RELIGION OG ETIKK VG3

Livssyn

Refleksjoner knyttet til livet og eksistensen vår i verden

Apostels livssynsspørsmål

Hva er?

Hvor kommer det hele fra?

Hvem er vi?

Hvor skal vi?

Hva er sant, og hvordan kan vi vite at noe er sant?

Religiøst livssyn

Tror det finnes mer enn det vitenskapen kan beskrive. De regner med en dimensjon ved livet som går utover det vi kan sanse og erfare

Sekulært livssyn

Forholder seg til det vitenskap og menneskelig erfaring gir kunnskap om

Agnostiker

Person som mener en ikke kan vite om det finnes en guddommelig makt eller et liv etter døden

Ateist

Person som benekter enhver form for gudstro

Kollektive livssynstradisjoner

Flere står sammen om like tanker om livssynsspørsmålene. Religionene og sekulær humanisme er eksempler på dette. Disse tradisjonene dreier seg gjerne ikke bare om tanker, men om større helheter som bl.a. omfatter riter og skikker

Livssynskonstruksjon

Et hvert menneske utvikler egne tanker om religioner og livssyn. Allerede i barndommen dukker livssynsspørsmålene opp. Barn overtar gjerne de voksnes tanker om slike spørsmål. Etter hvert gjør de seg selvstendige refleksjoner og inntar egne synspunkter. Tankene og refleksjonene modnes i en kontinuerlig prosess fram til det personlige livssynet man har til enhver tid. For mange skjer denne utviklingen ganske ubevisst.

Fordi mennesker konstruerer dette selv, kan det kalles en levssynskonstruksjon. Alle som har tenkt gjennom disse spørsmålene, har en slik konstruksjon som sier noe om hva de tror på og ikke. Den er preget av venner, familie, mediene og samfunnet. Samtidig blir vi påvirket av egne opplevelser. Det gjør at hver og en har en helt unik levssynskonstruksjon

Substansiell religionsdefinisjon

Forklarer religionen ut fra hva den ER, hvilket innhold (substans) den har

Eksempler:

1. Religion er tro på åndelige vesener

2. Religion er enkeltmenneskets følelser, handlinger og opplevelser i det de søker å forholde seg til det de selv forstår som guddommelig

3. Religion er møtet med det hellige i dets ulike aspekter. Det hellige er knyttet til en oversanselig virkelighet og framtrer radikalt annerledes enn den verden man opplever til daglig

Andre substansielle definisjoner er mer omfattende og kompliserte. De fleste inkluderer tro på en ikke-materiell virkelighet som ikke kan beskrives vitenskapelig. I tillegg sier de gjerne noe om at religioner inneholder bestemte praksiser og spesielle leveregler

Funksjonell religionsdefinisjon

Gjerne av nyere dato og retter søkelyset mot hva en religion gjør, og hva den betyr i praksis

Eksempler:

1. Religion kommer til uttrykk gjennom kulturelle tradisjoner, kunst, massemediene, politikk og samfunnsliv

2. Religion gir følelse av identitet, både for grupper og enkeltmennesker. Denne identiteten kan fungere som en markør mot dem som ikke tilhører egen religion

3. Religion gir mennesket en opplevelse av mening og hensikt med tilværelsen

4. Religion gir tilhørighet og fellesskap omkring felles verdier

5. Religion bidrar till å fylle menneskets behov for kunnskap og trøst i møte med andres og egen død

6. Religion påvirker menneskenes følelser. Den kan skape glede og begeistring, men også frykt.

7. Religiøs etikk bidrar til at tilhengernes atferd er regulert av definerte normer og idealer

Svake sider ved substansiell religionsdefinisjon

Er gjerne anvendelige og presise, men risikerer samtidig å bli smale og bare favne en liten del av menneskenes mangfoldige religiøsitet

Svake sider ved funksjonell religionsdefinisjon

Kan bli for vide og lite presise

Eksempel: Å være fotballsupporter gir fellesskap, tilhørighet, identitet og vekker sterke følelser. De har også egne sanger, skikker og normer. Kan vi dermed si at fotballklubben er en religion, og at supporterne utgjør menigheten?

