1/10
Looks like no tags are added yet.
Rammeverket: Lewins tre faser
Opptining
Opptining: få folk til å slippe det gamle (forstå hvorfor, forstå at det er riktig, og tro det er mulig). Mer effektivt å svekke det som holder igjen (frykt, tap, usikkerhet) enn å øke presset (kan gi mer motstand)
→ Jacobsens fire krav for opptining: for at folk skal være villige til å endre seg må Problemet er definert: årsaken er forklart, ikke bare symptomet.
Endringen oppleves som viktig.
Endringen oppleves som riktig og god: løsningen er legitim og ikke tilfeldig eller urettferdig.
Endringen er gjennomførbar: organisasjonen har ressurser og kompetanse.
4 krav til opptining (Jacobsen):
Definert problem: folk vet hva problemet er
Endringen er viktig: den betyr noe
Endringen er riktig og god: løsningen oppleves som legitim
Endring er gjennomførbar: vi har ressursene og kompetansen
Sensemaking og sensegiving (Weick): making → forstå selv, giving → få andre til å forstå. Sensegiving ved å bruke benchmarking, visjon, presisere dårlig tid, forklare omstillingsevnen vår, troverdig sensegiving, lytte.
Benchmarking: sammenlikne seg med andre, feks vi bruker 52 øre på å tjene en krone mens de andre bruker 42.
BEVEGELSE (nå skjer selve endringen)
Det som bestemmes: E
Det formelle innføres tydelig og raskt
Ledelsen bestemmer, men forklarer hvorfor (Vestegaard)
Kan bruke Kotter
Det som må læres: O
Kultur, samarbeid og nye arbeidsmåter kan ikke vedtas - må læres
Klev og Levin: Læringsarenaer, samskapt læringsmodell (evt med ekstern pådriver)
Vestegaard: Involvering
FRYSE NED (sørge for at det nye blir værende)
Gjøre om det nye til vanlig praksis: nye rutiner, roller og systemer “slik jobber vi nå”.
Mål om det virker: sammenlikne før og etter.
Passe på tilbakefall: løs kobling, praksisen er den gamle.
Følge opp:
Skal alt fryses? Struktur bør fryses, læring bør fortsette (Klev og levin)
RISIKO OG KREVENDE TEMA
Her er det lurt å velge seg ut 2-3 tema som er krevende:
Temaer som ofte går igjen:
Motstand fra en gruppe med makt
Svak tillit
Nye roller og mellomledere
Løs kobling: det gamle lever videre uformelt
Kompetanse og læring
KONKLUSJON
Klev og Levin: Forandrings som praksis (O)
Essens: En organisasjon er det folk faktisk. gjør hver dag, ikke det som vedtas. Dette krever at de lærer. Klev og Levin forklarer hvordan man får dette til, ved at de som berøres, lærer seg frem til løsningen sammen.
Endring som læring
Læring er endring i handlingsteorien, derfor: et vedtak endrer ikke noens handlingsteori. Ny struktur er ikke lik ny praksis
Tre trinn i ledelse av endringsprosesser
Problemavklaring: hva er problemet, hvem må være med og hvilke rammer gjelder?
Utviklingsprosessen: en langsiktig prosess. Klev og Levin påpeker at virksomheter sjelden har erfaring med å lære seg fram, de er vant til å vedta.
Kontignuerlig læringsspiral: arenaer, refleksjon og justering, til læringen blir en del av hverdagen.
Den samskapte læringsmodellen (hovedmodellen)
Problemeier: de ansatte og virksomheten som eier problemet og skal leve med løsningen
Pådriver: en ekstern hjelper (forsker eller konsulent) som driver prosessen og kan metodene
Læringsarenaer: møteplassene der de to møtes for felles refleksjon og handling.
Læringen skjer i samspillet mellom disse, ikke hos én av dem alene. Det er det samskapt betyr.
Den kontinuerlige læringsprosessen
Felles refleksjon → prøve ut → reflektere over resultatet → tilbake til arenaen (sirkel)
Fire grunner til medvirkning
Pragmatisk: mindre motstand når folk er med på løsningen
Deltakerdemokrati: folk skal kunne påvirke sin egen arbeidshverdag
Demokratisering av kunnskap: flere får ta del i kunnskapen
Bedre kunnskaping: flere perspektiver gir bedre løsninger
Lederens 4 oppgaver:
Klargjøre rammene
Skape læringsprosesser
Designe læringsarenaer
Bygge varige mekanismer
Begrep: Taus kunnskap, sitter i hendene og fingrene (“know how”). Kan bare deles gjennom å gjøre ting sammen.
Vestegaard: involverende endringsledelse og fair prosess (O)
Essens: man vil godta en endring, selv når man ikke liker den, når prosessen oppleves rettferdig. Ledelsen som involverer de ansatte (medvirkning), slik at prosessen oppleves rettferdig, skaper tillit og bedre beslutninger.
Prosessrettferdighet og resultatrettferdighet:
Prosessrettferdighet: opplever folk at måten beslutningen ble tatt på, var rettferdig?
Resultatrettferdighet: Opplever folk at utfallet ble rettferdig?
Fair prosess - 3 prinsipper:
Involvering: de ansatte er med på å utvikle og teste løsninger som påvirker arbeidet deres
Forklaring: ledelsen forklarer tankene bak beslutningen og hvorfor noen innspill ble valgt bort. Det skaper tillit.
Ramme og retning: hva skal vi kunne gjøre senere som vi ikke kan i dag (retning), og hva er fastsatt, og hva kan de ansatte påvirke? (ramme)
Vilkårsrom og mulighetsrom:
Vilkårsrom: det som er bestemt, og ikke til diskusjon
Mulighetsrom: det de ansatte kan påvirke
Pseudo-involvering: be om innspill på noe som allerede er bestemt, svekker tillit.
Strategisk prosessdesign - fem faser:
Sett kontekst: forklar bakgrunn, ramme, formål, retning
Involver i utvikling: de ansatte utvikler løsninger innenfor mulighetsrommet
Forklar: ledelsen velger løsning og forklarer hvorfor
Involver i testing: løsningene prøves i praksis, med korte oppfølgingsmøter (hva skjedde, hva betyr det, hvem gjør hva)
Implementering: det som virker, innføres og forankres
Kotters 8 trinn (E)
Skape en opplevelse av at det haster (sense of urgency)
Bygge en styringskoalisjon med nok makt og legitimitet
Utvikle visjon og strategi
Kommunisere visjonen
Gi myndighet og fjerne hindringer
Skape kortsiktige gevinster (quick wins)
Konsolidere og skape mer endring
Forankre endringen i kulturen
Styrke: Tydelig rekkefølge, passer når ledelsen har bestemt løsningen.
Svakhet: Toppstyrt og lineær. Steg 1 er vanskelig uten krise. Steg 8 (kultur) er nettopp det E er dårligst på.
Kobling: Steg 1–4 ≈ opptining, 5–7 ≈ bevegelse, 8 ≈ nedfrysing.
Weick: sensegiving og sensemaking
Stensaker og Haueng: Tillit i omstilling