1/24
Looks like no tags are added yet.
Øving 1: last q, skjærkraft og moment
Sammenheng
Moment derivert = V, og V’ er lik last q, men med motsatt fortegn: last som går ned gjør at V synker når jeg går bortover bjelken.
V(x)=dxdMq(x)=−dxdV
Dette betyr at maks moment er der skjærkraften er 0 eller skifter fortegn (punktlast).
Sjekk
Der V er positiv, stiger M. Der V er negativ, synker M.
Endringen i M mellom to punkter er lik arealet under V-diagrammet mellom dem. v=m’ så hvis du tar integralet av begge sider blir arealet unbder v=m(b)-m(a)
Endringen i V er lik arealet under lasten.
Hvordan ser diagrammene ut med ulik last?
Ingen last: V konstant, M rett linje.
Jevnt fordelt last: V skrå linje, M parabel.
Punktlast: sprang i V, M er lineær med knekk under lasten.
Ytre moment: sprang i M, V endres ikke.
Hva vet jeg uten å regne?
Et punkt som ikke kan holde igjen mot rotasjon, har ikke moment.
Fri ende, leddlager, glidelager og indre ledd: M = 0.
Fri ende uten punktlast: V = 0.
Fast innspenning: M og V kan være ulik null, og M er ofte størst her.
Unntak: står det et ytre moment i en fri ende eller et ledd, er M lik det momentet.
Sjekk: får du M ulik null i et leddlager etter tilbakesubstitusjon, har du regnet feil.
Fortegn:
strekk på overside er positivt moment.
øving 1: statisk bestemt , underbestemt eller ubestemt.
Likninger
∑Fx=0,∑Fz=0,∑M=0
Tre likninger per stive del i planet. Hvert indre ledd gir én ekstra likning (M = 0 i leddet).
så hver del er 3 ligninger, og ukjente krefter er da opplager + 2 ekstra i leddet.
Tre tilfeller
• Statisk bestemt: like mange likninger som ukjente. Alt kan finnes med likevekt.
• Statisk ubestemt: flere ukjente enn likninger. Du må ta med deformasjonen (kraft- eller forskyvningsmetoden).
• Underbestemt: færre ukjente enn likninger. Konstruksjonen er en mekanisme og kan bevege seg.
Grad av ubestemthet
n=antall ukjente−antall likninger
flyteledd:
en konstruksjon som er n ganger statisk ubestemt må ha n+1 flyteledd, men ikke alltid i guess.
Øving 2: Hva er forutsetningene for lineær bjelketeori, og hva sier moment–krumning-relasjonen og bjelkens differensialligning?
Forutsetninger
• Plane tverrsnitt forblir plane, så tøyningen varierer lineært over høyden.
• Bare spenning langs bjelken.
• Lineært elastisk materiale (Hookes lov).
• Små helninger og små deformasjoner.
Formler
κ=ρ1=EIM
Krumningen κ er én delt på krumningsradien ρ. EI er bøyestivheten.
dx2d2w=−EIM(x)
Nedbøyningen w henger sammen med momentet.
dx4d4w=EIq(x)
Bjelkens differensialligning.
okei først har vi w(x) som er nedbøyning i gitt x. w’(x) er stigningen. samme som f(x) og f’(x). dette kan brukes til å finne innspenninger og randbetingelser osv pga forskyvning og helning w og w’ osv. w’’(x) gir krumning, og M=-Ei*w’’(x), og siden V=m’ er V=-EI*w’’’(x), og q=-V så q=EI*w’’’’(x).
Forskyvningsmetoden idè
Forskyvningsmetoden er er metode for å løse statisk ubestemte systemer. Det bygges rundt ligningen K*r=R. Der r er punkter med en ukjent bevegelse, og r er selve bevegelsen eller frihetsgrader som man kaller det, K er stivheten og R som er lik R^k-R^0. Der R^0 er momentet som må virke i punktet for at lasten ikke skal få den til å rotere.
Bjelkeendens bevegelse
v=ar
Platen vipper: bjelkeendens forflytning = arm · vinkel.
Platen løfter seg: bjelkeendens forflytning = platens løft.
a her er konnektivitetsmatrisen, så a er en matrise med alle armer.
Kraft i bjelken
S=kv
Kraft = stivhet · forflytning. Liten k gjelder én bjelke.
k=elementstivhetsmatrise, stivheten for hver komponent.
