Sosiologi begrep

Sosiologi

Sosiologi

Det vitenskapelige studiet av menneskeliv, sosiale grupper, hele samfunn og den menneskelige verden.

Makrososiologi

I makrososiologien studeres store samfunnsstrukturer, institusjoner og deres historiske utvikling. Større grupper, organisasjoner og sosiale systemer. I makrososiologien er man opptatt av hvordan strukturer peger menneskelige interaksjoner og handlingsrommet til individuelle aktører. Marx, Weber og Durkheim la fram makroteorier.

Mikrososiologi

I mikrososiologien blir det studert hvordan individer samhandler innenfor små sosiale enheter. Ma er opptatt av å forstå meningen til individuelle handlinger og valg. Hverdags interaksjoner, face to face. Den hverdagslige kontakten mellom mennsker. Max weber kjent innenfor makro men og mikrososiologien.

Struktur og strukturorientert sosiologi

Struktur fokuserer på de overordnede, stabile mønstrene og institusjonene i samfunnet. Det ser på hvordan samfunnet er organisert, hvilke regler og normer som styrer det, og hvordan disse strukturene påvirker individuelle handlinger.

Strukturorientert sosiologi referer til en tilnærming innefor sosiologien som legger vekt på å analysere og forstå samfunnet ved å fokusere på dets overordnede strukturer, institusjoner og systemer. Denne tilnærmingen antar at samfunnet er preget av stabile mønstre og strukturer som påvirker individuelle handlinger og atferd. eks: samfunnsstrukturer, makt og ulikhet.

Aktør og aktørorientert sosiologi

Aktør fokuserer på individene og deres handlinger som grunnleggende for å forstå samfunnet. Vektlegger hvordan individer tolker og responderer på omgivelsene, tar beslutninger og skaper mening i sin sosiale interaksjon. Enhver som setter i verk eller inngår i sosiale handlinger. Enkeltpersoner som på bakgrunn av mer eller mindre bevisste intensjoner handler for å oppnå bestemte mål.

Aktørorientert sosiologi referer til en tilnærming innenfor sosiologien som legger vekt på individuelle aktørers handlinger, valg og tolkninger som sentrale for å forstå samfunnet. nøkkelpunkter er: individuelle handlinger og valg, meningsskaping, sosial interaksjon, mikroperspektiv.

Konflikt og konfliktorientert sosiologi

Konflikt fokuserer på samfunnskonflikter, ulikheter og maktkamper. Det antas at samfunnet preges av sosiale konflikter mellom ulike grupper, klasser eller institusjoner som konkurrerer om innflytelse og ressurser. Poenget er at samfunnet kan karakteriseres gjennom konflikter mellom kollektive aktører. Konfliktteori mye brukt i marxismen. Marx og klassekonflikt.

Konfliktorientert sosiologi fokuserer på undersøke samfunnet gjennom linser av sosiale konflikter, maktforhold og ulikheter. Perspektivet antar at samfunnet er preget av konstante konflikter eller spenninger mellom ulike sosiale grupper, klasser og institusjoner. Kjennetegn: sosial ulikhet, maktforhold, sosiale konflikter.

Konsensus og konsensusorientert sosiologi

Et konsensusperspektiv fokuserer på hvordan samfunn holder sammen. Durkheim og hans fokus på ytre karakteren til sosiale fakta. Samfunnet blir behandlet som en integrert helhet, sammensatt av strukturer eller institusjoner som griper tett inn i hverandre. Kan sammenlignes med fysiologien til menneskekroppen. Kroppen består av forskjellige spesialiserte deler som hjernen, hjertet, lungene osv som hver bidrar til å opprettholde hele organismens fortsatte liv. Fungerer i harmoni med hverandre. Tilsvarende for at et samfunn skal ha en fortsatt eksistens over tid, må institusjoner, politiske system, reiligon, familie og utdanning feks alle fungere i harmoni med hverandre.

Konsensusorientert sosiologi tar sikte på å undersøke de grunnleggende elementene som binder samfunnet sammen, som felles verdier, normer og institusjoner.

Begreper fra Durkheim; sosiale fakta, mekanisk og organisk solidaritet, anomi

Sosiale fakta: Alle de institusjonene og handlingsreglene som begrenser eller kanaliserer menneskelig atferd. Sosiale fakta kan føles som et ytre press, selv om de oftest bare blir tatt for gitt som “naturlige” eller “normale” deler av livet. eks pengesystem. Typisk for sosiale fakta er at de eksisterer uavhengig av individet og former deres valg og handlinger. Sosiale fakta referer til mønstre av atferd, tanker og handlinger som er eksterne uavhengig av individuelle viljer.

Mekanisk solidaritet: Et samfunn der sosial sammenheng er basert på likhet mellom individer. Det skjer i tradisjonelle samfunn der det er få spesialiserte yrker eller roller. Individene er bundet sammen av felles verdier, normer og tradisjoner.

