Repitisjonsoppgaver i Samfunnsøkonomi 1 - BI

Hva måler bruttonasjonalprodukt (BNP)?

Verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en bestemt periode. (BNP defineres som “summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en periode, ofte et år.”)

Hvordan unngår vi dobbelttelling når vi snakker om BNP?

Ved å kun inkludere verdien av sluttprodukter og tjenester. (Dobbelttelling unngås ved å kun inkludere verdien av sluttprodukter og tjenester i beregningen av BNP. Sluttprodukter og tjenester er de som kjøpes av sluttforbrukeren, og som ikke kan brukes som innsatsvarer i produksjonen av andre varer og tjenester. Hvis vi også inkluderer verdien av mellomprodukter (varer som brukes til å produsere andre varer), vil vi telle noen verdier flere ganger, noe som gir et uriktig og oppblåst BNP-tall.)

Hva måles når vi snakker om fastlands-BNP?

BNP uten inntekter fra olje- og gassutvinning. (Fastlands-BNP ekskluderer inntekter fra olje- og gassutvinning fordi denne sektoren representerer offshoreaktiviteter som ikke er del av den økonomiske aktiviteten på fastlandet. Dette gjør det mulig å analysere den økonomiske veksten og utviklingen på fastlandet uten påvirkning fra oljeprisene og andre eksterne faktorer som spesielt påvirker offshoreindustrien. Produksjon av varer og tjenester på fastlandet, inkludert jordbruk og fiske, er inkludert i fastlands-BNP.)

Hvorfor skiller vi mellom reelt og nominelt BNP?

For å kunne måle økonomisk vekst uten påvirkning av prisendringer. (Vi skiller mellom reelt og nominelt BNP for å kunne måle økonomisk vekst mer nøyaktig. Nominelt BNP inkluderer verdien av alle produserte varer og tjenester til gjeldende priser, noe som kan påvirkes av inflasjon eller deflasjon og gi et misvisende bilde av veksten. Reelt BNP justerer for prisendringer ved å bruke priser fra et basisår, noe som gir et klarere bilde av den faktiske veksten i produksjonsvolumet over tid. Dette gjør det mulig å sammenligne økonomisk vekst på en mer nøyaktig måte.)

Hvordan måler vi nominelt BNP?

Ved å summere verdien av alle ferdigvarer og tjenester produsert i et land ved bruk av gjeldende priser. (Nominelt BNP måles ved å summere verdien av alle ferdigvarer og tjenester produsert i et land ved bruk av gjeldende priser i det året målingen utføres. Dette betyr at det tar hensyn til de faktiske prisene uten justering for inflasjon.)

Er BNP et godt måleverktøy for levestandarden i et land?

Nei, fordi det ikke tar hensyn til blant annet fordelingen av inntekt og velstand. (BNP er ikke et fullstendig måleverktøy for levestandarden i et land fordi det ikke tar hensyn til blant annet hvordan inntekten og velstanden fordeles blant befolkningen. Et land kan ha høyt BNP, men hvis inntektene er svært ulikt fordelt, kan mange innbyggere fortsatt ha en lav levestandard. Videre tar BNP ikke hensyn til faktorer som miljøforhold, helsetjenester, utdanningsnivå, arbeidstid og generell livskvalitet.)

Har forskjellene i inntekt mellom rik og fattig blitt større eller mindre siden 1980?

Forskjellene i inntekt har blitt større siden 1980. (Forskjellene i inntekt har blitt større siden 1980.)

Hva viser rich/poor ratio?

Inntektsforskjellene mellom de rikeste og de fattigste i en befolkning. (Rich/poor ratio viser inntektsforskjellene mellom de 10% rikeste og de 10% fattigste i en befolkning. Dette forholdstallet gir en indikasjon på graden av økonomisk ulikhet i et samfunn. En høy ratio tyder på større inntektsforskjeller, noe som kan indikere høyere grad av økonomisk ulikhet.)

Hva sker med rich/poor ratioen I et land hvis inntektene til alle i befolkningen øker med 10%?

Rich/poor ration forblir uendret. (Hvis inntekten til alle i befolkningen øker 10%, forblir rich/poor ratioen uendret. La oss se på ett teoretisk eksempel: De 10% rikeste i denne befolkningen har en inntekt på 1.000.000 kr. De 10% fattigste i denne befolkningen har en inntekt på 200.000 kr. Rich/poor ratioen er nå 1.000.000/200.000 = 5. Hvis inntekten til alle i befolkningen øker med 10%, blir de nye inntektene slik: De 10% rikeste i denne befolkningen har nå en inntekt på 1.100.000 kr. De 10% fattigste i denne befolkningen har nå en inntekt på 220.000 kr. Rich/poor ratioen er nå 1.100.000/220.000 = 5.)

Når vil veksten mest sannsynlig virke størst: når vi måler reelt eller nominelt BNP?

Når vi måler nominelt BNP, fordi det inkluderer både mengdevekst og prisvekst (inflasjon). (Veksten vil mest sannsynlig være størst når vi måler nominelt BNP, fordi det inkluderer både lengdevekst og prisvekst (inflasjon). Nominelt BNP tar hensyn til de faktiske prisene i det året målingen utføres, og derfor vil prisøkninger på grunn av inflasjon også bidra til veksten. Eneste tilfellet der reelt BNP vil være større er dersom det er deflasjon (at prisene synker).)

