Etikk, bærekraft og samfunnsansvar

INT3001

Etisk teori

Systematisk undersøkelse av verdier og normer

Hva er rett handling? Hva vil det si å være et godt menneske?

4 etiske teorier

Konsekvensetikk

Pliktetikk

Dydsetikk

Kontraktteori

Konsekvensetikk

Rett handling er den som maksimerer nytte, hvis den har de beste konsekvensene

Klassisk utilitarisme - Bentham

3 pilarer:

• Nytteprinsippet

  • Velg den handlingen som gir mest mulig nytte/lykke til flest mulig

  • Handler om total lykke

• Likhetsprinsippet

  • Alle vesener med evne til å føle lyst og smerte teller likt

• Lykkekalkylen

  • Lykke og smerte er kvantifiserbare

Hendoisme

Benthams syn på lykke

Lyst og behag er det eneste som er godt i seg selv. Smerte er det eneste som er ondt i seg selv

Kvalitativ utilitarisme - John Stuart Mill

Kvalitetsprinsippet

• Ikke all lykke er verdt like mye

• Noen former for lykke er kvalitativt bedre enn andre

  • “Heller en ulykkelig Sokrates enn en lykkelig idiot”

Mill legger vekt på de forventede, intenderte konsekvenser, ikke bare de faktiske

Handlingsutilitarisme

Hvilken handling gir mest nytte?

Fokuset er enkelthandlingen

Kalles også: Direkte utilitarisme

Regelutilitarisme

Hvilken regel gir mest mulig nytte hvis alle følger den?

Fokuset er generelle regler

Kalles også: Indirekte utilitarisme

Eks på handlingsutilitarisme vs regelutilitarisme

Den førerløse trikken

Handlingsutilitarisme:

• Dytter du en person foran trikken for å redde fem?

Regelutilitarisme

• Ville vi akseptert en regel som tillater å drepe en for å redde fem?

Konsekvensetikk for næringslivet

KE brukes i næringslivet gjennom kostnad-nytte-analysen

• Vurdere kostnad og nytte for hele samfunnet, ikke bare bedriften

• Velg handlingen med størst forventet nytte sammenlignet med kostnad

Pareto-prinsippet

• En situasjon T2 er en Pareto-forbedring over T1 hvis minst en person er bedre stilt i T2, og ingen er dårligere stilt

Innvendinger mot utilitarisme

1. Gir for dårlig beskyttelse av individer og minoriteter

   • Deres interesser kan ofres for majoritetens beste

2. Tillater krenkelse av menneskeverdet

   • Det kan rettferdiggjøre det å bruke mennesker som rene midler

3. Det er vanskelig å beregne konsekvenser

Pliktetikk

Det finnes visse plikter vi må følge, uavhengig av konsekvensene

Rett handling: den som følger moralloven, utført av plikt

Det kategoriske imperativ - Kant

Regel for hvordan vi kan handle moralsk

1. Universialformuleringen

   • “Handle bare etter en slik maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov

   • Den gyldne regel

2. Humanitetsformuleringen

   • “Handle slik at du bruker menneskeheten både i din egen person og i enhver annen person samtidig som et formål, og aldri bare som et middel”

3. Autonomiprinsippet

   • Respekter andres evne til å sette seg egne mål og handle etter egne prinsipper

   • Du skal ikke manipulere, tvinge eller villede andre til å handle slik du vil

4. Mennesket som medlem av formålenes rike

   • Tenk deg et felleskap av fornuftige vesener som gir hverandre respekt og alle behandles som formål i seg selv

   • Handle som du er en lovgiver i dette riktet

Innvendinger mot pliktetikken

Absoluttisme

• Kant mener vi aldri bør lyve, ikke engang for å redde et menneskeliv

Konsekvenser teller

• Mill argumenterer for at Kants regler bare har appell fordi de bare faktisk tenderer til å ha gode konsekvenser

Konflikt mellom plikter

• Hva gjør vi når to plikter kolliderer?

Pliktetikk for næringslivet

Bowies 7 prinsipper

1. Bedriften skal ta hensyn til alle berørte interessenters interesser i alle beslutninger

2. De som berøres av bedriftens regler skal få delta i utformingen av disse reglene

3. Ingen enkelt interessentgruppe skal automatisk ha forrang

4. Avveininger mellom interessentgrupper skal ikke utelukkende avgjøres av hvem som er flest

5. Ingen forretningspraksis kan innføres hvis den bryter med universalsformuleringen eller humanitetsformuleringen

6. Profittskapende virksomheter har en begrenset, men reell plikt til velgjørenhet

7. Bedriften må etablere rettferdige prosedyrer for styring av interessentforhold

Dysetikk

Handler ikke om hva du gjør, men hvem du er

Hva er en dyd?

