Psykologi fagsamtale stress

Stress

Stress er kroppens reaksjon på alle hendelser som krever oppmerksomhet og handling. Det er en reaksjon på ulike endringer som forårsaker fysisk, emosjonell eller psykisk belastning. Det er en tilstand av økt fysiologisk, psykologisk og atferdsmessig beredskap. Stress oppstår når vi blir utsatt for belastninger som hindrer oss i å nå et bestemt mål, eller som virker truende for oss. Slike belastninger blir kalt for stressorer, og de fører til stressreaksjoner.

Positiv stress

Positiv stress gjør at kroppen aktiveres for å løse et problem eller en utfordring. Vi kan kjenne på positiv stress da vi kan håndtere utfordringer eller kontrollere situasjoner, stressreaksjonen er kortvarig og den går over når stressoren ikke lenger er til stede

Negativ stress

Negativ stress er når man ikke har så mye kontroll i situasjoner der muligheten for kontroll er begrenset og det ikke er mulig å mestre belastningen som forårsaket stressreaksjonen. Negativ stress kan være skadene for helsen over tid, så dersom det negative stresset pågår over lang tid, kan det øke risikoen for sykdom, blant annet fordi det svekker immunforsvaret.

 

Ulike perspektiver på stress:

Lazarus og folkman:

Stress kan oppstå av en skadelig eller truende situasjon. Da er muligheten for opplevelse av kontroll viktig for å mestre situasjonen og redusere stressnivået

Ulike perspektiver på stress: Karasek:

Stress handler om at situasjonen krever mer enn ressursene som er tilgjengelig for å løse den, og at det er utilstrekkelig kontroll over mulighetene til å gjøre noe med denne situasjonen

Ulike perspektiver på stress Carver og Scheier:

Stress kan oppstå av fravær av mulighet for å oppnå ulike mål. Slike mål kan handle om å opprettholde mentalt velvære eller å ivareta egen fysisk helse

Ulike perspektiver på stress Holmes og Rahe:

Stress oppstår særlig i situasjoner som krever tilpasninger og endringer. Dette kan være positive eller negative livshendelser, som f.eks skilsmisse eller å gifte seg.

Ytre krav som skaper stress: kognitve krav

For eksempel krav om leseferdighet eller skriftlig og muntlig formidling. Kognitive krav kan også handle om å ha bestemte matematiske ferdigheter, kunnskaper om språk eller å forstå ideer.

Ytre krav som skaper stress: Perseptuelle krav

Krav om nøyaktighet og presisjon, å oppfatte informasjon fra omverdenen og å kunne oppfatte og forstå en situasjon.

Ytre krav som skaper stress: emosjonelle krav

For eksempel at du skal kunne omgås og forholde deg til medelever, kolleger eller mennesker med en annen bakgrunn enn deg selv.

Ytre krav som skaper stress: kvantitative krav

Handler om hvor mye belastning vi blir utsatt for i form av arbeidsmengde eller tidspress, for eksempel innleveringer av skriftlige arbeid på skolen

Ytre krav som skaper stress

Ytre krav som skaper stress er belastninger som kommer utenfra, for eksempel jobb eller andre livssituasjoner. Ytre hendelser er objektive kilder for stress, som vil si at selve hendelsen er den samme for alle.

Indre kilder til stress

Indre kilder til stress handler om hvordan vi selv opplever og tolker situasjoner. Det er altså ikke bare det som skjer, men hvordan vi tenker om det. Følelse av lite kontroll, bekymringer og usikkerhet kan gjøre at noe oppleves mer stressende. Indre stress er derfor subjektivt, fordi det som stresser en person, trenger ikke å stresse en annen.

Krav og kontroll modellen Karasek og Theorell

Modellen forklarer hvordan stress i en arbeidssituasjon har sammenheng med ulike krav og muligheter for kontroll over disse kravene. Modellen tar utgangspunkt i at motivasjon og trivsel i en jobbsituasjon forutsetter at det stilles krav om å nå bestemte mål, men også at det forutsetter mulighet for kontroll over arbeidsoppgavene.

