Samfunnsøkonomi (eksamen)

Bruttonasjonalprodukt (BNP)

Summen av verdien på alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en periode, ofte et år, fratrukket de varene og tjenestene som benyttes i denne produksjonen.

BNP per innbygger

Den totale BNP’en delt på antall innbyggere i landet. Dette gir et klarere bilde av hvordan økonomien til et land er, fordi den tar hensyn til befolkningens størrelse.

Fastlands-BNP

Måler verdien av varer og tjenester som produseres på fastlandet, og ekskluderer inntekter fra olje-og gassutvinning samt utenriks sjøfart.

Nominelt BNP

Den totale verdien av varer og tjenester produsert i et land i løpet av en gitt periode, målt til gjeldene markedspriser (uten justering for inflasjon)

Reelt BNP

Den totale verdien av varer og tjenester produsert i et land i løpet av en gitt periode, justert for inflasjon (bruker konstante priser fra et basis år)

BNP som mål på levestandard

BNP og BNP per innbygger viser hvordan det gå med en økonomi som helhet, men viser ikke hvordan inntekt og rikdom er fordelt, og fanger heller ikke opp viktige forhold som helse, miljø, utdanning eller lykke.

Konsumprisindeksen (KPI)

• Et mål på den generelle prisutviklingen for varer og tjenester husholdninger kjøper.

• Brukes til å måle inflasjon.

• Beregnes ved å sammenligne prisen på en varekurv over tid.

• Endringen i KPI viser hvor mye prisnivået synker eller stiger

Rich/poor income ratio

• Gjennomsnittlig inntekt til de 10% rikeste / gjennomsnittlig inntekt til de 10% fattigste

• Viser hvor mye høyinntektsgrupper tjener sammenlignet med lavinntektsgruppen

Hockeykølle effekten

Brukes for å beskrive en graf som viser en lang periode med relativ stabilitet etterfulgt av en plutselig, kraftig økning.

Økonomiens hockeykølle

Viser at BNP per innbygger nesten ikke økte før den industrielle revolusjon, men deretter steg kraftig, slik at vekstkurven får form som en hockeykølle.

Klima-og miljøhockeykøllen

I takt med den økonomiske veksten så har også klimagassutslipp og forurensing vokst og opplevd en hockeykølle-effekt

Kapitalisme

Et økonomisk system hvor private aktører eier og kontrollerer produksjonsmidlene og økonomisk aktivitet styres av ønsket om profitt. Prisene bestemmes gjennom konkurranse og samspillet mellom tilbud og etterspørsel.

Institusjoner

Strukturer, skrevne og uskrevne regler som styrer og påvirker økonomisk og sosial aktivitet i samfunnet.

Tre sentrale institusjoner innen kapitalismen

Privat eiendomsrett, markeder og bedrifter

Privat eiendomsrett

Individer og bedrifteres rett til å kontrollere eiendom, varer, ressurser og produksjons midler. Dette kan omsettes på markeder.

Markeder

Steder der hvor kjøpere og selgere kan kjøpe og selge varer og tjenester til og av hverandre, altså stedet hvor varer og tjenester kan omsettes. Markedene er basert på frivillighet.

Bedrifter

Aktive organisasjoner i markedene, de samler ressurser, arbeidskraft og kapital på forskjellige markeder for å produsere varer og tjenester som de vil selge på andre markeder.

Insentiver

Positive og negative faktorer som motiverer folk til å handle på en bestemt måte.

Positive intensiver

Belønninger som motiverer til en bestemt handling

Negative intensiver

Kostnader eller straff som avskrekker en handling

Ceteris Paribus

• Betyr “alt annet likt”

• Brukes til å isolere effekten av en enkelt endring ved å anta at alle andre faktorer forblir uendret

Økonomisk gevinst

• Fortjeneste fra valg alternativ - fortjeneste fra det nest beste

• Viser forskjellen mellom det alternativet du valgte og det nest beste alternativet

Innsatsfaktorer

En ressurs eller komponent som brukes i produksjonsprosessen for å produsere varer og tjenester.

Teknologi

• Måten en bedrift kombinerer ulike innsatsfaktorer for å produsere varer eller tjenester.

• Omhandler ikke bare maskiner og utstyr, men også om metoder og prosesser som brukes i produksjonen.