Dyder:

• Gode, prisverdige karaktertrekk

  • Mot, ærlighet, rettferdighet …

Laster:

• Dårlige karaktertrekk

  • Feighet, grådighet, uærlighet

Aristoteles gylne middelvei

Dyder befinner seg alltid mellom to ekstremer, en mangel og et overskudd

Telos

Formål

Det gode livs formål (telos)

Alle ting har telos (et formål), en naturlig retning de beveger seg til

Aristoteles mener at mennesker kan bare oppnå eudaimonia i felleskap med andre

Rett handling i dydsetikken

Den rette handling er den handlingen den dydige personen ville ha utført i den gitte situasjonen

Innvendinger mot dydsetikken

Hvordan håndterer vi konflikt mellom dyder?

• Det finnes ikke hierarki mellom dydene

Det er ikke alltid enkelt å vite hva den dydige personen ville gjort

Dydsetikk for næringslivet - Solomon vs Carr

Carrs pokeranalogi

Solomon mener at næringslivet ikke er adskilt fra samfunnet, men en del av det

Carrs pokeranalogi

Næringslivet er som et pokerspill. Det har egne regler, og disse er annerledes enn vanlig samfunnsmoral

I poker er lureri, lyving og sjuling av intensjoner legitimt, og ingen fordømmer det

Carr mener at forretningslivet burde ikke dømmes av samfunnets moralstandarder, men heller ses som et pokerspill

Kontraktteori

Handler om hvordan mennesker med ulike interesser kan leve sammen i et samfunn

Fokuserer på samarbeid og enighet

Hovedspørsmålet: Hvilke prinsipper ville egeninteresserte og rasjonelle aktører enes om dersom de skulle inngå en bindende samfunnskontrakt?

Hobbes’ naturtilstand

Et samfunn uten stat, lover og institusjoner

Alle har egenintereese av å komme ut av naturtilstanden

Rasjonelle aktører ville blitt enige om å:

• Overføre makt til en suveren (stat/hersker)

• Gi opp retten til å utøve vold selv

• Til gjengjeld få fred og trygghet

Rawls slør av uvitenhet

Forestill deg at du skal velge prinsipper for samfunnet bak et slør av uvitenhet

Du vet ikke:

• Hvilken sosial klasse du tilhører

• Hvilke evner og talenter du har

• Hvilken generasjon du er født i

• Hvilken kjønn, rase eller religion du har

Bak dette sløret ville rasjonelle aktører velge rettferdige prinsipper, fordi de vet ikke om de ender opp som vinnere eller tapere

Rawls 2 rettferdighetsprinsipper

Frihetslikhet

• Alle skal ha de samme grunnleggende friheter

Differensprinsippet

• Sosial og økonomisk ulikhet er kun akseptabelt dersom det kommer de dårligst stilte i samfunnet til gode

Kontraktteori for næringslivet

Makrokontrakten

• En hypotetisk, overordnet kontrakt mellom næringslivet og samfunnet som helhet

• Den fastslår grunnleggende normer som alle bedrifter må følge, uavhengig av kultur og bransje

Mikrokontrakten

• Faktiske normer og praksiser som utvikler seg innenfor ulike bransjer, kulturer og lokalsamfunn

Samfunnskontrakten mellom næringsliv og samfunn

• Moralsk, men ikke juridisk bindende

• Basert på tillit

• Avhengig av at begge parter oppfyller sine forpliktelser

Etisk pluralisme

Tilnærming som kombinerer innsikter fra flere teorier

Monoosme

Å hevde at en teori er den eneste riktige

Pluralisme

Å anerkjenne at konsekvenser, rettigheter, plikter, dyder og avtaler alle kan være moralsk relevante i en gitt situasjon

Bedriften som institusjon

2 juridiske særtrekk er avgjørende for å forstå bedriftens (AS) moralske status

• Kontinuitet

  • Bedriften er en egen juridisk person, den eksisterer selv om alle ansatte og eiere byttes ut

• Begrenset personlig ansvar

  • Aksjonærene risikerer bare det de har investert

  • Hvem er da ansvarlig når noe går galt?

