Andvendt samfunnsøkonomi

Mikroøkonomi

bedrifter, markeder og aktører

Makroøkonomi

samfunnet, konjunkturer, inflasjon, stabilieringspolitikk og arbeidsmarked

Samfunnsøkonomi

forvaltning av knappe ressurser

Knapp ressurs

Ressurs som ikk er nok av til alle formålene som den trengs til

Den usynlige hånd

Adam smith, markedet leder aktører til å fremme interessene til samfunnet

Sosiale interaksjoner

Vi opptrer avhengig av hverandre, valget man gjør avhenger av handlingene til andre aktører.

Sosiale dilemma

individuelle aktører handler i tråd med det som er lønnsomt for seg selv, men samtidig gir et resultat som er dårligere for felleskapet enn om alle hadde tatt hensyn til hverandre.

strategiske interakjoner

når aktører som har en sosial interaksjon er klar over måten de påvirker andre aktører og motsatt

Spillteori

et rammeverk for å systematisk analysere en strategisk interaksjon

nash likevekt

beste svar i spillteori gitt den andre spillers strategi. Ingen aktører vil angre seg. ikke nødvendigvis det beste svaret for hver enkelt av dem.

Spill

en modell vi brukar for å beskrive situasjoner hvor strategi og egeninteresse er viktig.

Almennigens tragedie

Beskriver en situasjon der enkeltindivider som handler i egeninteresse overforbruker en felles ressurs i samfunnet. Noe som til slutt skader hele gruppen. 

Paretokriteriet og paretooptimalitet

Det er ikke mulig å forbedre én aktørs situasjon , uten at noen andre får det verre. 

Simultane spill

Spill hvor begge spillere handler samtidig, uten å vite noe om den andre sitt tidligere valg. fangenes dilemma

Dominant strategi

Den beste strategien for en spiller uansett hva motspiller velger.

Gratispassasjerproblemet

individer velger å ikk bidra, men likevel får nytte av det. ofte dominant strategi i første spillrunde

sekvensielle spill

Spill hvor den en spilleren får ta sitt trekk før den andre, andre spilleren baserer sitt neste trekk på hva den første spilleren gjorde. Sjakk

Ultimatumspillet

Brukes til å studere sosiale preferanser, vi tar hensyn til andre ikke bare oss selv. har en proposer(forslagsstiller) og en responder(svarer)

Markedssuksesser

Når markedet klarer å fordele ressursene i samfunnet på den mest effektive måten. tilbud og etterspørsel er i balanse

Markedssvikt

Når markedet ikke klarer å produsere eller fordele varer og tjenester på en måte som maksimerer samfunnets velferd. det produseres mer eller mindre enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Monopol

form for markedssvikt, kun én tilbyder av en vare eller tjeneste i  et marked, de står fritt til å sett pris og kvantum. maksimerer egen profitt, et effektivitetstap. 

Effektivitetstap

det produseres mindre med høyere priser enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt.

kollektive goder

Form for markedssvikt, gatelys, militær og fyrtårn. Ikke rivalierende og ikke ekskluderende goder. De bruker det men betaler ikke noe for det.

Eksterne virkninger

Samfunnsøkonomiske kostnader eller gevinster som enkeltaktører ikke belastes eller godskrives og som de derfor ikke tar henyn til i sin tilpasning. Negative= forurensning/kø, Positive= Vaksiner/pene hager

Markedsmakt

Når firma kan sette pris som overstiger marginalkostnaden, uten å mistet betydelig antall kunder. Mulig når produktet har få eller ingen konkurrenter eller når etterspørsel er prisfølsom. 

Ekstern effekt

Når en handling påvirker andre, uten at det gjenspeiles i prisen. noen får en kostnad som de ikke får erstatning for og andre får en fordel som de ikke betaler for.