Finne kostnaden til en gitt teknologi

C = wL + pK

• C = kostnad

• w = pris pr. arbeider

• L = antall arbeidere

• p = pris pr. innsatsfaktor nr. 2

• K = antall av innsatsfaktor

Innsatsfaktorer

Ressurser som brukes til å produsere varer og tjenester

Teknologivalg

Vi antar at bedrifter er profittmaksimerende og velger den teknologien med lavest kostnad gitt at de har samme produksjonsnivå

Profitmaksimerende

At en bedrift tar beslutninger som skal gi høyest mulig overskudd

Entreprenører

De som finner opp nye, billigere og mer effektive teknologier. De vil ha høyere økonomisk gevinst enn konkurrentene siden deres teknologi er bedre.

Isokostlinjen

• Viser alle forskjellige innsatsfaktor kombinasjoner bedrifter kan benytte for samme kostnad

• Helningen bestemmer forholdet mellom prisene på innsatsfaktorene

• Når budsjettet øker flyttes isokostlinjen utover (parallelt)

• Akseskjæringene viser hvor mye av hver innsatsfaktor man kan kjøpe ved å bruke hele budsjettet på bare en av dem

Oppbyggningen til den industrielle revolusjon

• Før den industrielle revolusjon ble arbeidskraft dyrere og dyrere i Storbritannia, mens prisen på kull holdt seg stabilt

• Vekket intensiver til å se etter teknologier som brukte mer kull og mindre arbeidskraft for å få redusert sine kostnader

• Innoverte nye maskiner som gjorde dette mulig

Andre faktorer som bidro til den industrielle revolusjon

• Et finansielt system som la til rette for investering og innovasjon

• Kolonier som ga tilgang til mer råvarer og nye markeder

• Fremskritt innen vitenskap og forskning i Europa ble anvendt til å utvikle nye teknologier som ble brukt i den industrielle revolusjonen

Teknologisk fremgang

Utvikling av ny teknologi som forbedrer produktivitet og effektivitet i produksjon av varer og tjenester.

Industrielle revolusjon

Periode med betydelig teknologisk og industriell utvikling som startet på 1700-tallet og førte til store økonomiske og sosiale endringer

Realløn

Lønn justert for inflasjon, som reflekterer kjøpekraften til pengene.

Inflasjon

Den generelle prisøkningen på varer og tjenester over tid. Inflasjon reduserer kjøpekraften til penger.

Knappe ressurser

Ressurser som er begrensede og derfor krever at vi prioriterer bruken av dem

Preferanser

Individenes valg og prioriteringer mellom ulike kombinasjoner av varer og tjenester. Preferanser viser hva individer bryr seg om, og påvirker deres beslutninger

Input

Refererer til innsatsfaktorer som brukes i produksjonsprosessen

Output

Resultatet av produksjonen

Produktfunksjon

Viser sammenhengen mellom input og output

Gjennomsnittsproduktivitet

• Output / input

• Den gjennomsnittlige mengden produksjon per enhet innsatsfaktor

Marginalproduktivitet

• Output ved høyere input - output ved lavere input

• Økningen i output når input økes med en enhet

• Viser hvor mye ekstra output som produseres ved å øke innsatsen med en enhet

Avtagende utbytte

• Fenomenet hvor hver økning i input, så minker økningen i output

• Oppstår når en innsatsfaktor økes, mens andre holdes konstante

• Viser at marginalproduktiviteten faller når man bruker mer av en innsatsfaktor

• Forklarer hvorfor produksjonsøkning blir mindre effektiv over tid

Nyttenivå

Forteller hvor tilfredsstilt en person er med et utfall

Indifferenskurve

• En kurve som viser kombinasjoner av to goder som gir individet samme nyttenivå

• De heller nedover fordi man må redusere forbruket av en vare for å få mer av den andre uten å endre nytten

• Kurver høyere opp representerer høyere nyttenivå

• Kurver lavere ned representerer lavere nyttenivå

• Indifferenskurver kan ikke krysse hverandre, da samme varekombinasjon ikke kan gi to forskjellige nyttenivåer

• Helningen representerer marginal substitusjonsbrøk, altså hvor mye forbrukeren er villig til å bytte mellom varene

Alternativkostnad

• Verdien av det nest beste alternativet som må ofres når en beslutning tas om å bruke en begrenset ressurs på en bestemt måte

