Fysikk 1: Hele pensum

Måltall

Selve tallet

Gjennomsnittsakselerasjon

a=Δv/Δt

gjeldende siffer

antall siffer fra venstre etter eventuelle nuller

SI-enheter

Standard enheter innen fysikk

Momentanfart

s'(t)

Momentanakselerasjon

v'(t)

Fartslikningen

v=v0+at

Posisjonslikning 1

s=1/2(v+v0)t

Måleenhet

Enheten som sier hva vi måler

Gjennomsnittsfart

v=Δs/Δt

Posisjonslikning 2

s=v0t+1/2at^2

Tidløs likning

2as=v^2-v0^2

Bevegelseslikningene

Gjelder kun ved konstant akselerasjon og bevegelse langs en rett linje

Iterasjon

Å gjenta en prosess mange ganger for å komme nærmere løsningen

tyngeakselerasjon g

9,81m/s^2

Fritt fall

Gjenstander som faller fritt og kun påvirkes av tyngekraften

Enhet for kraft

Newton, N

Kraftvirkning (4 punkt)

- Virker alltid mellom to gjenstander

- Kan endre farten til en gjenstand

- Kan endre formen til en gjenstand

- Kan endre retningen til en gjenstand

System

Et begrenset antall gjenstander vi vil studere

Omgivelser

Alt utenfor systemet

Kontaktkrefter

Krefter som virker mellom gjenstander som er i kontakt med hverandre

Fjernkraft

Krefter som virker over avstand

Gravitasjonskraft

G=mg

Normalkraft

Kraften som virker normalt på flaten en gjenstand er i kontakt med

Angrepspunkt

Der en kraft virker fra

Luftmotstand

L=kv^2

Luftmotstandstallet k avhenger av gjenstandens form

Oppdrift, B

B=ρfVg, der ρf er omgivelsenes tetthet og V er gjenstandens volum

Snorkraft

lik i begge ender hvis vi antar at snoren er stram og masseløs

Glidefriksjon

R = μN, der μ er friksjonstallet

Massetetthet

ρ=m/V

Treghet

Motstand mot endring i bevegelse

Newtons 1. lov (formel)

ΣF=0

Newtons 1. lov

Er summen av kreftene som virker på en gjenstand null, er den i ro eller beveger seg med konstant fart

Newtons 2. lov

ΣF=m*a

Newtons 3. lov

F*=F

Indre krefter

Krefter mellom forskjellige deler av systemet

Ytre krefter

Krefter mellom systemet og omgivelsene

Hvilefriksjon

Friksjonen som hindrer gjenstander i å gli

Terminalfart

Farten en gjenstand oppnår når den faller lenge gjennom luften og kun påvirkes av tyngden og luftmotstanden

Energiloven

Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres eller omformes

Arbeid (Kraft)

W=Fscosθ

Enhet for energi

Joule, J

Friksjonsarbeid

WR=-Rs

Effekt

P=W/t. Ved konstant kraft i fartsretningen: P=Fv

Potensiell energi

Ep=mgh

Virkningsgrad

η=nyttbar energi/tilført energi

Kinetisk energi

Ek=1/2mv^2

Setningen om kinetisk energi

Summen av alle kreftenes arbeid er lik forandringen i kinetisk energi

Setningen om kinetisk energi (formel)

WΣF=ΔEk=1/2mv^2−1/2mv0^2

Mekanisk Energi

E=Ek+Ep

Bevaring av mekanisk energi

Ep0+Ek0=Ep+Ek

Setningen om mekanisk energi

Når andre krefter enn tyngekraften utfører et arbeid på en gjenstand: E=E0+WA

Bevegelsesmengde

p=mv

Impulsloven

I=ΣF*t

Sammenheng impuls og bevegelsesmengde

I=p-p0=Δp

Eksplosjon

Skyldes indre potensiell energi

Kollisjon/Støt

Skyldes ytre kinetisk energi

Total bevegelsesmengde

p=mAvA+mBvB

Bevaringsloven for bevegelsesmengde

p=p0

Elastisk støt

Den totale kinetiske energien er den samme før og etter støtet

Uelastisk støt

Den totale kinetiske energien er større før enn etter støtet

Fullstendig uelastisk støt

Den totale kinetiske energien er større før enn etter støtet, og gjenstandene henger sammen etter støtet

Fart i elastiske støt

vA+vA0=vB+vB0

Trykk formel

p=F/A

Enhet for trykk

Pascal, Pa

Termofysikkens 0. lov

En gjenstand som ikke selv kan regulere sin temperatur, vil etter hvert få samme temperatur som omgivelsene

Temperatur

Mål på den gjennomsnittlige kinetiske energien til partiklene i et stoff

Celsius til Kelvin

T=t+273

Sammenhengen mellom kinetisk energi og temp

Ek=3/2kT

Boltzmanns konstant

k=1,38*10^-23J/K

Makromodeller

Det vi kan se med øynene

Mikromodeller

Forklarer hvorfor makromodellene er som de er på partikkelnivå

Varme

Energioverføring som følge av temperaturforskjell

Indre kinetisk energi

Termisk energi

Indre potensiell energi

Faseoverganger eller kjemisk energi

Spesifikk varmekapasitet

Hvor mye energi 1 kg trenger for å øke temperaturen emd 1 grad. c=Q/mΔT

Varmekapasitet

Mengden energi en helt gjenstand trenger for å øke tempen med én grad. C=Q/ΔT

Termofysikkens 1. lov

ΔU=W+Q der ΔU er endringen i den indre energien, W er arbeidet på systemet og Q er varmen som tilføres

Spesifikk smeltevarme/fordampningsvarme, q

q=Q/m der Q er varmen som overføres

Latent varme

Energien som kreves for at et stoff skal gå fra en fase til en annen

Høyverdig energi

Energi som er lett å utnytte

Lavverdig energi

Energi som er vanskelig å utnytte

Termofysikkens 2. lov

Når energi omformes eller overføres, vil den samlede energikvaliteten alltid synke

Varmefaktor - en varmepumpes effektivitet

COP=Q avgitt/E elektrisk

Maksimal varmefaktor - maksimal effektivtet hos en varmepumpe

COPcarnot = T(avgitt)/(T(avgitt)-T(opptatt)), der T(avgitt) er tempen der varmepumpen avgir varme og T(opptatt) er tempen der varmepumpen tar opp varme

Arbeid (termofysikk)

W=ΔpV

Rutherfords atommodell

Atomet består av en liten positivt ladd kjerne, og elektroner i baner rundt kjernen

Kvantehypotesen

E=hf der f er strålingsfrekvens og h er Plancks konstant

Plancks konstant

h=6,63*10^-34

Fotonet

E=hf

Lysfarten i vakuum

c=3*10^8

Prediksjon

En observerbar konsekvens

Bohrs første postulat

Et atom kan befinne seg i én av mange forskjellige energitilstander uten å miste energi. I hver tilstand har atomet en helt bestemt energi

Bohrs andre postulat

hf=En-Em

Energinivåene i hydrogenatomet

En=-B/n^2

Bohrs konstant

B=2,810-18J

Frekvensene i strålingen fra hydrogenatomet

hf=B((1/m^2)-(1/n^2))

Ioniseringsenergi

Energien som skal til for at et elektron skal løsrive seg fra atomet

Emisjonsspektrum

Et spektrum av lyse emisjonslinjer

Absorpsjonsspektrum

Et spektrum av mørke absorpsjonslinjer i et ellers kontinuerlig spektrum