Marginlkostnad

Hvor mye det koster for bedriften å produsere én enhet mer av et produkt

Marginal privat kostnad (MPC)

Den ekstra kostnaden en produsent pådrar seg ved å produsere én ekstra enhet av et gode. inkluderer kun det produsenten betaler for, lønn, råvarer og innsatsfaktorer.

Marginal ekstern kostnad (MEC)

Den kostanden som én ekstra enhet produsert, påfører andre aktører enn produsenten selv. som produsenten ikke tar hensyn til. forurensing, støy, helseskader

Marginale samfunnsøkonomiske kostnader (MSC)

Gitt ved MPC+MEC ved produksjon av én ekstra enhet. Samfunnsøkonomisk optimal produksjon er MBV=MSC

asymmetrisk informasjon

Når en part vet mer enn den andre, vanskelig å lge fullstendige kontrakter. Fører til en ufullstendig kontrakt, da en part kan utnytte dette til sin fordel.

Prinsipal-agent-forhold

Når en person tar valg på vegne av en annen. deen ene har mer informasjon og egne mål, den andre eier ressursene og må stole på at den andre bruker dem riktig

Arbeidsmarkedet

Delen av økonomien som påvirker enkeltindivider direkte. Lønninger, arbeidsledighet, sysselsetting

Produktmarkedet

Varer og tjenester, tilbud og etterspørsel, prissetting og kvantum

Konsumprisindeks KPI

mål på utviklingen i levekostnader for en norsk gjennomsnittshusholdning.

Nominell lønn

lønnen man avtaler, inflasjon påvirker kjøpekraften

Reallønn

Den nominell lønnes kjøpekraft. øker kun om den nominelle lønnen øker mer enn inflasjonen. 

Brutto nasjonal produkt, BNP

Summen av alle varer og tjenester produsert i et land i løpet av en periode. fratrukket varer og tjenester som benyttes i denne produksjonen.

Nominelt BNP

BNP målt i det aktuelle årets priser

Reelt BNP

BNP målt i faste priser fra et basisår, vekst viser hvor mye av endringen som skyldes volumet varer og tjeneste som er produsert.

generalbusjettligningen

BNP(y)=C+G+I+(X-M), privat konsum (C), offentlig konsum (G), Investeringer(I), eksport(x) og import(M)

handelsbalansen

Handelsoverskudd om eksport er større enn import men handelsunderskudd om import er større enn eksport

Sysselsettingsraten

Sysselssatte i prosent av arbeidsdyktig befolkning: sysselsatte/arbeidsdyktig befolkning*100%

Arbeidsstyrken

summen av de som jobber(sysselsatte) og de som er arbeidsledig, viser hvor mange som tilbyr sin arbeidskraft

Arbeidsledige

Personer som er en del av arbeidsstyrken og ønsker jobb, men ikke får jobb. Arbeidsstyrken-Sysselsatte

Arbeidsledighetsrate

Antall arbeidsledige/arbeidsstyrken*100%

Arbeidsdyktig befolkning

Alle mennesker mellom 15 og 74 år

Prissettingskurven

viser reallønnen bedrifter kan betale arbeiderene mens de fortsatt maksimerer fortjeneste

Lønnsettingskurven

Viser reallønnen beddrifter må gi arbeiderene for å holde dem motivert til å jobbe og gjøre en god innsats. Jo høyere sysselsetting(lav arbeidsledighet) , jo høyer lønninger for å holde de ansatte motivert=oppgående kurve

Skift i lønssettingskurven

Oppstår som følge av endringer i reservasjonslønn som følger av arbeidsledighetstrygd og arbeidsmiljø

Reservasjonslønn

Den laveste lønnen man er villig til å yte innsats i jobben for

Skift i prissettingskurven

Økt konkurranse i markedet , må redusere priser for å vær konkurransedyktig, reduserer bedriftens markup. lavere priser gir høyere etterspørsel som fører til behov for flere ansatte. fører til en økning fordi lønningene øker som følge av lav arbeidsledighet

Konjunkturer

Store deler av økonomien blir påvirket i samme retning. store endringer i reelt bnp, sysselsetting, arbeidsledighet og privat konsum

Normal BNP

BNP som gir produksjonsgap på null

Produksjonsgap

Prosentvis avvik fra trendlinjen, konjunktuerer er målt årlig av dette.

