Samfunnsøkonomi 2

Bi høst 2025

Simultane spill

spill hvor begge aktørene handler samtidig, uten å vite om hverandres tidligere valg

Spill inneholder:

spillere, strategier, informasjon, payoff

fangenes dilemma

et eksempel i spillteori som illustrerer hvordan to rasjonelle aktører kan velge å ikke samarbeide - selv om samarbeid hadde gitt dem begge bedre utfall

dominant strategi

en strategi som gir et bedre utfall for en aktør uansett hva den andre parten gjør

Nash-likevekt

en situasjon der ingen aktør kan få det bedre ved å endre sin strategi gikk at de andre holder seg til sine

paretooptimalitet

en løsning der ingen kan få det bedre uten at noen andre får det verre

Hvordan løse fangenes dilemma

Straffemekanismer, Tit-for-Tat, Forpliktende kontrakter, Altruisme

Straffemekanismer

Straffer den som bryter samarbeid, med f.eks bøter

Tit-for-Tat

Starter med samarbeid→I neste runde gjør de det motparten gjorde i forrige runde

Forpliktende kontrakter

Begge parter binder seg til avtale, om f.eks høy pris for å unngå priskrig

Altruisme

Å ta avgjørelser med andres velferd i betraktning

Sekvensielle spill

Spill der aktørene handler etter tur og hver spiller kan se hva de andre spillerne har gjort før de tar sin beslutning

Delspill perfekt

En strategi som utgjør en Nash-likevekt i hvert delspill av spillet

Marked

Et sted hvor kjøpere og selgere møtes

Monopol

Én tilbyder på markedet, f.eks vinmonopolet

Oligopol

Markedet er dominert av få tilbydere, f.eks dagligvarebransjen

Frikonkurranse

“Uendelig” mange kjøpere og selgere

Forutsetninger for frikonkurranse

Mange kjøpere og selgere, homogene varer, rasjonelle aktører, perfekt informasjon, fri inn- og utgangsbarrierer

Etterspørselskurven

En nedadgående kurve som viser konsumentenes atferd i et gitt marked i den forstand at den forklarer etterspørselen etter produktet for ulike priser

Betalingsvilje

Den øvre grensen for hvor mye etterspørrerne er villig til å betale for et gitt produkt

Reservasjonspris

Grensen for hvor langt prisen kan trekkes opp (kjøper) eller ned (selger) ved handel

Marginale etterspørrer

Reservasjonspris lik markedsprisen og oppnår ingen gevinst eller tap

Inframarginale etterspørrere

Reservajsonspris>markedspris, oppnår gevinst

Marginal betalingsvilje

Hvor mye etterspørrerne er villig til å betale for én enhet til av det aktuelle produktet

Tilbudskurven

“Produsentenes kurve”, og viser hvilke produsert mengde produsenten velger å tilby i markedet til ulike priser

Marginalkostnaden

Tilbudskurven=marginalkostnaden, og er bedriftenes kostnad ved å øke produksjonen med én enhet ekstra

Flaskehalser

f.eks mange ny ansatte men bar én maskin. folk må stå i kø for å bruke den. maskinen er en flaskehals→ øker kostnadene

Markedskrysset

Modell som viser kryss mellom tilbudskurven og etterspørselskurven.

Likevektspunktet

Likevekt mellom tilbud og etterspørsel. Alle som vil kjøpe får kjøpt og alle som vil selge får solgt

Eksempler på fullkommen konkurranse/frikonkurranse

Vanskelig å finne eksempler som tilsvarer kravene, men aksjemarkedet, valutamarkedet og markedet for strøm kan diskuteres.

Pareo-effektivitet

samfunnsøkonomisk effektivitet

Pareto-optimalitet (marked)

optimal fordeling (allokering) av goder

Pareto-kriteriet

en videre omfordeling av godene vil ikke føre til at moens velferd øker uten at minst én får sin velferd redusert

Pareto-forbedring

minst én persons velferd økes uten a andre personers velferd reduseres

Velferdsteoriens to hovedteoremer

1. Frikonkurranselikevekten er samfunnsøkonomisk effektiv (alle gevinster ved handel hentes ut og paretoefektiv)

2. En hver fordeling av velferd kan etableres som en effektiv markedsløsning ved en passende fordeling av eierettigheter.