Stivheten til hele systemet
K=∑aTka
Bidrag fra hver bjelke: a · k · a er det frihetsgraden må holde igjen med når r = 1. K er summen av bidragene.
stor k er systemstivhetsmatrise
OK første ligning sier at forflytning er lik arm gange vinkel da kan vi si at arm er lik forflytning delt på vinkel andre ligning sier at kraft eller lik stivhet ganger forflytning da kan vi si at stivhet er kraftfelt på forflytning tredje ligningen sier at den totale stillheten er a ganger k ganger a summert for hver komponent og a er jo forflytning delt på vinkel k er kraft delt på forflytning ganger a én som er forflytning delt på vinkel da står vi igjen med at kraft delt på vinkel ganger forflytning delt på vinkel og forflytning delt på vinkel er jo lik arm så vi står igjen med kraft ganger arm delt på vinkel som er det samme som moment delt på vinkel og vi vet jo at moment er stivhet ganger vinkel flytter vi det over så blir stive et lik moment delt på vinkel.
Likevekt
Kr=R
Systemets stivhet · bevegelse = last.
Forskyvningsmetoden: Hva er lastvektoren R, hvorfor er R = Rᵏ − R⁰, og hvordan finner du den?
Fremgangsmåte
1. Alle frihetsgrader er låst, r = 0.
2. Lasten er på.
3. Se på én og én komponent som har last på seg og henger i punktet vi ser på.
4. Finn fastholdingsmomentet R⁰ for den delen. Den er fast innspent mot bevegelsen, så jeg bruker bjelkeformlene med last på og knutepunktet stående stille (formelark A1).
5. Gjør det samme for neste komponent osv.
R0=R10+R20+…
6. Rᵏ er last som virker i selve punktet (punktlast eller moment).
7. Ta Rᵏ − R⁰, og da har du R.
R=Rk−R0
Last på stiv arm eller utkrager
Armen bøyer seg ikke, så den bare flytter kraften inn til knutepunktet. Men fordi kraften sitter et stykke unna, vrir den også.
* Legg inn kraften P med samme størrelse og retning i knutepunktet.
* Pluss et moment:
M=P⋅e
e er avstanden ut til lasten. Begge er Rᵏ.
Forskyvningsmetoden: Hva er stivheten K, hvorfor er K = k₁ + k₂ + …, og hvordan finner du den?
Idé
Kraft eller moment = stivhet × forskyvning eller rotasjon, akkurat som en fjær.
F=k⋅δM=k⋅θ
K er hvor mye kraft eller moment som trengs for at punktet skal forskyve seg eller rotere 1.
Fremgangsmåte
1. Sett r = 1, så punktet enten har rotert 1 radian eller forskjøvet seg 1.
2. Fjern all last.
3. Se på én og én komponent som er koblet til punktet.
4. Finn stivheten k for komponenten på formelarket. Formelen har formen M = (noe) · θ, og det «noe» er k.
M=k⋅θ⇒f.eks. k=L4EI
5. Gjør det samme for neste komponent, og summer.
K=k1+k2+…
Formelark A2: ingen last på bjelken, enden blir bare vridd (θ) eller flyttet (Δ).
Forskyvningsmetoden: Hva er frihetsgraden r, hvordan finner du hvilke frihetsgrader en konstruksjon har, og hva betyr r = R/K?
Hva r er
En ukjent bevegelse i et knutepunkt: rotasjon (radianer) eller forskyvning (mm).
Finne frihetsgradene
1. Finn punktene der bitene møtes eller noe kan bevege seg.
2. Spør for hvert punkt: kan det rotere? Flytte seg loddrett? Vannrett?
3. Det som kan bevege seg og ikke holdes av et lager, er en frihetsgrad.
Minste antall frihetsgrader
Antall = rotasjoner + forskyvninger
Rotasjoner: én per stivt knutepunkt som kan rotere.
Ikke fast innspenning, ikke leddlager i enden av én bjelke.
Forskyvninger: én per retning et knutepunkt kan flytte seg uten lager.
Typisk svai i en ramme uten avstivning, eller et punkt på en fjær.
Formel
Kr=R⇒r=KR
r er akkurat den bevegelsen som gjør at konstruksjonen selv tar opp ubalansen, så låsen ikke trengs lenger.
Forskyvningsmetoden: Hvordan gjør du tilbakesubstitusjon med én frihetsgrad, og hvorfor er M = M⁰ + r · M¹?
