1/37
Automatisering
Teknologi som tar sikte på å firgjøre menneskelig arbeidskraft
Automatisert system:
anlegg som menneske må starte, men som derretter går av seg selv
Ulike typer automatiserte anlegg:
Elektriske anlegg
Pneumatiske anlegg
Hydraulske anlegg
Mekaniske anlegg
Styring vs. regulering
Styring: påvirkning av prosess vha. program uten bruk av tilbakekobling → relèstyring: kun kobling mellom enkelte komponeneter som bestemmer virkemåte (fysisk) → PLS-styring: Styring vha. PLS-progam, mer fleksibelt og kan brukes for mer avanserte systemer (software)
Regulering: påvrikning av prosess gjennom tilbakekobling (lukket sløyfe) - eks. en PID-regulator
relevante forskrifter og normer
FEL: forskrift for lavspenningsanlegg. Elsikkerhet ved jobb på lavspenningsanlegg
NEK 400: Krav som skal sikre mot farer og skader ved bruk av installasjon
FSE: Hvordan ivareta sikker drift i lavspenningsanlegg - verneutstyr etc.
Berøringsspenning
Spenning ved elektrisk ledende aparat som er defekt, i henhold til FEL og NEK 400:
max 50 VAC & 120 VDC
Beskyttelsesjording
feilstrømmen skal føres til jord
Første bokstav
Hvordan transformatorens nøytralpunkt er koblet til jord
- T (terra) → nøytralpunktet koblet direkte til jord
- I (isolert) → nøytalpunktet er isolert fra jord
Andre bokstav
Hvordan utsatte deler er koblet til jord
- T → direkte forbindelse til jord fra alle utsatte deler
- N → direkte forbindelse til transformatorens nøytralpunkt fra alle utsatte deler
Jordfeilstrøm
Dette er strømmen som lekker fra en fase over til en utsatt ledende del og videre til jord når det oppstår en isolasjonssvikt i anlegget.
Stående jordfeil
Dette er en feilsituasjon der en utsatt ledende del forblir strømførende over tid fordi feilstrømmen er for liten til at sikringen merker feilen og kobler ut strømmen.
Overspenningsvern
Gjelder når vi jobber med nett som ikke er koblet direkte til jord (I).
Beskytter elektriske installasjoner ved å lede ekstremt høye spenninger ned til jord før det skader utstyret
gamle installasjoner i Norge, god driftsikkerhet
leverer 3 × 230 V
=> lav spenning, fører til større kostander
Transformatorens nøytralpunkt er isolert fra jord med overspenningsvern
=> blir kortslutning ved svært høy spenningsfeil, ellers ingen reaksjon på små feil
Kan ha stående jordfeil → bra i f.eks sykehus => derav driftsikkert
Typisk jordfeilstrøm: 0.5 - 2 A (må presse seg gjennom alle mostandene i nettet)
FARE:
Stående jordfeil kan føre til jordfeil på to faseledere
→ Kan føre til kortsluting mellom faseledere → MYE STRØM → brann/ støt etc.
lite utbredt
ikke stående jordfeil
3 × 230V → tap
Jordfeilstrømmer er mellom 5 og 15 A - LIVSFARLIG
→ viktig med jordfeilbryter (vanlig sikring merker ofte fra 16A)
Jordfeilstrømmer går tilbake til jorden til transformator - jordmonn fører til noe tap → sikring merker ikke at det er 230V på utsatt ledende del!
TN-nett
500 - 1500 A - umiddelbar utkobling
mer og mer brukt - stor sikkerhet ved feil
400V mellom faseledere → mindre strøm (bra:D )
230V mellom fase og nøytralleder
PEN: “protective earth and neutral“ fra transformatorens nøytralpunkt
- TN-C: “combined“ - fører fram fra produsent til forbrukeren (PEN)
- TN-S: “separated“ - hos forbruker bolig - splittet opp i PE og N
kobles ut ved første jordfeil vha. beskyttelsesleder
sikringer løser ut umiddelbart
Hvorfor bruker vi høyspenning?
Når spenning går opp, går strøm ned for samme enerigibruk
→ tynnere kabler = mindre kostnad
→ mindre varmetap: P = R*I²
Elektrisk motor
omdanner elektrisk energi til mekanisk energi
AC, DC eller begge
Trefase kostrlutningsmotor
enkel i konstruksjon, men robust og driftsikker
minimalt vedlikehold
asynkron vekselsstrømsmotor
Består av tre viklinger (L1, L2, L3)→ endene ført frem til motorens klemmebrett
består av ledende staver (kobber eller aluminium) støpt inn i en jernkjede
staver sammenkoblet med kortslutningsring => (burvikling)

Virkemåte til trefasemotor
Stator har viklinger med et bestemt poltall:
AC-spenning => magnetfelt med konstant styrke og hastighet (nS)
Rotor får indusert spenning fra stator
skaper nytt magnetfelt i rotor
→ Krefter mellom magnetfletene skaper rotasjon (nr)
Sakking
Forskjellen mellom asynkront-turtall (nr) og synkront-turtall (ns)
for å indusere spenning, må det være en relativ bevegelse (sakking) mellom stator og rotor
belastning kan føre til at asynkront turtall er enda tregere enn synkront turtall (makes sense)
normalt mellom 2-6%
Flere poler (pros & cons)
1 polpar (3 viklinger): 3000 o/min
2 polpar (6 viklinger - fremdeles 3 samme tråder): 1500 o/min
osv.