Organisk solidaritet: Et samfunn der individene er avhengig av hverandre på grunn av deres spesialiserte roller og ferdigheter. Etterhvert som arbeidsfordelingen utvides, blir folk i økende grad avhengig av hverandre, fordi hver person trenger varer og tjenester som de i andre yrker leverer. I likhet med den menneskelige “organiske” kroppen, er hver del eller organ avhengig av alle de andre hvis hele samfunnet eller kroppen skal fungere ordentlig.

Anomi: Dype følelser av målløshet, redsel og fortvilelse, ettersom mange mennesker opplever at deres liv mangler mening og struktur uten klare handlingslinjer. En tilstand av samfunnsmessig eller sosial desorganisering preget av mangel på klare normer, verdier eller regler som vanligvis styrer samfunnets medlemmers atferd. Det store spørsmålet er om folk noen gang kan venne seg til kontinuerlig rask endring som den “normale” betingelsen for å leve under moderne forhold.

Begreper fra Marx; kapitalisme, arbeiderklasse, borgerskapet, fremmedgjøring

Kapitalisme: Et produksjonssytem, økonomisk system, som står i radikal kontrast til alle tidligere økonomier. To hovedelementer-kapital og lønnsarbeid. Kapital er enhver eiendel, inkludert penger, maskiner eller til og med fabrikker som kan brukes eller investeres for å lage fremtidige eiendeler. Lønnsarbeid refererer til gruppen av arbeidere som ikke eier noen produksjonsmidler selv, men som må finne arbeid levert av kapitaleierne.

Arbeiderklasse: En klasse av lønnede arbeidere også kalt proletariatet. Arbeidere har liten eller ingen kontroll over arbeidet sitt. Arbeiderklassen er de som finner arbeid levert av kapitaleierene.

Borgerskapet: De øverste i samfunnet som eier kapital og selger dette til arbeiderne.

Fremmedgjøring: Følelse av distanse, isolasjon, tap av kontroll og følelsen av å være fremmedgjort fra ens egen arbeidsprosess. Flere former for fremmedgjøring som oppstår i et kapitalistisk samfunn: fremmedgjøring fra arbeidet, produktet, andre mennesker.

Begreper fra Weber; rasjonalisering, idealtype, makt

Rasjonalisering: Organisering av det sosiale livet i henhold til prinsipper om effektivitet og på grunnlag av teknisk kunnskap. Om religion og langvarige skikker tidligere ledet folks holdninger og verdier, var det moderne samfunnet preget av rasjonalisering av politikk, religion, økonomisk aktivitet og til og med musikk. Weber fryktet resultatet av rasjonaliseringsprosessen. Fryktet av spredningen av byråkratiet ville kvele kreativiteten og fengsle enkeltpersoner i “et stålhardt bur”. Kunne knuse den menneskelige ånden ved å overregulere alle aspekter av livet. Hele det sosiale livet blir preget av mål-middel tenkning basert på teknisk kunnskap.

Idealtype: Modeller som er skapt for å varsle oss om et sosialt fenomen og for å hjelpe oss å forstå det. Idealtyper er “rene” eller “ensidige” former for virkelige sosiale fenomener.

Makt: Ett eller flere menneskers sjanse til å sette gjennom sin egen vilje i de sosiale samkvem, og det selv om andre deltakere i det kollektive liv skulle gjøre motstand. “Sannsynligheten for at en aktør i et sosialt forhold vil være i posisijon til å utføre sin egen vilje til tross for motstand, uavhengig av hvilket grunnlag denne sannsynligheten hviler på”. For Weber handler makt om å få viljen sin, selv mot motstand fra andre.

Kvalitativ og kvantitativ metode

Kvalitativ metode: Assosiert med interaksjonisme og søken etter meninger og forståelse. Kvalitative metoder forsøker å samle detaljerte, rike data, noe som gir mulighet for en grundig forståelse av individuelle handlinger innenfor konteksten av det sosiale liv.

Kvantitativ metode: Assosiert med funksjonalisme og positivisme. Kvantitative metoder prøver å måle sosiale fenomener og vil bruke matematiske modeller og ofte statisk analyse for å forklare dem.

Kvalitative datainnsamlingsmetoder; Deltagende observasjon, kvalitativt intervju og kvalitativ dokumentanalyse

Deltagende observasjon: Vanlig i etnografisk feltarbeid, gjerne i kombinasjon med intervjuer. Du deltar i miljøet du forsker på. Studerer mennesker sin atferd i en spesifikk kontekst.

Kvalitativt intervju: En dialog mellom intervjuer og informant. Få dyp kunnskap om et fenomen. Få forståelse om hvordan personen ser på verden. Det krever stor åpenhet og å stille åpne spørsmål. Finnes ulike typer kvalitative intervjuer-ustrukturerte, semi-strukturerte, ekspert og fokusgrupper.