M=M0+r⋅M1
M⁰:
Momentet i punktet når det er ingen rotasjon eller forskyvning. Fra R = Rᵏ − R⁰ er
R0=M10+M20+…
De M⁰-ene som vi i stad kalte R⁰₁, R⁰₂ osv. er M⁰ i ligningen.
r · M¹:
Da vi fant K, så vi i formlene etter M¹ = k · r og plukket ut k når r = 1. Men nå har vi funnet den ekte r, så hvis vi tar M¹ · ekte r, får vi momentet fra bevegelsen:
Mr=r⋅M1
Så momentet når den sitter fast + momentet når den får en forskyvning = ekte moment i punktet.
Fremgangsmåte
1. Bruk formelen én gang per ende per komponent som rører punktet. En komponent som rører punktet, har to ender, så du bruker formelen i begge ender. Formelsamlingen gir momentet for begge endene av bjelken, og gir også V.
2. Finn resten med likevekt.
Hvordan finner du skjærkraften V i en bjelkebit når du kjenner endemomentene og lasten?
Uten last
V er stigningstallet til M (V = M'):
V=LMB−MA
Med jevn last
Legg til lasten: hver ende tar halvparten, som en planke båret av to personer.
VA=LMB−MA+2qL
VB=LMB−MA−2qL
Øving 5: forskyvningsmetoden: K for to frihetsgrader
Betydning
Kij
Det lås i må holde når frihetsgrad j settes lik 1. i er hvor du måler, j er hva du beveger.
Matrisen
K=[K11K21K12K22]
Fremgangsmåte
1. Sett r₁ = 1 og r₂ = 0, og tegn skisse.
2. K₁₁ er summen av stivhetene i knutepunkt 1 fra alle biter som henger der.
3. K₂₁ er det som overføres til knutepunkt 2.
4. Gjør det samme med r₂ = 1 for å få K₂₂ og K₁₂.
Sjekker
• K₁₂ = K₂₁, matrisen er symmetrisk.
• Diagonalen er alltid positiv.
• Ingen bit mellom knutepunktene gir K₁₂ = 0.
Øving 5: Forskyvningsmetoden :lastvektoren R for flere frihetsgrader
Formel
R=Rk−R0
Én rad per frihetsgrad:
R=[R1R2]
Fremgangsmåte
1. Lås alle frihetsgrader og tegn skisse.
2. For hver bit med last: finn fastholdingsmomentet eller -kraften i hver ende (formelark A1).
3. Summer i hvert knutepunkt med fortegn.
4. Legg til last som virker rett i knutepunktet.
Øving 5:Forskyvningsmetoden Kr = R for to frihetsgrader, og tilbakesubstitusjon
Løs med lineær algebra
Tilbakesubstitusjon
M=M0+r1M1+r2M2
M⁰ er momentet med alt låst og last på. M¹ er momentet når bare r₁ = 1. M² er momentet når bare r₂ = 1. Gjøres én gang per ende per bit. Så momentet når den ikke kan rotere+ momentet fra stivheten når den har rotert.
Fremgangsmåte
1. Løs for r₁ og r₂.
2. Sjekk at fortegnene gir en deformasjon som virker rimelig.
3. Finn endemomentene.
4. Finn V og N med likevekt.
5. Sjekk momentlikevekt i hvert knutepunkt.
Øving 6: Stivhet til stav og elementstivhetrelasjonen.
Utledning
σ=AN,ε=Lδ,σ=Eε
Spenning, tøyning og Hookes lov.
AN=ELδ⇒N=LEAδ
Sett sammen og løs for N.
Resultat
k=LEA
Stavens fjærstivhet. EA kalles aksialstivhet. Samme form som fjærloven F = kδ.
Elementstivhetsrelasjonen
Fjærloven skrevet for begge endene av staven samtidig:
[Sx1Sx2]=LEA[1−1−11][vx1vx2]
Hvor mye blir staven lengre? Forskjellen mellom hvor endene flyttet seg:
Δ=vx2−vx1
Kraften i staven er stivhet ganger forlengelse:
N=kΔ=k(vx2−vx1)
Kraften virker motsatt vei i de to endene. Er staven strukket, må venstre ende dras mot venstre og høyre ende mot høyre:
Sx1=−N,Sx2=+N
Sett inn N og gang ut parentesen:
Sx1=−k(vx2−vx1)=kvx1−kvx2Sx2=k(vx2−vx1)=−kvx1+kvx2
Det er matrisen. Tallene foran v-ene er 1 og −1:
Første linje: +1 foran v_x1, −1 foran v_x2
Andre linje: −1 foran v_x1, +1 foran v_x2
Skrevet som matrise:
[Sx1Sx2]=k[1−1−11][vx1vx2]
Egenskaper ved k Symmetrisk: k_ij = k_ji. Positive tall på diagonalen. * Singulær (det k = 0), så den kan ikke inverteres. Det er fordi staven kan flyttes uten kraft (stivlegemebevegelse).