• Viser hva man faktisk ofrer når man velger en mulighet framfor en annen

Avveiing

• Et valg der man må gi opp noe for å få noe annet

• Oppstår fordi ressurser er begrensede, og man ikke kan få alt samtidig

Budsjettbetingelsen

• Område som viser alle mulige kombinasjoner av to varer eller aktiviteter som er mulige

• Bestemmer forbrukerens inntekt og prisen på varene

Budsjettlinjen

• Linje eller kurve som viser maksimal kombinasjon av to varer eller aktiviteter som er mulige

• MRT = helningen på budsjettlinjen

Marginal transformasjonsrate (MRT)

• Forholdet som viser hvor mye av ett gode som en er tvunget til å gi opp for å oppnå en ekstra enhet av et annet gode

• Representerer alternativkostnaden langs budsjettlinjen

• Når MRT øker må man ofre mer av ett gode, for å få mer av det andre

Marginal substitusjonsbrøk

• Forholdet som viser hvor mye av et gode en person er villig til å gi opp for å få en ekstra enhet av et annet gode, mens nyttenivået holdes konstant.

• Utrykker byttevilligheten mellom to goder

• Er helningen på indifferenskurven

Substitusjonseffekt

• Viser hvordan forbruket endres når en vares pris endrer seg i forhold til andre varer

• Du bytter bort varen som blir relativt dyrere

• Du kjøper mer av varen som blir relativt billigere

• Nyttenivået holdes konstant

• Endring grunnet relative priser

Inntektseffekt

• Viser hvordan forbruket endres fordi kjøpekraften endres

• Når prisen faller, rekker pengene lenger → Mer kjøpekraft

• Når prisen øker, rekker pengene kortere → Mindre kjøpekraft

• Endring grunnet kjøpekraft

Bedriftens rolle i markedet

• De mest sentrale deltakerene i markedsøkonomien.

• Samler ressurser, arbeidskraft og kapital på markedet og bruker dette til å produsere varer og tjenester som igjen kan selges på markedet

• Gjør dette med et hål om å skape profitt for eierne i bedriften

Bedriftens bruk av arbeidskraft

Tre hovedmåter å bruke arbeidskraft på:

• Ansette lokalt

• Ansatte i utlandet

• Outsourching

Bedriftens struktur

• Styret

  • Fatter beslutninger om strategier og vedtak

• Lederne

  • Toppledere og mellomledere

  • Implementerer styrets avgjørelser

  • Leder arbeiderne i deres oppgaver

• Arbeiderne

  • Majoriteten av bedriften

Asymmetrisk informasjon

Situasjonen som oppstår når en part i en økonomisk interaksjon har mer eller bedre informasjon enn den andre parten, noe som kna føre til markedsfeil og ineffektiv ressursfordeling

Ufullstendige kontrakter

En arbeidskontrakt vil aldri kunne dekke alle aspektene ved arbeidsforholdet

Prinsipal-agent problemet

Arbeidsgiveren (prinsipalen) kan ikke tinge de ansatte (agenten) til å gjøre nøyaktig det arbeidsgiveren vil, uansett hvor dekkende kontrakten er. Arbeidsgiver må heller ty til intensiver

Verdien av jobben

• Den ekstra fordelen eller netto gevinsten som arbeidstaker få ved å ha en jobb sammenlignet med det nest beste alternativet, som ofte er å være arbeidsledig.

• Netto gevinsten: Lønn - kostnaden av jobben

Reservasjonslønn

• Laveste lønnen en arbeidstaker er villig til å akseptere i en jobb

• Netto gevinsten av det nest beste alternativet

No shirking condition

En situasjon eller “condition” der gevinsten ved å legge inn innsats i jovven er høyere enn den ved å unnasluntre

No shirking wage

Det laveste lønnsnivået en bedrift kan sette før de ansatte velger å unnasluntrer fordi gevinsten er for lav i forhold til det nest beste alternativet

Reservasjonslønnskurven

• Viser forholdet mellom arbeidstilbudet og den reservasjonslønnen som arbeidstakerne krever for å tilby sin arbeidskraft

• Jo flere ansatte en vil rekruttere, desto høyere lønn må du betale fordi arbeidstakere har ulike reservasjonslønner

• Brukes til å forstå hvor mye lønn som må tilbys for å øke arbeidsstyrken, og hvordan lønn påvirker hvor mange som velger å jobbe