Svake sider ved begge definisjoner

Noen hevder at begge typer definisjoner er preget av en vestlig måte å forstå religion på. Religion beskrives uten tanke på at den kan representere noe overnaturlig som ikke kan fanges inn av vitenskapen

Konklusjon ved begge definisjoner

Dagens religionforskere mener det er lite fruktbart å konstruere én definisjon som skal uttrykke sannheten om religion. Mangfoldet av ulike definisjoner og definisjonstyper viser tvert imot at fenomenet religion er så mangefasettert at det neppe lar seg presse inn i én fastlagt formel

Personlig innenfraperspektiv

Måten vi betrakter det vi selv tror på

Eksempel: En buddhist vil se buddhismen i et personlig innenfraperspektiv

Personlig utenfraperspektiv

Måten vi ser på de livssynstradisjonene vi selv ikke tror på

Eksempel: En muslim, kristen og hindu ser ateismen i et personlig utenfraperspektiv

Faglig innenfraperspektiv

Beskriver hvordan ulike grupper forstår sitt eget livssyn. Denne beskrivelsen tar ikke stilling til om livssynet er sant eller ikke

Eksempel: Ei lærebok kan beskrive hva muslimer tror om Muhammed. Det bør være gjort slik at tilhengerne kjenner seg igjen. Men det betyr ikke at boka er mer positiv til islam enn til andre livssynstradisjoner. Alle skal behandles likeverdig

Faglig utenfraperspektiv

Forsøker å beskrive og analysere en livssynstradisjon på en faglig måte, sett utenfra. Det vil si at man ikke tar hensyn til hva tilhengerne selv mener

Målsettingen er å beskrive en religion ut fra vitenskapelige kriterier, ikke å angripe den. Likevel kan noen tilhengere være uenige i deler av det som kommer fram. Også her skal alle livssyn behandles likeverdig

Religionens hellige skrifter

Alle de store religionene har skrifter som tillegges en særskilt autoritet. Noen blir sett på som en direkte åpenbaring fra guddommen

Eksempler: koranen, veda-skriftene, bibelen

Fordeler med å ta andres perspektiv

- Kan se en sak fra flere sider

- Får bedre oversikt over saken og et bedre grunnlag for å ta et standpunkt

- Oppdage at noen andre har sett noe ved en sak du ikke gjorde selv som dermed kan føre til at man sammen oppdager noe helt nytt ingen tenkte på før

- Lære seg hvordan andre vurderer tankene og meningene våre

Bekreftelsestendens

Tendens til å se alt ut fra egen synsvinkel og avvise andre perspektiver

Bekreftelsestendens: søking

Tendens til å søke gjennom de informasjonskanalene som bekrefter det vi er overbevist om fra før

Bekreftelsestendens: utvalg

Blant informasjonen vi kommer over, velger vi ut nøyaktig det som passer best inn med hva vi tror fra før

Bekreftelsestendens: tolkning

VI tolker eller omtolker informasjonen vi enten aktivt søker eller kommer over, slik at det i størst mulig grad passer inn med hva vi mener fra før

Bekreftelsestendens: minne

Vi husker informasjonen vi er enig i, mens vi lett glemmer alt som strider mot det vi er overbevist om

Naiv realisme

Man ser bekreftelsestendensepn hos andre, men ikke hos seg selv

Ekkokammer

En situasjon der et individ bare møter informasjon og holdninger som bekrefter individets verdensbilde, og der motstridende stemmer lukkes ute

Kritisk tenkning

Å kunne se en sak fra ulike perspektiver og å stille relevante spørsmål til en kilde når denne skal vurderes.

Intellektuell åpenhet

Å være nysgjerrig på nye ideer. Den som er intellektuell åpen, vurderer ulike argumenter på en upartisk måte og favoriserer ikke eget syn, men er i stedet ekstra kritisk mot egne argumenter og åpen for informasjon som ikke passer inn i det hun mener fra før

Intellektuell ydmykhet

Å være klar over at alle kan ta feil, inkludert en selv. Den som er intellektuell åpen og ydmyk er derfor villig til å endre synspunkt hvis det finnes gode nok argumenter

Diskusjon

Forsøker å argumentere best mulig for å overbevise de andre. Når de andre snakker, er det viktigere å tenke ut motargumenter enn å lytte

Dialog

Basert på at mennesker har to ører og én munn. Da er det viktigst å lytte og forstå den andre

Religions- og livssynshistorien i Norge grovt sett delt i tre perioder

- Den norrøne perioden (før år 1000)

- Den kristne perioden (år 1000-2000)

- Den pluralistiske perioden (etter år 2000)

Polyteistisk

Å tilbe flere guder

Hov

De norrøne gudene ble dyrket i templer kalt "hov". Der fungerte høvdingen som religiøs leder.

Ragnarok

Ragnarok er i norrøn mytologi navnet på hele verdens undergang. Blant menneskene i Midgard starter ragnarok med en grusom krig, før det kommer en lang og fryktelig vinter.

Vikinger

Skandinavere under vikingtiden dyktige sjøfarere som reiste på tokt til de kristne delene av Europa

Slaget på Stiklestad

Den kristne kongen Olav Haraldson falt i slaget ved Stiklestad i 1030. Det blir regnet som året for innføring av kristendommen i Norge.

Olav den Hellige

Prøvde og få Norge kristent

Var konge i Norge

Slaget på Stiklestad - Døde

Ble gravet opp 1 år etter han døde, da merket folk at han så helt lik ut som før han døde. Håret hadde vokst og neglene hadde grodd.

