BASP 2020 sykepleie til pasienter med hjertesykdom

Hva er ustabil angina pectoris

Forverring av stabil angina

• plutselige brystsmerter som ikke går over

• redusert koronargjennomblødning og fare for utvikling av infarkt

koronargjennomblødningen er redusert og hjertet får for lite oksygen. Det er fare for hjerteinfarkt.

Ved angina er det blodgjennomstrømning, men trangt.

hvilket typiske kliniske funn sees ved ustabil angina?

• plutselige brystsmerter, som ikke går over.

• tung pust

• kaldsvette, angst

• kvalme/oppkast

EKG ser normalt ut eller ST depresjon/negativ T-bølge.

ingen troponin utslipp

Hvordan behandles ustabil angina pectoris?

medikamentell behandling:

• ASA og fragmin - motvirker plateaktivering (blodfortynnende).

Symptomatisk behandling:

• Overvåkning til stabilisering

• oksygen

• morfin

• nitroglyserin

Hva skjer ved hjerteinfarkt, og hvordan kan det klassifiseres?

• en trombe blokkerer en eller flere koronararterier

  • Nekrose og troponinstigning

• STEMI = fullstendig blokkering

• NSTEMI = Delvis blokkering med troponinstigning

Ved infarkt er blodforsyningen tilstoppet. Skaden er så stor at det utvikles nekrose i myokard og troponin t skilles ut.

STEMI og NSTEMI har ulik prognose og behandling

Hva er typiske symptomer på hjerteinfarkt, og hvorfor stråler smerten ut i armen?

• Sterke, klemmende brystsmerter

• stråling til venstre arm, hals/underkjeve

• Kvalme, kaldsvette

• uro, angst

Kvinner har oftere atypiske / diffuse symptomer

Pasienter med brystsmerter behandles som infarkt til det motsatte er bevist.

Hvordan defineres hjertesvikt?

hjertets pumpeevne er varig nedsatt eller svekket, og minuttvolumet er redusert, også i hvile.

årsaker til hjertesvikt

• Infarkter

• høyt BT

• Arytmier

• klaffefeil

• Diabetes

• Lungesykdommerl, KOLS

• Overvekt

• koronarsykdom

Flere tilstander kan gi hjertesvikt. Diabetes skader blodårer og nerver over tid, og lungesykdommer som KOLS belaster hjertet.

Hva er PCI (perkutan koronar intervensjon), og hvordan foregår det?

Invasiv teknikk for å åpne trange/tette koronararterier:

• tilgang via a.radialis eller a. femoralis

• kontrast sprøytes inn

• gjennomlysning (RTG) viser tette arterier

• Åren stentes

PCI går gjennom huden via a. radialis eller a. femoralis.

Etter stenting er koronararterien åpen og blod strømmer som normalt

Hva observerer sykepleier etter PCI?

• innstikksed og bandasjer

• avdekke tegn til blødninger

• Nye eller økende smerter?

• EKG monitoering (ons ST-heving) og Troponin T - fare for nye infarkter

vilke verktøy og vurderinger inngår i datasamling og klinisk vurdering av hjertepasienten med ustabil angina/infarkt?

• NEWS2

• ABCDE

• Overvåkning av smerter, kvalme/ubehag

• overvåke sirkulatorisk og respiratorisk status.

NEWS2 og ABCDE-prinsippene brukes for å oppdage forverret tilstand, siden hjertesykdom kan utvikle seg til en livstruende tilstand med svikt i vitale funksjoner.

Hva gjør betablokkere og ACE-hemmere hos hjertepasienten?

• Betablokkere : reduserer puls og senker BT

  • avlaster hjertet

• ACE-hemmere: reduserer BT og holder det stabilt.

Begge avlaster hjertet ved å senke blodtrykk (og puls for betablokkere).

Hva er effekten av nitroglyserin, statiner, diuretika og ASA?

nitroglyserin - utvider blodkar og avlaster hjertet

Statiner: senker kolesterol

Diuertika: Er vanndrivende

ASA: Anti trombotisk

tillegg gis analgetika (opioider) for smertelindring og redusert stressreaksjon.

Hva er sykepleierens ansvar knyttet til sirkulasjon hos hjertepasienten?

• Administrere medikamenter

• vurdere behandlingseffekt

• observere sirkulatorisk status

  • puls, BT, hud, EKG

Sirkulasjon påvirkes alltid ved akutt koronarsykdom. Sykepleier har ansvar for både medikamentgivning, effekt og bivirkninger.

Hva gjør sykepleier når det gjelder respirasjon hos hjertepasienten?

• Gi O2 ved spO2 under 90% - ikke rutinemessig

• Observere RF, Dybde, mønster

• gi førstehjelp v akutt lungeødem

Førstehjelp ved lungeødem: høyt ryggleie, O2 5–10 L/min, CPAP/BiPAP (PEEP 6 cm H2O), nitroglyserin, morfin, slyngediuretika langsomt i.v. og kvalmestillende.

Hvilke psykososiale behov har hjertepasienten?

• informasjon

• pårørende

• empati (støtte og bekreftelse)

• tverrfaglig samarbeid

• redusert psykisk stress (redsel for å dø, angst, sykehusinnleggelse)

  • og forebygging av depresjon

Hjertepasienter har økt risiko for å utvikle depresjon. Samarbeid med lege, ernæringsfysiolog, ergoterapeut og sosionom er aktuelt.

Hvilken forebyggende behandling og veiledning er aktuell, og hvordan bør aktivitet og hvile vurderes?

• Veiledning om røykeslutt

• kosthold og fysisk aktivitet

• informasjon om hjerteskole.

• Mobilisering etter et døgn ved infarkt, uten anstrengelse og etter hva pasienten syns er behagelig

Balanse mellom aktivitet og hvile er viktig. Stress kan utløse ny angina, så sykepleier må lytte til pasienten.