Legitimitet

En bedrift har sosial legitimitet i den grad dens aktiviteter oppfattes som “ønskelige, velegnede eller passende” ifølge samfunnets normer

Scotts 3 søyler for legitimitet

Regulativ

• Lovgivning

Normativ

• Verdier og forventninger

Kulturelt kognitiv

• “Tatt-for-gitt” oppfatninger

Legal vs legitim

En bedrift kan handle lovlig uten å handle legitimt, og vice versa

Legal = i tråd med loven

Legitim = i tråd med samfunnets moralske og kulturelle normer

Kan bedrifter holdes moralsk ansvarlig?

For at aktør A kan klandres eller roses, må A kunne påvirke hvorvidt X inntreffer. Dette forutsetter aktørskap

Aktørskap

Evnen til å intensjonalt forårsake noe

Peter Frenchs og bedrifters moralske ansvar

French argumenterer for at bedrifter faktisk har aktørskap, og dermed moralsk ansvar

Nøkkelargumentet

• Bedrifter kan intendere handlinger som ingen enkeltpersoner i bedriften intenderer

• Bedriften er derfor en moralsk person med de samme privilegier, rettigheter og plikter som moralske personer normalt har

Innvendinger mot Frenchs argumentasjon

Bedriften har ikke egne intensjoner

• Det er alltid enkeltpersoner som tar beslutninger

Danky argumenterer for at personlighet ikke er nødvendig for moralsk ansvar

Uheldige konsekvenser

• Hvis bedriften selv bærer det moralske ansvaret, kan det fraskrive enkeltpersoner ansvar

Eks:

En våpenfabrikk selger våpen til et land i krig og du jobber i regnskapsavdelingen til denne bedriften. Er du medskyldig?

• Bedriften har moralsk ansvar: Ja, du kan klandres

• Kun individer har moralsk ansvar: Nei, du kan ikke klandres

Hvem er bedriten ansvarlig over?

2 hovedsyn

• Aksjonærteori

• Interessentteori

Interessentteorien - Freeman

Virksomheten må styres ut fra et samlet hensyn til interessentene, ikke bare eiernes interesser

Formålet er å skape så mye verdi som mulig for bedriftens interessenter

Definisjon på interessenter

Enhver gruppe eller individ som kan direkte påvirke eller blir direkte påvirket av organisasjonen

Prioritering av interessenter

3 kriterier

• Makt

  • I hvilken grad kan interessenten påvirke bedriften?

• Legitimitet

  • Er interessentenes krav moralske og sosialt akseptert?

• Viktighet

  • Hvor tidssensitivt og viktig er kravet?

Jo flere av disse kriteriene som en interessent oppfyller, jo høyere bør de prioriteres

4 nivåer av ansvar

Ansatte

• Bedriften har det sterkeste og mest direkte ansvaret overfor sine egne ansatte

Direkte berørte

• De som direkte påvirker bedriften

Indirekte berørte

• De som påvirkes uten å ha et direkte forhold

Globalt ansvar

Argumenter for interessentteorien

Det strategiske argumentet

• Det lønner seg for bedriften å ta hensyn til et bredt spekter av interssenter, i alle fall på lang sikt

• Rettferdiggjør samfunnsansvar ut fra egeninteresse

  • Ut fra et kantiansk perspektiv er dette ikke tilstrekkelig

Det moralske argumentet

• Bedriften bør ta hensyn til interessentene fordi det er moralsk riktig, uavhengig om det lønner seg eller ikke

• Økonomisk/utilitaristisk argument:

  • Negative eksternaliteter er kostnader, selv om de ikke vises i regnskapet, og bedriften må ta ansvar for dem

• Kantiansk argument:

  • Alle interessentgrupper har en rett til å ikke bli behandlet utelukkende som midler for andres mål

Demokratisering

Freeman og Reed sier at interessenter bør ikke bare hensyntas i beslutninger, de bør ha en rett til å aktivt delta i styringen av selskapet

CSR

EUs definisjon: samfunnsansvar er virksomheters faktiske ansvar for sin påvirkning på samfunnet

Carrols pyramide for samfunnsansvar

Økonomisk ansvar

Juridisk ansvar

Etisk ansvar

Filantropisk ansvar

Normativ tilnærming til samfunnsansvar

Relaterer seg til moralske normer og handler om hva som er rett, rettferdig eller på andre måter ønskelig i et samfunn

