Samfunnsøkonomi flashcards

Hvordan oppsto den Industrielle revolusjon

Før den industrielle revolusjon så ble det brukt mye arbeidskraft, og relativt lite andre innsatsfaktorer som energikilden kull for å produsere ulike varer. Lønningene var relativt lave så det medførte ikke høye kostnader for produsentene.

Men i tiårene før den industrielle revolusjon økte lønningene i samfunnet i forhold til prisen på kull, som holdt seg relativt stabil. Dette ga bedriftseierne insentiver til å innovere og finne opp nye, mer kapitalintensive teknologier som bruker mer kull, og mindre arbeidskraft, disse vil nå være billigere.

Disse nye teknologiene ville hatt høyere kostnad før økningen i lønn, Isokostlinjene til de energintensive teknologiene ville vært lenger ut i diagrammet. Men siden prisforholdet mellom de to innsatsfaktorene endret seg, så endret også helningen på Isokostlinjene seg. På grunn av denne nye helningen så lå isokostlinjen til de energintensive teknologiene nå lenger inn i diagrammet enn Isokostlinjene til de arbeidskraftintensive teknologiene og da hatt lavere kostnad.

produsentoverskudd

er forskjellen mellom den prisen produsenter er villige til å akseptere for et produkt og den prisen de faktisk mottar. Det representerer gevinsten produsentene får ved å selge til en høyere pris enn deres minimum akseptable pris.

Konsumentoverskudd

er forskjellen mellom den prisen konsumenter er villige til å betale for et produkt og den prisen de faktisk betaler. Det representerer gevinsten konsumentene får ved å kjøpe til en lavere pris enn deres maksimum betalingsvillighet.

samfunnsøkonomisk overskudd

er summen av produsentoverskuddet og konsumentoverskuddet. Det representerer den totale gevinsten for samfunnet fra handel i et marked, og maksimeres når markedet er i likevekt uten forvridninger som skatter

Konsumenten har en gitt inntekt på 1000kr og står overfor gitte priser på de to godene. Pris på vare X er 50 kr per enhet og pris på vare Y er 100 kr per enhet

hva representerer indifferenskurven

Indifferenskurver representerer kombinasjoner av to goder som gir konsumenten samme nyttenivå. De brukes til å forstå konsumentens preferanser ved å vise hvilke kombinasjoner av goder som konsumenten anser som likeverdige. Jo lenger bort fra origo en indifferenskurve ligger, desto høyere nyttenivå representerer den, siden konsumenten foretrekker mer av begge goder.

hva viser helningen på budsfettlinjen og hvordan bestemmes den

Helningen på budsjettlinjen viser den marginale transformasjonsraten (MRT) mellom de to godene, som forteller hvor mange enheter av gode Y som må ofres for å få en ekstra enhet av gode X, gitt inntektsbegrensningen. Helningen bestemmes av forholdet mellom prisen på gode X og prisen på gode Y (PX/PY)

Anta at prisen på gode X faller. Forklar hvordan dette påvirker konsumentens budsjettlinje og optimale valg

Når prisen på gode X faller, vil budsjettlinjen bevege utover, siden konsumenten nå kan kjøpe mer av gode X for samme inntekt. Dette øker konsumentens kjøpekraft og gir muligheten til å nå en høyere indifferenskurve. Det optimale valget vil endres ved at konsumenten konsumerer mer av gode X og, avhengig av substitusjons- og inntektseffektene, muligens justerer forbruket av gode Y.

Diskuter hvordan en økning i prisen på både gode X og gode Y med samme prosentandel vil påvirke konsumentens budsjettlinje og optimale valg, med vekt på inntektseffekten og substitusjonseffekten.