Kvalitativ dokumentanalyse: En forskningsmetode som brukes til å systematisk undersøke og analysere kvalitative data som finnes i skriftlig, tekstlig eller visuelt format. Denne metoden fokuserer på å utforske og forstå innholdet, betydningen og konteksten til ulike dokumenter, tekster eller materiale som en kilde til informasjon. Må være kritisk til dokumentene. Ofte brukt der skriftlige eller tekstlige kilder er en viktig kilde til informasjon.

Kvantitative datainnsamlingsmetoder; Spørreundersøkelse, eksperiment

Korrelasjon

Eksistensen av et regelmessig forhold mellom to sett med forekomster eller variabler. En variabel er enhver dimensjon som individer eller grupper varierer langs. Alder, kjønn, etnisitet, inntekt og sosial klasseposisjon er typiske variabler. Når to variabler er korrelert, betyr det at endringer i den ene variabelen er assosiert med visse endringer i den andre variabelen.

Årsakssammenheng

Det ene må være årsaken til det andre. Årsakssammenheng er et mer komplekst konsept enn korrelasjon.

Sosialisering

Prosessen der individer, spesielt barn, lærer og internaliserer normer, verdier, atferdsmønstre, ferdigheter, og annen kunnskap som er nødvendig for å fungere effektivt i samfunnet de lever i. Sosialisering foregår hovedsakelig gjennom ulike institusjoner og agenter som inkluderer skole,, media, jevnaldrende, religion, samfunnet generellt.

Primærsosialisering

Skjer i spedbarnsalderen og barndommen og er den mest intense perioden med kulturell læring. Lærer språk og de grunnleggende atferdsmønstrene, normer. Familien og nære omsorgspersoner er hovedagenter for sosialisering her.

Sekundærsosialisering

Senere i barndommen, ungdomsårene og inn i modenhet. Skoler, jevnaldrende grupper, organisasjoner, media og arbeidsplass er agenter her. Hjelper folk å lære verdiene, normene og troene som utgjør mønstrene i deres kultur.

Normer

Etablerte regler eller retningslinjer som angir akseptabel atferd, verdier, forventinger og handlinger som er sosialt akseptable og forventede i samfunnet.

Formelle normer er skrevne, offisielle regler eller retningslinjer som er tydelig definert i samfunnet. feks lover, regler på skolen eller arbeidsplasser.

Uformelle normer er uskrevne, uformelle regler som er tydelig definert i samfunnet. Kan være sosiale skikker, vaner, sosiale forventinger, feks reise seg på bussen for eldre, kulturelle tradisjoner.

Durkheim viktig her for han la vekt på dette. Han mente sosiale normer var sentrale for samfunnets stabilitet og enhet. Han skilte mellom mekanisk og organisk solidaritet.

Roller

Forventede atferdsmønstre, ansvar, rettigheter, og forpliktelser knyttet til en bestemt posisjon eller status i samfunnet.

Sosiale roller er forventede oppgaver knyttet til en bestemt posisjon i samfunnet, kan være foreldre, lærer, lege, politi osv. Sosiale roller opprettholder sosial orden og struktur i samfunnet.

Personlige roller er unike for individet og oppstår på grunn av deres personlige egenskaper, interesser og relasjoner. Kan være en persons søster, musiker, idrettsutøver.

Sosial stratifikasjon

Strukturerte ulikheter mellom sosiale grupper innenfor samfunn. Stratifikasjon ofte tenkt i form av eiendeler eller eindom, men kan og være basert på andre egenskaper som kjønn, alder, religiøs tilhørighet.

Fire grunnleggende systemer av stratifikasjon; slaveri, kastesystem, standssamfunn og klasse.

Klasse

En gruppe av mennesker som deler felles økonomiske ressurser og sosial status, som har sterk innvirkning på livsstilen de har mulighet til å ha.

Marx kjent innenfor klasse med kapitalismen, klassesamfunn. For han er klasse “felles forhold til produksjonsmidlene—> grunnleggende utnyttende system. Er to klasser, proletariatet og kapitalistene. Arbeid var fremmedgjørende—> klasse i seg selv.

Weber utviklet et mer komplekst og flerdimensjonalt syn på samfunnet. Skillet mellom klasser, stand og part—> alle er sentrale for å forstå sosial stratifikasjon

Klassesamfunn

Et samfunn der sosial stratifikasjon er organisert og preget av ulike sosiale klasser. I et klassesamfunn er mennesker delt inn i ulike sosiale klasser basert på kriterier som økonomisk status, yrke, utdanning, inntekt, arv osv.

Overklasse, mellomklasse og arbeiderklasse

Marx hadde et klassesamfunn med proletariat og borgerskapet.

