Raske og sparsommelige heuristikker

Raske og sparsommelige heuristikker

Enkle beslutningsregler som er:

• raske

• bruker lite informasjon

• krever lite kognitiv innsats

Adaptive toolbox

Heuristikker er generelt valide fra situasjoner i virkeligheten som de utvikles fra

Heuristikker er ikke bare feil - men tilpasset virkelige omgivelser

• ofte effektive og riktige

Gjenkjennings heuristikker

Hvis du gjenkjenner ett alternativ og ikke det andre → velger du det du gjenkjenner

Fungerer når gjenkjenning henger sammen med riktig svar

Eksperiment: gjenkjennings heuristikker

Undersøkte:

• om gjenkjennings heuristiker gir gode beslutninger

Oppsett:

• Spørsmål: “Hvilken by er størst; Detroit eller Milwaukee?”

• Spurte tyske og amerikanske studenter

Funn:

• Tyskere (mindre kunnskap) → nesten 100% riktig

• Amerikanere → ca.60% riktig

Tolkning:

• Tyskere gjenkjente kun Detroit → heuristikk

• For mye kunnskap kan gjøre heuristikken dårligere

Kjappe og sparsomme trær

Enkle beslutningstrær basert på cues

• Oppsett som et slektstre

Eksempel: utskrive antidepressiva:

• Symptomer i 2 uker → utskrive

• Symptomer i 2 uker → suicidale tanker → utskrive

Eksperiment:

• 3 cues kan være gode nok til å ta beslutninger

→ lite info kan være nok

• raske og sparsomme trær: ca.75% nøyaktighet

  • sammenlignbart med avanserte modeller

Konsekvensetikk

• Beslutninger baseres på konsekvensene av valgene

• Velg alternativet med best utfall

Utilitarisme

• Variant av konsekvensetikk

• Maksimer lykke

Hedonistisk kalkulering

Veie:

• glede

• smerte

Mål:

• Velge alternativet med mest netto glede

Deontologisk tilnærming

• Beslutninger baseres på regler/prinsipper

• Noe er riktig/galt uavhengig konsekvenser

Eksempler:

• Ikke ta liv

• Ikke skade andre

Deontologi som heuristikk

• Deontologiske regler kan fungere som heuristikker

• Raske, enkle regler = raske og sparsomme heuristikker

Omission bias

• Vi vurderer skade fra handling (comission) som verre enn skade fra ikke-handling (omission)

• Selv om utfallet er likt

Eksperiment: Omission bias - vaksinevalg

Undersøkte:

• Omission vs commission i vaksinevalg

Oppsett:

• Barnet ditt har 10 av 10.000 sjanse for å dø av en influensa uten vaksine

• Med vaksine vil barnet overleve - men drepe et antall barn

• Spørsmål: hva er max døds rate de ville gitt barnet vaksinen for

Resultat:

• Fleste foretrekker å ikke vaksinere

• Ville følt seg mer ansvarlig ved å vaksinere enn å ikke vaksinere

Annet eksperiment:

• Foreldre vurderer bivirkninger fra vaksine som verre enn sykdom

Eksperiment: omission bias - tennis

Undersøkte:

• Moralsk vurdering av handling vs unnlatelse

Oppsett:

• Tennis spiller vitende lar rival spise et allergenproduserende produkt

Eller

• Bevisst får rivialen til å spise produktet

• Hva er verst?

Resultat:

• Vurderes verre dersom han aktivt fører til konsekvensen

Straff i konsekvensetikk og praksis

Konsekvensetikken: straff er nyttig hvis det forebygger fremtidig skade

Folk i praksis: ønsker straff uansett konsekvens

Eksperiment: straff

Undersøkte:

• Straff vs konsekvens

Oppsett: firma som har laget medisiner med farlige bivirkninger

• 1: sanksjonere ved å få dem til å aktivt lage bedre medisiner

• 2: straffe dem ved å sette dem ut a drift - dette gjør at andre firmaer kan fortsette å lage skadelige medisiner

Funn:

• Folk støtter straff selv når de gir dårligere utfall

Konklusjon:

• Bias mot retributiv rettferdighet (deontologi)

Resistanse til reformasjon

• Folk støtter tiltak i teori

• Men ikke i praksis

Hvorfor:

• bryter med:

  • rettferdighet

  • frihet

  • prinsipper

Eksempel:

• Støtte 100% skatt på gasolin

• Ikke stemme for det

→ skatten er urettferdig for de som har mindre

Sacrifice dilemmaer

Ofre én for å redde mange

• trolley problem

• footbridge problem

• transplant dilemma

Trolley problem

Velge om 5 personer på en skinne eller 1 person på en annen skinne skal dø

• De fleste velger å redde 5

• Utilitaristisk vurdering

Footbridge problem

Redde 5 personer i en vogn ved å selv dytte en kjukk person av en bro

• De fleste velger å ikke dytte personen

• Mer personlig → sterkere emosjoner

• Deontologisk respons

Transplant dilemma

Drepe en person for å bruke et sjeldent hormon til å redde 1000 mennesker

• De fleste velger å offre personen dersom man var sikker på hormonet ville fungere

Psykologisk distanse

• Hvor nær en handling føles

Effekt:

• Mer distanse → mer villig til å ofre én