Hva er “hockeykølle-effekten”?

En grafisk fremstilling av data der en lang periode med stabilitet etterfølges av en bratt oppgang. (Hockeykølle-effekten refererer til en grafisk fremstilling hvor data viser en lang periode med stabilitet som etterføles av en bratt oppgang, som gir formen til en hockeykølle.)

Har det vært en hockeykølle-effekt i BNP per innbygger siden år 1000?

Ja, det har vært en relativt flat utvikling i BNP per innbygger frem til midten av 1800-tallet, etterfulgt av en kraftig økning. (Ja, det har vært en relativt flat utvikling i BNP per innbygger fram til midten av 1800-tallet, etterfulgt av en kraftig utvikling. Dette vil grafisk gi formen til en hockey-kølle.)

Har vi også hatt en hockeykølle-effekt hvis vi ser på klimagass-utslipp?

Ja, det har vært en relativt flat utvikling i klimagassutslipp frem til midten av 1800-tallet, etterfulgt av en kraftig økning. (Ja, det har vært en relativt flat utvikling i klimagassutslipp frem til midten av 1800-tallet, etterfulgt av en kraftig økning. Dette beskriver “hockeykølle-effekten”, hvor klimagassutslippene var stabile i mange århundrer før den industrielle revolusjonen, etterfulgt av en markant økning på grunn av økt bruk av fossile brensler og industrialisering.)

Hva kaller vi de landene som henger igjen etter i forhold til økonomisk vekst?

Etternølere. (For å beskrive de landene som hang etter i forhold til den økonomiske veksten, spesielt med tanke på hockeykølleeffekten kaller vi “etternølere” eller “latecomers” på engelsk.)

Hva er kapitalisme?

Et økonomisk system der privatpersoner eller selskaper eier og kontrollerer produksjonsmidlene. (Kapitalisme er et økonomisk system der privatpersoner eller selskaper eier og kontrollerer produksjonsmidlene og driver økonomisk aktivitet for profitt.)

Hva er hovedmotivet bak økonomisk aktivitet i et kapitalistisk system?

Ønsket om økonomisk profitt. (Innen samfunnsøkonomi antar vi at profitt er insentivet til å drive økonomisk aktivitet i et kapitalistisk system.)

Hva snakker vi om når vi snakker om institusjoner innen kapitalisme?

Strukturer, skrevne og uskrevne regler som styrer og påvirker økonomisk og sosial aktivitet i samfunnet. (Når vi snakker om institusjoner innen kapitalisme, refererer vi til strukturer, skrevne og uskrevne regler som styrer og påvirker økonomisk og sosial aktivitet i samfunnet.)

Hva er de tre institusjonene vi fokuserer på i dette kurset?

Privat eiendomsrett, markeder og bedrifter. (Privat eiendomsrett, markeder og bedrifter.)

Hva handler institusjonen privat eiendomsrett om?

Retten til å kontrollere og eie eiendom, varer, ressurser og produksjonsmidler. (Privat eiendomsrett handler om retten til å kontrollere og eie eiendom, varer, ressurser og produksjonsmidler.)

Hva foregår på markedene?

Omsetning av varer og tjenester. (På markedene kan kjøpere og selgere kjøpe og selge varer og tjenester til og av hverandre, det foregår altså en frivillig omsetning av varer og tjenester.)

Hva er bedriftenes rolle i markedene?

Samle ressurser, arbeidskraft og kapital, for å produsere varer og tjenester og for å tilby disse på markedet. (Bedriftens rolle er å samle ressurser, arbeidskraft og kapital (inputs), for å produsere varer og tjenester (outputs) og for å tilby disse på markedet.)

Har alle organisasjoner mål om profitt?

Nei, ikke alle organisasjoner har mål om profitt. (De fleste organisasjoner og bedrifter som butikker, banker, restauranter osv. har mål om å oppnå profitt, men vi har også organisasjoner som ikke har et slikt mål. Eksempler på dette er ideelle organisasjoner, også kalt non-profit organisasjoner og flere statlige organisasjoner som vannverk eller strømprodusenter.)

Hva betyr Ceteris Paribus?

“Alt annet likt”. Det vil si at alle andre faktorer holdes like. (Ceteris paribus er latin og betyr “Alt annet likt”. Det vil si at alle andre faktorer holdes like.)

Er skattefradrag for visse økonomiske aktiviteter et insentiv?

Ja, fordi det motiverer individer og bedrifter til å utføre handlinger som kvalifiserer for fradrag. (Skattefradrag for spesifikke økonomiske aktiviteter er et insentiv fordi det motiverer individer og bedrifter til å utføre handlinger som kvalifiserer for fradrag, slik som investeringer i miljøvennlige teknologier eller forsikring og utvikling.)

Hvorfor bruker vi Ceteris Paribus?

For å isolere virkningen av en enkelt variabel ved å anta at alle andre faktorer holdes konstante. (Ceteris Paribus er en forenkling innenfor økonomi og økonomiske analyser som brukes for å isolere effekten av én enkelt endring, ved å anta at alle andre faktorer forblir uendret. Dette gjør det enklere å forstå hvordan den spesifikke endringen, for eksempel i pris, påvirker en situasjon.)

Hva er insentiver?

