Religion

Livvsyn

Tankene og oppfatningene du har om grunnleggende spørsmål i livet. Menneskets syn på virkeligheten, mennesket og etikken. Svarene du har på disse spørsmålene er en grunnleggende del av identiteten din.                           

Etikk

Læren eller filosofen om hva som er godt, og hvordan vi bør handle. Etikk er, ved siden av virkelighetsoppfatning og menneskesyn, det som utgjør et livssyn.

Moral

Verdiene og holdningene hver enkelt av oss har, som gjør at vi handler som vi gjør. Eksempel på verdier kan være nestekjærlighet, rettferdighet, lydighet, selvstendighet, nøysomhet, gavmildhet, tradisjon og nytenking.

Ideologi

Med ideologi tenker vi på et system av politiske eller filosofiske ideer og idealer. Mange ideologier tilbyr svar på grunnleggende spørsmål i menneskelivet, tolkninger av tilværelsen og en etikk, samtidig som de skaper politisk engasjement.  Ideologier kan være livssyn, for eksempel feminisme, sosialisme, nazisme, fascisme, veganisme, liberalisme, kapitalisme og miljøaktivisme. Ideologier kan kombineres, som for eksempel feminisme og sosialisme. Også religion og ideologi kan kombineres, som med kristensosialisme eller nyreligiøs økofacisme.

Religion

Selve begrepet religion kommer fra det latinske ordet religionensom hadde betydningen respekt for det hellige eller å hedre og ære gudene.

Alle religioner inneholder en virkelighetsoppfatning, et menneskesyn og en etikk. Felles for vesener vi kan knytte til religion, er at de er overnaturlige- det vil si at de bryter med naturlovene. Noen av dem kan for eksempel eksistere evig, dø og bli levende igjen, eller de kan skape seg om til mennesker eller dyr. Religionskritikere har definert religion som opplevelsen av, og møtet med det hellige.

Substansielle religionsdefinisjoner  

En definisjon på religion er at religion er troen på det gudommelige eller overnaturlige vesener. Disse oppleves som hellige, altså noe som er helt annerledes og høyt hevet over det hverdagslige. Denne definisjoner fokuserer på kjernen i religion, det vi kan kalle religionens essens eller substans.  Det er troen på disse hellige gudommelige eller overnaturlige versnene som skiller religion fra andre fenomener i samfunnet.

Funksjonelle religionsdefinisjoner  

Legger mer vekt på religionens funksjoner, på effekten eller virkningen religionen har for menneskene. Religion kan ha en sosial funksjon, for eksempel ved å gi en følelse av felleskap. Religion blir da ett av flere fenomener i samfunnet som kan gi fellesskapsfølelse. Forstått på denne måten skiller ikke religion seg ut som noe spesielt og særegent i samfunnet. En funksjonell religionsdefinisjon kan si at religion er noe som skaper mening og sammenheng i tilværelsen.

Monoteisme

Troen på at det bare finnes en gud. Monoteisme kan ha ulike uttrykk. Kristendommen skiller seg blant de abrahamattiske religionene ved at monoteismen der blir forstått som et mysterium vi kaller treenigheten. I Jødedom og islam er Gud en og udelelig, og har ingen barn. Troen på en gud er grunnleggende i jødedom, kristendom og islam. En monoteistisk gud er evig. Gud skapte verden og satte tiden i gang, og opprettholder stadig verden og alt liv.

Abrahamittiske religioner

Jødedom, islam og kristendom kalles for abrahamittiske religioner. Det er fordi Abraham er en viktig skikkelse i disse tre religionene. Religionene fører sin historie tilbake til Abraham, og Abraham blir også sett som grunnleggende for troen på en gud. Det er derfor ikke uvanlig å tenke på guden i disse religionene som samme Gud.

Polyteisme

Religion med flere guder kaller vi polyteistiske religioner. Hinduismen er den største polyteistiske religionen. I hinduismen finnes det utallig guddommer, både guder og gudinner.

Panteisme

Samtidig kan hinduister se alle gudene og gudinnene som uttrykk for et felles, underliggende prinsipp som gjennomstrømmer absolutt alt. Dette gudssynet kaller vi panteisme. Panteisme er en forestilling om at en kraft eller en guddom finnes i alt. Sett gjennom den religiøse perspektiv kan guder velge å tre inn i en kropp og være på jorda blant menneskene.

