STM eksamen

Forklar begrepet dialogsamspill

Samspill der barn og voksne skaper mening sammen gjennom språk, blikk, kroppsspråk, respons og turtaking. I barnehagen er dialog viktig fordi barn skal støttes i å kommunisere, lytte, forstå og skape mening

Forklar begrepet dialog

En samtale der partene veksler mellom å lytte og snakke. Turvekslinger er sentralt, og begge parter påvirker samtalen.

Innføringsreplikk

En innføringsreplikk starter et nytt tema. F.eks; Hvordan er været idag? Hva gjorde du i helga?

Tilknytningsreplikk

En tilknytningsreplikk knyttes seg til det den andre har sagt. F.eks; Jeg var hos bestemor (j.fr «hva gjorde du i helga»)

Videreføringsreplikk

En videreføringsreplikk fører samtalen videre. F.eks; Hva gjorde dere sammen? (J.fr «Jeg var hos bestemor»)

Åpne og lukkede spørsmål

Åpne spørsmål gir barnet mulighet til å svare mer utfyllende, mens lukkede spørsmål ofte gir korte svar.

Voksenrollen i samtale

Den voksne skal lytte, bekrefte, følge opp og gi barnet tid. Den voksne skal bygge et språklig «stillas» rundt barnets ytringer, slik at barnet får støtte til å uttrykke mer.

Utviding

Når den voksne bygger videre på korte ytringer uten å korrigere. For eksempel: barnet sier «ulv gå», og den voksne svarer «ja, ulven går i skogen».

Pragmatisk kompetanse

Handler om språk i bruk: hvordan barnet bruker språk i ulike situasjoner, til ulike formål og i samspill med andre. Det inkluderer dialogferdigheter, språkhandlinger og språkbruk i lek.

Kontekst

Sammenhengen en ytring står i. Kontekst kan være det språklige rundt ytringen, men også hele situasjonen med kroppsspråk, sted, relasjon og kultur.

Situasjonsavhengig språk

Språk som er knyttet til her og nå situasjonen. Barnet kan bruke peking, blikk, kroppsspråk og enkeltord fordi den voksne ser det samme som barnet.

Situasjonsuavhengig språk

Språk om noe som ikke er til stede her og nå. Barnet må bruke mer presist språk fordi konteksten ikke kan «pekes på». Dette er viktig i fortellinger og forklaringer.

Semantikk

Læren om ords betydning. F.eks at barn vet hva forskjellige ord de bruker betyr.

Begrepsdybde

At barnet ikke bare kan et ord, men også forstår mer av innholdet i ordet.

Førstehånds- og andrehåndserfaringer

Førstehåndserfaring er når barnet har konkret erfaring med noe selv. Andrehåndserfaring er når barnet bare har hørt om det eller sett det i bok/bilde. Førstehåndserfaring gir ofte sterkere begrepsforståelse

Denotasjon og konnotasjon

Denotasjon er ordets grunnbetydning. Konnotasjoner er medbetydninger, følelser og assosiasjoner knyttet til ordet.

Fonologi

Læren om språklydene i språket. Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i et språk, og hvordan barn gradvis utvikler kontroll over språklydene.

Fonem

Den minste betydningsskillende språklyden. For eksempel kan /s/ og /t/ skille ordene «sak» og «tak».

Fonologisk bevissthet

At barnet blir oppmerksom på språkets lydside, for eksempel rim, rytme, stavelser og lydlikhet. Dette støttes gjennom sang, rim, regler og språklek.

Fonologiske forenklingsstrategier

Strategier barn bruker når de ikke mestrer alle språklydene ennå, for eksempel utflating, erstatning, tillegg eller ombytting av lyd.

Morfologi

Handler om hvordan ord er bygd opp og bøyes. Det handler blant annet om sunstantiv, verb, adjektiv og bøyninger.

Morfem

Den minste berydningsbærende enheten i språket. Morfemer kan være leksikalske, som «bil», eller grammatiske, som flertallsendingen i «biler».

Syntaks

Handler om hvordan ord settes sammen til setninger.

Holofrase, toordsstyring og treordsstyring

Tidlig syntaktisk utvikling. En holofrase er ett ord som uttrykker en hel mening. Etter hvert begynner barnet å sette sammen to og tre ord.

Konjunksjoner og leddsetninger

Når barn bruker ord som «og», «men», «når», og «fordi», kan de bygge ut ytringene sine og uttrykke mer komplekse tanker.

Litracy

Handler om barns møte med tegn, tekst og skrift. I barnehagen handler det ikke om formelle lese-og skriveopplæring, men om meningsfulle erfaringer med bøker, tegning, symboler og skrift.

Teksthendelse

En situasjon der barn møter, bruker eller skaper tekst.

Multimodalitet

Når mening skapes gjennom flere uttrykksformer samtidig, for eksempel tale, tegning, lyd, peking, blikk og skrift.