Sosial mobilitet

Bevgegelsen av individer og grupper mellom sosioøkonomiske posisjoner. Bevegelse opp eller ned i den sosioøkonomiske skalaen.

Kan studere sosial mobilitet på to måter, individuelle karriere-hvor langt folk beveger seg opp eller ned på den sosiale skalaen i løpet av arbeidslivet, eller hvor langt barn går inn i samme type yrke som foreldre eller besteforeldre.

Interseksjonalitet

Måtene klasse, kjønns og etnisitetsdelinger kombinerer eller “skjærer hverandre” for å produsere komplekse former for sosial ulikhet. Peker ikke på slutten på klasseanalyse, men behovet for mer forskning som krysser konvensjonelle teoretiske grenser.

Spesifikke former for kryssende undertrykkelser, for eksempel skjæringer mellom rase og kjønn eller seksualitet og nasjon. En sentral styrke ved svart feministisk teori. Interseksjonalitet har gitt grunnlag for forsøk på å forbedre offentlige tjenester for etniske minoriteter.

Tar for seg hvordan ulike former for sosial ulikhet og identitet(kjønn, rase, seksualitet) overlapper og påvirker hverandre på tvers av ulike dimensjoner.

Meritokrati

Et sosialt system der status og materielle belønninger, og mer generelt den sosiale lagdelingen, er avhengig av individets evner. Det vanligste rangordningskriteriet i et meritokrati er formell utdanning.

Betraktes av og til som en ideologi som tenderer mot å holde ved like privelegier som allerede har oppstått. Ulikheter blir bevart over generasjonene.

I et meritokratisk samfunn blir belønninger som posisjoner, jobber, sosial staus tildelt indivder basert på deres fortjensfulle egenskaper enn på grunnlag av arv, privilegium eller tilfelidgheter ved fødsel. Et system der makt, suksess, og belønninger tildeles basert på en persons ferdigheter, innsats, dyktighet og presentasjoner.

Sosial seleksjon

Å plassere individer innenfor det sosiale stratifikasjonsystemet (via reproduksjon av den sosiale bakgrunnen eller prosesser av sosial mobilitet). Individer eller grupper blir påvirket av samfunnets strukturer, normer, eller ressurser hvor disse faktorene spiller en rolle i å forme individers livsutfall, muligheter og posisjoner i samfunnet. Det fokuserer på hvordan sosiale strukturer og ulikheter i samfunnet påvirker individuelle liv og samfunnsmessige dynamikker. feks eksempel med to personer hvor den ene er priviligert og den andre ikke, den som er priviligert har større sjanse for å lykkes bedre i arbeidslivet på grunn av skoler og jobbtilbud enn den mindre priviligerte.

Begreper fra Bourdieu; Kulturell, sosial og økonomisk kapital, habitus

Kulturell kapital: Utdanning, verdsettelse av kunst, forbruk og fritidsaktiviteter. De blir hjulpet i prosessen med å akkumulere kulturell kapital av en spredning av behovshandlere som selger varer og tjenester enten symbolske eller faktiske-for konsum.

Økonomisk kapital: Materielle goder som eiendom, rikdom og inntekt var viktig men han hevdet at det kunne gi en delvis forståelse av sosial klasse slik den leves.

Sosial kapital: Nettverk av venner og andre kontakter. Ressursene som individer eller grupper får gjennom sine langvarige nettverk av relasjoner med innflytelsesrike familier og andre mektige kontakter.

Hver type kapital er relatert. En forretningskvinne som tjener mye penger (økonomisk kapital) har ikke mye kunnskap om feks kunst, men kan betale for sine barn sin private skole hvor disse sysslene oppmuntres slik at barna kan få kulturell kapital. Kvinnens penger kan føre til at hun knytter kontakter med seniorer i næringslivet og barna vil møte andre fra velstående familier, så hun og barna vil få sosial kapital.

Habitus: Vedvarene mentale og kroppslige disposisjoner, dvs et skjema for persepsjon, tenkning og handling. En persons internaliserte og inkorporerte system av holdninger, verdier, tro og vaner som formes av individets erfaringer, oppvekst og sosiale omgivelser. eks en person som kommer fra en velstående familie med foreldre som har høy utdanning og kulturelle interesser vil ha en habitus som fremmer naturlig tilnærming til intelektuelle og kulturelle interesser.

Den skjulte læreplanen

Funn fra Bowles og Gintis. Aferdstrekk eller holdninger som læres på skolen, men ikke gjennom om formell læreplan. En skjult læreplan opererer innenfor utdanningssystemer, der elevene lærer å akseptere disiplin, hierarki og passivitet overfor status. Det læres mye på skolen som ikke har noe med det formelle innholdet i timene å gjøre. Den skjulte læreplanen lærer unge mennesker at deres rolle i livet er å kjenne sin plass og sitte stille i den.