Animisme

Animisme er forestillingen om at naturen er gjennomstrømmet av guddommelige krefter. Alt i naturen har sjel og en ånd. Det vi finner i naturen, for eksempel dur, fjell, vann, trær eller månen, er enten guder, ånder, sjeler eller kraft, eller bolig for disse. Alt i naturen kan oppfattes som personlige, tenkende og følende vesener. Det er vanskelig å fastslå hvor mange som er animister. Animisme er vanlig i tradisjonell afrikansk religion, urfolksreligion og ulike former for nyreligiøsitet.

R

Rituelle dimensjonen: religiøse handlinger

Sekulær virkelighetsoppfatning  

Det verdslige og det sekulære tilhører den fysiske verden, ikke den religiøse og åndelige. Den som har et sekulært livssyn, kan være ateist og agnostiker.

Religiøs virkelighetsoppfatning  

I en religiøs forståelse av virkeligheten finnes det guder og andre overnaturlige vesener, som ånder. Guddsynet som kjennetegner en religion, og de andre overnaturlige vesenene som er en del av religionen, er viktig for den religiøse virkelighetsoppfatning.

Ateist

En ateist tror at det ikke finnes noen gud.

Agnostiker

Tror verken at gud finnes eller ikke finnes. Agnostikeren mener at vi ikke kan ha kunnskap om hvorvidt Gud finnes eller ikke.

Lineær virkelighetsoppfatning 

Innenfor den lineære virkelighetsoppfatningen tenker man seg at en gud skapte verden og tiden ut fra ingenting.

Syklisk virkelighetsoppfatning  

Verden har alltid vært til. Verden blir til og går under, en ny verden blir til og går under- sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å bli. Dette kaler vi et syklisk historiesyn, som er en evig sirkelgang av å bli til å forsvinne. Menneskelivet er også syklisk.

Reinkarnasjon

Menneskelivet er også syklisk, også menneskene blir født, dør, blir født i en ny kropp for så å dø og bli flødt igjen. Et annet ord for dette er gjenfødsel. Sykliske historiesyn og menneskesyn finner vi blant annet i hinduisme, buddhisme, sikhisme og nyreligiøsitet.

Dogmer

For å beskrive livssynet må vi finne svar på disse spørsmålene: «Hva er virkelig?» «Hva kjennetegner historien?» «Hva er et menneske?» Svarene en religion gir på dette, er religionens filosofi eller lære. Denne læren er formulert i dogmer eller læresetninger. Dogme er en fastsatt læresetning eller en grunnleggende sannhet som man godtar uten bevis. Det kan være stor forskjell på det domene lærer, og det lekfolk «vanlige troede», tenker, tror og gjør. For eksempel: de tre greinene i kristendommen.

Trosbekjennelse

Korte sammenfatninger av den religiøse troen. Læren blir oppsummert i trosbekjennelser

Mystikk

En mystisk opplevelse er plutselig å få en forståelse av hvordan verden henger sammen. Det finnes mystikere i de fleste religioner. Mystikeren sier gjerne at det finnes noe enhetlig og samlende som ligger «bak» eller som gjennomstrømmer, alle enkelttingene i verden. Mystikeren kan legge til rette for mystiske opplevelser ved hjelp av for eksempel yoga, bønn, rusmidler, dans eller musikk.

Myte

Når vi har å gjøre med fortellinger knyttet til det gudommelige og overnaturlige i religion, kaller vi fortellingene myter. Myten oppleves som sann for den som tror. Men også for de som ikke tror på myten, har den en type sannhet; mytene er kraftfulle historier som kan si noe viktig om menneskene og verden. Mytene er også viktige kilder til kunnskap om religionene og menneskene som utøver dem. Myter forklarer livet på jorda, døden og livet etter døden. Den gir svar på hva det vil si å være et menneske, hva som er menneskenes plikter, og hvordan mennesket kan oppnå frelse og frigjøring. Mytene er en del av livet og skaper identitet og mening, fordi de blir brukt i bønn, ritualer og som livstolkning.