Faktorer som motiverer individer eller grupper til å handle på en bestemt måte. (Insentiver er faktorer som motiverer individer eller grupper til å handle på en bestemt måte. De kan være positive og negative, økonomiske som lønn og bonuser, eller ikke-økonomiske, som anerkjennelse og arbeidsmiljø.)

Hva menes med begrepet “økonomisk gevinst”?

Fortjenesten fra det valgte alternativet sammenlignet med det nest beste alternativet. (Når vi ser på økonomisk gevinst ser vi på fortjenesten fra det beste og valgte alternativet minus fortjenesten fra det nest beste alternativet.)

Hva er en “teknologi” innenfor samfunnsøkonomi?

En produksjonsmetode. (Teknologi kan betegnes som en produksjonsmetode som innebærer visse teknikker og prosesser for å produsere et bestemt produkt eller en tjeneste ved å kombinere visse ulike innsatsfaktorer. Når vi sammenligner teknologier går vi ut i fra at de alle har samme produksjonsnivå.)

En bedrift har fire teknologier de kan velge mellom for å produsere deres produkt. De heter A, B, C og D. Hvilken teknologi dominerer her?

Teknologi C dominerer teknologi B. (Vi ser at teknologi er både lenger ut, og lenger opp i diagrammet enn teknologi C. Da vet vi at den bruker både mer trevirke, og flere snekkere. Da disse innsatsfaktorene begge har en gitt pris, er det ikke mulig at teknologi B er billigere enn teknologi C, vi sier derfor at teknologi C dominerer teknologi B. Denne teknologien vil alltid bli valgt, uavhengig av prisene på innsatsfaktorene.)

En bedrift har fire teknologier de kan velge mellom for å produsere deres produkt. De heter A, B, C og D. Hvilken teknologi dominerer hvilken her?

Teknologi B dominerer teknologi A. (Vi kan se at teknologi A er lenger opp i diagrammet enn teknologi B. Begge teknologiene bruker 1 snekker, og vi ser at mens teknologi B bruker 5 kvadratmeter trevirke, så bruker teknologi A 6 kvadratmeter trevirke. A bruker da 1 fler av ene innsatsfaktoren, og like mange av andre. Det er derfor ikke mulig at teknologi A kan være billigere enn teknologi B, og derfor dominerer teknologi B teknologi A.)

La oss si at en bedrift har utviklet en ny type maskin som reduserer produksjonskostnadene betydelig sammenlignet med konkurrentene. Denne maskinen er unik, og ingen andre aktører i markedet har tilgang til den samme teknologien.

Før bedriften innførte den nye maskinen, hadde de to valg: å fortsette med den gamle maskinen, som gir en produksjonskostnad på 100 kroner per enhet, eller å investere i den nye maskinen som reduserer kostnadene til 70 kroner per enhet.

Bedriften har en inntekt på 130 kroner per solgte enhet. Hva vil være den økonomiske gevinsten per enhet ved å investere i den nye teknologien?

30 kroner. (Hvis bedriften velger å bruke den nye maskinen, oppnår de en kostnadsbesparelse på 30 kroner per enhet sammenlignet med å bruke den gamle maskinen. Dette er den økonomiske gevinsten, fordi bedriften tjener 30 kroner mer per enhet ved å bruke den nye teknologien enn de ville gjort med det beste tilgjengelige alternativet (den gamle maskinen).)

En bedrift bruker innsatsfaktorene strøm og arbeidskraft for å produsere fire enhether av deres produkt. Strøm koster 100 kr per Megwattime (MWh). Mens arbeidskraft koster 200kr per time. Teknologien de har bestemt seg for å bruke heter teknologi A, og bruker 6 MWh strøm, og 3 arbeidstimer for å produsere fire enheter. Hva blir kostnaden for å produsere disse enhetene ved bruk av teknologi A da? 

1200. (Det blir opplyst om at teknologi A bruker 6 megawatt-timer strøm og 3 arbeidstimer for å produsere fire enheter. Når vi også vet at én megawatt-time koster 100kr, mens én time arbeidskraft koster 100 kr, kan vi bruke kostnads-formelen til å regne ut kostnaden til teknologien: Som vi vet, kan forkortes ved bruk av notasjon til:

C = wL+pK 

Vi setter da inn tallene fra oppgaveteksten og får: 

C = (200 ∙ 3) + (100 ∙ 6)

C = 600 + 600

C = 1200

 Vi vet da at kostnaden for å produsere fire enheter ved bruk av teknologi C er 1200 kr.

Hvor mange forskjellige innsatsfaktorer kan brukes i produksjon av et produkt?

Ubegrenset antall. (Hvor mange innsatsfaktorer som går inn i et produkt kommer helt an på produksjonen, men når vi snakker om teknologivalg og isokostlinjer i dette faget, så bruker vi kun to innsatsfaktorer som en forenkling.)

Hva viser en isokostlinje?

Alle kombinasjoner av innsatsfaktorer som har samme kostnad. (En isokostlinje viser alle mulige kombinasjoner av innsatsfaktorer, altså ulike teknologier som en bedrift kan benytte til en gitt kostnad. Den representerer dermed alle de forskjellige måtene en bedrift kan fordele sine ressurser mellom to innsatsfaktorer, for eksempel arbeidskraft og kapital, som alle har samme kostnadsnivå.)

Her ser du to teknologier og deres tilhørende isokostlinjer. Hvilken isokostlinje og teknologi medfører lavest kostnad?