Flere poler (pros & cons):
høyere dreiemoment ved lavere turtall
fysisk større, dyrere å produsere
lavere virkningsgrad og effektfaktor (som regel)

Dreieretning for trafo
Standard retning:
L1 - U1
L2 - V1
L3 - W1
Endre retning:
bytte om to av tre faseledere som er koblet til klemmebrettet
Merkeskilt
siffer: beskyttelse mot berøring/ inntrenngning
siffer: beskyttelse mot vann
avgitt effekt → hvor mye den maksimalt kan levere over lengre tid
omdreininger i minuttet (rpm)/ omdreiningstall
→ viser maksimal hastighet med belastning
→ uten belastning, rett under 1500 o/min = synkront turtall
hvis motor skal kobles i trekant → 230V spenning
hvis motor skal kobles i stjerne → 400V spenning (fordeler spenningen)
Merkedrift
tekniske driftforhold en motor el laget for å tåle i ubegrenset tid
motorens “idealtilstand“
balanse mellom ytelse og levetid
rammene for merkedrift:
korrekt merkespenning/ frekvens
motstand på drivaksel overstiger ikke merkeeffekt
jobber innenfor merkestrøm → varmeutviklingen skader ikke viklingens isolasjon
ved full belastning roterer ved merketurtall som inkluderer sakking
Hovedspenning vs. fasespenning
Hovedspenning (Uh):
forskjellen mellom faseledere
→ spenningen som er tilgjengelig i kontakt/ sikringsskap
Fasespenning (Uf):
spenningen som ender opp over èn enkelt vikling i motoren
Trekant-kobling vs. stjerne-kobling
Trekant kobling:
hver vikling kobles direkte mellom to faser
→ hver vikling får hele hovedspenningen (Uh)
Stjerne kobling:
kobles viklingene slik at de møtes i et fellespunkt
→ hver vikling får Uh/sqrt(3)
Total effekt/ strøm:
→ hvor mye som produseres totalt fra motoren
startstrømmen i Y: 1/3
hvor mye svakere er stjerne vs. trekant? 1/3
Y/D-start
For å unngå for mye momentan strøm → kan føre til motorhavari (viklingene brenner)
→ switcher fra stjerne til trekant (merkedrift) når motor har nærmet seg merketurtall
Krav:
→ motorens trekant-spenning (på merkeskilt) må være lik Uh - avhenger av strømnettet
Styring av turtall (n)
ulempe: motor blir stor i forhold til ytelsen, ikke trinnløs styring av turtallet
endre motorspenning for å endre sakking.
ulempe: gir store kobbertap => dårlig virkningsgrad
endrer nettfrekvens og nettspenning til variable verdier
gjør det mulig å regulere turtallet trinnløst
Består av:
Likeretter: fra veksel til pulserende likespenning
Mellomkrets: likespenning blir stabilisert - rippelfri (filter)
Vekselretter: rippelfri spenning blir omformet til pulsformet vekselspenning med variabel frekvens og spenning
Regulerer både spenning og frekvens
må ha konstand dreiemoment og variabelt turtall
→ forhold mellom spenning og frekvens må holdes konstant → stabil magnetisk fluks
Fordeler:
spare energi til det som trengs
trinnløs regulering gir økt produksjon, redusert materialforbruk, mindre slitasjoe og stopp
Unngå hard start og stopp vha. myk start- og stopp
Vedlikeholdsfri
Overbelastningsstrøm
Strømmen i leder er større enn den tåler over lengre tidsperiode
feil i bruk, utstyr eller anlegg
For driftsegenskaper bl.a. tåle overbelastningsstrøm over en korttidsperiode
kontrolleres av brytesystemet med termisk effekt i automatsikringen
Kortslutningsstrøm
overbelastningsstrømmen som opptrer ved direkte forbindelse mellom faseledere evt. N-leder eller jord
avgjørende med rask utkobling
Skiller:
trepolte maksimale kortsluttningsstrømmen (alle tre faseledere)
topolte minimale kortsluttningsstrømmen (to faseledere)
kontrolleres av brytesystemet med elektromagnetisk effekt i automatsikringen
Automatsikringer
Strømmen går gjennom to brytesystemer:
termisk effekt (mindre overstrømmer over tid), bimetall varmes ogg og metall bøyes
elektromagnetisk effekt (store strømmer/ kortslutningsstrømmer)
A-D automat basert på hvor følsom sikringen skal være - store industrier har gjenre D-automat
Jordfeilvern
strøm inn = strøm ut
dersom differansen ikke er lik null → indusert spenning til sekundærvikling som har utkoblingssignal til utløser
utløserstrømmen er mindre enn eller lik 30 mA
Kan være høyere, men antar et sikkert anlegg - personsikkerhet er ikke like prioritert
Termisk motorvern
aka. bimetallrele
Beskytter mot overbelastning og skjevbelastning
Overbelasting
Når motor jobber hardere enn den er bygget for => trekker mer strøm enn normalt
Kan skade motor
Skjevbelastning
Når en av faselederene bærer mer/ mindre strøm enn de andre
Fasebrudd
Dersom motoren mister en fase mens den går, vil den trekke mer strøm => varme => skade
Tremisk motorvern
Kontrollerer for overbelasting, skjevbelastning eller fasebrudd.
Bimetallreleen kobler ut styrestrømmen til kontaktoren som er koblet mellom nettet og motoren → motoren stopper
Mer spesifikt:
3 bimetall på varmetrådene (en for hver fase)
Dersom en av dem blir for varme, vil den bøye seg og utløse hjelpekontakt (NC) i motorvernet
Denne hjelpekontakten sendes videre til styrelogikken for å koble ut kontaktoren
Aktiv effekt
mekanisk arbeid samt varmetap
Reaktiv effekt
strømmen som flukserer mellom ledningene
helt nødvendige for å bygge opp magnetisk felt i statoren