No shirking wage curve

• Viser forholdet mellom arbeidstilbudet og no shirking wage

• Det laveste lønnsnivået arbeidsgiver kan sette før de ansatte velge å unnasluntre

• Arbeidsgiveren øker lønnen akkurat høyt nok til å unngå unnalsluntring

• Kurven som viser hvilken lønn som faktisk forhindrer shirking

Arbeidsdisiplin-problemet

Refererer til utfordringen arbeidsgivere står ovenfor når det gjelder å sikre at ansatte faktisk legger inn en innsats i jobben og ikke unnasluntrer

Arbeidsdisiplin-modellen

• En modell som viser hvordan en bedrift må sette lønnen fo rat ansatte faktisk skal jobbe og ikke unnasluntrer

• Den bygger på at ansatte kan velge mellom

  • Å jobbe (legge inn innsats)

  • Å shirke (ikke gjøre jobben)

• Arbeidstakeren velger det som gir høyest netto gevinst

• Modellen viser at lønnen må være høy nok til at innsats lønner seg mer enn å shirke og risikere å miste jobben

• Forklarer hvorfor bedrifter kan være nødt til å betale høyere lønn en reservasjonslønn

• Forklarer hvorfor dette lønnsnivået kan føre til at færre ansettes → Ufrivillig arbeidsledighet

Isoprofittkurven

• En kurve som viser alle ulike kombinasjoner av antall ansatte og ulike lønnsnivå som gir lik profitt

• Profitten blir høyere og høyere desto lenger ned og ut kurven er i diagrammet

• Kurven er fallende fordi høyere lønn må kompenseres med lavere sysselsetting for å holde profittnivået uendret

Lønnsettingmodelllen

En modell hvor vi ser hvor no shirking wage curve og isoprofittkurven tangerer, dette vil være hvor lønnsnivået og ansettelsesnivået fastsettes fordi bedriftene ikke vil at de ansatte skal unnasluntre

Friksjonsledighet

Midlertidig arbeidsledighet som oppstår når folk er mellom jobber.

Ulike markedsformer

• Monopol: En tilbyder på markedet

• Oligopol: Markedet er dominert av få tilbydere

• Frikonkurranse: “Uendelig” mange kjøpere og selgere

Forutsetninger for frikonkurranse

• Mange kjøpere og selgere

  • Ingen av de har markedsmakt

  • Ingen av aktørene er så store at deres beslutninger påvirker prisen

  • Hver enkelt aktør i markedet anser prisen som gitt

• Homogene varer

  • Identiske produkter

• Rasjonelle aktører

  • Konsumentene er nyttemaksimerende

  • Produsentene er profittmaksimerende

• Perfekt informasjon

  • Full informasjon om pris, kvalitet og andre forhold

• Fri inn-og utgangsbarrierer

  • Ingen hindring for alle aktører i markedet å etablere eller trekke seg ut av markedet

Etterspørselskurven

• Forklarer etterspørselen etter produktet for ulike priser

  • Forklarer konsumentenes atferd i et gitt marked

• Kurven er fallende fordi det etterspørres mer desto lavere prisene settes

Betalingsvilje

Den øvre grensen for hvor mye etterspørrerne er villig til å betale for et gitt produkt

Reservasjonspris

For kjøpere:

• Den maksimale prisen vedkommende er villig til å betale for varen

For selgere:

• Den laveste prisen vedkommende er villig til å selge varen for

Tilbudskurven

• “Produsentenes kurve”

• Forklarer produsentens atferd i markedet

• Gjennom kurven kan en se hvilken produsert mengde produsenten velger å tilby i markedet til ulike priser

• Representerer marginalkostnaden

• På kort sikt vil kurven være stigende

  • Bedriften mangler fleksibilitet til å øke kapasiteten gjennom investeringer

• På lang sikt vil kurven være flatere

  • Bedriften har mulighet til å sette investeringsplaner for å øke kapasiteten og eliminere flaskehalser som skaper kostnader

Marginalkostnad

• Bedriftens kostnad ved å øke produksjonen med en enhet ekstra.

