Etikk

Metaetikk

den delen av etikken som undersøker spørsmål om moralens grunnlag og moralens natur. Ikke-normativ

Er/bør-problemet

metaetisk diskusjon om problemet med å slutte til hva vi bør gjøre (normativt), ut fra hvordan noe er (deskriptivt).

Humes lov

 vi kan ikke slutte oss til en påstand om hvordan noe bør være, eller hvilken moralsk verdi noe har, kun fra en beskrivelse av hvordan noe er, i så fall foretar vi en såkalt naturalistisk feilslutning.

Objektivisme

det finnes riktige svar på noen moralske spørsmål, uavhengig av hva enkeltpersoner eller enkeltkulturer måtte mene

Normativ etikk

Hvordan bør vi handle

Deskriptiv etikk

hvordan vi faktisk tenker og handler

Nihilisme

det finnes ingen riktige svar på moralske spørsmål; moral er en illusjon

Begrunnelser for moralsk nihilisme

• Feilteori. J.L. Mackie: Et moralsk utsagn er en påstand som er riktig eller gal, avhengig av om det finnes et moralsk faktum svarende til innholdet i påstanden, men det finnes ingen moralske fakta; altså er alle moralske utsagn gale.

• Ekspressivisme. David Hume: Moralske utsagn er ikke påstander som kan være riktige eller gale, men snarere uttrykk for følelser av behag eller misbehag vi opplever ved visse handlinger.

• Friedrich Nietzsche: Moralen er noe en viss gruppe/type mennesker (prester o.l.) har funnet opp som et redskap for å herske over andre mennesker, f.eks. ved å gi dem dårlig samvittighet

Kulturrelativisme

det finnes riktige svar på noen moralske spørsmål, men hva som er det riktige svaret i det enkelte tilfellet er relativt til den enkelte person eller den enkelte kultur. Det finnes ingen objektive/allmenngyldige standarder for hva som er moralsk riktig eller galt.

Innvendinger mot kulturrelativismen

• Uenighet om moralske standarder betyr ikke at det ikke kan finnes en allmenngyldig standard

• Det kan stilles spørsmål ved kulturrelativismens empiriske grunnlag: det er noen normer som man må anta at alle kulturer er enige om

• Kulturrelativismen impliserer at det aldri gjøres moralske fremskritt, men dette synes helt urimelig

Handlingsorienterte teorier

 utilitarisme og pliktetikk

Aktørorienterte teorier

dydsetikk

Etiske ettprinsippteorier

 teorier som forutsetter at det er mulig å finne én og bare én målestokk som kan brukes til å finne et svar på alle spørsmål om hva som er rett eller godt

Utilitarisme

etisk teori som sier at vi alltid bør gjøre det som fører til den største summen av gode konsekvenser

Utilitarisme Bentham og Mill

utilitarisme der konsekvensene måles i lykke-nivå (følelse av behag/nytelse og fravær av smerte(ubehag). Mest mulig lykke for flest mulig personer.

Nytteprinsippet

det utilitaristiske prinsippet som sier at vi alltid bør velge det handlingsalternativet som gir størst sum av gode konsekvenser

Preferanseutilitarisme

 Variant av utilitarisme som tar utgangspunkt i preferanser/ønsker, ikke lykke.

Det er endringer i nettosummen av ønskeoppnåelse som utgjør den moralsk relevante konsekvensen av en handling.

Avtakende grensenytte

jo mer man har av et gode, jo mindre ekstra nytte/lykke vil man få av en ekstra enhet av dette gode.