Høykonjunktur

Positiv produksjonsgap, reelt BNP er større enn Normalt BNP(trendlinjen)

Lavkonjunktur

Negativt produksjonsgap, Reelt BNP er lavere enn normalt BNP(trendlinjen)

Inflasjon

Vedvarende vekst i det generelle prisnivået(priser på varer og tjenester), pengenes kjøpekraft reduseres over tid.

Deflasjon

Vedvarende fall i det generelle prisnivået, pengenes kjøpekraft øker over tid. man kan kjøpe mer for samme sum.

Prisstabilitet

dersom prisen verken øker eller faller i løpet av en periode

inflasjonsmål

Ønsker å oppnå lav og stabil inflasjon over tid, den årlige veksten i det generelle prisnivået som over tid er nær 2 prosent

Hyperinflasjon

Svært høy prisstigning , prisen stiger konstant(Tyskland etter krigen)

Lønn og inflasjon

Lønn bør øke med inflasjon, viktig å ta det i betrakting i lønnsforhandlinger

Inflasjon vinnere

De som har mer penger i lån enn annen verdi, vinner over tid fordi lånet blir billigere(fastrentelån)

Inflasjon tapere

Reallønnen kan synke og kjøpesummen til husholdninger svekkes. 

Philipskurven

Viser en negativ sammenheng mellom inflasjon og arbeidsledighet, når arbeidsledigheten synker har inflasjonen en tendens til å øke og motsatt.

Lav arbeidsledighet

høy etterspørsel etter arbeidskraft, økte lønninger, økte kostnader for bedrifter, prisvekst og høyere inflasjon

Høy arbeidsledighet

Lav etterspørsel etter arbeidskraft, lavere lønnsvekst, lavere inflasjon eller deflasjon.

Makroøkonomisk politikk

myndighetenes verktøykasse for å styre hel landets økonomi, sørger for at det utvikler seg på en måte som er bra for hele landet. stabiliserer økonomien og holde inflasjonen under kontroll. Finanspolitikk og pengepolitikk

Finanspolitikk

Styres av regjeringen, fordelingen av statens inntekter og utgifter(statsbudsjettet), penger som skal skaffes og brukes. Skatter, moms, avgifter(inntekter) og skoler, politet, offentlig helsevesen altså offentlig konsum(utgifter)

Ekspansiv finanspolitikk

mydighetene øker offentlig konsum eller reduserer skatter og avgifter for å få samfunnet til å investere mer penger

Pengepolitikk

Hvordan Norges bank, sentralbanken, styrer rentenivået og pengemengden i økonomien. har ansvar for inflasjonsstigningen og bruker styringsrenten for å kontroller inflasjonen. 

Styringsrenten

Styrer rentene til de andre bankene som igjen endrer økonomien til enkeltpersoner.

Ekspansiv pengepolitikk

Styringsrenten settes ned, øker forbruk, investeringer pga lavere renter. 

Kontraktiv finanspolitikk

Mydighetene reduserer offentlig konsum eller øker skatter og avgifter for å redusere kjøpekraft og senke etterspørsel. 

Kontraktiv pengepolitikk

stryringsrenten settes opp, mer attraktivt å spare, mindre lån, redusert forbruk og investeringer. hjelper med høy inflasjon.

Fisher-likningen

Forklarer forholdet mellom den nominelle renten(synlige renten) og realrenten og forventet inflasjon. viser den virkelige kostnaden/gevinsten man får ved å låne og spare.

Realrenten

Justerer nominell rente for forventet inflasjon, forteller den virkelige verdien av renteinntekter og lånekostnader. Nominell rente- forventet inflasjon.

