Kap 9: Det moderne Norge tar form ca. 1814-1914

Vokabular-kort basert på kapittel 9 om Norges modernisering, nasjonsbygging, demokratisering og unionsoppløsning fra 1814 til 1914.

Det store hamskiftet

Overgangen i det norske bondesamfunnet fra selvberging til spesialisert salgsjordbruk og pengehushold fra midten av 1800-tallet.

Slåmaskin

En teknisk nyvinning i landbruket under hamskiftet som effektiviserte fôrhaustingen og bidro til økt matproduksjon med færre arbeidshender.

Adam Hiorth

Norsk forretningsmann og industrigründer som i 1840-årene studerte britisk tekstilindustri i Manchester og etablerte de første tekstilfabrikkene ved Akerselva.

Hjula Veveri

En av de største tekstilfabrikkene ved Akerselva i Christiania, grunnlagt i 1855 og i drift i over 100 år.

Homestead Act

Amerikansk lov fra 1862 som tilbød immigranter opptil 640 mål nesten gratis jord dersom de slo seg ned, dyrket jorda og ble amerikanske statsborgere.

Navigasjonsakten

Britisk lov fra 1651, opphevet i 1849, som krevde at varer fraktet til Storbritannia måtte føres på engelske skip eller skip fra opprinnelseslandet.

Trollfjordslaget

En konflikt 6. mars 1890 i Nordland mellom tradisjonelle rofiskere og dampdrevne notfiskere om tilgangen til fiske i Trollfjorden.

Utskiftningslover

Lovgivning som gjorde det mulig for bønder å samle sine spredte jordlapper til ett samlet gårdsareal.

Norges Hypotekbank

Statlig bank opprettet i 1851 som ga norske bønder lån til å investere i nye maskiner og utstyr mot pant i jorda.

Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO)

Paraplyorganisasjon for fagforeninger i Norge, stiftet i 1899 for å samle arbeiderklassens krav og interesser.

Norsk Arbeidsgiverforening

Arbeidsgiverorganisasjon stiftet i 1900 for å representere bedriftenes interesser og forhandle mot fagbevegelsen.

Ida Cecilie Thoresen

Den første norske kvinne som fikk avlegge examen artium og ble tatt opp som student ved Universitetet i Kristiania i 1882.

Vemork gamle kraftstasjon

Vannkraftstasjon på Rjukan, etablert i 1911 av Norsk Hydro, som leverte strøm til kraftkrevende tungindustri og kunstgjødselproduksjon.

Sam Eyde

Norsk ingeniør og industrigründer som sammen med Kristian Birkeland etablerte Norsk Hydro i 1905 for å produsere kunstgjødsel.

Konsesjonsloven

Lov vedtatt av Stortinget i 1909 som krever at utlendinger og aksjeselskaper må ha tillatelse fra myndighetene for å kjøpe fosser og naturressurser.

Hjemfallsrett

Juridisk prinsipp i konsesjonsloven som slår fast at vannkraftanlegg og rørgater vederlagsfritt skal tilfalle den norske staten etter en viss tid.

Nasjonalromantikken

Kulturbevegelse i 1840-årene som vektla særnorsk natur, historie og bondekultur som grunnlag for norsk nasjonsbygging.

Fornorskingspolitikk

Statlig tiltak og politikk fra midten av 1800-tallet med mål om å assimilere samer, kvener og andre minoriteter inn i norsk språk og kultur.

Lappekodisillen

Et tillegg til grensetraktaten av 1751 mellom Danmark-Norge og Sverige som sikret samene rett til grenseoverskridende reindrift.

Kautokeino-opprøret

Voldelig samisk opprør 8. november 1852 rettet mot norske myndighetspersoner, utløst av sosiale, religiøse og økonomiske spenninger.

Arbeidskolonien Svanviken

Anlegg på Nordmøre opprettet etter 1900 for å tvinge romanifamilier til bofasthet, arbeid og avlæring av egen kultur.

Hans Nielsen Hauge

Norsk lekpredikant, forfatter og industrigründer som utfordret statskirkens monopol og inspirerte lekmannsbevegelsen og bondeopposisjonen.

Embetsmannsstaten

Historikeren Jens Arup Seips betegnelse på perioden 1814–1884 da utnevnte embetsmenn dominerte regjering, Storting og forvaltning i Norge.

En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning

Skrift fra 1830 av John Neergaard (kjent som Ola-boka) som oppfordret norske bønder til å velge sine egne standsfeller fremfor embetsmenn til Stortinget.

Formannskapslovene

Lover vedtatt i 1837 som innførte lokalt, folkevalgt selvstyre i norske kommuner og byer.

Grunnlovskonservatisme

Embetsmennenes og Stortingets linje på 1800-tallet med å motsette seg grunnlovsendringer for å beskytte Stortingets makt mot kongen.

Thranebevegelsen

Norges første politiske massebevegelse, stiftet av Marcus Thrane i 1848–1849, som krevde allmenn stemmerett og sosiale rettigheter.

Johan Sverdrup

Leder for stortingsopposisjonen og Norges statsminister fra 1884, kjent for sin sentrale rolle i innføringen av parlamentarismen.

Skytterlagsbevegelsen

Frivillige skytterlag på slutten av 1800-tallet som fungerte som en folkelig forsvarsbevegelse og støttet Stortinget under maktkampen mot kongen.

Parlamentarisme

Politisk system der regjeringen må ha nasjonalforsamlingens tillit for å bli sittende og må gå av ved mistillitsvotum.

Isak Saba

Lærer og samisk politiker som representerte Arbeiderpartiet, og som i 1906 ble den første samiske representanten på Stortinget.

Mellomriksloven

Handelsavtale fra 1825 mellom Norge og Sverige som regulerte tollfrihet og reduksjon av tollsatser mellom landene frem til den ble opphevet i 1897.

Lydrikepunktene

Svenske betingelser fra 1904 for et norsk konsulatvesen, som innebar at konsulene skulle underordnes den svenske utenriksministeren.

Christian Michelsen

Norges statsminister i 1905 som ledet regjeringen under oppløsningen av unionen med Sverige.

Panserskipet «Norge»

Et av fire moderne krigsskip anskaffet av Stortinget rundt 1897–1898 som en del av den norske militære opprustningen før 1905.

Haakon 7.

Danske prins Carl som tok navnet Haakon 7. da han ble valgt til Norges konge etter folkeavstemningen i november 1905.

Agensperspektiv

Synspunkt i historieskrivingen som framhever undertrykte gruppers egne valg, motstand og handlinger fremfor kun å framstille dem som passive ofre.