En økning i prisen på både gode X og gode Y med samme prosentandel vil føre til at budsjettlinjen skifter innover parallelt. Helningen på budsjettlinjen vil forbli uendret fordi prisforholdet mellom de to godene er konstant. Dette reduserer konsumentens kjøpekraft, noe som fører til at konsumenten vil kunne nå en lavere indifferenskurve, som representerer et lavere nyttenivå. Inntektseffekten vil føre til at konsumenten føler seg "fattigere" og dermed må redusere forbruket av begge goder pga inntekten forblir uforandret. Siden prisene øker med samme prosentandel, vil det ikke være noen substitusjonseffekt mellom gode X og gode Y; forbruket av begge goder vil derfor avta proporsjonalt med den reduserte kjøpekraften.

hvorfor er indifferenskurvene konvekse

indifferenskurvene er konvekse mot origo på grunn av prinsippet om avtagende marginal substitusjonsbrøk, som indikerer at konsumenten er villig til å gi opp mindre av et gode for hver ekstra enhet av det andre godet han eller hun får.

hvorfor er budsjettlinjen rettlinjet

budsjettlinjen er rettlinjet fordi forholdet mellom prisene på de to godene er konstant, og at en endring i prisene på godene eller inntekten vil forskyve eller rotere budsjettlinjen.

 

Hva er forskjellen mellom substutisjonseffekten og innteksteffekten

Substutisjonseffekten er endringen i konsum som følge av at gode X er relativt billigere og gode y er blitt dyrere.

inntektseffekten er endringen i konsum som følge av økt reell inntekt. man vil kunne kjøpe mer av begge godene.

begge disse kan påvirke kan påvirke forbruket av begge goder fordi når en gode blir billigere vil konsumet øke for flere hr råd til å kjøpe det. og samme med hvis reel inntekt øker vil man ha mer penger til å konsumerer derfor øker konsumet av begge varene.

Hva illustrerer en parrallelforskyvning av budsfettlinjen som går innover

parallellforskyvningen av budsjettlinjen illustrerer effekten av inflasjon, hvor konsumentens inntekt i nominelle termer forblir den samme, men reell kjøpekraft reduseres som følge av høyere priser på alle varer.

Hva viser den marginale substutisjonsbrøken(MSB)?

MSB viser hvor mange enheter av en vare en forbruker er villig til å gi opp for å få én enhet til av en annen vare, mens nyttenivået holdes konstant.

hvilke informasjon gir MRT, Marginal transformasjonsrate?

MRT gir informasjon om forholdet mellom produksjon og ressurser, det viser hvor mye produksjonen av én vare kan økes ved å redusere produksjonen av en annen vare med én enhet, gitt en fast mengde ressurser.

Hva viser en isokostlinje?

Isokostlinjen viser alle ulike kombinasjoner av innsatsfaktorer med lik total kostnad.

Hva viser reservasjonslønnskurven?

Reservasjonslønnskurven viser ulike lønnsnivåer som er det minste lønnsnivået ulike arbeidere er villig til å akseptere for å bli i jobben.

hva skjer med arbeidsledigheten derfor bedrifter øker lønningene i følge lønnsettingsmodellen?

Arbeidsledigheten vil øke, fordi høyere lønninger fører til høyere kostnader og da har ikke bedriftene råd til å ansette like mange.

 

Brutto nasjonalprodukt BNP

måler produksjonen av varer og tjenester for et land i en gitt tidsperiode, ca et år. Produksjonsverdien i et land er også lik det landets innbyggere har tilgjengelig for konsum og investering. Derfor er det et mål på landets inntekt eller kjøpekraft.

Levestandard

har økt mye de siste årene etter den indutrielle revolusjon, har mye med den økonomiske veksten å gjøre. BNP er ikke et mål på levestandard. Et land med høy bnp trenger nødvendigvis ikke å ha høy levestandard. Er de fleste i landet fattige mens en liten andel er styrtrike, vil de utgjøre mesteparten av bnp i landet.

BNP per innbygger(per capita)

mål på innbyggerens gjennomsnittlige inntekt, som også brukes i sammenheng mellom land som et imperfekt mål på økonomisk levestandard.

Rich poor ratio

forskjellen på de 10%rikeste delt på de 10% fattigste i landet, sier noe om levestandard og økonomien i landet. Norge har liten forskjell mens usa har stor forskjell.