Moralsk status

at noe(n) har moralsk status, innebærer at vi har plikter ovenfor den/det

Innvendinger mot utilitarisme

- Utilitarismen følger ikke løfter eller avtaler som er inngått

- Utilitarismen tar ikke opp personlige relasjoner som alle mennesker har

- Utilitarismen skiller ikke mellom legitime og illegitime preferanser når vi skal maksimere preferansene våre

- Villig til å ofre et mindretall

Pliktetikk

gruppe av etiske teorier som har det til felles at de hevder at det rette har forrang over det gode. Ifølge pliktetiske teorier kan vi ha plikt til å handle på måter som ikke gir gode konsekvenser

Universaliseringsprinsippet

"Handle bare etter den handlingsregel gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov"

Humanitetsprinsippet

"Handle slik at du bruker menneskeheten både i din egen person og i enhver annen person samtidig som formål, og ikke bare som et middel". Baseres på tanken om at mennesket har en egenverdi og alle mennesker er like mye verdt.

 

Kategorisk imperativ

en ubetinget gyldig morallov. Ifølge Kant er moralens fundament et kategorisk imperativ. Universaliseringsprinsippet og humanitetsformuleringen er to varianter av det kategoriske imperativ.

Autonomi

Individet er et selvstendig fornuftig mennesket som er i stand til å avgjøre hvilke handlingsprinsipper de vil følge

Dydsetikk

 etiske teorier som tar utgangspunkt i spørsmålet om hva det vil si å handle på en dydig måte i en bestemt situasjon.

Dyd

positive karaktertrekk eller egenskaper som disponerer oss til å handle på bestemte måter.

Eudaimonia

 fra gammelgresk "lykke", handler om hva det vil si å leve godt.

Dydsetisk miljøetikk

retning innenfor miljøetikken som handler om å finne hvilke dyder og laster som gjør seg gjeldende i vårt forhold til naturen

Konsekvensialisme

Det eneste av potensielt moralsk betydning ved en handling er dens konsekvenser.

Hedonisme

Det er endringer i nettosummen av lykke som utgjør den moralsk relevante konsekvensen av en handling,  der lykke defineres som følelse av nytelse/behag og fravær av smerte/ubehag.

Universalisme

Alle berørte parters lykke – uansett sosial status, identitet, geografisk plassering etc. – må tas med i «beregningen» når et handlingsvalg skal foretas.

Egalitarianisme

Ingen enkelparts lykke teller mer enn andres, enhvers lykke teller like mye som enhver annens lykke.

Peter Singers utilitarisme om dyr

Dyr har kognitive, sansemessige og emosjonelle evner til nytelse og smerte, glede og lidelse, dvs. de har interesser (oppnå nytelse, unngå smerte) som påvirkes av menneskers handlinger. Derfor har de moralsk status, dvs., de er en kategori individer vi har moralsk plikt til å ta hensyn til.

Legalitet vs moralitet, Kant

Legalitet: å handle i overensstemmelse med plikt, men ikke nødvendigvis ut fra et prisverdig motiv

Moralitet: å handle av plikt – dvs., motivert av aktelse for den normen man handler ut fra

Hypotetiske imperativ

«du bør/bør ikke gjøre X, såfremt du vil oppnå Y»

Kant om dyrs moralske status

Kun fornuftsvesener (dvs., vesener med evne til å bevisst sette seg og forfølge handlingsmål) er personer. Kun personer kan ha moralsk status (dvs., være berettiget moralsk hensyntagen). Dyr er ikke fornuftsvesener og derfor heller ikke personer, og har dermed ikke moralsk status.

Innvendinger mot kantiansk pliktetikk

Det sterke fornuftsfokuset nedtoner følelsenes rolle i å gi handlinger moralsk verdi. Å avvise det at konsekvenser kan ha moralsk betydning i tilfeller der de peker ut en annen kurs enn kategoriske handlingsregler, virker urimelig.

Innvendinger mot dydsetikk

Den gir ikke veiledning angående hvordan ulike dyder skal vektes i forhold til hverandre når de kommer i konflikt med hverandre i en valgsituasjon. I tillegg finnes det ikke en moralsk dyd som disponerer oss for å handle som en utilitarist (dvs., å velge det alternativet som gagner flest mulig) i situasjoner der dette ville vært det riktige.

beslutningssituasjoner

når vi står ovenfor et valg med flere alternativer

vurderingssituasjoner

valget er tatt, og vi må vurdere den nå i ettertid