Barns egne tekster

Barns tekster kan være tegning, tale, lek, lyd, kroppsspråk og begynnende skrift. Barnet trenger ikke skrive bokstaver selv for å skape tekst.

Tidlig skriftspråklig erfaring

Barn får erfaring med hva skrift kan brukes til når voksne skriver ned barnets egne ord.

Bildebok

En tekst der bilde og verbaltekst virker sammen. Bildene kan støtte barns forståelse og gi utgangspunkt for samtale, lek og egen tekstskapning.

Poetiske tekster

Tekster der språkets formside er viktige, for eksempel sang, rim, regler og sangleker. Barns møter rytme, rim, gjentakelser og lydlek.

Språklek

Lek med ord, lyder, rim, rytme, stavelser og tøyseord. Språklek gjør at barn kan utforske språket på en lystbetont måte.

Metaspråklig bevissthet

At barnet kan rette oppmerksomheten mot språket som språk. Barnet legger merke til hvordan ord høres ut, at ord kan rime, deles opp og lekes med.

Poetisk språkfunksjon

Når oppmerksomheten rettes mot hvordan språket høres ut og er formet. Rim, rytme, rare ord, humor og gjentakelser er eksempler.

Rim rytme og gjentakelser

Rim gir lydlikhet, rytme gir språklig puls, og gjentakelser gjør teksten forutsigbar. Dette støtter både språkglede og fonologisk bevissthet.

Musikalske aktiviteter

Slike aktiviteter kan inkludere barn som ikke har kommet langt i språkutviklingen, og kan være særlig støttende for flerspråklige barn.

Flerspråklighet

Barn kan utvikle flere språk samtidig eller etter hverandre. Barnehagen skal verdsette språklig mangfold og støtte både morsmål og norsk/samisk utvikling.

Språkvansker

Vansker med å forstå, organisere eller bruke språk. Kan være semantiske, morfologiske, syntaktiske, pragmatiske, fonologiske eller knyttet til taleflyt.

Matematikkens plass i barnehagen

Matematikk i barnehagen handler ikke først og fremst om regning, men om barns utforskning av form, rom, mønster, sortering, sammenligning, mengde, telling og språk gjennom lek.

Matematikkmiljø

Handler om hvordan barnehagen legger til rette for matematisk utforsking gjennom materialer, rom, tid, samtaler og voksenrollen. Et godt matematikkmiljø finnes også i hverdagssituasjoner, ikke bare i planlagte aktiviteter.

Barnestyrt utforskning

Barn får prøve ut egne ideer, justere, undersøke og finne løsninger.

Form

Form handler om skikkelsen eller den ytre avgrensningen til et objekt. I barnehagen bør man ikke bare spørre etter formens navn, men også snakke om hva formen kan brukes til.

Formenes egenskaper

Kjennetegn ved former, for eksempel sider, hjørner, spisser, rette linjer, buede linjer, størrelse og hvordan former kan passe sammen.

Geometrisk sans

At barn utvikler forståelse for former, rom, plassering og del-helhet gjennom praktiske erfaringer.

Geometriske figurer

Figurer som trekant, firkant og sirkel. For små barn kan det være mer meningsfullt å snakke om «formen noe har» enn bare abstrakte figurnavn.

Sammenligning

Å undersøke likheter og forskjeller mellom objekter, for eksempel samme form, annen farge, større, mindre, lengre, kortere.

Sortering

Å organisere objekter etter egenskaper. Sortering kan deles i klassifisering og ordning.

Klassifisering

Å dele objekter inn i grupper etter felles egenskaper, for eksempel alle trekanter sammen, eller alle røde former sammen. Handler om likt/ulikt, mengde og «hvor mange».

Ordning

Å sette objekter i rekkefølge eller plassere dem på bestemte steder. Det kan handle om først/sist, størst/minst eller riktig plass på et bingobrett.

Ekvivalensrelasjon

Et mer teoretisk begrep knyttet til klassifisering. Når objekter har en felles egenskap, kan de plasseres i samme klasse.

Ordningsrelasjon

Et mer teoretisk begrep knyttet til ordning. Det brukes når objekter settes i en rekkefølge, for eksempel fra minst til størst.

Mønster

En lovmessig eller regelmessig sammenheng mellom objekter. Objektene kan være tall, toner, former, farger, bevegelser eller rytmer.

Gjentakelse

Når noe kommer igjen flere ganger. Gjentakelse er sentralt i både mønster, sanglek, rytme og matematisk struktur.

Telling

Å finne ut hvor mange det er. I barnehagen skjer dette gjennom konkrete erfaringer, for eksempel å telle former, ruter, brikker eller barn.

Telleramsen

Den faste rekkefølgen tallene kommer i: én, to, tre osv. For de yngste handler det først om rytme og rekkefølge i tellingen.