Teknologi A sin isokostlinje er lenger inn i diagrammet, derfor har den lavere kostnad. (Vi kan se at teknologi A sin isokostlinje er lenger inn i diagrammet. Den må derfor ha en lavere kostnad.)

Hvorfor hadde britiske bedriftseiere et insentiv til å legge om produksjonen sin rett før og under den industrielle revolusjonen?

Lønningene økte, da ble det billigere å heller bruke mer kull og færre arbeidstakere. (Lønningene økte, da ble det billigere å heller bruke mer kull.)

En bedrift kalt Nordic Steel Works produserer stål og bruker kull og arbeidskraft som sine innsatsfaktorer.
 
Kostnadsfunksjonen til Nordic Steel Works er opplyst som:
Kostnad = (Pris per arbeider ∙ antall arbeidere) + (pris per tonn kull ∙ antall tonn kull)
 
Som vi forkorter til:
C = wL + pK
 
Hva blir funksjonsuttrykket til isokostlinjen til teknologi E dersom:
Kostnad (C) = 4800
w = 200
p = 400

K = -0,5 + 12.

Utgangspunktet vårt er C = wL + pK hvor:

• C er total kostnad

• w er prisen per enhet arbeidskraft (L)

• p er prisen per enhet kull (K)

• L er antall enheter arbeidskraft

• K er antall enheter kull

  Gitt:

• C=4800 (total kostnad)

• w=200 (pris per arbeider)

• p=400 (pris per tonn kull)

 Du kan plotte inn tallene vi har for w og p allerede her, men i dette løsningsforslaget omrokerer vi litt på funksjonen først.
 
For å finne funksjonen må vi få K alene på venstre side av = tegnet som funksjon av L. Da må vi først omrokere på funksjonen slik:
pK = -wL + C

Så må vi få bort p’en for å få K alene, og det gjør vi ved å dele på p, som så klart må gjøres på begge sider av =.

ppK​=p−wL+C​

Da kan vi stryke de to p’ene på venstre side av = tegnet mot hverandre. Da får vi:

K=−pw​⋅L+pC​

Da kan vi endelig sette inn de tallene vi har fått opplyst. Vi har jo at prisen på arbeidskraft, altså w er 200 kr. P, altså prisen per tonn kull er 400kr. Og til slutt vet vi at C, totale kostnaden for denne teknologien var 4800kr. Da får vi:

K=−400200​⋅L+4004800​

Hvis vi så regner litt enkelt får vi:
K = -0,5L + 12

Hva får individer og samfunn til å prioritere?

Knapphet på ressurser. (Knapphet på ressurser tvinger individer og samfunn til å prioritere fordi det finnes begrensede mengder ressurser.)

Hva har teknologisk fremgang siden den industrielle revolusjonen ført til når det gjelder arbeidstid og lønn?

Høyere lønninger og kortere arbeidstid. (Teknologisk fremgang siden den industrielle revolusjonen har ført til høyere lønninger og kortere arbeidstid for mange arbeidere.)

Hva er reallønn?

Lønn justert for inflasjon. (Reallønn er lønnen din justert for inflasjon, som refererer til kjøpekraften til pengene dine.)

Hva er et eksempel på en knapp ressurs som krever prioritering?

Tid. (Tid er et eksempel på en knapp ressurs som krever prioritering.)

Hva er inflasjon?

Generell prisøkning på varer og tjenester over tid. (Inflasjon er den generelle prisøkningen på varer og tjenester over tid. Hvis du kjøper en kaffe idag for 30 kr, og inflasjonen er på 3%, vil samme kaffe koste 30,90 kr neste år.)

Hva skjer med reallønnen din hvis inflasjonen er på 3% og lønnen din forblir den samme?

Reallønnen din faller. (Hvis inflasjonen er på 3% og lønnen din forblir den samme, vil kjøpekraften din falle fordi prisene stiger mens inntekten din forblir uendret.)

Hva er en produktfunksjon?

Den viser sammenhengen mellom input (innsatsfaktor) og output (produksjon). (En produktfunksjon (production function) viser forholdet mellom mengden av innsatsfaktorer (input) og mengden av produksjon (output) som kan produseres ved hjelp av disse innsatsfaktorene. Den beskriver hvordan innsatsfaktorer som antall timer studert per dag påvirker eksamenskarakter.)

Hva er gjennomsnittsproduktivitet (avarage product)?

Det er gjennomsnittlig output (produksjon) per enhet input (Innsatsfaktor). (Gjennomsnittsproduktivitet (average product) er et mål på hvor mye output (produksjon) som genereres per enhet av en innsatsfaktor. Det beregnes ved å ta den totale mengden output og dele den på den totale mengden av en bestemt innsatsfaktor. For eksempel gjennomsnittlig karakterøkning per time studert.)

Hva er marginalproduktivitet (marginal product)?

Det er økningen i output (produksjon) ved å øke input (innsatsfaktor) med én enhet. (Marginalproduktivitet er økningen i output ved en ekstra enhet input. For eksempel, økningen av karakterpoeng, når antallet timer studert øker med 1.)

Hva er prinsippet om avtagende utbytte (diminishing returns)?

Når man øker input (innsatsfaktor), vil økningen i output (produksjon) etter hvert avta. (Prinsippet om avtagende utbytte, også kjent som loven om avtagende marginalavkastning, er et grunnleggende konsept som beskriver hvordan marginalkostnaden vil avta etter hvert som mengden av denne innsatsfaktoren øker, mens andre innsatsfaktorer holdes konstant.)