Sosial institusjon

Stabile praksiser eller normer innenfor et samfunn. Etablerte ordninger, normer,regler i samfunnet. Feks formell sosial institusjon er skoler, sykehus. Det ivaretar samfunnsoppgaver regulert gjennom lover eller kommunal statlig styring.

Familie, kjernefamilien er er uformell sosial institusjon. Kjernefamilien tar ansvar for reproduksjon, oppdragelse og opptrer som en økonomisk enhet.

Sosiale institusjoner opprettholder orden i samfunnet.

Familie som sosial institusjon eller ideologi

Familie som sosial institusjon, kjernefamilien er en uformell sosial institusjon. Tar asnvar for reproduksjon, oppdragelse og opptrer som en økonomisk enhet.

Familie som en ideologi. Ideologi er et delt eller felles tankesystem av ideer, tro og verdier. Familie som ideologi kan tenkes på hvordan en familie bør være. Feks hvordan rollefordelingen rollefordelingen i familien bør være. Er normativt. Ulike syn på dette basert på funksjonalistisk (konsensus). Dukrheim, Talcott. Kjernefamilien er en sentral sosial institusjon som iverater viktige funksjoner som individer og samfunn. mor og far ulike roller. Nødvendig for å opprettholde sosial orden.

og marxistisk/feministisk (kritisk), ulike perspektiver har ulike svar. Marx og Engels. Annerkjenner rollefordeling og familiens funksjon til en viss grad. Kritisk til borgerskapsfamiliers funksjon. kjernefamilien i borgerskapet reproduserer klasseforskjeller. Feministisk syn, det tradisjonelle kjernefamlieidealet skaper og opprettholder normer og forventninger om kjønnsroller, og dermed ulikhet mellom menn og kvinner.

Ulønnet omsorgsarbeid og husarbeid

Ulønnet arbeid er arbeid i husholdningen som feks husarbeid, innkjøp av varer, omsorg. Familiens praksis, hvordan organiseres det ubetalte arbeidet i hjemmet. Kvinner gjør mer ubetalt arbeid, mindre enn før.

Arbeid

Enhver menneskelig anstrengelse som øker bruksverdien til en vare eller tjeneste, som tilfredstiller behovet til noen. Målrettet virksomhet som sikrer individers forsørgelse. Lønnet.

Et klassisk skille mellom arbeid som anstrengelse, produksjon og reproduksjon. Og arbeid som tilvirkning, skapende virksomhet, lyst, glede og behov.

Fremmedgjøring

Følelsen av at vi mister kontroll over våre egne evner som mennesker.

Marx så fremmedgjøring under kapitalismen som arbeidernes tap av kontroll over sine arbeidsoppgaver, produktene av deres arbeid, andre arbeidere og deres essensielle artsvesen.

Han definerer fremmedgjøring som tap av kontroll over produksjonsprosessen, fører ofte til følelser av likegyldighet eller fiendtlighet til arbeidsevnen og det overordnede rammeverket for industrien.

Taylorsime og fordisme

Et sett med ideer, også referert til som “vitenskapelig ledelse”, utviklet av Taylor, ifølge hvilke produktivitet kunne økes enormt ved å bryte ned industriell oppgaver inn i en rekke enkle operasjoner som kan times nøyaktig og optimalt koordinert.

Taylorisme var et produksjonssystem designet for å maksimere industriell produksjon som også hadde en utbredt innvirkning på organiseringen av produksjon og arbeidspolitikk. Taylorisme har vært mye assosiert med deskilling og nedbryting av arbeidskraft.

Fordisme er den historiske perioden fra begynnelsen av det tjueårhundre til begynnelsen av 1970-tallet, som var preget av masseproduksjon, relativ stabilitet i arbeidsforhold og høy grad av fagforening. Under fordismen påtok firmaer langsiktige forpliktelser til arbeidere og lønn var knyttet til produktivitet. Tariffavtaler. Fordismen var basert på å levere varer til innenlandske markeder, men etter hvert som transnasjonale selskaper spredte swg og internasjonale markeder ble viktigere, ble det innenlandsorienterte fordisistiske systemet effektivt vokst ut.

Fordisme og taylorisme er systemer med lav tillit der oppgaver er satt av ledelsen og tilpasset maskiner. De som utfører oppgaver er tett overvåket og har svært liten autonomi, da ansatte blir kontinuerlig overvåket gjennom overvåkningssystemer og vitenskapelig ledelse.

Vertikal og horisontal kjønnssegregasjon på arbeidsmarkedet

Vertikal segregering refererer til tendensen til at kvinner er konsentrert i jobber med liten autoritet og rom for forfremmelse (nederst), mens menn inntar mektigere og innflytelsesrike posisjoner (øverst). I 2017 var 15,4 prosent av alle mannlige ansatte i England NHS overleger eller seniorledere og bare 3,2 var kvinner.