Reelt BNP

volum-bnp, en justering av nominelt bnp som tar hensyn til endringer i prisnivået over tid. Måler verdien av alle varer og tjenester produsert, men til konstante priser fra et basisår. Gir et mer nøyaktig bilde på landets økonomiske vekst. Sammenligner økonomisk ytelse over tid ved å eliminere effekten av inflasjon

Nominelt BNP

den totale verdien av alle varer og tjenester produsert i et land i løpet av et år, målt i løpende priser. tar ikke hensyn til inflasjon, og derfor kan økninger i nominelt bnp skyldes økte priser snarere enn økt produksjon. Brukes til å måle landets økonomiske ytelse i løpet v et bestemt år.

Normalt BNP

Det nivået på BNP som fremkommer dersom ressursene våre, arbeidskraft. teknologi, kapital anvendes på en bærekraftig måte. de blir verken overforbrukt eller underforbruk

Utgiftsmetoden

metode for å regne ut BNP, fokuserer på summen av alle utgifter på sluttprodukter i tjenester og økonomien tar utgangapunkt i penger som brukes på konsum, investeringer, offentlige, utgifter, eksport og import.

kapitalisme

system hvor produksjon skjer i bedrifter hvor private eiere av kapital leier arbeidskraft til å produsere varer og tjenester som selges i markeder med det formål å oppnå profitt.

teknologisk fremskritt

fremskitt og utvikling innen nye teknologier, altså nye måter å produsere et produkt på ved hjelp av innsatsfaktorer som arbeidskraft, maskiner og energi.

Markeder

en institusjon for bytte av vare og tjenester, gjensidig transaksjon, konkurranse, upersonlig, frivillig.

Ceteris paribus(forenkling)

«alt annet gitt», hjelper oss med å fokusere på variablene av interesse. Vi ser mer ved å se på mindre.

Insentiver

motiverer mennesker til handling. Påvirker fordele og kostandene ved å ta en handling i motsetning til en annen.

Teknologivalg

kostnad=lønn*antall arbeidere + prisen på strøm(energi)*antall mwh (energiforbruk) (Formel: K=w*L+r*E) bedrifter bør alltid velge den teknologien som gir høyest profitt med lavest kostnad

økonomisk gevinst

nettogevinst knyttet til et bestemt valg-alternativkostnaden.

innovasjonsrente

profitt ved å ta i bruk ny teknologi-profitt ved å bruke samme teknologien som konkurrentene bruker

Isokostlinje

betyr «samme» alle teknologiene på denne linjen har lik kostnad. Man kan ha en energiintensiv og en arbeidsintensiv teknologi som begge har lik kostnad. Alle tenkte kombinasjoner av to innsatsfaktorer som gir samme kostnadsnivå., gitt prisene på innsatsfaktorene. Spiller ingen rolle hvilken teknologi man velger fordi begge koster det samme. Vil alltid velge teknologien på den laveste linjen. rett linje

Stigningstall/marginal substutisjonsbrøk(MSB)

  hvor mye man må legge til av energi og arbeidere for å holde kostnadene lik ved en ny teknologi. Fo å holde de samme kostnadene med en ny teknologi må man f eks gi f seg -2 arbeidere og legge til +1 i strømforbruk.

Den industrielle revolusjon og insentiver

når de relative prisene for arbeid ble dyrere fikk Storbritannia mer insentiver til å flytte teknologien sin fra en arbeidsintensiv teknologi til en mer energiintesiv teknologi. Landet fikk insentiver til å erstatte arbeid med å finne opp nye automatiserte maskiner. Pga det var billigere og mer effektivt.

Energiintensiv produksjon

teknologi som bruker mer energi i produksjonen enn arbeidskraft

Arbeidsintensiv

teknologi som bruker mer arbeidere og mindre energi til produksjonen

Dominant teknologi

den teknologien av 2/3 teknologier som bruker minst energi og arbeidere for å produsere en vare: A dominerer C, b dominerer D, E dominerer ingen

Produktfunksjon

viser sammenhengen mellom innstsfaktorer(inputs) og produserte mengder(outputs)(formel: Y=f(x)) hvo x= mengde innsatsfaktor, y=produsert mengde av en vare, f presenterer teknologien.