Hva blir gjennomsnittsproduktiviteten hvis antall timer studert per dag 6?

12. (Når antall timer studert er 6, er antall karakterpoeng 72. For å finne gjennomsnittsproduktiviteten deler man derfor karakterpoeng på antall timer studert. 72 / 6 = 12. Dette viser at når en har studert 6 timer, gir 1 time studietid i gjennomsnitt 12 karakterpoeng.)

Hva illustrerer en indifferenskurve?

En kurve som viser alle kombinasjoner av to goder som gir samme nyttenivå. (En kurve som viser alle kombinasjoner av to goder som gir samme grad av tilfredsstillelse, eller nyttenivå. Dette betyr at han er indifferent, eller likegyldig, mellom kombinasjonene langs kurven.)

Hvorfor krysser aldri indifferenskurver hverandre?

Fordi en kombinasjon av to goder goder kan ikke gi to forskjellige nyttenivåer. (Indifferenskurver krysser ikke hverandre fordi det ville innebære at samme kombinasjon av varer gir forskjellige nyttenivåer, noe som er umulig. Hver indifferenskurve representerer et unikt nyttenivå.)

Hva menes med nyttenivå?

Nyttenivå er et mål på hvor tilfreds en person er med et utfall / kombinasjoner av to goder. (Nyttenivå refererer til graden av tilfredshet eller nytte en person oppnår fra en bestemt utfall/kombinasjon av to goder. Dette konseptet hjelper til å illustrere hvilke kombinasjoner en person foretrekker eller er likegyldig til, basert på sine preferanser.)

Hvilken av disse indifferenskurvene gir høyest nyttenivå?

Den blå kurven. (Den blå kurven gir høyest nyttenivå, fordi den ligger lengst til høyre. Kombinasjonene langs denne kurven vil gi mer av godene enn på den grønne og rød.)

Hva er den marginale marginal substitusjonsbrøken når du går fra å ha 4 til 5 epler?

1. (Langs indifferenskurven vises alle kombinasjoner av epler og bananer som individet ser på som like bra eller like dårlig. Den marginale substitusjonsbrøken viser hvor mye et individ er villig til å gi opp av det ene godet (bananer) for å få mer av det andre (epler) og fortsatt være like fornøyd. Når vi går fra å ha 4 til 5 epler, er konsumenten villig til å gi opp 1 banan for å fortsatt være like fornøyd. Derfor blir MSB 1.)

Hva er marginal substitusjonsbrøk (MSB)?

Forholdet mellom hvor mye av én vare en forbruker er villig til å gi opp for å få en enhet mer av en annen vare, mens den totale nytten holdes konstant. (Den marginale substitusjonsbrøken (MSB) representerer hvor mye av én vare en forbruker er villig til å gi opp for å få en enhet mer av en annen vare, mens den totale nytten holdes konstant (forblir like fornøyd). Dette måler forbrukerens preferanser og hvordan de verdsetter bytte mellom varer.)

Hva er den marginale marginal substitusjonsbrøken når du går fra å ha 8 til 9 epler?

0,25. (Langs indifferenskurven vises alle kombinasjoner av epler og bananer som individet ser på som like bra eller like dårlig. Den marginale substitusjonsbrøken viser hvor mye et individ er villig til å gi opp av det ene godet (bananer) for å få mer av det andre (epler) og fortsatt være like fornøyd. Når vi går fra å ha 8 til 9 epler, er konsumenten villig til å gi opp 0,25 bananer for å fortsatt være like fornøyd. Derfor blir MSB 0.25.)

Hvordan kan økte investeringer i utdanning illustrere konseptet alternativkostnad?

Ved at ressurser brukt på utdanning kunne vært brukt på andre samfunnsprosjektet. (Økte investeringer i utdanning illustrerer alternativkostnad ved at ressurser brukt på utdanning kunne vært brukt på andre samfunnsprosjekter. Den økonomiske verdien av disse alternative prosjektene representerer alternativkostnaden.)

Hva er alternativkostnad?

Verdien av det beste alternativet som ble valgt bort. (Alternativkostnad refererer til verdien av det beste alternativet som ble valgt bort når en beslutning tas. Det er den verdien man går glipp av ved å velge ett alternativ fremfor det beste alternative.)

Hva er alternativkostnaden ved å bruke offentlige midler på helsevesenet i stedet for infrastrukturutvikling?

De økonomiske fordelene av forbedret infrastruktur som går tapt. (Alternativkostnaden ved å bruke offentlige midler på helsevesenet i stedet for infrastrukturutvikling er de økonomiske fordelene av forbedret infrastruktur som går tapt. Dette viser hva samfunnet går glipp av ved å prioritere helsevesenet over infrastruktur.)

Hva er alternativkostnaden hvis en bedrift velger å bruke en maskin i ett år til i stedet for å selge den for 2 millioner kroner i dag?

2 millioner kroner. (Alternativkostnaden ved å bruke anleggsmiddelet i ett år til, i stedet for å selge det for 2 millioner kroner i dag, er 2 millioner kroner. Dette er den økonomiske verdien bedriften går glipp av ved å velge å bruke anleggsmiddelet fremfor å selge det.)