Ritual

Å utføre symbolske handlinger på bestemte, fastlagte måter, er å utføre ritualer. At handlingene er symbolske, vil si at hver handling har betydning ut over seg selv. Forskjellige ritualer har forskjellig effekt i menneskenes liv. Noen ritualer gir en ny sosial status, som å gå fra barn til voksen (konfirmasjon). Andre ritualer handler spesifikt om kommunikasjon eller utveksling mellom mennesker og guder, som bønnen og offeret. Mange ritualer bygger på og gjør bruk av myter.

Sekularisering

Alle former for løsrivelse fra religiøs makt og fra religiøse måter å se verden på. Det betyr at religion i moderne samfunn blir mindre viktig i både samfunnet og for enkeltmenneske. I en sekulær verden er det ikke plass til det hellige, fordi fornuft, logisk tenking og rasjonalitet overtar for det overnaturlige, mystiske og religiøse. I Norge, har det skjedd mye sekularisering på samfunnsnivå. Frem til 2012 var evangelisk- luthersk kristendom statens offisielle religion, mens nå har vi ingen statskirke. Det har også skjedd en sekularisering på individnivå i Norge. Selv om en relativt høy andel av den norske befolkningen fortsatt er medlem av Den norske kirke, synker medlemstallet stadig.

Fundamentalisme

Religiøse ideologier der tanken om en absolutt og objektiv sannhet danner grunnlag for almene normer og atferdsregler som  kreves virkeliggjort gjennom samfunnets sosiale og politiske institusjoner. Fundamentalismer er en type religiøse ledere og troende i bevegelser som opplever at de eier sannheten om gud. De eier den ene grunnleggende, altså fundamentale, sannheten. Fra den religiøses perspektiv er denne sannheten gudgitt og den eneste veien til frelse. Fundamentalisme er en reaksjon på det moderne samfunnet. De gjør aktivt motstand mot sekularisering, som de opplever truende. De arbeider for å opprettholde det tradisjonelle samfunnet og familiestrukturene. Kjønn har klare og definerte oppgaver og plikter bestemt av religion. Fundamentalisme er også ofte knyttet til etnisitet. Fundamentalisme er et eksempel på en religiøsitet som avviser alle andre former for tro. De begrunner det konservative synet på kjønn og seksualitet gjennom en angivelig bokstavelig lesemåte av hellige tekster.

Konsekvensetikk 

I konsekvensetikk avgjør hvilken konsekvens handlinger har får hva som et etisk riktig å gjøre.

Pliktetikk 

Pliktetikken kan minne litt om den gylne regel. I pliktetikken avgjøres handlingen av om du kan gjøre grunnlaget for handlingen om til en regel som gjelder for alle.

Intern religionskritikk 

Kritikk fra de troende medlemmene av en religion. Det er ofte den interne religionskritikken som fører til endring og handling. Jesus, Muhammed og Buddha var religionskritikere i sin tid. Alle tre kritiserte de allerede eksisterende trosretningene eller tolkningene av religionen de levde i.

Ekstern religionsetikk 

Kommer fra mennesker som ikke er medlem av trossamfunnet som blir kritisert. Det kan for eksempel være kritikk som bunner i at de mener religion er noe som er konstruert, og ikke er sant eller virkelig- det vil si kritikk av religion som fenomen.  Men det kan også være kritikk av en bestemt religion, fra noen som tilhører en annen religiøs trosretning.

Livssynskritikk

Handler om å kritisere folk som ikke praktiserer en gGud. Kritikk mot ikke- religiøse livssyn er at ikke alt kan måles ved naturvitenskap. Det at religiøse ikke kan bevise Gud sin eksistens, er ikke det samme som å bevise at en Gud ikke finnes

Frelse

at man er satt fri fra ondskap og synd og lever nær Gud. Den som er frelst og satt fri fra synd, får leve evig etter døden.

O

Opplevelsesdimensjonen: følelser og opplevelser

M

Mytiske dimensjonen: religiøse fortellinger

M

Materielle dimensjonen: bygninger, gjenstander, kunst og naturfenomener

E

Etiske dimensjonen: normer og verdier

L

Læredimensjonen: sentrale tanker

S

Sosiale dimensjonen: fellesskap og organisering