Dersom kravene er høye, men kontrollen er lav, øker risikoen for stress og sykdom.

dersom det er lave krav og lav kontroll, kan det føre til passivitet.

Dersom kravene er lave og kontrollen er høy, kan det føre til lavstressarbeid.

Dersom kravene er høye og kontrollen er høy, kan det føre til aktivt arbeid. Det gir mulighet for mestring og fravær av negativt stress.

Stressreaksjon

Stressreaksjonen er kroppens måte å håndtere utfordringer og fare på. Når vi opplever stress, aktiveres nervesystemet og hormoner som adrenalin og kortisol frigjøres, noe som gjør kroppen klar til beredskap. Dette kan gi reaksjoner som økt puls og spenning i kroppen.

Når vi utsettes for stress over tid, tilpasser kroppen seg gjennom tre faser. Først kommer sjokkfasen, der kroppen reagerer raskt med økt puls og utskillelse av stresshormoner for å håndtere situasjonen. Deretter følger motstandsfasen, hvor kroppen prøver å tilpasse seg og holde stressnivået oppe over tid. Hvis stresset varer for lenge, kan man komme i utmattelsesfasen, der kroppens ressurser tømmes, og man kan føle seg sliten, miste evnen til stressrespons, og få lavere stresstoleranse.

Stress som aktivering

Stress er en aktiveringsreaksjon. Det betyr at kroppen gjør seg klar til å handle når vi opplever en belastning eller utfordring. Da blir nervesystemet mer aktivt, pulsen øker, musklene blir mer klare, og kroppen går i en slags beredskap.

Ifølge kognitiv aktiveringsteori for stress (CATS), handler stress ikke bare om selve situasjonen, men også om hvordan hjernen vurderer situasjonen. Det betyr at to personer kan oppleve samme situasjon helt forskjellig.

Kognitiv aktiveringsteori for stress Eriksen

Teorien kan forklares i fire steg:

Først kommer en stimulus, altså en stressor. Det er noe som skaper stress, for eksempel en dårlig karakter eller en vanskelig situasjon.

Deretter skjer kognisjon, altså vurdering. Hjernen vurderer om situasjonen er viktig, farlig, vanskelig eller noe man bør gjøre noe med. For eksempel kan man tenke: «Jeg må jobbe mer før neste prøve.»

Så kommer alarm. Hvis hjernen vurderer situasjonen som viktig eller truende, settes kroppen i alarmberedskap. Da kan man bli mer våken, fokusert og anspent. Kroppen prøver å hjelpe deg med å håndtere situasjonen.

Til slutt skjer vurdering av alarmen. Hjernen vurderer om situasjonen er mulig å mestre, eller om den føles som en trussel. Hvis du tror du kan klare det, blir stresset lettere å håndtere. Hvis du tror du ikke kan klare det, kan stresset bli verre.

Et viktig begrep er mestring. Mestring betyr at man opplever at det finnes en løsning, og at man har en plan for å klare situasjonen. Da kan stressnivået synke. For eksempel kan en elev som har mye skolearbeid føle mindre stress hvis hun lager en plan og ser at det faktisk er mulig å bli ferdig.

Det motsatte av mestring er hjelpeløshet eller håpløshet. Hjelpeløshet betyr at man føler at ingenting man gjør hjelper. Håpløshet betyr at man tror situasjonen bare vil bli verre. Dette kan føre til at stresset varer lenge, og over tid kan langvarig stress gi helseproblemer.

Konsekvenser av stress

Stress kan gi mange forskjellige konsekvenser for kroppen og psyken. Når vi opplever belastninger, reagerer kroppen med en stressreaksjon. Litt stress kan være nyttig fordi det gjør oss mer skjerpet og klare til å handle. Problemet oppstår når stresset varer lenge eller blir for sterkt. Da kan det føre til både fysiske og psykiske problemer.