Det gjennomsnittlige produktet

produsert mengde per enhet innsatsfaktor(formel: y/x)

marginalproduktet

hvor mye produksjonen av et gode øker når bruken av produksjonsfaktoren øker med en enhet.

likgyldighetskurve

en nedovergående kurve som forene alle kombinasjonene som gir lik nytte eller tilfredshet.

alternativkostnad

når vi tar økonomiske beslutninger må vi ofte velge mellom gjensidig utelukkende alternativ. Alternativkostnaden er verdien av det en går glipp av ved å ta et bestemt valg, som da vil være verdien av det nest beste valget(reservasjonsvalget.) er den del av de økonomiske kostnadene.

gjennomførbar grense

det høyeste antallet man kan oppnå av den ene goden gitt den andre goden.

knapphet

begrensning, knappe ressurser kan være den disponible inntekten. Tid er en knapp ressurs.

inntektseffekt

relative prisen holdes konstant med kjøpekraften(nytten) har endret seg

Substutisjonseffekt

effekten av at den relative prisen har endret seg. Nytten holdes konstant. MRT stiger.

Budsjettlinjen(betingelsen/begrensingen)

hva man har råd til. Linjen hvor man fordeler ressursene på gitt budsjettet man har, selv om en indifferenskurve som ligger høyere enn budsjettbetingelsen er mest optimal, vil den ikke være realistisk i forhold til budsjettet og ressursene våre, pga knapphet i ressurser.feks har vi kun 24t i døgnet og en gitt lønn.

Arbeidstid

når arbeidsledigheten stiger vil også folk ha lengre arbeidstid. Hvis land klarer å bruke den teknologiske utviklingen til å redusere arbeidstiden, har de også klart å redusere deres karbonfotavtrykk.

Mulighetsområdet

(feasible set) hvor mange mulige kombinasjoner av innsatsfaktorene finnes, bestemmes av produktfunskjon og det at døgnet har 24t.

Bedriften

mange aktører: aksjonærer, styret, toppledere, mellomledelsen og ansatte

Outsourcing

legge produksjonen i andre land, kjøpe arbeidskraft fra andre

Ufullstening kontrakt

en ansettelseskontrakt er ufullstendig i den forstand at den ikke kan spesifisere alle forhold som er relevant. De kan ikke vite akkurat hvor mye innsats du vil legge ned i arbeidet.

Arbeidsledighet

antall mennesker i arbeidsstyrkeen som er uten jobb men de er i stand til å jobbe.

Emplyment rent

verdien av jobben, kostanden av å miste jobben

Reservasjonslønn

laveste lønnen en arbeidstaker err villig til å akseptere i sin nåværende jobb. reservasjonslønnen er lav når arbeidsledigheten er høy, og resevasjonslønnen er derfor høyere fordi arbeidsledigheten er lav. og arbeidsmarkedet er strammere.

Asymmetrisk informasjon

situasjon som oppstår når en part i en økonomisk interaksjon har mer elle bedre informasjon enn den andre parten, noe som kan føre til markedsfeil og ineffektiv ressursfordeling.

Prinsipal agentforhold

prinsipal=arbeidsgiver, agent=ansatt, forholdet mellom arbeidsgiver og ansatt. Arbeidsgiveren kan ikke tvinge ansatte til å gjøre 100% innsats.

Arbeidsdisiplinmodellen

arbeidsgiveren ønsker helst at den de ansetter skal jobbe hardest mulig og bruke evnene sine best mulig til lavest mulig lønn. Dette gir dem høyest mulig profitt. Men det vil ikke den ansatte og det skjer en interessekonflikt. Dette gjør at bedriften må gi den insentiver slik som employment rent(effektivitetslønn) en lønn som er høyere enn dens resersvasjonslønn. Dette øker verdien v jobben og påvirker dem til å legge inn mer innsats.