Næringslivet kan ikke ses på som en “moralfri sone”, og virksomheter har en genuin plikt overfor samfunnet

Det kategoriske imperativ - samfunnsansvar

Man skal handle samfunnsansvarlig som en plikt i seg selv, uavhengig om det lønner seg økonomisk eller ikke

Instrumentell tilnærming

Samfunnsansvar behandles som et instrument, middel eller verktøy for å oppnå et annet mål - primært økt lønnsomhet

Kants hypotetiske imperativ

Bedriften skal utvise samfunnsansvar dersom det tjener virksomhetens egne strategiske og økonomiske interesser

Freemans kritikk av CSR

5 sentrale argument:

1. Bare mennesker har samfunnsansvar

2. Prinsipal-agent-problemet

3. CSR er “tyveri”

4. “Taxation without representation”

5. “The invisible hand”

Prinsipal-agent-problemet

Bedriftens ledere er “agenter” som er ansatt av eierne (prinsipalene). Lederens primære oppgave er å forvalte kapitalen slik eierne ønsker det, som regel ved å maksimere avkastningen.

Hvis lederen bruker penger på andre sosiale forhold, opptrer hen i strid med eiernes instrukser

CSR er “tyveri”

Når en leder bruker bedriftens midler på samfunnsansvar, bruker hen i realititeten “andre folks penger”

“Taxation without representation”

Å kreve inn penger for å fordele goder til sosiale formål er en ren offentlig, politisk oppgave for demokratisk valgte myndigheter, ikke en virksomhets oppgave

“The invisible hand”

I et fritt marked der hver enkelt aktør forfølger sin egen økonomiske egeninteresse (profittmaksimering), vil markedsmekanismene (den usynlige hånd) sørge for en optimal ressursallokering som automatisk maksimerer samfunnets totale velferd på en mer effektiv måte enn bevisst veldedighet

Bakans institusjonelle kritikk - bedriften som psykopat

Hevder at store bedrifter strukturelt og nødvendigvis fungerer som “psykopater”.

Siden bedriftene er lovpålagt å prioritere eiernes økonomiske interesser over alt annet, er de institusjonelt ute av stand til å ta genuint, moralsk samfunnsansvar

Zadeks 5 stadier av samfunnsansvar - modenhetsmodellen

Illustrerer hvordan en bedrift i praksis kan gå fra å avvise kritikk til å bli en progressiv samfunnsaktør

1. Defensiv

   • Bedriften nekter for at det eksisterer problemer, avviser alt ansvar for negative hendelser og forsvarer seg mot kritikken

2. Lydig

   • Bedriften innser at kritikken truer virksomheten. De velger å innrette seg etter minimumskrav og regler for å beskytte omdømmet og unngå sanksjoner, men de ser på samfunnsansvar kun som en nødvendig kostnad og en administrativ byrde

3. Styringsmessig

   • Samfunnsansvar og miljøhensyn flyttes inn i organisajsonen og integreres direkte i den daglige driften og i kjernevirksomhetens prosesser

4. Strategisk

   • Virksomheten oppdager at samfunnsansvar og bærekraft kan gi et klart konkurransefortrinn

5. Sivilisert

   • Bedriften innser at de mest komplekse samfunnsutfordringnee er systematiske og kan ikke løses av en aktør alene. De tar en poraktiv lederrolle i samfunnet, og samarbeider med NGO-er, myndigheter og tom direkte konkurrenter ofr å heve standardene i hele bransjen og skape felles, bærekraftige løsninger

Interessentteoriens 3 dimensjoner

• Beskrivende

  • Beskriver hvordan bedrifter faktisk fungerer og samhandler med sine interessenter

• Instrumentell

  • Ser på interessenthåndtering som et rent middel for å nå økonomiske mål

• Normativ

  • Slår fast at interessentene har en moralsk egenverdi. Bedriften har en direkte plikt til å ta hensyn til den fordi det er moralsk rett, uavhengig om det lønner seg eller ikke

Bærekraftig utvikling

Moderne bærekraftsetikk oppstod som en reaksjon på en fundamental samfunnssmerte - dyp konflikt mellom økonomisk vekst og voksende miljø- og klimaproblemer

Sentrale milepæler:

• Brundtland-rapporten 1987

• Rio-deklarasjonen 1992

• Tusenårsmålene 2000

• FNs bærekraftsmål 2015

Den triple bunnlinjen

En modell for å måle virksomheters suksess på flere områder enn bare økonomisk profitt