Horisontal segregering refererer til tendensen til at menn og kvinner har ulike stillingskategorier. Kvinner dominerer i hjemlige og rutinemessige geistlige stillinger, mens menn er gruppert i semi-faglærte og dyktige manuelle stillinger. 83 prosent kvinner jobber med personlige tjenester.

Review konkluderte med at kjønn var mer betydningsfull enn sosial klasse når det gjaldt unge menneskers karriereforventninger og ambisjoner. Yrkessegregering etter kjønn er en av hovedfaktorene for vedvarende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, gjelder og i like yrkesroller.

Fagforening

Sammenslutning av grupper av lønnsmottakere innenfor samme fag, yrke eller bransje med det formål å forbedre medlemmenes lønns og arbeidsforhold. Fagforeningens viktigste oppgave er å inngå og reforhandle kollektive overenskomster med arbeidsgiverparten på medlemmenes vegne, individuell bistand til og rådgivning av medlemmene og politisk påvirkning overfor regjering og parlament. LO. I sosiologisk teori antas fagbevegelsens eksterne struktur å være av betydning for hvordan fagforeningene ivaretar medlemmenes interesser.

Organisasjonsgrad

Nivået eller graden av organisasjon og struktur i samfunnet. Handler om hvor strukturert eller institunalisert et samfunn er, og grad dets sosiale systemer, institusjoner og normer er organisert for å opprettholde sosial orden.

Høy organisasjonsgrad indikerer at samfunnet har sterke og velfungerende institusjoner, klare normer og regler og et sterkt sosialisert strukturerende system. Sterke institusjoner, tydelige normer og verdier og stabil politisk struktur bidrar til høy organisasjonsgrad.

Lav organisasjonsgrad indikerer en mangel på struktur eller institusjonalisering, noe som kan føre til ustabilitet, kaos eller uklare normer i samfunnet.

Sosiologier studere organisasjonsgrad for å forstå hvordan graden av struktur og organisasjon påvirker samfunnets funksjon, stabilitet, endirng og evne til å møte samfunnsmessige utfordringer.

Patriarkatet

Et system av sosiale strukturer og praksiser der menn dominerer, undertrykker og utbytter kvinner.

Tre nivåer. Makro-meso-mikro. Patriarkatet som overordnet system, bestående av seks ulike patriarkalske strukturer, som kjenenstegnes av historiske betingete praksiser.

Seks patriakalske strukturer:

1. Produksjonsrelasjonene i husholdet: Kvinner gjør ubetalt hus og omsorgsarbeid som menn ekspropierer

2. Patriarkalske strukturer i lønnsarbeid: Eksklusjon fra noen jobber, kjønnsdelt arbeidsmarked, deltidsjobbing, lavere lønn.

3. Den patriarkalske staten: Kvinner er underrepresentert i statlige organer (politikken, rettssystemet, politiet), og har mindre innflytelse-statens funksjoner bedre tilpasset menns interesser.

4. Menns vold mot kvinner: Volden er ikke et individuelt, men et strukturelt fenomen. Voldtekt, partnervold, seksuell trakassering osv skjer i alle miljøer. Alle kvinner må derfor tilpasse oppførselen sin. Staten tolererer volden i stor grad.

5. Patriarkalske seksuelle forhold: Heteroseksualitet er normen, og innenfor denne finnes det ulike seksuelle normer for kvinner og menn (“dobbeltstandaren”). Kvinners seksualitet blir kontrollert og undertrykt.

6. Patriarkalske kulturelle institusjoner: Innenfor institusjoner slik som media, religion, eller utdanningsystemet reproduseres kjønnsnormer.

Ulike former for feminsime; liberal, sosialistisk, radikal, postkolonial/svart og skeiv feminisme

Liberal: Opptatt av å påvirke individuelle valgmuligheter heller enn å analysere kvinneundertrykking som et resultat av materielle strukturer. Krever moderate reformer, juridisk likestilling og like muligheter (arbeidsmarked, utdanning). Ofte knyttet til liberale eller liberalkonservative politiske partier. Spilte en viktig rolle i den første bølgen. En type feministisk teori som ser på kjønnsulikhet som er resultat av reduserte muligheter for kvinner og jenter til like muligheter, som menn. Liberale feminister søker løsninger gjennom lovgivningsmessig endring.

Sosialistisk: Kvinneundertrykking var et resultat av kapitalismen og patriarkatet. Radikale krav (knyttet til økonomiske rettigheter og arbeidsforhold, abort, prostitusjon). Knyttet til venstresiden. Spilte en viktig rolle i første og andre bølgen. Et feministisk perspektiv basert på det at kvinner blir behandler som andrerangs borgere i patriarkalske kapitalistiske samfunn og at både eierskapet til produksjonsmidlene og kvinners sosiale erfaring må transformeres.