Nettogevinst

hvor mye man får igjen for din nåværende jobb(daglig lønn- kostnaden av stress, anstrengelser og mas på jobb)

Tilbud og etterspørsel

markedet bestemmer pris og produksjon på varer. Tilbyderne selger, etterspørre kjøpe. Når tilbydere har lite produkt vil de øke prisen, da vil etterspørrere få signal om å kjøpe mindre i form av de høye prisene. Prisøkning er signal om at noe blir knappere

Markedslikevekt

det punktet hvor tilbudskurven møter etterspørselskurven. Markedsprisen settes etter dette likevekts punktet. Dette er prisen som vil få flest etterspørrere til å kjøpe og flest produkter solgt i forhold til produsert antall.

Frikonkurransemarked

markedet er mange individuelle kjøpere og selgere, alle er så små at de ikke kan påvirke markedsprisen. Individuelle kjøpe og selgere er for små til å påvirke prisen i markedet. De står overfor en gir pris som de kan kjøpe eller selge så mye de ønsker til.

Perfekt konkurranse

markedets konkurranse er pareto-optimal(optimal fordeling av godene

Pareto-kriteriet

en videre omfordeling av godene ville ikke ført til at noens velferds hadde blitt større uten at minst én person hadde fått sinn velferd redusert.

markedsprisen

prisen som bestemmes av likevekts punktet mellom tilbud og etterspørsel.

etterspørselskurven

nedgående rett kurve som viser hvor mange etterspørre som er villig til å kjøpe produktet gitt den satte prisen. Dette kalles reservasjonspris.

tilbudskurven

oppovergående kurve som viser hvor mange produkter bedriften kan produsere gitt den prisen som er satt. Det viser hvor høyt de kan sette prisen i forhold til mengden produsert

Likevektsprisen

prisen som bestemmes v tilbuds og etterspørselskurven, hvor de møtes kalles likevekts punktet og der settes det en likevektspris og en likevekts mengde.

Eksogene sjokk

hendelser som påvirker økonomien fra utsiden, de er ufoutsigbare og uavhengige av økonomiske sykluser. (naturkatasrofe, kriger)

Marginalkostanden

kostnaden av å produsere én enhet til, den kan bli enten mindre eller stigende for hver enhet man produserer

Variable kostander

kostnader som endrer seg basert på hvor mye du produserer. Produserer man mye vil man trenge mer arbeidskraft som fører til mere kostander til lønn, i tillegg til å kjøpe inn flere ressurser for å produsere mer (lønn, ressurser)

faste kostander

kostnader som påløper uansett hvor mye du produserer, fast og endrer seg ikke (husleie, lån)

totale kostnader

faste kostnader + variable kostander (avhenger av produksjonsvolum)

Lønnsettingskurven

  bedrifter vil gi ansatte lavest lønn som mulig, men må sette høy nok lønn for å ha produktivitet og konkurranse for de ansatte. Bedrifter vil at ansatte skal ha høy verdi av jobben (emplyment rent) Lønnen vil settes gitt situasjonen i arbeidsmarkedet (løst eller stramt, mange søkere eller få søkere) kalles Nash-likevekt. Vise en sammenheng mellom reallønnsnivået og sysselsettingsnivået.

Nash likevekt

«gitt lønnen som bedriften betaler, vil de ansatte yte en innsats- og gitt at de som ansettes vil yte en innsats, vil bedriften se seg tjent med å tilby den lønnen»

prisettingskurven

gir reallønnen som blir betalt når selskapet setter den profittmaksimerende prisen (hvordan firmaets inntekter deles mellom profitt og lønninger) (reallønn=arbeidsproduktivitet-realprofitt) Jo større rom mellom prissettingskurven og gjennomsnittlig produksjon vil det være en høy realprofitt per arbeider. kalles en kurve men er en rett linje

Arbeidsstyrken

all arbeidsdyktig befolkning som er i stand til å jobbe mellom 15-74 år

Sysselsettingsraten

antall sysselsatte delt på arbeidsdyktig befolkning(15-74år)

Arbeidsledighetsraten

antall arbeidsledige delt på arbeidsstyrken.

reallønn

lønnens kjøpekraft (nominell lønn delt på prisnivå)

