Celler++

Bioteknologi

Å bruke levende celler til å produsere et ønsket produkt. En teknologisk applikasjon som bruker biologiske systemer, levende organismer, og derivater av disse til å lage eller modifisere produkter eller prosesser for spesifikk bruk.

Bruk av vitenskap og teknologi på levende organismer og/eller deler, produkter og modeller av disse for å endre levende og ikke-levende material for produksjon av kunnskap, varer og tjenester.

Genteknologi

Teknikker som innebærer at arvestoffet blir isolert, karakterisert, modifisert og satt inn i levende celler eller virus

Bioøkonomi

Produksjon av fornybare biologiske ressurser og deres konvertering til for eksempel mat, fôr, kjemikalier, ingredienser, materialer, farmasøytiske produkter og bioenergi.

Mikroorganismer

En organisme man må ha mikroskop for å kunne se. Består av en enkelt celle eller en klynge av celler. Virus er også mikroorganismer.

Permeabilitet

Et mål for gjennomtrengelighet av for eksempel en cellemembran.

Celle

En dynamisk enhet som danner den fundamentale enheten for liv. Den minste biologiske enheten som kan opprettholde en selvstendig metabolisme.

Cytoplasmisk cellemembran

Barriere som separerer innsiden og utsiden av en celle. Som regel 6-8 nm tykk. Kun enkelte ting vil trenge gjennom. Den vanligste er to lag med fosfolipider. Hydrofile ender peker ut mot grensene.

LUCA

Den sistlevende felles stamfaren til alle organismer på jorda, “Last Universal Common Ancestor”

Fylogeni

Studier av evolusjonære relasjoner mellom organismer.

Prokaryot celle

Celle uten cellekjerne. Prokaryotene omfatter ekte bakterier og arkebakterier. Typisk 1 -10 μm store

Eukaryot celle

Celle med cellekjerne. Alle flercellede organismer er eukaryote. Typisk 1-100 μm i diameter

Bakterier

Encellede, prokaryote mikroorganismer. Typisk noen få mikrometer lange. Det er opptil 10000 arter bakterier og det skal finnes rundt 5*10^30 bakterier på jorda.

Flagell

Lang, tynn hale som henger på en celle. Brukes vanligv is til bevegelse, men det finnes organismer som bruker den til formering, opptak av føde, og å holde seg på underlaget.

Arkebakterier

Organismene i riket archaea. Spesialiserte prokaryote organismer som kan leve under ekstreme forhold som minner om tilstandene tidlig i jordens historie. Selv om de er prokaryote og kalles bakterier, er de nærmere beslektet eukaryote organismer enn bakterier. Fellestrekkene med eukaryotene finner man i måten transkripsjon, translasjon og DNA-replikasjon foregår på. I de mindre ekstreme miljøene har de blitt utkonkurrert av bakterier og prokaryoter, men er alene om å overleve i de mest ekstreme miljøene. Noen takler høye saltnivåer godt, typisk 12-23 %, men også helt opp til vannets metningsnivå på 32 %, og kalles halofiler. Noen takler høy temperatur, gjerne over 100 °C, og kalles termofiler. Mange lever i oljereservoarer, torvmyrer og i tarmene hos dyr. Disse verken trenger eller tåler oksygen, og produserer metangass, og kalles metandannere. Disse hjelper blant annet drøvtyggere til å bryte ned cellulose

Nukleoide

Sirkulært DNA som bærer på en prokaryots genetiske kode

Ribosom

Oversetter RNA til protein. Finnes i både prokaryote og eukaryote celler

Mitokondrie

Celleorganelle som forsyner cellen med energi ved hjelp av celleånding.

Plasmid

Liten genetisk enhet bestående av arvemateriale (DNA) utenfor nukleoiden. Finnes bare i prokaryote celler.

Gramfarging

Viktig fargemetode innenfor medisinsk bakteriologi som brukes til å skille grampositive og gramnegative bakterier. Bakteriene farges med krystallfiolett - jodidkompleks som vil farge peptidoglykanene, et sukkerstoff i celleveggen, blå. Deretter skylles bakteriene med alkohol, slik at kun de grampositive bakteriene nå er blå. Fargestoffet safranin tilsettes for å farge de gramnegative røde.

