport av stoff inn og ut av cella og formidlar signal fra omgjevnadane inn i cella.

Fosfolipid

Fettstoff som bygg opp cellemembranen. Har eit polart hovud som er vasselskande, og to upolare halar som er vassavstøytande.

Membranprotein

Sikrar cella sin kommunikasjon (hormon kan for eksempel feste seg i desse) og transport av stoff inn og ut av cella.

Cytosol

Væska inne i celler, som inneheld vatn, protein, ulike næringsstoff og ion.

DNA

Arvematerialet vårt. Det inneheld oppskrifta på protein, og dermed oppskrifta på oss, og det blir levert vidare til avkomma våre.

Nukleotid

Byggesteinene i DNA, består av fosfat, sukker og ei nitrogenbase (A, T, C eller G).

Kromosom

Eit samanpakka DNA-molekyl, som gjer at ei celle kan innehalde store mengder DNA.

Gen

Ein DNA-sekvens som kodar for eit produkt, ofte eit protein.

Cellekjerne

Kontrollsenteret til cella. Her finn vi DNA, og ein viktig funksjon er å regulere produksjonen av protein.

Organellar

Små indre strukturar eller stasjonar i cella, som har spesifikke oppgåver.

Ribosom

Her skjer produksjonen av protein i cella.

Endoplasmatisk retikulum

Har ein viktig rolle i lipidproduksjon (feitt blant anna) og i sorteringa av protein i cella.

Golgiapparatet

Cella sitt postkontor. Har som hovudoppgåve å transportere protein til dei riktige stadene i cella.

Mitokondrier

Cella sitt energiverk. Her blir næringsstoff brotne ned i celleandinga, og drivstoffet ATP får tilført energi.

Kloroplast

Organelle som omformar energien i sollyset til kjemisk energi, som blir lagra i form av glukose.

Vakuole

Væskefylte blærer som fungerer som lager for ulike kjemiske forbindelser, og regulerer cellevolumet og vannbalansen i planteceller og eincella organismar som amøber og ciliater.

Cellevegg

Finn vi hos plante-, sopp- og mange prokaryote celler. Støttar og vernar organismen, som ikke har skjelett og ikkje kan bevege seg. Cellulose er viktig byggestoff i denne i planteceller.

Ekstracellulær matriks

Viktig struktur i dyreceller, som bind celler saman, er viktig i kommunikasjon mellom celler og som vernar cella. Består av protein, karbohydrat og eit slimlag.

Atom

Den minste partikkelen vi reknar som byggestein for alt levande og ikkje-levande. Danner små og store molekyl som igjen byggjer opp organellar.

Carl von Linne

Den første som arbeidde med å systematisere artar og lage eit logisk system for å setje namn på dei, "Slekt art".

Det biologiske artsomgrepet

Tek utgangspunkt i at individ innanfor ein art skal kunne pare seg og gi fruktbart avkom. Fungerer godt for artar som formeirar seg kjønna.

Det morfologiske artsomgrepet

Ein ser på synlege karaktertrekk for å avgjere om noko er same art. Kan fungere godt for større, flercella organismar.

Det fylogenetiske artsomgrepet

Tek utgangspunkt i slektskapslinja til arten vi studerer og baserer seg på genetiske analysar. Jo meir likskap i DNA, jo større sannsyn for at det er same art.

Bestemmingsnøkkel

Eit slags kart over ulike artar som inneheld val ein må ta mellom ulike eigenskapar hos artar. Brukast på feltarbeid for artsbestemmelse.

Sekvensering

Kartlegging av rekkefølgja av DNA-basar hos ein art som gir eksakt informasjon om heile eller deler av DNA-et til denne.

Klassifikasjonssystem

Ein felles måte å systematisere og sortere artar og gi dei namn.

Prokaryote organismar

Består av berre ei mindre celle som ikke har cellekjerne og manglar organellar.

Eukaryote organismar

Kan vere både eincella og flercella. Består av større celler som har ei cellekjerne med DNA og som har membranavgrensa organellar.

Dei tre domena

Bakteriar, arkar og eukaryote.

Dei seks rika

Bakteriar, arkar, protester, sopp, planter og dyr.

Autotrof

Produsentar i økosystemet som kan lage sin eigen energi.

Fotoautotrofe

Organismar som kan lage energirike forbindelser sjølve. Brukar sollys til å bygge karbohydrat (fotosyntese).

Kjemoautotrofe

Organismar som kan lage energirike forbindelser sjølve. Brukar kjemisk energi til å bygge karbohydrat (kjemosyntese).