Radikal: Kvinneundertrykking var primært et resultat av patriarkatet. Radikale krav (knyttet til familie, helse og seksualitet, abort, pornografi, voldtekt, prostitusjon, fødeomsrog). Knyttet til venstresiden, men partiuavhengige. Spilte en viktig rolle i den andre bølgen, og frem til idag, særlig i Norge og Skandinavia. En form for feministisk teori som bygger på troen om at kjønnsulikhet er resultatet av at mannen er dominerende både innenfor det sosiale og det økonomiske livet.

Postkolonial/svart: Ønsker å analysere sosiale strukturer; peker på betydningen av interseksjonalitet og etnisitet. Argumenter imot essensialisme (dvs en forestilling om at hvite middelklassekvinner representerer essensen av hva en kvinne er og hvilke interesser hun har). Innebærer teorier som søker etter å avsløre den implisitte kolonial arven som er innebygd i mainstream sosial teori og konsepter, og det å transformere disse i utpreget postkoloniale retninger ved å for eksempel bringe inn glemte stemmer og beretninger til de koloniserte.

Skeiv: Ønsker ikke å analysere kvinneundertrykking fra et overordnet teoretisk perspektiv eller med fokus på materielle strukturer. Mener at kjønn er utelukketnde sosialt konstruert og ikke forankret i objektive og biologiske realiteter; kvinner og menn finnes ikke som universelle kategorier. Kritiserer radikalfeminisme og sosialistiske analyser for å reprodusere en binær forståelse av kjønn. I praksis mest opptatt av individuell identitet og valgmuligheter. Ønsker ikke å analysere kvinneundertrykking fra et overordnet teoretisk perspektiv eller med søkelys på materielle strukturer. De argumenterer for at kjønn utelukkende er sosial konstruert og ikke forankret i objektive og biologiske realiteter. Opptatt av språk, kultur og transperspektiver.

Absolutt og relativ fattigdom

Absolutt fattigdom: Er forankret i ideen om livsopphold-de grunnleggende betingelsene som må oppfylles for å opprettholde en fysisk sunn tilværelse. Mennesker som mangler disse grunnleggende kravene som mat, husly, og klær sies å leve i absolutt fattigdom. Sjelden i industriland.

Relativ fattigdom: De som ikke er i stand til å leve den typen livsstil som flertallet i samfunnet liker. kan være nødvendigheter som tv, kjøleskap , telefon. Når en husholdning har en disponibel inntekt på under 60% av den nasjonale medianen i det lander de lever i.

Sosial eksklusjon

Resultatet av flere deprivasjoner som hindrer individer eller grupper i å delta fullt ut i det økonomiske, sosiale og politiske livet i samfunnet de befinner seg i. Utenforskap. Direkte måter: diskiminering. Indirekte måter: lav inntekt, mangel på tilrettelegging (funksjonsnedsettelse). En betegnelse som KAN brukes i fattigdom men ikke alltid vil handle om fattigdom.

Aktør/struktur problematikk. Banker ekskluderer de med lav inntekt å få boligdrømmen oppfylt (struktur). Noen dropper ut av utdanning og unngår å søke jobb (aktør)

Fire dimensjoner av begrepet; fattigdom eller ekskludering fra tilstrekkelig inntekt eller ressurser, ekskludering fra arbeidsmarked, eksklusjon fra tjenester (finansielle behov, strøm, vann, butikker), eksklusjon fra sosiale relasjoner (ferier, bursdager). Dimensjonene henger ofte sammen.

Velferdsstaten

Beskyttelse mot farer og risikoer. Ordninger som skal motvirke for lav levestandard blant innbyggere. Utjevne sosiale forskjeller-omfattende offentlig tjenestetilbud. NAV, trygder og pensjon. Et statssystem hvor en betydelig del av offentlige ressurser anvendes for å sikre borgere en viss levestandard. Det innebærer at staten tar på seg ansvar for befolkningens velferd innenfor områder som bolig, utdanning, familie, helse, sosialforskning og arbeidsmarkedet. Ment for å beskytte mot fattigdom og sosial eksklusjon.

To viktige skillelinjer i norsk politikk: klassemotsetningen og sentrum-periferi-motsetningen

Klassemotsetningen referer til forskjellene og konfliktene mellom sosiale klasser i samfunnet, gjerne mellom arbeiderklassen og borgerskapet.

Rokkan bidro til å avklare hvordan klassemotsetningen manifesterer seg i politikken ved å vise hvordan partiene, spesielt AP, ble representanter for arbeiderklassens interesser. Dette førte til et stabilt klassemotsetningsmønster i norsk politikk, spesielt i etterkrigstiden

Sentrum-perfiferi-motsetningen dreier seg om forskjellene mellom sentrale og mer perifere regioner i et land. Dette kan omfatte økonomiske forskjeller, tilgang til ressurser, og hvor politisk makt og beslutningstaking er konsentrert.