Parkobling

Ett objekt kobles til ett tallord. Barnet må telle hvert objekt én gang og ikke hoppe over eller telle samme ting flere ganger.

Stabil ordning

Tallordene må komme i riktig rekkefølge. Barn må erfare at telleramsen ikke kan komme i tilfeldig rekkefølge.

Kardinalprinsippet

Det siste tallordet i tellingen sier hvor mange det er til sammen. Hvis barnet teller «én-to-tre» betyr tre at det er tre objekter.

Prinsippet om irrelevant ordning

Det spiller ingen rolle hvilken rekkefølge objektene telles i, så lenge hvert objekt telles én gang.

Abstraksjonsprinsippet

Alt som kan avgrenses som en mengde, kan telles. Barn kan telle ting, lyder, hopp eller former.

Mengde

En samling objekter. Barn møter mengde når de ser hvor mange former, brikker eller ruter de har.

Kardinaltall

Tall som uttrykker antall i en mengde, for eksempel tre former eller fire brikker.

Ordinaltall

Tall som uttrykker plassering i en rekkefølge, for eksempel første, andre og tredje. Dette henger sammen med ordning og rekkefølge.

Romforståelse

Å forstå en retning, avstand, plassering og forhold mellom objekter. Når barnet legger trekanten oppå firkantene som tak, arbeider barnet med romforståelse.

Romlig språk

Ord som beskriver plassering og retning, for eksempel oppå, under, ved siden av, foran, bak, nærme og langt unna.

Romlig orientering

Å kunne orientere seg i rommet: plassering, lokalisering, navigasjon og retning.

Romlig visualisering

Å kunne se for seg former og objekter mentalt, for eksempel hvordan en figur ser ut hvis den roteres.

Størrelse

En egenskap som kan beskrives med måltall og enhet, for eksempel lengde, høyde, volum, alder og temperatur.

Grov sammenligning

Når barn sammenligner uten nøyaktig måling, for eksempel stor/liten, lang/kort eller tungt/lett.

Direkte sammenligning

Når to objekter sammenlignes direkte, for eksempel ved å legge to pinner ved siden av hverandre for å se hvilken som er lengst.

Indirekte sammenligning

Når man bruker en formidler, for eksempel en pinne, snor eller kroppsmål, for å sammenligne to ting som ikke kan legges direkte ved siden av hverandre.

Måling med vilkårlige enheter

Å måle med ikke standardiserte enheter, for eksempel fot, skritt, håndspenn, favn eller tomme.

Varians og invarians

Varians er det som forandrer seg. Invarians er det som er stabilt. En trekant kan ha ulik farge og størrelse, men fortsatt være en trekant.

Matematisk samtale

Når den voksne setter ord på matematiske erfaringer sammen med barna: «hva er likt?», «hvor passer den?», «hvor mange har vi?», «hva skjer hvis vi snur den?».

Bishops matematikkaktiviteter

Seks grunnleggende matematiske aktiviteter: telling, lokalisering, måling, design/form, lek/spill og forklaring/argumentasjon. Disse kan brukes for å se matematikk i barnehagens hverdagsaktiviteter.

Lek og matematikk

Barn utforsker matematikk gjennom konstruksjonslek, spill, butikklek, samtaler og hverdagsrutiner.

Mengde

Med en mengde forstår vi hver samling av bestemte objekter, betraktes som et hele. Objektene kalles elementer i denne mengden.

Venndiagram

Et venndiagram er en lukket figur som representerer innholdet av en mengde. Alt som er innenfor figuren, tilhører mengden, alt som er utenfor figuren, tilhører ikke mengden.

Delmengde

En delmengde er en mengde som er en del av en annen mengde.

Fellesmengde

Hvis en mengde omfatter alle elementer i to mengder. F=fellesmengden av M og N.

Hvordan er to mengder disjunkte?

Hvis to mengder ikke har noe felles element.

Union

Hvis en mengde som omfatter alle objektene som er enten element i en mengde eller i en annen mengde, eller i begge to. U=unionen av M og N.

Differensemengden

Hvis en mengde omfatter alle objektene som er element i en mengde, men ikke i en annen mengde, og bare disse. D=differensmengden mellom M og N.

Ekvivalensrelasjon

En relasjon heter Ekvivalensrelasjon hvis den er refleksiv, symmetrisk og transitiv.

Refleksivitet

Hvis hvert element i en gitt mengde står i relasjon til seg selv.

Symmetri

En relasjon er symmetrisk hvis det gjelder for alle elementer A og B i en gitt mengde: hvis A står i relasjon til B, står B i relasjon til A.

Transitivitet

En relasjon på M er transitiv hvis det gjelder for alle elementer a, b og c i M: hvis A står i relasjon til B og B står i relasjon til C, så står A også i relasjon til C.