1. Samfunn - people

2. Miljø - planet

3. Økonomi - profit

Kun når alle 3 overlapper, oppnår man ekte bærekraft

ESG

Environmental

Social

Governance

Svak bærekraft

Tar utgangspunkt i at naturkapital er substituerbar

Tap av natur eller biologisk mangfold kan kompenseres eller erstattes med andre goder, feks teknologiske løsninger, infrastruktur eller økonomisk kapital

Så lenge den totale kapitalen (natur + menneskeskapt) som overlates til neste generasjon er like stor, regnes det som bærekraftig

Sterk bærekraft

Slår fast at naturen ikke kan erstattes med andre goder

Naturen har unike, kritiske funksjoner (økosystemfunksjoner) som ikke kan kjøpes for penger eller erstattes med teknologi

3 kjerne-utfordringene i bærekraftsetikken

Det globale ansvaret

• Har vi et moralsk ansvar for mennesker som befinner seg langt unna oss geografisk, og er dette ansvaret like stort som ansvaret for våre nærmeste?

Det intergenerasjonelle ansvar

• Ansvar for fremtidige generasjoner

• Hvordan skal vi veie fremtidige generasjoners behov opp mot behovene til vi som lever i dag?

Ansvaret for naturen

• Har naturen, økosystemer og ikke-menneskelige skapninger en verdi i seg selv, eller er de kun verdifulle fordi de er nyttige for oss mennesker?

2 synspunkter for ansvar for naturen

Antroposentrisk miljøetikk

• Naturen har kun instrumentell verdi

  • Den har kun verdi i den grad de oppfyller menneskelige behov, preferanser eller skaper nytte for oss

Ikke-antroposentrisk miljøetikk

• Naturen eller deler av den har egenverdi - den har en verdi helt uavhengig av sin nytteverdi for mennesker, og vi må ta hensyn til den for dens egen del

3 synspunkter innenfor ikke-antroposentrisk miljøetikk

Sentientisme

Biosentrisme

Økosentrisme

Sentientisme

Kun individuelle, levende vesener som har evne til å føle smerte og nytelse har egenverdi

Biosentrisme

Absolutt alt som lever har en iboende egenverdi og rett til liv

Økosentrisme

Det er ikke bare enkeltindivider som har verdi, men helhetlige biologiske systemer

Hvorfor vekst?

Adam Smith argumenterte for at arbeidsdeling og teknologiske fremskritt øker økonomiens effektivitet

Dette gjør det mulig for samfunnet å skaffe flere goder, heve lifskomforten og løfte befolkningen ut av fattigdom

Vekstkritikk - John Stuart Mill

Mills mente at jaget etter å klatre økonomisk burde erstattes med kunsten å leve, og understreket at menneskelig, moralsk og intellektuell utvikling utmerket godt kan fortsette uten økonomisk vekst

Vekstens grenser

En teori om at økonomien er et undersystem begrenset av det endelige, fysiske økosystemet den opererer i

Dersom ressursforbruk og miljøødeleggelser fortsetter uavbrutt, vil det utløse en plutselig og uhåndterlig kollaps i både folkteall og industriell kapasitet

Forsvar av grønn vekst - teknologioptimisme - Mollendorf

Mollendorf mente at økonomisk vekst er fullt mulig og representerer vårt eneste reelle håp for å finansiere det grønne skiftet uten å stanse fattigdomsbekjemepelsen

Teorien om frikobling - Mollendorf

For at vekst skal være grønn, må økt BNP skilles fra miljøpåvirkning

Relativ frikobling og absolutt frikobling

Relativ frikobling

Utslipp og ressursbruk øker saktere enn det økonomien vokser

Absolutt frikobling

Økonomien vokser, mens de totale utslippene og ressursbruken synker i absolutte tall

IPAT-formelen

I = P*A*T

I = miljøpåvirkning (impact)

P = befolkning (population)

A = velstandsnivå/forbruk per capita (affluence)

T = teknologi

Kritikk av motvekst - Hickels

Representerer en teknologipessimistisk posisjon

Urealistiske krav til frikobling

• Vi er ekstremt langt unna global absolutt frikobling

• Avkarboniseringen må skje 6 ganger raksere enn historiske rater

Teorien om motvekst

Motvekst innebærer en planlagt og demokratisk nedskalering av energi- og ressursforbruket i høyinntektsland for å bringe økonomien tilbake innenfor planetens tålegrenser

