Samfunnsansvar: Bedriften som moralsk aktør og CSR pyramiden

Definisjon samfunnsansvar

«Å ta ansvar for de negative eksternalitetene som virksomheten skaper — med andre ord å sørge for at virksomheten har positiv nettoeffekt på samfunnet.»

Kausalt vs. formelt moralsk ansvar

Kausalt: A forårsaker x selv. Formelt: noen under As ledelse forårsaker x.

Moralsk aktør — definisjon

Aktør med (eller i stand til å ha) moralsk ansvar. Kan klandres eller roses for handlinger.

Bedriften som juridisk entitet

«Kunstig person» — bedriften har egne rettigheter og plikter i lov, separat fra eierne.

French — bedriften som «moralsk person»

Bedriften har en identitet gjennom organisasjonskultultur. Bedriften kan «intendere» handlinger som ingen enkeltperson intenderte → har intensjonalitet → har aktørskap → har moralsk ansvar.

Danleys innvendinger mot French

Bedriften har ikke egne intensjoner (policy lages av individer); French går for langt; personlighet er ikke nødvendig for moralsk ansvar; uheldige konsekvenser av å tilskrive bedriften personlighet

Freeman og Fridmann om bedriften som moralsk person

Freeman: Bedriften kan regnes som et individ med ansvar, de har et kollektivt ansvar

Fridmann: Bedriften kan ikke regnes som et individ med ansvar, men enkeltpersoner i bedriften kan ha individuelt ansvar, feks filantropisk

Carrolls CSR-pyramide

“Bedrifters samfunnsansvar omfatter de økonomiske, juridiske, etiske og filantropiske forventningene som samfunnet har til organisasjoner på et bestemt tidspunkt”

Nedenfra og opp:

Økonomisk (må — grunnlaget alt hviler på) → Juridisk (må) → Etisk (bør, normativt) → Filantropisk (frivillig).

Økonomisk ansvar (Carroll)

MÅ. Bedriften må være lønnsom — grunnlaget alt annet hviler på.

Juridisk ansvar (Carroll)

MÅ. Bedriften må overholde lover og regler.

Etisk ansvar (Carroll)

BØR. Bedriften bør handle moralsk riktig også utover lovens minstekrav.

Filantropisk ansvar (Carroll)

FRIVILLIG. Donasjoner, samfunnsbidrag som ikke er forventet.

Legitimitetsteori

• Sosial legitimitet: omgivelsenes generaliserte oppfatning av at organisasjonens aktiviteter er «ønskelige, velegnede eller passende» (Suchman 1995)

• Bedrifter er avhengige av samfunnets aksept for å eksistere og drive

• Legalitet vs. legitimitet: en bedrift kan følge loven men likevel mangle legitimitet (f.eks. lovlig men moralsk forkastelig atferd)

• Legitimitetskrise: vedvarende tap av tillit kan true «licence to operate» og tvinge frem endring

Scotts Tre Søyler:

Tre typer institusjonelt press på organisasjoner

• 1. Regulativ søyle: lover og regler. Grunnlag for tilpasning: tvang.

• 2. Normativ søyle: verdier og forventninger.

• 3. Kulturelt-kognitiv søyle: «tatt for gitt»-oppfatninger. Grunnlag: etterligning. Legitimitet: man gjør det som oppfattes riktig. Følelse: sikkerhet/forvirring

• Samme atferd kan skifte mellom søyler over tid – f.eks. musikkpiratkopiering: kognitiv → normativ → regulativ

Bakans tolkning av bedrifter

Store bedrifter er nødvendigvis psykopater — vi har designet dem slik. Juridisk er ledere forpliktet til å maksimere profitt for eierne, så ektefølt CSR er i realiteten ulovlig. Kobling: enig med Friedman om prinsipal-agent, men ser det som et strukturelt problem, ikke en dyd. Motargument mot frivillig CSR — løsningen er regulering, ikke godvilje.