Hvorfor er det viktig for bedrifter/individer å kjenne til verdien av relevante alternative anvendelser av ressurser?

Fordi det er beslutnignsrelevant. (Å kjenne til verdien av relevante alternative anvendelser av ressurser er viktig fordi dette er beslutningsrelevant. Det hjelper bedrifter/individer å forstå hva de går glipp av når de velger en bestemt anvendelse av ressursene sine.)

Hva representerer en budsjettbetingelse (feasible set)?

Området som viser alle mulige kombinasjoner av to varer eller aktiviteter som er mulige. (Budsjettbetingelsen viser de mulige kombinasjonene av to goder (for eksempel karakterer og fritid) som kan oppnås gitt begrensningene, og kombinasjonene innenfor eller på denne linjen er mulige valg.)

Hva er marginal transformasjonsrate (MRT)?

Mengden av et gode som må ofres for å oppnå en enhet av et annet gode. (Marginal transformasjonsrate (MRT) viser hvor mye av ett gode som må ofres for å få en enhet mer av et annet gode, og reflekterer dermed bytteforholdet mellom de to godene.)

Når oppnår man et optimalt valg?

Når MRT og MSB er like (når indifferenskurven tangerer budsjettlinjen). (Det optimale valget oppnås når marginal substitusjonsbrøk (MSB) er lik marginal transformasjonsrate (MRT), noe som indikerer at den valgte kombinasjonen gir maksimal nytte innenfor de gitte begrensningene.)

Hva er budsjettlinjen (feasable frontier)?

Kurve eller linje som viser den maksimale mengden av to goder som er mulig å oppnå (ytterste linjen på budsjettbetingelsen). (Budsjettlinjen er en kurve som illustrerer alle mulige kombinasjoner av to varer eller tjenester som en forbruker kan kjøpe/konsumere med en gitt inntekt og priser på varene. Den representerer forbrukerens valg mellom to goder innenfor budsjettbegrensningene.)

På illustrasjonen under representerer den hvilte linjen budsjettlinjen. Hvilken indifferenskurve representerer det optimale valget? 

Den lilla indifferenskurven. (Den lilla indifferenskurven er den som tangerer budsjettbetingelsen. Her er MSB (det du er villig til å ofre av et gode for å få mer av det andre) lik MRT (det du er tvunget å gi opp av det ene godet for å få mer av det andre). I dette punktet maksimeres nytten gitt de tilgjengelige ressursene og begrensningene.)

Hva beskriver helningen på budsjettlinjen?

Den marginale transformasjonsraten (MRT), som viser alternativkostnaden for å bytte en vare med en annen. (Helningen på budsjettlinjen beskriver den marginale transformasjonsraten (MRT), som viser alternativkostnaden for å bytte en vare med en annen. Dette innebærer hvor mye av en vare som må ofres for å få mer av en annen vare, gitt priser og inntekt.)

Hva er et eksempel på inntektseffekten dersom man får en lønnsøkning?

Effekten som viser valget om å ta mer fritid når lønnen øker. (Inntektseffekten i dette tilfellet viser hvordan en økning i lønn påvirker valget om å ta mer fritid. Dette innebærer at høyere inntekt gjør det mulig å prioritere fritid over arbeid, da man allerede har et tilfredsstillende inntektsnivå.)

Hva er substitusjonseffekten dersom man får en lønnsøkning? 

Effekten som viser hvordan en økning i lønn gjør fritid mer kostbar og fører til at man velger å jobbe mer. (Substitusjonseffekten i dette tilfellet viser hvordan en økning i lønn gjør fritid mer kostbar, noe som fører til at man velger å jobbe mer. Dette skjer fordi den høyere lønnen øker alternativkostnaden for fritid, slik at arbeid blir relativt mer attraktivt sammenlignet med fritid.)

Hva er definisjonen på substitusjonseffekten?

Hvordan en person endrer sitt forbruksmønster mellom forskjellige varer eller tjenester når prisen på én av varene eller tjenestene endres, mens det totale nyttenivået holdes konstant. (Substitusjonseffekten viser hvordan en person endrer sitt forbruksmønster mellom forskjellige varer eller tjenester når prisen på én av varene eller tjenestene endres, mens det totale nyttenivået holdes konstant. Dette reflekterer endringen i forbruk som skyldes at relative priser mellom varene har endret seg.)

Hva er definisjonen på inntektseffekten? 

Hvordan en endring i prisen på en vare eller tjeneste påvirker en persons kjøpekraft og dermed deres totale forbruk. (Inntektseffekten viser hvordan en endring i prisen på en vare eller tjeneste påvirker en persons kjøpekraft og dermed deres totale forbruk. Når prisen endres, endres også det reelle inntektsnivået, noe som påvirker hvor mye av alle varer og tjenester personen kan kjøpe.)

Hva er «Outsourcing»?

At bedrifter gir oppdrag til en ekstern leverandør, i stedet for å gjøre oppgaven selv. (Outsourcing innebærer å overføre visse oppgaver eller tjenester til en ekstern leverandør, slik at bedriften får fokusert på sin kjernevirksomhet. Det kan også være billigere for bedriften å outsource.)

Hvilken del av bedriften står for beslutningene om bedriftens strategier, samt å fatte vedtakene med størst innvirkning på bedriften?