Nominell lønn

lønnen man får utbetalt

Arbeidsmarkedet

skiller seg fra andre markeder, fordi det er alltid tilbudsoverskudd

tilbudsoverskudd

arbeidsledigheten, alltid overskudd i arbeidsstyrken i forhold til sysselsetting og etterspørselen etter arbeid. (når tilbud av arbeid er høyere enn etterspørselen av arbeid)

fagforeningers rolle i arbeidsmarkedet

driver lønnsforhandlinger og arbeidsbetingelser på vegne av medlemmer. (om fagforeninger presser opp lønnen, vil bedriftene også øke prisene på varer, derfor vil ikke nødvendigvis reallønnen øke selv om lønnen øker.)

lorenz kurven

viser hvordan inntekt/rikdom fordeles blant en befolkning(den rikeste i landet tjener mye mer av landets inntekt enn de fattigste.)

Gini koeffisient

tallverdi som måler inntekstulikhet i en økonomi (måles fr 0-1. 0=fullstendig likhet, 1=ekstrem ulikhet)

Konjunkturerer

forklarer et lands økonomiske situasjon. For å si noe om hvilke type konjuktur et land har ser vi på reelt bnp og nominelt bnp.

Nedgangskonjunktur

når økonomien går ned fra et lokalt maksimumspunkt til et lokalt minimumspunkt. (kan ha nedgangskonjuktur selvom man e i en høykonjuktur).

oppgangskonjunktur

når økonomien vokser og går fra et lokalt minimumspunkt til et lokalt maksimumspunkt. (kan skje selvom man fortsatt er i en lavkonkjuktur)

høykonjunktur

når reelt bnp er over normalt bnp, landets produksjonsnivå er større enn hva som er langsiktig opprettholdbart. arbeidsledighet er lav og produksjonen er høy

Lavkonjunktur

når reelt bnp ligger under normalt bnp, landets aktivitetsnivå er lavere enn hva som er langsiktig opprettholdbart, arbeidsledighet er høy og produksjonen er lav.

inflasjon

en vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Man får færre varer og tjenester for samme prisnivået.

konsumprisindeksen (KPI)

mål på utviklingen i levekostnader for en norsk gjennomsnittshusholdning. Når KPI vokser over tid, reduseres kjøpekraften til et gitt kronebeløp. basisår 2015: KPI=100

Vekstrate

change in income, endringshastigheten for en mengde(inntekt) bratt linje betyr rask vekstrate.

Inntektsvekst-historiens hockeykølle

veksten i inntekter gjennom årene har vokst raskt og bnp dobles når vi beveger oss oppover den vertikale aksen.

Resesjon

periode med økonomisk nedgang som vanligvis er preget av en reduksjon i brutto nasjonalprodukt (BNP) over to påfølgende kvartaler. Under en resesjon kan man ofte observere følgende:

1. Redusert økonomisk aktivitet: Det er mindre produksjon og forbruk i økonomien.

2. Økt arbeidsledighet: Bedrifter kan redusere arbeidsstyrken på grunn av lavere etterspørsel etter varer og tjenester.

3. Lavere investeringer: Bedrifter og enkeltpersoner kan redusere sine investeringer på grunn av usikkerhet om fremtiden.

4. Reduksjon i inntekter og lønninger: Folk kan oppleve lavere inntekter, noe som igjen kan påvirke forbruket.

inntektseffekt

Hvordan forbrukernes kjøp av varer og tjenester endres som følge av endring i deres reelle inntekt. Hvis lønnen øker vil budsjettlinjen flyttes utover i diagrammet. Man får bedre råd. Inntektseffekten virker i retningen av at man vil ha mer av begge godene fordi de har en nytteverdi.

Substutisjonseffekten

Når prisen på et gode endres, endres også forbrukernes sammensetning av hva de kjøper til fordel for det godet som nå er relativt billigere.Når prisen på et gode faller, blir det relativt billigere sammenlignet med andre goder, og forbrukerne vil derfor ha en tendens til å erstatte dyrere goder med det billigere godet. Når lønnen øker blir derfor budsjettlinjen brattere og mn vil ha mindre av det godet som hadde en prisøkning.