Multiplikatorprosessen

Hvordan en økonomisk beslutning kan sette igang en kjede av ringvirkninger i hele økonomien. Hvordan en endring i en autonom utgift fører til en større endring i BNP enn det opprinnelige sjokket. 

AD-aggregert etterspørsel

Den samlede etterspørsel etter varer og tjenester i økonomien. består av forbruk, investeringer, offentlige utgifter og netto eksport.

Autonome utgifter

en utgift som ikke er direkte avhengig av folks inntekt akkurat nå(investeringer i offentlige kjøp) staten investerer 100 mill i å bygge ny vei.

Marginal konsumtilbøyelsen

Hvor stor andel av en inntektsøkning husholdninger bruker på konsum

Likevektsbetingelsen 

Produksjon er lik etterspørsel(BNP=AD)

Konsum

Består av inntektsuavhengig konsum(minimumsnivå av forbruk) + marginal konsumtilbøyelighet(hvor mye av én ekstra krone inntekt går til konsum)

Forenklet multiplikatormodellen

Forenklet modell som viser hvordan BNP bestemmes av den samlede etterspørselen i økonomien(lukket økonomi). Antar at økonomien kun består av konsum(C) og investeringer(I). AD=C0+C1Y+I

Multiplikatoreffekten

Viser hvordan endringer i en autonom utgift, som en investering, kan ha forsterkede effekter gjennom hele økonomien, og en større effekt på BNP enn den initielle endringen. Reduksjon i investeringer gir lavere etterspørsel, som fører til lavere produksjon, laver sysselsetting og fall i inntekter som fører til redusert forbruk.

Multiplikatormodellen i åpen økonomi

Gir et mer komplett bilde på økonomien, AD= Konsum(C)+investeringer(I)+offentlig utgifter(G)+nettoeksport(X-M). I konsumfunksjonen vil man også inkludere skatt siden det reduserer inntekten og forbruket

Konsumfunksjonen

C=C0+C1(1-t)Y, viser det husholdninger faktisk har å bruke når man legger på skatten(t)

Importlekkasje(mY)

En del av inntekten som går til å kjøpe utenlandske varer og tjenester, bidrar ikke til et lands BNP. Derfor trekkes den fra i AD likningen. (x-mY)

Utvidet formel for samlet etterspørsel

AD=C0+C1(1-t)Y+I+G+(x-mY)

Svekker multiplikatoreffekten

To lekkasjer: Skatt(t)- reduserer forbruk

Import(M)- reduserer nettoeksport

Pengepolitikk og multiplikatormodellen

Styrer renten for å stabilisere økonomien. Er noen av verdiene i AD likningen høy kan man bruke renten til å få disse verdiene ned igjen.

Finanspolitikk og Mutliplikatormodellen

Styrer skatter, avgifter og offentlig konsum for å stabilisere økonomien. Automatiske stabilisatorer og finanspolitisk stimulans styrer AD likningen.

Automatisk stabilisatorer

Skatt, arbeidsledighetstrygd, avgifter. stabiliserer økonomien automatisk.

Finanspolitisk stimulans

Skatteletter, oljepengebruk og handlingsregelen, større investeringer. direkte poltiske valg som styrer økonomien. 

Valutakursregimer

Et sett med regler eller praksis i et land som bestemmer hvordan valutakursen fastsettes og hvor mye myndighetene forsøker å påvirke den.

Felles valuta

Gir opp egen valuta og får seg dollar eller euro

fast valutakurs

Beholder egen valuta men holder en fast valutakurs overfor andre land. demper inflasjonen men håndterer asymmetrisk sjokk dårligere

Fleksibel valutakurs

Pengepoltikken får bevege seg fritt, asymmetriske sjokk håndteres bedre, ustabil vilkår for eksportører.

Negativt etterspørselssjokk 

etterspørselen(AD) faller og vi må endre på en av faktorene(C+I+G+(x-m)) for å få etterspørselen tilbake til likevekt. feks kan man sette ned renten.