Styret. (Styret står til ansvar for å ta de store avgjørelsene i bedriften på veiene av eierne, de bestemmer hvordan bedriften skal opererer og fatter vedtak og avgjørelser om strategier som kan ha stor innvirkning på virksomheten.)

Hva handler arbeidsdelingen – «Division of labour» om?

At produksjonsprosessen er delt opp i spesialiserte avdelinger, der arbeidet utføres av spesialiserte arbeidere. (Arbeidsdelingen innebærer å dele opp en produksjonsprosess i spesialiserte avdelinger, dette øker effektiviteten da arbeiderne blir mer spesialiserte og bedre på deres del av produksjonen.)

Hva er en ufullstendig kontrakt?

En kontrakt som ikke dekker absolutt alle aspektene ved avtalen. (En ufullstendig kontrakt er en kontrakt som ikke dekker absolutt alle aspektene ved en avtale, den kan ikke diktere nøyaktig hva en av partene skal gjøre.)

Hva er prinsipal-agent problemet?

En situasjon hvor det er en konflikt mellom interessene til en “prinsipal” og en “agent”. (Prinsipal-agent problemet beskriver en konflikt mellom interessene til prinsipalen og agenten, innenfor en bedrift så kan vi se på arbeidsgiver som «prinsipalen» og arbeidstaker som «agenten». Arbeidsgiveren kan for eksempel ikke tvinge arbeidstakeren til å legge inn 100% innsats, selv om det er det arbeidsgiver ønsker av arbeidstakeren.)

Hva betyr asymmetrisk informasjon?

En situasjon der én av partene i en økonomisk interaksjon har mer eller bedre informasjon enn den andre parten. (Asymmetrisk informasjon dreier seg om situasjonen som oppstår når én part i en økonomisk interaksjon har mer eller bedre informasjon enn den andre parten, noe som kan føre til markedsfeil og ineffektiv ressursfordeling.)

Hva er bedriftsspesifikke eiendeler – «firm specific assets» (på ansattnivå)?

Ferdigheter, kunnskaper og kjennskaper som ansatte har som kun er verdifulle for deres nåværende arbeidsgiver. (Bedriftsspesifikke eiendeler referer til det at de ferdigheter, kunnskaper og kjennskaper en ansatt har i sin stilling, ikke nødvendigvis er verdt noe i en annen bedrift.)

Hva er bedriftsspesifikke eiendeler – «firm specific assets» (på bedriftsnivå)?

Eiendeler som er unike for én bedrift, og ikke har noe verdi for en annen. (Bedriftsspesifikke eiendeler på bedriftsnivå er eiendeler, altså investeringer og kapital som er unike for én bedrift, og ikke har en verdi for andre bedrifter.)

Hva er reservasjonslønn?

Den laveste lønnen en arbeidstaker er villig til å akseptere i en jobb. (Reservasjonslønn er den laveste lønnen en arbeider er villig til å akseptere i en jobb. Dette vil være likt netto gevinsten ved den arbeiderens nest beste alternativ og han vil her være likegyldig mellom alternativene.)

Hvis staten bestemmer seg for å øke arbeidsledighetstrygden, vil verdien av jobben stige eller synke?

Verdien av jobben vil synke. (Verdien av jobben vil synke, fordi forskjellen mellom å bli i jobben og det nest beste alternativet blir mindre siden du nå vil få mer penger hvis du blir arbeidsledig.)

Hva menes med verdien av jobben?

Verdien av jobben refererer til gevinsten du får i din nåværende jobb, sammenlignet med det nest beste alternativet. (Verdien av jobben refererer til netto gevinsten du får i din nåværende jobb, sammenlignet med den netto gevinsten du ville fått i ditt nest beste alternativ, som ofte er å være arbeidsledig.)

Du opplever at jobben din blir lettere og lettere fordi du blir mer og mer rutinert i dine arbeidsoppgaver, hvordan vil dette påvirke verdien av jobben?

Verdien av jobben vil øke. (Verdien av jobben vil øke, fordi du opplever mindre fysisk og psykisk påkjenning i jobben. Kostnaden av jobben er da redusert og netto gevinsten av jobben er høyere som betyr at verdien av jobben er høyere.)

Hva betyr «shirking»?

Å unnasluntre, og da ikke legge inn en innsats i arbeidet sitt. (Shirking refererer til den situasjonen der en arbeider unnasluntrer og ikke legger inn en innsats, arbeideren vil da ikke skape mye verdi ved arbeidet sitt.)

Hvis en ansatt unnasluntrer/shirker, vil hans verdi av jobben være høyere enn hvis han hadde lagt inn en innsats?

Ja, verdien av jobben vil være høyere, så langt han ikke får sparken. (Verdien av jobben vil være høyere siden han nå ikke har den fysiske og psykiske påkjenningen (kostnaden av jobben) som minsket netto gevinsten og verdien av jobben dersom han hadde lagt inn en innsats.)

Hva er "No shirking condition"?

En situasjon der arbeidstakers gevinst av jobben er stor nok til at han eller hun ikke risikerer å få sparken ved å “shirke” eller unnasluntre. («No shirking condition» refererer til situasjonen der gevinsten ved å legge inn en innsats i jobben er større enn den ved å unnasluntre/shirke, da vil den ansatte fortsette med denne innsatsen.)

Hva viser reservasjonslønnskurven?