Heterotrofe

Organismar som får næring fra andre organismar. Dette er konsumentar og nedbrytarar i økosystem, og som oftast er desse dyr, sopp og bakteriar.

Bakteriar

Variabel gruppe av encella organismar. Kan dere fotoautotrofe, kjemoautotrofe og heterotrofe.

Arkar

Prokaryote organismar som ofte finst i ekstreme miljø. Metanelskende, saltelskende, varme- og syreelskende.

Protistar

Består av både encella og flercella eukaryote organismar som planktonalgar, dyreplankton, amøber, tøffeldyr, ciliater og store alger.

Soppar

Eincella og flercella eukaryote organismar. Desse er heterotrofe og driver med ytre fortøying, og lev ofte i mutualisme med andre organismar.

Planter

Fleircella eukaryote organismar som skaffar seg energi ved fotosyntese (fotoautotrofe).

Dyr

Fleircella, eukaryote organismar som må ete andre for å få energi (heterotrofe).

Trofisk nivå

energinivået i en næringskjede.

Gennivå

vi må sikre bestander av organismer som har ulike egenskaper og utstående.

Økosystemnivå

vi må ta vare på leveområdet (mangfoldet av habitat og nisjer) til artene for å ta vare på genetisk variasjon og artsmangfoldet.

Artsnivå

handler om å ta vare på artene i et økosystem, i landet og verden generelt.

Underart

er når det ikke noe skarpt skille mellom variantene innenfor en art.

Cellemembran

Består av et dobbelt lag av fosfolipider, og danner på denne måten en barreiere mellom cella sitt indre miljø og det ytre miljøet.

Fosfolipid

Molekyl som cellemembranen består av. Har et polart og hydrofilt hode, og to upolare og hydrofobe haler.

Membranproteiner

Deltar i transporten av stoffer inn i og ut av cella. Her må molekyl som er store og/eller polare bevege seg gjennom, slik som ioner, glukose, aminosyrer, karbohydrat osv.

Cellevegg

Dette er en struktur utenfor cellemembranen i planter, sopp og flere encella protister. Denne beskytter cellen og stiver opp organismen.

Transport i celler

Viktig for at cella får påfyll av molekylene den trenger, og for at den skal kvitte seg med avfallsstoff. På denne måten kan cellen styre sitt eget indre miljø, som er veldig viktig.

Passiv transport

Transport uten bruk av energi (ATP). Skjer med konsentrasjonsgradienten til et stoff.

Aktiv transport

Transport der det brukes energi (ATP). Skjer mot konsentrasjonsgradienten til et stoff, eller kreves når molekyl er så store at de må fraktes ved Endo- eller eksocytose.

Osmose

Bevegelse av vannmolekyler over en semipermeabel membran. Bevegelsen skjer fra et område der det er høy konsentrasjon av frie vannmolekyler og lav konsentrasjon av oppløste stoffer, til et område det er lav konsentrasjon av frie vannmolekyler og høyere konsentrasjon av oppløste stoffer.

Fasilitert diffusjon

En transport av molekyler over membranen via spesialiserte transportproteiner som beveger seg med sin konsentrasjonsgradient og krever derfor ikke ATP.

Ionekanaler

Diffusjon av ioner gjennom en vannfylt kanal

Bærerproteiner

Proteiner som kan forandre form for å transportere polare stoffer gjennom cellen. Glukosetransport er et eksempel.

Konsentrasjon

Et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding.

Endocytose

Innbuktning av cellemembranen for å ta inn store molekyl. Cellemembranen omslutter stoffer som skal transporteres inn i cellen og danner en vakuole ved at cellemembranen avsnøres.

Eksocytose

Vesikler, med stoffer som skal ut av cellen, smelter sammen med cellemembranen slik at innholdet kan bli tømt på utsiden.

Diffusjon

Transport av eit stoff frå ein stad stoffet har høg konsentrasjon, til ein stad stoffet har lågare konsentrasjon. Skjer utan bruk av energi.

Polart. molekyl

Molekyl med ladning (ulik fordeling av elektroner). Molekylet har to poler; en negativt ladd side og en positiv ladd side.

Upolart molekyl

Molekyler som ikke har ladning. Fettløselig stoff, f.eks noen vitaminer og hormoner

Hydrofile stoffer

Betyr «vannelskende». Stoffer som tiltrekker seg vann, og molekyler/deler av molekyler som har lett for å binde seg til vann.

Hydrofobe stoffer

Et stoff som er uløselig i vann, og som støtes fra de polare vannmolekylene. Eksempler er oljer og fett.