Symptomer på stress

Symptomene deles ofte inn i fire kategorier:

Fysiske symptomer: reaksjoner som skjer i kroppen. f.eks. hodepine, smerte i nakken, svimmelhet

Atferdsmessige symptomer: handler om endringer i hvordan man oppfører seg. f.eks. blir mer irritabel eller impulsiv eller trekker seg unna andre mennesker

Kognitive symptomer: handler om tanker og hvordan hjernen fungerer. f.eks. ha vansker med å konsentrere seg eller huske ting

Emosjonelle symptomer: handler om følelsesmessig ustabilitet, man kan ha humørsvinger og trang til å gråte

Stress-sårbarhet-modellen 

Stress-sårbarhetsmodellen forklarer at mennesker reagerer ulikt på stress fordi vi har forskjellig grad av sårbarhet. Sårbarhet kan være medfødt eller utvikles gjennom erfaringer som sykdom, vanskelige opplevelser eller miljø. De som har høy sårbarhet, trenger mindre stress for å utvikle plager, mens de med lavere sårbarhet tåler mer.

Resiliens

Resiliens er evnen til å håndtere stress og komme seg etter motgang. Den påvirkes av tre hovedfaktorer. For det første individuelle faktorer som selvfølelse, følelse av kontroll og gode mestringsstrategier. For det andre familieforhold, som støtte, trygghet og samhold i familien. For det tredje sosiale ressurser, som venner og gode leveforhold. Personer med høy resiliens har ofte gode mestringsstrategier, støtte fra andre mennesker og tro på egne evner. De klarer lettere å tilpasse seg utfordringer og tåler derfor stress bedre.

Sense of coherence (forebygging av stressreaksjoner)

Sense of coherence handler om hvordan vi forstår og håndterer livet, og det påvirker hvor godt vi takler stress. Den består av tre deler: håndtbarhet, forståelse og meningsfullhet. Håndtbarhet betyr at vi føler vi kan mestre utfordringer. Forståelse handler om å oppleve livet som forutsigbart og begripelig. Meningsfullhet betyr at vi ser verdi i det vi gjør. Opplevelse av mer sammenheng fører til større motstandsdyktighet mot stress.

Metoder for å Forebygge negative stressreaksjoner: Avspenning

Avspenning er en metode for å redusere stress ved å roe ned kroppen og nervesystemet. Når vi er stresset, er det sympatiske nervesystemet aktivt, men gjennom avspenning aktiveres det parasympatiske nervesystemet, som gir ro. Dette kan gjøres ved å puste rolig, løse spenninger i kroppen og rette oppmerksomhet innover.

Metoder for å Forebygge negative stressreaksjoner: regulering av egne følelser

 

Regulering av egne følelser handler om å håndtere negative tanker og følelser på en god måte. I stedet for å undertrykke dem, kan man prøve å forstå situasjonen på en ny måte, noe som kalles kognitiv revurdering. Det kan også hjelpe å sette ord på følelsene sine, enten ved å snakke med noen eller skrive dem ned. Dette kan redusere stress og gjøre det lettere å håndtere vanskelige situasjoner.

Metoder for å Forebygge negative stressreaksjoner: sosial støtte

Sosial støtte handler om å få hjelp og støtte fra andre mennesker, som familie og venner. Det kan være emosjonell støtte, som å bli forstått og oppmuntret, eller praktisk hjelp i hverdagen. Sosial støtte kan gjøre at man føler seg mindre alene og dermed styrke evnen til å takle utfordringer og stress.

Metoder for å Forebygge negative stressreaksjoner: aktiv mestring og fysisk trening

Aktiv mestring og fysisk trening

Fysisk trening er et eksempel på aktiv mestring av stress. Stress kan ha en negativ effekt på kroppen og på muligheten til å håndtere fremtidige stressorer. Fysisk trening er viktig både for å forebygge negative stressreaksjoner og for å gjøre oss bedre rustet til å mestre nye belastninger. Personer som har et høyt fysisk aktivitetsnivå, opplever lavere nivå av stress, både når det gjelder hjelpeløshet og helseplager eks hodepine, svimmelhet og muskelsmerter. Enn de med lavt aktivitetsnivå.