Norsk muntlig eksamen: Litteraturhistorie og språkhistorie

Flashcards som dekker sentrale litteraturhistoriske epoker, språkhistorie og litterære begreper for norsk muntlig VG3.

Norrøn tid ($ca. 800 – 1350$)

En periode i middelalderen preget av ættesamfunn der ære, lojalitet og skjebnetro sto i sentrum.

Ære

I norrøn tid ble dette definert som en persons navn og rykte; det var selve målet i livet å bli husket.

Ætt

Betegnelse på slekten, som var samfunnets viktigste organisering i norrøn tid; individet ble sett på som et medlem av ætten fremfor et unikt individ.

Eddadikt

Gamle anonyme norrøne dikt som forteller historier om guder og helter, slik som Odin og Thor; Håvamål er et kjent eksempel.

Skaldedikt

Dikt skrevet av navngitte diktere (skalder), ofte for å hylle konger eller høvdinger, preget av rim, rytme og avanserte metaforer.

Sagalitteratur

Historiefortellinger fra norrøn tid delt inn i kategorier som ættesagaer, kongesagaer og fornaldersagaer; Njåls saga er et kjent verk.

Autoral refererende synsvinkel

Et kjennetegn ved sagalitteraturen der fortelleren står utenfor handlingen og observerer uten å fortelle hva personene tenker eller føler.

Skjebnetro

Troen på at alt som skjer er bestemt på forhånd, og at ingen – ikke engang gudene i Ragnarok – kan unnslippe sin skjebne.

Renessansen ($år 1500 – 1600$)

Markerer overgangen fra middelalderen til humanismen, preget av vitenskapelig nysgjerrighet og troen på menneskets frie vilje og fornuft.

Humanismen

Troen på menneskets fornuft og verdi, samt evnen til å forme sitt eget liv; et sentralt begrep fra både renessansen og opplysningstiden.

Reformasjonen i $1537$

Den største endringen i Norge i renessansen, der Danmark-Norge brøt med den katolske kirke.

Barokken ($år 1600 – 1700$)

En periode preget av overdrivelser, religiøst alvor, store kontraster (som lys mot mørke) og slagordet «Memento mori».

Memento mori

Et latinsk uttrykk som betyr «Husk at du skal dø», sentralt i Barokken.

Opplysningstiden ($år 1700 – 1800$)

En periode preget av fornuft, vitenskap og demokrati; filosofer ønsket å erstatte religion og enevelde med frihet og toleranse.

Ludvig Holberg

Den viktigste forfatteren i opplysningstiden i Danmark-Norge, som brukte humor og satire for å kritisere samfunnet og opplyse folk.

Klassisismen

En kulturhistorisk epoke under opplysningstiden der litteraturen fulgte strenge regler hentet fra antikkens greske og romerske forfattere.

Romantikken ($år 1800 – 1850$)

En reaksjon på opplysningstiden med fokus på følelser, fantasi, natur og nasjonal identitet etter $1814$.

Henrik Wergeland

En sentral skikkelse i romantikken; nasjonalist, demokrat og frihetsforkjemper og en viktig nasjonsbygger for Norge.

Asbjørnsen og Moe

Samlere av norske eventyr som bidro til å bygge en felles norsk kulturell identitet i romantikken.

Realismen ($ca. 1850 – 1890$)

En epoke som ville vise virkeligheten og «sette problemer under debatt» ved å kritisere kvinneundertrykking, fattigdom og religion.

Henrik Ibsen

Den viktigste realistiske forfatteren, kjent for samtidsdramaer som «Et dukkehjem», som utfordrer samfunnets strukturer og individets frihet.

Naturalismen ($år 1880 – 1890$)

En mørkere variant av realismen som hevder at mennesket er styrt av arv og miljø (pessimistisk menneskesyn).

Modernismen ($ca. 1890 – 1970$)

En epoke der tradisjonelle faste roller faller bort, preget av fremmedgjøring, identitetskriser, ensomhet og fokus på menneskets indre liv.

Fremmedgjøring

Et modernistisk begrep som beskriver følelsen av å ikke passe inn eller føle seg som en fremmed i en raskt skiftende verden.

Sult

En berømt roman av Knut Hamsun fra modernismens tidlige fase, der fokus ligger på hovedpersonens indre tanker heller enn utvendig handling.

Samtidslitteraturen ($år 2000 – nå$)

Litteratur som utforsker moderne tematikk som identitet, mangfold, psykisk helse, flerkultur og utenforskap.

Ivar Aasen

Språkforskeren som samlet dialekter og skapte landsmål, grunnlaget for det vi i dag kjenner som nynorsk.

Knud Knudsen

Mannen bak strategien om å gradvis fornorske det danske skriftspråket, som ble grunnlaget for dagens bokmål.

Tema

Hva en tekst handler om på et overordnet, abstrakt nivå (f.eks. kjærlighet, identitet eller ensomhet).

Motiv

De konkrete hendelsene eller situasjonene som skjer i en tekst.