Norsk språkhistorie

Flashcards som dekker norsk språkhistorie fra urnordisk til moderne språkreformer, med fokus på striden mellom bokmål og nynorsk.

Nynorsk

Det nye navnet på skriftspråket Landsmål etter vedtaket i 1929.

Bokmål

Det nye navnet på skriftspråket Riksmål etter vedtaket i 1929.

Folkemål

Et politisk ladet begrep brukt av Arbeiderpartiet om et fremtidig felles språk for å skape fellesskapsfølelse.

Liberaliseringsvedtaket (1981)

Et vedtak som gjorde gamle riksmålsformer lovlige igjen i bokmål, som for eksempel ordene hytten, broen og frem.

Språkreformen i 2012

Den siste språkreformen i Norge, der flere klammeformer ble fjernet i nynorsk.

Samnorskprosjektet

Et prosjekt med mål om å samle landsmål og riksmål til ett felles norsk skriftspråk.

1917-reformen

En reform som innførte flere obligatoriske og valgfrie former i begge språk for å gjøre dem likere og mer ortofone.

1938-reformen

En reform drevet av Arbeiderpartiet som innførte radikale folkemålsformer, obligatoriske a-endelser (f.eks. barna) og diftonger (stein, røyk) i bokmål.

Klammeformer

Sideformer i rettskrivningen som skoleelever kunne bruke, men som var forbudt for lærere og offentlig ansatte.

Norsk språknemd

Et organ oppnevnt av Arbeiderpartiet i 1952 for å jobbe videre med samnorskprosjektet.

Arnulf Øverland

Leder av Riksmålsforbundet som kjempet mot samnorskprosjektet på 1950-tallet.

Jamstillingsvedtaket (1885)

Stortingsvedtaket som likestilte landsmål og det daværende bogsproget formelt.

Målparagrafen (1892)

En regel som ga de enkelte kommunene rett til å bestemme hvilket skriftspråk som skulle brukes i skolen.

Hægstadnormalen (1901)

Den første offisielle normalen for landsmål som inneholdt en modernisering av Ivar Aasens regler.

1907-reformen

En reform der riksmålet ble fornorsket ved at harde konsonanter ble innført (B-D-G ble til P-T-K) og danskpreget skrivemåte ble fjernet.

Sidemålstil

En obligatorisk eksamen i både hovedmål og sidemål for gymnaselever, innført i 1907.

P.A. Munch

Historiker som ønsket et nytt norsk skriftspråk basert på den dialekten som lå nærmest norrønt.

Ivar Aasen

Mannen som reiste rundt i Norge, samlet inn dialekter og skapte landsmålet (nynorskens stamfar).

Knud Knudsen

Ofte kalt bokmålets far, som ønsket å fornorske det danske skriftspråket basert på den dannede dagligtalen.

Den dannede dagligtale

Overklassens talemål som Knud Knudsen brukte som utgangspunkt for å endre skriftspråket.

Urnordisk

Språket germanske stammer brakte til Norge rundt år 200, som danner grunnlaget for moderne norsk.

Norrønt

Språket slik det utviklet seg fra ca. år 500 til svartedauden, basert på det latinske alfabetet.