Konsumentoverskudd (KO)

Konsumentenes summerte gevinst ved handel, Altså reservasjonspris-pris for alle konsumenter (areal av trekant)

Produsentoverskudd (PO)

Produsentenes summerte gevinst ved handel, altså salgspris-reservasjonspris for alle produsenter (areal av trekant)

Samfunnsøkonomisk overskudd (SO)

I et marked der alle gevinster ved handel hentes ut vil det samfunnsøkonomiske overskuddet være maksimert. SO=KO+PO

Formel KO

(Maks betalingvilje - likevektspris) * Likevektsmengde / 2

Formel PO

(Likevektspris - Minst tilbyderpris) * Likevektsmengde / 2

Skattekilen formel

Kjøperpris(Px)-Selgerpris(Ps)

Fortrengningseffekten av beskatning

Det antallet enheter som ikke blir produsert som følge av skatten, det vil si det antallet enheter som resulterer i effektivitetstapet

Skattekile

Produktskatt som legger seg som en kile mellom prisen kjøperen betaler og prisen selger mottar

Effektivitetstap

Tapet som oppstår av at ikke alle gevinster hentes ut i handel av skatt

Effektivitetstap ved skatt formel

(skattekilen * Fortreningen) / 2

Pristak

Maksimumspris som settes i markedet av myndighetene, f.eks taxi og barnehage

Subsidier

Markedssvikt

Når frie markeder ikke fører til en samfunnsøkonomisk effektiv ressursallokering. ALtså når prisene ikke reflekterer alle kostnader eller gevinster, slik at markedet gir for mye eller for lite av en vare

Marginalinntekt

Hvor mye inntekten endrer seg ved å selge én enhet til

Marginalinntekt formel

R=Pris*Mengde Derivert

Ekterne effekter

Når en handling påvirker andre enn de som er direkte involvert i transaksjonen-uten at denne påvirkningen gjenspeiles i prisen

Marginal privat kostnad (MPC)

den ekstra kostnaden en produsent pådrar seg ved å produsere én ekstra enhet av et gode (bare det som vises i regnskapet)

Marginal ekstern kostnad (MEC)

den kostnaden som én ekstra enhet produsert påfører andre aktører enn produsenten, og som produsenten ikke tar hensyn til

Marginale samfunnsøkonomisk kostnad (MSC) formel

MPC + MEC ved produksjon av én ekstra enhet

Samfunnsøkonomisk optimal produksjon formel

MBV=MSC

Ekstern kostnad formel

arealet mellom MSC og MPC

Stykk skatt/Pigouiskatt

Skatt per solgte enhet som produsenten må betale

Kollektive goder kjennetegn

Ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderende

Gratispassasjerproblemet

nyter godt av et gode, uten å betale for det

Absolutt fortrinn

når en aktør kan produsere en tjeneste mer effektivt enn en annen aktør, altså med færre ressurser eller mindre tid

komparativt fortrinn

et land har et komparativt fortrinn i en vare hvis det har lavest alternativkostnad i produksjonen av den varen, sammenlignet med andre land

spesialisering

innen handel betyr det at personer, bedrifter eller land fokuserer på å produsere de varene eller tjenestene de har et komparativt fortrinn i, altså de har lavest alternativkostnad i.

Inflasjon

prisene på varer og tjenester stiger over tid, slik at verdien av pengene svekkes

Styringsrenten

Finanspolitikk

hvordan staten bruker skatter og offentlige utgifter for å styre økonomien ved å påvirke aktivitetsnivået i økonomien og jevne ut konjunktursvingninger

Ekspansiv finanspolitikk

øker offentlig forbruk, og reduserer skatter→øker etterspørselen og sysselsettingen

kontraktiv finanspolitikk

reduserer offentlig forbruk og øker skatter→demper etterspørselen og inflasjon

pengepolitikk

hvordan norges bank styrer rentenivået og pengemengden i økonomien. hovedmålet er å holde inflasjon lav og stabil nær 2%, men samtidig skal pengepolitikken være fleksibel og også bidre til høy og stabil sysselsetting og produksjon

ekspansiv pengepolitikk

styringsrenten settes ned. det blir billigere å låne, og både forbruk C og investeringer I øker.

kontraktiv pengepolitikk

styringsrente settes opp. det blir dyrere å låne og forbruk C og investeringer I og prisveksten dempes.

Bruttonasjonalprodukt (BNP)

summen av verdien på alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en periode, ofte et år, fratrukket de varene og tjenestene som benyttes i denne produksjonen.