Grampositive bakterier

Har en tykk, porøs cellevegg av peptidoglykan og har ingen membran utenfor. Eksempler på grampositive bakterier er melkesyrebakterier, stafylokokker, streptokokker, bacillus og mokyplasma.

Gramnegative bakterier

Har en tynn cellevegg med mindre peptidoglykan og har ingen membran utenfor. Eksempler: melkesyriebakterier, stafylokokker, streptokokker, bacillus og mykoplasma.

Cytosol

Væsken inni cellen. En vandig løsning som inneholder proteiner, fettsyrer, nykleinsyrer, plysakkarider og oppløste salter i form av ioner.

Cytoplasma

Alt som er innenfor cellekjernen, cytosol med organeller.

Endoplasmisk retikulum

Produserer lipider (glatt ER) og starter sortering av proteiner (ru ER) før de transporteres til videre sortering i golgiapparatet.

Golgiapparat

Sorterer proteiner og transporterer dem til rett sted i cella.

Kloroplast

Finnes i planteceller, gjennomfører fotosyntesen

Lysosom

bryter ned makromolekyler for å vedlikeholde cellen. Makromolekylene kommer fra skadede organeller, proteiner som ikke fungerer og omgivelsene. Bruker enzymer som er svært skadelige for resten av cellen under nedbrytningen, ig har derfor en pH på rundt 6, mens resten av cellen har pH rundt 7,2.

Vakuole

Membranavgrensede, væskefylte rom i celler. Finnes i planteceller for å stive opp planten. Når planter inneholder mye vann skaper den et trykk som gjør at cellen presses sammen og gir planten den nødvendige stivheten. Stoffer løst i vakuolen kan gi sterke farger og smak i planter og bær.

Morfologi

Celleform. Celleform kommer av egenskaper som opptak av føde, bevegelse i viskøse væsker og glidning.

Coccos: runde

Spiriller: spiral

Stavform/sylindrisk

Membranproteiner

Den ytre delen av cellemembranen kan samhandle med proteiner som binder substrater eller prosesseserer store molekyler for transport, som kaller perifere proteiner. Den indre delen av cellemembranen kan samhandle med proteiner involvert i energigivende reaksjoner. Integralmembranproteiner sitter i membranen.

Stereoler

Ubøyelige, plane lipider sm styrker og stabiliserer eukaryote cellemembraner

Hopanoider

Strukturelt like som stereoler, men finnes i prokaryoter.

Diffusjon gjennom cellemembran

Små uladede molekyler, som vann, har høy permeabilitet gjennom cellemembran og kommer seg gjennom ved passiv diffusjon. Store og ladede molekyler kan ikke ned, og proteiner må derfor brytes ned før de kan brukes som mat.

Metabolisme/stoffskifte

Et sett av livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i alle levende celler. Basis for alt liv og en nødvendighet for at celler skal vokse og reprodusere seg. Dreier seg om å nyttiggjøre seg av næringsstoffer og kvitte seg med avfallstoffer.

Katabolisme

Bryter ned store organiske molekyler og frigir energi ved hjelp av celleånding

Anabolisme

bruker energi for å bygge opp viktige komponenter av en celle, slik som proteiner ognukleinsyrer. Proteinsyntesen og fotosyntesen.

Kjemoorganotrofer

Får energi fra organisk materiale som glukose. Aeorobe kjemoorganotrofer bruker oksygen for å få energi, mens anaerobe kan få energi uten oksygen.

kjemolitotrofer

Får energi fra uorganisk materiale som hydrogen. Finnes kun hos prokaryoter.

Fototrofer

Inneholder pigmenter som lar de bruke lys som energikilde. Oksygenfotosyntese produserer oksygen, anoksygenisk gjør ikke.

autotrofer

Alle celler trenger karbon som hovednæringsstoff. Autotrofer bruker karbondioksid som karbidkilde.

Heterotrofer

Trenger et eller flere organiske molekyler som karbidkilde.

Pasteureffekten

Ved tilgang på oksygen vil en gjærcelle produsere mer energi enn uten. Når den ikke får tilstrekkelig oksygen, vil den bruke mer glukose for å produsere like mye energi. Dette kan brukes for å få mer utgangsstoffer.