Sammenligning av Sparta og Athen

Generelt om Athen

• I Athen var det kun frie menn over 18 år med athensk far og mor som hadde borgerrett og kunne delta i demokratiet

• Rundt 30 000 av 300 000 kunne altså delta i demokratiet

• Det var et direkte demokrati, der alle borgerne kunne være med på å ta avgjørelser gjennom å møte opp i en folkeforsamling

• Det moderne demokratiet forutsetter derimot allmenn stemmerett og er representativt, som vil si at vi velger mennesker som skal ta beslutninger på vegne av fellesskapet? Et visst innslag av direkte demokrati har levd videre i moderne tid i form av folkeavstemninger

Folkeforsamling Athen

• Folkeforsamlingen var den viktigste politiske institusjonen i det athenske demokratiet, som møttes rundt 40 ganger i året på høyden Pnyx i nærheten av Akropolis

• Selv om menn fikk borgerrett ved fylte 18 år, kunne de ikke møte i folkeforsamlingen før de hadde gjennomgått en toårig militærtjeneste

• Folkeforsamlingen tok alle viktige politiske avgjørelser etter at sakene først hadde vært diskutert. Det gjaldt utnevnelse av folk til embetsstillinger, erklæringer om krig og fred og vedtak av lover og traktater

• Avstemningen foregikk ved håndsopprekning

• Folkeforsamlingen kunne også vedta landsforvisning, som også ble kalt ostrakisme. Det kunne ramme personer som borgerne mente var en trussel mot polisstaten. Ved ostrakisme ble det brukt potteskår der navnet på kandidaten sto.

• Hvis et flertall av minst 6000 borgere stemte for, ble personen utvist for 10 år. Kravet om at minst 6000 borgere skulle være til stede ved avstemninger, var generelt en forutsetning for at vedtak i folkeforsamlingen skulle være gyldige

Råd Athen

• Et råd av borgere over 30 år gjennomgikk saker og laget innstillinger før sakene skulle diskuteres og stemmes over i folkeforsamlingen.

• Rådet sørget for at sakslistene ble kjent før folkeforsamlingen møttes, slik at borgerne kunne forberede seg

• Medlemmene av rådet ble trukket ut ved loddtrekning, slik at ingen kunne favoriseres fordi de for eksempel var velstående

• 500 borgere ble trukket ut hvert år til denne oppgaven

• For å sikre at rådet besto av et bredt utvalg borgere, ble de trukket ut fra såkalte fyler

• Borgerne i Athen var inndelt i 10 fyler

• Hver fyle besto av borgere fra både byen, landområdet rundt byen og kysten

• Til rådet trakk man 50 borgere fra hver fyle, 500 til sammen

• At vanlige borgere utgjorde rådet og satte dagsorden for møtene i folkeforsamlingen, ikke eliten i samfunnet, var en vesentlig del av reformene som førte til demokratiets fødsel i Athen i 508f.vt.

Embetsmenn Athen

• Embetsmenn fullførte andre ansvarsfulle oppgaver i samfunnet

• Embetsmennene var også trukket ut ved loddtrekning og måtte være over 30 år gamle

• En borger kunne bare ha samme embete i ett år, for å unngå at noen ble for mektige

• Etter embetstiden var slutt, fulgte en offentlig kontroll av embetsmannens arbeid

 

• Hærførere, kalt strateger, ble derimot valgt av folkeforsamlingen på grunnlag av kvalifikasjoner. Strategene kunne også gjenvelges

generelt Sparta

• I Sparta fantes det en folkeforsamling, et råd og to konger

• Vanlige borgere hadde imidlertidig ikke den sammen innflytelsen på politikken i Sparta som i Athen

• Sparta var mer et oligarki, et fåmannsvelde, enn et demokrati

Folkeforsamling Sparta

• I folkeforsamlingen i Sparta kunne borgere over 30 år møte

• Selv om alle nye bestemmelser formelt måtte godkjennes av folkeforsamlingen, hadde den liten makt og tok trolig bare stilling til saker som rådet ønsket gjennomført

Råd Sparta

• I rådet satt det 28 borgere over 60 år som var utpekt av folkeforsamlingen

• Rådets medlemmer tilhørte de rikeste jordeierne og satt på livstid

Embetsmenn (Eforer) Sparta

• I Sparta ble embetsmennene kalt eforer. De hadde stor innflytelse

• Det ble valgt 5 eforer av folkeforsamlingen for ett år om gangen, og de passet på at det ikke ble fattet vedtak som brøt med lovene og religionen

• I det daglige var det eforene som styrte polisstaten

Konger Sparta

Sparta hadde 2 konger. De møtte i rådet, var hærførere og ledet religiøse seremonier