Bruttonasjonalprodukt per innbygger

BNP/antall innbyggere. dette gir et klarere bilde av hvordan økonomien til et land er fordi den tar hensyn til befolkningens størrelse

Generalbudsjettligningen BNP(Y)

BNP(Y)=C+G+I+(X-m)

• C=privat konsum

• G=offentlig konsum

• I=investeringer

• X=Eksport

• M=Import

• (X-M)=Handelsbalansen. X>M→handelsoverskudd. X<M→handelsunderskudd

Nominell BNP

måler verdien a varer og tjenester som produseres i et land ve då bruke de faktiske prisene som gjelder det aktuelle året, inkludert produksjonsvekst og inflasjon

Reel BNP(BNP-volum)

justerer for prisstigning (inflasjon) og bruker prisene i basisår. det viser kun endringen i produksjonsmengde og brukes derfor til måle økonomisk vekst uten at inflasjon forstyrrer bildet

BNP-deflator formel

Nominell BNP/Reell BNPx100. Et mål på hvor mye prisene har økt i et land og den vil alltid være 100 i basisåret.

Deflasjon

det motsatte av inflasjon og betyr at prisene faller over tid. det høres positivt ut, men kan føre til at folk utsattes å kjøpe ting, noe som bremser økonomien

Prisstabilitet

betyr at prisene verken stiger eller faller særlig. dette er det sentralbanken prøver å få til

Konsumprisindeksen (KPI)

KPI(juli)=(KPI juli 2025xKPI(juli 2024)/KPI(juli 2024))x100. Måler prisutviklingen på en “handlekurv” med varer og tjenester som en vanlig norsk husholdning kjøper, som mat, strøm, klær og bussbillett

Produksjonsgrap formel

• Y=reelt BNP

• Ÿ=normal BNP

Konjunkturbevegelser(svingninger)

svingningene i økonomien. det er hvordan et lands økonomi går opp og ned over tid.

Høykonjunktur

Når økonomien går bedre enn normalt. Reelt BNP ligger over trendlinjen(normal bnp). R>N

Lavkonjunktur

når økonomien går dårligere enn normalt. Reelt BNP ligger under trendlinjen. R<N

Oppgangskonjunktur

når økonomien er på vei opp. reelt BNP vokser raskere enn normal BNP. Bunnpunkt til toppunkt.

Nedgangskonjunktur

økonomien bremser opp. veksten i reelt BNP avtar og vi beveger oss fra høykonjunktur til lavkonjunktur. Toppunkt til bunnpunkt.

Trendlinjen

viser den langsiktige, jevne veksten i bnp. den representerer det normale nivået på bnp over tid

produksjonsgap

forskjellen mellom reelt bnp og normalt bnp. det forteller oss hvor mye dårligere eller bedre det gjør, sammenlignet med sitt potensial.

transmisjonsmekanismen

beskriver hvordan uforutsette hendelser(sjokk) som internasjonal uro eller klimahendelser sprer seg i økonomien og skaper konjunkturbevegelser.

Multiplikatoreffekten

beskriver hvordan en endring i en autonom utgift fører til en større endring i BNP enn det opprinnelige sjokket

Aggregert etterspørsel (AD)

Den samlede etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien. AD=C+I+G+(X-M)

Autonome utgifter

en utgift som ikke er direkte avhengig av folks inntekt akkurat nå. som investeringer og offentlig kjøp

marginal konsumtilbøyelighet

sier noe om hvor stor andel av en inntektsøkning husholdningene bruker på konsum. f.eks 0,8 betyr at 80% brukes mens 20% spares.

likevektsbetingelsen

Y(produksjon)=AD(samlet etterspørsel). Samme formel for begge men kna være ulike dersom økonomien ikke er i balanse.

Konsumfunksjonen

AD=C+I+G+(X-M)

• C= C0+C1Y

  • C0: inntektsuavhengig konsum

  • 0<c1<1

  • Y: inntekt/produksjon

Den enkle multiplikatormodellen i en lukket økonomi

en forenklet modell som viser hvordan BNP bestemmes av den samlede etterspørselen i økonomien. AD=C0+C1Y+I. likevekten i økonomien er i Y=AD.

Multiplikatoren i lukket økonomi formel

1/(1-C1) eller Ny AD/Endring i autonom utgift

Multiplikatormodellen i en lukket økonomi

AD=C+I+G+(X-M)

• C er konsum som påvirkes av skatt

• X-M er netto eksport, avhenger av eksportnivå om importlekkasjer

Importlekkasje

den delen av inntekten i en økonomi som går til kjøp av utenlandske varer og tjenester, og som dermed ikke skaper produksjon i hjemlandet→bidrar ikke til bnp

Ny Konsumfunksjon

C=C0+C1(1-t)Y

Ny Samlet etterspørsel

AD=C0+C1(1-t)Y+I+G+(X-mY)

• C0=autonomt konsum

• C1=marginal konsumtilbøyelighet

• t=skattesats

• m=marginal importtilbøyelighet

• Y=Inntekt

• mY=importlekkasje