Seminar 7, del 2

Vitenskap

Systematisk studium av et fenomen for å forstå og forklare hvorfor det er som det er. Vi har den vitenskapelige metode, terori og hypotese

Oppdagelsesprosessen

Observasjoner i naturen, til en teori som kan forklarer den

Bekreftelsesprosessen

Hvor vi gjør gjentatte tester/ målinger før vi kan befrete/avbekrefte hypotesen

Hypotese

Forleøpig forslag uten forklaring uten uten tilskrekkelig bevis, årsaksammenhenger

Teori

Forklaring via grundig testing og generelt akseptert som en forklaring på et fenomen

Deduksjon

Logisk gyldig slutning. Det betyr at sanne premisser garanterer sann konklusjon. F.eks. er alle mennesker dødelige. Sokrates er et menneske. Derfor er Sokrates dødelig

Induksjon

Slutningens sanne premisser garanterer ikke en sann konklusjon; derfor er den logisk ugyldig. Den er generaliserbar, men ikke sann. F.eks. Alle svanene jeg har sett er hvite; derfor er alle svaner hvite. (Det finnes svarte svaner).

Forskjellen mellom gyldighet og sannhet

Et argument kan være logisk gyldig, forutsatter nemlig ikke at premissene og konklusjonen er sanne

Modus tollens

Logiks gyldig slutningsform. Den er sannhetsbevarende ovenfra

Empirisk konsekvens (EK)

En påstand som følger deduktivt fra hypotese(er), og kan avgjøres ved observasjon om den er sann eller usann.

Hypotetisk-deduktiv metode

Fremgangsmåte på hvordan vi skal teste en hypotese

Karl Popper mål/hovedide

Identifisere demarkasjons-kriterium som skiller vitenskap fra pseudovitenskap

Demarkasjonskriteriet

(Popper) En teori er vitenskapelig bra hvis det prinsipielt er mulig å falsifisere den

Pseudovitenskap

Vitenskap som ikke er falsifiserbar. Feks, Freuds teorier.

Falsifikasjon

En hypotese/teori er formulert på en måte at det er mulig å falsifisere/motbevise den

Asymmetri

Det er umulig å verifisere en hypotese selv etter x antall bekreftelser via observasjon, men èn falsifikasjon er nok til å falsifisere en hypotese

Thomas Kuhn

Kom med begrepet «paradigme». Kritisk til fremstillingen av vitenskap som induktiv verifikasjon eller deduktiv falsifikasjon. “Vitenskapen skjer gjennom revolusjoner”.

Paradigme

Et større teoretisk rammeverk som bestemmer hva som skal forskes på, hva som skal forutsettes, hva som er riktig framgangsmåte (metodologi), hva som eksisterer (ontologi), hva som skal telle som en observasjon og hva som ikke, osv.

Fagmatrise (paradigme)

Et rammeverk som består av flere deler som utgjør en helhet. Kan deles i 4 deler: metafysiske, symbolske, verdier og eksempler

Metafysiske (fagmatrise)

At naturen beskrives kvantitativt med matematiske lover, at man ikke forstår naturen formålsrettet

Symboler (fagmatrise)

Symbolske generaliseringer (feks newtons gravitasjonslov)

Verdier (fagmatrise)

Det som samler forskerene i feltet, feks hva som utgjør en god teori

Eksemplar (Paradigme)

Spesielt for nye folk innenfor feltet, og hvordan de velger å løse problemer innenfor feltet

Paradigmeskifte

(Khun) Vitenskapelig revulusjonsskirfte. Om en teori er falsifiserbar eller det oppsår anoalier så går den gjennom en revulsjoen, ved å forbedre/utdype sitt teoretiske rammeverk

Anomalier

Observasjoner som ikke stemmer med paradigmets forutsigelser