• Stigende marginalkostnader betyr at det stadig blir dyrere å øke produksjonen

Markedskrysset

• En modell vi bruker i fremstilling og analyser av markeder

• Viser tilbudssiden og etterspørselssiden i markedet for et gitt produkt

• Likevekstpunktet kommer frem i skjæringspunktet mellom tilbudskurven og etterspørselskurvene

Likevekstpunktet

• Der tilbudskurven og etterspørselskurven krysser

• Mengden (varer) i dette punktet er likevekst-mengden

  • Den mengden der alle konsumentene som ønsker å kjøpe produktet til gitt markeds pris få kjøpt og alle produsentene som ønsker å selge produktet til gitt markedspris får solgt

• Prisen i dette punktet er likevekts-prisen

  • Alle som ønsker å kjøpe får kjøpt, og alle som ønsker å selge får solgt

  • Tilbud og etterspørsel er like store

  • Markedet “stabiliserer seg” rundt denne prisen

Pris og markedspris

• Når prisen settes over markedspris

  • Tilbudet blir større enn etterspørselen

  • Det oppstår overskudd

  • Selgere må redusere prisen for å få solgt varene

    • Markedet presses tilbake mot likevekts-prisen

• Når prisen settes under markedspris

  • Etterspørselen blir større enn tilbudet

  • Det oppstår mangel

  • Kjøpere byr prisen opp, selgere øker prisen

    • Markedet går igjen mot likevekts-prisen

Pareto-effektivitet

Samfunnsøkonomisk effektivitet

Pareto-optimalitet

Optimal (mest mulig effektiv) fordeling av goder

Pareto-kriteriet

En videre omfordeling av godene vil ikke føre til at noen velferd øker uten at minst en person får sin velferd redusert

Pareto-forbedringer

Minst en persons velferd økes uten at andre personers velferd reduseres

Konsumentoverskudd (KO)

• Differansen mellom hva en konsument er villig til å betale for en vare og hva vedkommende faktisk betaler

• Stort KO vil si at kjøperne får stor gevinst fordi markedsprisene er lavere enn hva de maksimalt var villige til å betale

• KO= betalingsvillighet - likevekstprisen

Produsentoverskudd (PO)

• Forskjellen mellom markedsprisen produsenten får, og den laveste prisen de er villig til selge for

• Høy PO betyr at produsentene tjener godt fordi markedsprisen ligger godt over deres minimumspris/kostnad

• PO = likevekstprisen - tilbudspris

Samfunnsøkonomisk overskudd (SO)

• SO = KO + PO

• I et marked der alle gevinster hentes ut, vil det samfunnsøkonomiske overskuddet være maksimert.

Skift i etterspørselskurvene

Et positivt høyre skift:

• Konsumentene vil etterspørre flere enheter enn tidligere for alle priser langs den lodrette aksen

Et negativt venstreskift

• Konsumentene vil etterspørre færre enheter enn tidligere for alle nivåer på prisaksen

Årsaker til skift i etterspørselskurvene

• Inntektsendringer

• Preferanseendringer

• Prisendringer på andre produkter

Skift i tilbudskurven

Høyreskift:

• Gir en økning i tilbudt mengde for alle nivåer på prisen

Venstreskift:

• Gir en reduksjon i tilbudt mengde for alle nivåer på prisen

Årsaker til skift i tilbudskurven

• Kostnadsendringer

• Tilbudssjokk

• Teknologiskutvikling

Skatt

Brukes som verktøy for å finansiere velferdsstaten og for å fordele velferden mellom innbyggere

Produktskatt

• Stykk skatt på et produkt

• Vil legge seg som en kile mellom kjøperprisen og selger prisen

• Medfører at produsert kvantum blir lavere enn likevekts-kvantum

Effektivitetstap (ET)

• Tap for samfunnet fordi enheter ikke blir produsert

• ET blir større desto slakere tilbuds-og etterspørselskurvene er

  • Fortregningseffekten blir større når kurvene er slake

Fortregningseffekten

• Det antallet enheter som ikke blir produsert som følge av skatten, det vil si det antallet enheter som resulterer i effehktivitetstapet

• Fortregningseffekten blir større når tilbuds-og etterspørselskurven er slake

Etterspørselsoverskudd

Når prisen av en vare er lavere enn likevekts prisen får vi en midlertidig situasjon med etterspørselsoverskudd i markedet

Tilbudsoverskudd

Når prisen av en vare er høyere enn likevekstprisen får vi en midlertidig situasjon med tilbudsoverskudd i markedet

Nominell lønn

Lønn uttrykt i dagens pengeverdi, uten justering for inflasjon

Reell lønn

Lønn justert for inflasjon, som reflekterer kjøpekraften til lønnen over tid