Forholdet mellom potensielle arbeidstakeres reservasjonslønn og antall ansatte i en bedrift (og i samfunnet som helhet). (Reservasjonslønnskurven fremstiller vi som en rett strek i et diagram der vi måler lønn og antall ansatte på aksene. Den viser hvordan forskjellige potensielle ansatte (for eksempel nyutdannede innen IT) har forskjellige reservasjonslønner, og at det vil ansettes et spesifikt antall ansatte basert på hva bedriftene har råd til ved et gitt lønnsnivå.)

Hva er friksjonsledighet?

Arbeidshet som oppstår når folk er mellom jobber eller bytter jobb. (Friksjonsledighet refererer til den kortsiktige arbeidsledigheten som oppstår når folk er i prosessen med å bytte jobber eller leter etter nye jobber som passer deres ferdigheter og preferanser.)

Hva kan bedrifter gjøre for å få de ansatte til å øke innsats ifølge lønnssetting-modellen?

De kan øke lønnen. (Ifølge lønnsdettingmodellen vil de ansatte øke innsatsen dersom de får økt lønn, dette kaller vi for effektivitetslønn.)

Hva skjer med arbeidsledigheten dersom bedriftene innfører «No shirking wage» (i følge lønnssettingmodellen?)

Bedriftene vil ikke ha råd til å ansette så mange som om de bare hadde betalt reservasjonslønnen til de ansatte, arbeidsledigheten øker. (I følge lønnsettingmodellen så vil det være mer arbeidsledighet dersom det innføres «no shirking wage» siden nå vil bedriftene ikke ha råd til å ansette like mange arbeidere.)

Hva skjer med antall ansatte og lønnsnivå  i en profittmaksimerende bedrift dersom staten lovfester en minstelønn i følge lønnsettingsmodellen?

Hva må en profittmaksimerende bedrift gjøre dersom staten lovfester et minstelønnsnivå høyere enn det nåværende lønnsnivået i bedriften (i følge lønnsettingsmodellen)?

Øke både lønnsnivå og antall ansatte. (Ifølge lønnsettingsmodellen så må bedriften også øke antall ansatte hvis de må øke lønnen til den nye lovfestede minstelønnen. De vil nå få mindre profitt totalt.)

Hva kjennetegner et marked med frikonkurranse?

Mange kjøpere og selgere uten markedsmakt. (Frikonkurranse kjennetegnes av at det er mange kjøpere og selgere uten markedsmakt, noe som betyr at ingen enkelt aktør kan påvirke markedsprisen. Dette skaper et marked der prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel.)

Hvilken markedsstruktur kjennetegnes av at det kun er én tilbyder i markedet?

Monopol. (En markedsstruktur kjennetegnes som et monopol når det kun er én tilbyder som kontrollerer hele markedet. Dette betyr at den ene tilbyderen har full markedsmakt til å sette priser og bestemme mengden av varen eller tjenesten som tilbys.)

Hvilken markedsform er Vinmonopolet i Norge et eksempel på?

Monopol. (Vinmonopolet i Norge er et eksempel på monopol fordi det er én tilbyder som kontrollerer hele markedet.)

Hva innebærer forutsetningen om fri inn- og utgangsbarrierer i en frikonkurranse?

At det er mulig for hvem som helst å etablere seg eller trekke seg ut av markedet. (Fri inn- og utgangsbarrierer betyr at det ikke finnes hindringer for å starte eller avslutte virksomhet i markedet. Dette gjør det mulig for nye aktører å etablere seg og for eksisterende aktører å forlate markedet uten store kostnader eller vanskeligheter.)

Hvilken markedsstruktur beskrives best av få tilbydere som dominerer markedet?

Oligopol. (Oligopol beskrives best av en markedsstruktur hvor et fåtall tilbydere dominerer markedet. Dagligvarebransjen i Norge er et eksempel på oligopol. Markedet domineres av få store aktører, hovedsakelig NorgesGruppen og Reitan Gruppen, som kontrollerer en stor del av markedet.)

Hva menes med homogene varer i en frikonkurranse?

Varer som er identiske og kan ikke skilles fra hverandre. (Homogene varer i en frikonkurranse betyr at produktene er identiske, og det er ingen forskjell på hvem som har produsert dem.)

Hva betyr betalingsvillighet (willingness to pay) i sammenheng med etterspørselskurven?

Hvor mye en konsument er villig til å betale for et produkt. (Betalingsvillighet refererer til hvor mye en konsument er villig til å betale for et produkt. Dette er en viktig faktor som påvirker deres posisjon på etterspørselskurven.)

Hvordan kan konsumentene sorteres langs ettespørselskurven?

Etter deres betalingsvillighet. (Konsumentene kan sorteres langs etterspørselskurven etter deres betalingsvillighet, som viser hvor mye de er villige til å betale for produktet.)

Hva skjer med etterspørselskurven når prisen på et produkt reduseres?

Etterspørselen etter produktet øker. (Når prisen på et produkt reduseres, øker etterspørselen etter produktet. Dette skyldes at flere konsumenter vil finne det økonomisk attraktivt å kjøpe produktet til en lavere pris.)

Hva representerer etterspørselskurvens nedadgående helning i et pris-mengde-diagram?

At etterspørsel etter produktet øker når prisen reduseres. (Etterspørselskurvens nedadgående helning i et pris-mengde-diagram representerer at etterspørselen etter produktet øker når prisen reduseres.)