Dette skal kombineres med bedre ressursfordeling, kortere arbeidstid og fokus på livskvalitet fremfor materielt forbruk, mens utviklingsland fremdeles tillates vekst for å dekke fundamentale behov

Konsekvensene av motvekst

Mollendorf hevder at i en moderne markedsøkonomi vil motvekst i praksis fungere som en dyp, permanent resesjon som vil ramme velferdstjenester og fattigdomsbekjempelse katastrofalt

Konsekvensene for motvekst vil være verre enn klimaødeleggensene

Rettferdig vekst - 3 perspektiver

Egalitarisme

Minimalisme

Utilitarisme

Egalitarisme

Hevder at fremtidige generasjoner har rett til nøyaktig like mye velferd, ressurser og økonomiske muligheter (vekst) som vi har i dag

Minimalisme

En mer begrenset etisk plikt som kun krever at vi sikrer at fremtidige mennesker får dekket sine grunnleggende funamentale behov.

Utilitarisme (vekst)

Målet er å maksimalisere den samlede nytten for alle generasjoner sett under ett

Diskonteringsrate

Bestemmer hvor mye mindre fremtidig velferd eller fremtidige kostnader skal vektlegges sammenlignet med i dag

Diskonteringsrate = 0

Fremtidige generasjoners velferd teller nøyaktig like mye som vår egen

Diskonteringsrate > 0

Verdien av fremtidige kostnader og gevinster reduseres (diskonteres) for hvert år

Lineær økonomi

Kjøp-bruk-kast

Verdikjeden: uttak av råvarer → produksjon → konsum → avfall

Sirkulærøkonomi

Avfall minimeres, materialer holdes i kretsløpet gjennom reparasjon, gjenbruk og gjenvinning

80%-regelen

Så mye som 80% av et produkts totale miljø- og klimabelastning avgjøres allerede i designfasen

Derfor må sirkulære prinsipper (som design for demontering og holdbarhet) integreres tidlig

2 norske eksempler på sirkulære bedrifter

TOMRA

Finn.no

“Den store akselerasjon”

Eksponensiell økning i kritiske parametre fra omtrent 1950-tallet

Miljø-Kuznets-kurven EKC

Viser at forholdet mellom inntekt per capita og miljøforringelse følger en omtrent U-kurve

EKC

Drives av 4 underliggende mekanismer

1. Skalaeffekten

   • Vekst fører til redusert miljøkvalitet

   • Når et fattig land industrialiseres, øker produksjonen, og dermed ressursuttaket og forurensningen

2. Sammensetningseffekten

   • Når økonomien blir rik nok, transformeres den fra ressursintensiv industri og tunge produksjonsnæringer til en tjeneste- og serviceøkonomi med lavere direkte utslipp

3. Teknologianvendelse

   • Høyere inntekt trigger teknologisk innovasjon, noe som gjør produksjonsprosessene mer effektive og reduserer utslippene per enhet

4. Miljø som luksusgode

   • Når befolkningen får dekket sine grunnleggende behov, endres preferansene

   • Ren natur og godt miljø etterspørres som et luksusgode, noe som skaper politisk press for strengere miljøreguleringer

Kritikk av EKC

Globale vs lokale problemer

• EKC er primært påvist for lokale, synlige forurensningsproblemer der nasjonale myndigheter har direkte kontroll

• Kurven gjelder ikke for globale kumulative miljøproblemer som CO₂-utslipp eller totalt ressursforbruk, som fortsetter å stige med økt BNP

Utslippslekasje (outsourcing)

• At rike land opplever fallende nasjonale utslipp, skyldes ofte at de har flyttet den forurensende industriproduksjonen til utviklingsland

• Miljøproblemene blir bare flyttet, ikke løst

Masseflytmodellen

Viser hvordan ethvert ledd - fra utvinning via produksjon til forbruk - uunngåelig genererer materiallekasje og avfall ut i miljøet

Termodynamikkens lover anvendt på økonomien

1.Lov

• Energi og materie kan hverken oppstå eller forsvinne i et isolert system

• Alt råstoff vi henter ut av naturen og sender inn i økonomien, må før eller siden ende opp som avfall eller utslipp i en eller annen form

2.Lov

• Fysiske systemer tenderer mot økt uorden eller høy entropi (materie og energi går fra en konsentrert, anvendbar tilstand til en spredt, uorganisert tilstand med laverere kvalitet

100% resirkulering er fysisk umulig