Da ble han nevnt ut til Olav den hellige

Den protestantiske reformasjonen

I 1536 ble den protestantiske reformasjonen innført i Danmark-Norge. Likevel gikk det trolig flere generasjoner før den lutherske læren hadde gjennomsyret befolkningen.

Hans Nielsen Hauge

Trolig den enkeltpersonen som har hatt størst innvirkning på hvordan kristendommen praktiseres i Norge. Han reiste rundt og forkynte, noe som var forbudt for dem som ikke var prester. Derfor satt han fengslet i elleve år.

Majoritet og minoritet

...

"Religion hører til privatlivet"

Denne vanlige påstanden kan uttrykke en god intensjon. Vi bør ikke tvinge vårt livssyn eller religiøse regler på andre. F.eks. må lovene bygge på det vi kan være enige som, uavhengig av livssyn.

Men forestillingen at mennesker kan legge den religiøse delen av sin identitet igjen hjemme, går på tvers av hvordan religion og livssyn fungerer. Mange opplever at religionen eller livssynet gjennomsyrer hele identiteten og er med overalt, både på høytidsdager og i hverdagen. Religionen eller livssynet kan ikke skilles ut fra hvem de er.

Kropp og klær 1

Mange religiøse praktiserer i hverdagen har direkte med kroppen å gjøre: hvordan man dekker den til med bestemte klesplagg, hvordan man klipper eller ikke klipper hår eller skjegg, hvordan man hilser på og berører andre mennesker, og hva man putter i seg av mat og drikke. Mange religiøse regler og skikker som har med kroppen å gjøre, er sterkt kjønnet

Kropp og klær 2

Flere religioner har regler for hva man gjør med håret. Det mest kjente eksemplet gjelder kanskje sikher. Omkring én av fem sikher gjennomgår et innvielsesritualer, amrit sanskar, hvor de påtar seg visse forpliktelser i dagliglivet. Én av dem går ut på å ikke klippe år eller skjegg. Sammen med forpliktelsen til å la håret gro følger en plikt til å holde det velstelt og ryddig. Derfor bruker mannlige sikher turban for å holde det lange håret på plass.

Kropp og klær 3

Blant mannlige religiøse ledere både i hinduisme, jødedom, ortodoks, kristendom og islam er det vanlig å ha skjegg. I buddhismen derimot, er regelen oftest omvendt. Her forventes det at de religiøse lederne, munkene, fjerner håret og har glattbarbert ansikt. Det kan være fristende å spørre hva som gjør at religiøse regler om slike praktiske spørsmål kan ende opp med å være helt motsatte, men noe godt svar finnes ikke

Kropp og klær 4

Hilseskikker kan også ha med religion å gjøre. Av og til dukker det opp saker hvor noen ikke vil håndhilse på personer av det motsatte kjønn. De mener at religionen forbyr dem dette om de ikke er i slekt. Muslimske ledere i Norge har f.eks. anbefalt muslimer å håndhilse siden det er en vanlig skikk her

Tillatt og forbudt mat 1

I jødedommen og islam er den mest kjente reglen at man absolutt ikke skal svinekjøtt. Grisen oppfattes som et urent dyr. Blant hinduer er det vanlig å avstå fra storfekjøtt. For dem er begrunnelsen omvendt, nemlig at kua er hellig og derfor ikke skal slaktes.

Både islam og jødedommen har regler for hvordan lovlige dyr skal slaktes. I jødedommen finnes det også regler for hvordan maten skal tilberedes. Den viktigste er å ikke blande melk og kjøtt

Tillatt og forbudt mat 2

Religionsforskere peker ut at der forbudet mot svin oppsto, holdt andre folkeslag svin uten at de tok skade av det. Kanskje er forklaringen heller at spiseregler bidro til å markere et tydelig skille ovenfor andre grupper: "Vi er de som ikke spiser svin!". Det kan styrke identiteten til en gruppe

Hverdagsritualer

Enkle rituelle handlinger er en naturlig del av hverdagslivet for mange mennesker. Det er ganske vanlig at kristne ber aftenbønn, hinduer og buddhister kan innrede et hjørne i et rom i huset med et bilde eller en liten statue hvor de tenner lys og røkelse eller setter fram en enkel ofring, f.eks. ris

Høytider og livsfaseriter 1

Enkle ritualer kan skape rytme og struktur i hverdagen. Det samme gjelder den ukentlige vekslingen mellom hverdager og en fast helligdag, som shabbat (lørdag) i jødedommen og søndag i kristendommen.

De religiøse høytidene gjennom året har en tilsvarende funksjon: De skaper rytme. Alle religiøse tradisjoner har slike vekslinger. Fastedager og farstetider bidrar også til denne rytmen gjennom året.

Livsfaseriter

Alle religiøse tradisjoner har ritualer ved de store overgangene i livet. Vi kaller dem livsfaseriter eller overgangsriter