Rokkan argumenterte for at i Norge, hvor sentrale strukturer historisk sett var dominert av storbønder og embetsmenn, ble politikken preget av sentrum-periferi-motsetningen. Dette ble også synliggjort i partipolitkken, der SP, som representerer periferiinteresser ble en viktig aktør.

Korporativ pluralisme/korporatisme

Sosial organisasjonsform der viktige økonomiske, politiske og sosiale beslutninger fattes i fellesskap av korporative grupper, med eller uten statens medvirkning, gjennom frivillige eller avtaleregulerte beslutningsformer. Korporative grupper kan være interessegrupper som fagofreninger, frivillige organisasjoner.

En modell for organisering av samfunnet som innebærer samarbeid og deltakelse av fra ulike interessegrupper gjennom instusjonaliserte kanaler og strukturer. Denne modellen kan fremme samarbed og konsesnus mellom ulike samfunnsaktører og redusere konflikter ved å gi dem formell plattform for forhandlinger.

Populær på 1900-tallet, nå gått mer over på liberale eller pluralistiske modeller for samfunnsorganisering.

Makt (særlig Weber og Luke)

Weber sin definisjon er sannsynligheten for at en aktør i et sosialt forhold vil være i posisjon til å utføre sin egen vilje til tross for motstand, uavhengig av hvilket grunnlag denne sannsynligheten hviler på. Weber utviklet sitt maktbegrep til å omfatte tre samfunnsfærer som han kalte klasse, statusgruppe og parti.

Lukes hadde et tredimensjonalt syn på makt. Endimensjonale studier fokuserer på evnen til å ta beslutninger til å gå sine egne veier i observerbare konflikter. Todimensjonalt perspektiv ser på sosiale aktørers og gruppers evne til å kontrollere hvilke saker som avgjøres. Grupper eller individer også kan utøve makt ved å begrense alternativene som er tilgjengelige for andre. Tredimensjonalt perspektiv gir et radikalt syn på makt. "den øverste maktutøvelsen å få en annen eller andre til å ha de ønskene du vil at de skal ha- det vil si å sikre deres etterlevelse ved å kontrollere deres tanker og mønster. A utøver makt over B når A påvirker B på en måte som strider med Bs interesser.

En-dimensjonal makt: dette er den mest åpenbare formen for makt, hvor en aktør kan få en annen til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort.

· To-dimensjonal makt: dette inkluderer ikke bare direkte makt, men også makt til å forme eller påvirke dagsorden og debatter.

· Tre-dimensjonal makt: dette er den mest subtile formen for makt, hvor en aktør kan påvirke ønskene og preferansene til en annen, slik at de vil det samme som den mektige aktøren.

Ideologi; negativ og nøytral forståelse av begrepet

Ideologi er delte ideer eller tro som tjener å rettferdiggjøre interessene til dominerende grupper. En ideologi rettferdiggjør og legitimerer samfunnsordenen, eller den rettferdiggjør opposisjonelle bevegelser som ønsker å endre denne.

En negativ forståelse av begrepet, som bygger på Marx, er at ideologier er påstander som fremstår som allmenngyldige, men begunstiger den herskende klassens interesser og tilslører dens makt.

En nøytral forståelse av begrepet, som bygger på bla Mannheim, er at alle tankesystemer bygger på bestemte gruppers interesser og perspektiver og er dermed like ideologiske og like partielle

Er tre klassiske politiske ideologier, sosialisme, liberalisme og konservatisme

Sosial bevegelse

Sosial bevegelse er et kollektivt forsøk på å fremme felles interesser eller sikre felles mål gjennom handling utenfor sfæren til etablerte intitusjoner.

Eksempler på sosiale bevegelser er kvinnebevegelsen, bondebevegelsen, miljøbevegelsen, lgbtq, black lives matter.

Ressursmobiliseringsteori er en av mange teorier innenfor sosial bevegelse. Handler om mobilisering og bruk av ressurser av sosiale bevegelser for å oppnå sine mål

Kulturelle teorier som fokuserer på rollen til kultur, ideer, symboler osv i å motivere mennesker til å delta i sosiale bevegelser.

Konfliktteori fokuserer på maktforhold os soiale ulikheter som drivkrefter bak sosial bevegelse. Konflikter mellom samfunnsgrupper hvor sosiale bevgelser er svar på den konflikten.

Rasjonell valgteori ser på sosiale bevegelser som et resultat av rasjonelle handlinger av enkeltpersoner som vurderer kostnader og fordeler ved å delta i bevegelsen. Individuell mål og hvordan mennesker handler for å oppnå målene gjennom deltakelse i sosiale bevegelser.