Konsekvens
Du kan ikke finne v fra S alene. Kreftene sier bare hvor mye staven er strukket, ikke hvor den står:
v=[cc+Δ]
c kan være hva som helst. Du trenger en randbetingelse, f.eks. at den ene enden holdes fast.
Krav: S_x1 = −S_x2 må gjelde. Ellers finnes ingen løsning i det hele tatt.
Øving 7: Bjelke som en fjær
Idé
En planke over to steiner gir etter og dytter tilbake når du trykker midt på. Den oppfører seg som en fjær.
Hva er en fjær?
Et opplager som gir litt etter. Punktet kan flytte seg, men fjæra dytter tilbake, og jo mer det flytter seg, jo hardere dytter den:
F=k⋅δ
I forskyvningsmetoden legges fjærstivheten rett til K i fjærens retning, som en bit til som holder imot.
k=wP
Sett en tenkt kraft P der fjæra sitter, finn nedbøyningen w på formelarket, og del. P forsvinner, så k blir et uttrykk med EI og L.
øving 8, arbeid, virtuelt arbeid.
Arbeid:
W=F⋅r⋅cosα
Kraft ganger forskyvning. α er vinkelen mellom kraften og forskyvningen. så hvis kraften virker i samme retning som forskyvningen er alpha lik 0 og cos 0 er 1 så da er det bare F*r. mens hvis kraften virker med en vinkel 30 grader fra forskyvningsretning blir det bare bidraget fra klraften som virker i forskyvningsretningen så F*r*cos 30.
W=M⋅θ
Moment ganger rotasjon i radianer.
Radianer har ingen enhet, så begge gir Nm (joule).
Fortegn
• Positivt: punktet beveger seg samme vei som kraften peker.
• Negativt: punktet beveger seg motsatt vei.
• Null: punktet står stille, eller beveger seg på tvers av kraften.
Fordelt last
Bruk resultanten ganger hvor langt punktet midt i lasten flytter seg.
Virtuelt Arbeid:
mens kraft og forskyvningsmetoden brukes i statisk ubestemte systemer brukes denne når det er statisk bestemt, du kan bruke vanlig likevekt men bruk virtuelt arbeid når du bare vil finne en ukjent.
For en liten bevegelse til en konstruksjon i likevekt er summen av arbeid lik 0.
Vi bruker at vinklene er små. Formelen for buelengde er s = r·θ, så θ = s/r. Vi vet at sin θ = motstående katet / hypotenus. For en liten bevegelse er motstående katet lik buelengden, så sin θ ≈ s/r = θ.
Øving 8: Virtuelt arbeid fremgangsmetode og eksempel.
Fremgangsmåte for å finne ukjent kraft eller momoent (forelesning 5.2)
1. Tegn konstruksjonen i likevektsposisjonen.
2. Frigjør bindingen som hører til den ukjente, og sett den på som last.
3. Finn mekanismen: hvilke biter er stive, og hvor vipper de (lager, indre ledd)?
4. Gi én bit en liten vinkel θ og finn hvordan de andre bitene følger med.
5. Finn hvor langt hvert kraftpunkt flytter seg i kraftens retning: arm ganger θ.
6. Arbeid for hver kraft: kraft ganger forskyvning, med fortegn.
7. Sett summen av arbeid lik null. θ forkortes, og du løser for den ukjente.
Frigjøre en binding , altså noe som hindrer bevegelse, feks gjør fast innspent til leddlager. steg 2 der oppe:
Fjern bindingen som hører til den ukjente, men behold kraften eller momentet som en last. Alt annet står som før. Frigjør bare én om gangen, så bare én ukjent gjør arbeid.
* Kraft i et lager: fjern lageret og sett på kraften.
* Innspenningsmoment: bytt innspenningen med et leddlager og sett på momentet. Punktet kan rotere, men ikke flytte seg.
Kraft i én stav i et fagverk
Fjern staven og sett på kraften N i begge ender. Ta med arbeidet fra N i begge ender. Positivt svar: strekk.
Mekanisme med mange ledd
Bare forholdet mellom bevegelsene teller: hvor mye lasten flytter seg når angrepspunktet til kraften flytter seg.
F⋅δ~F=Q⋅δ~Q⇒F=Qδ~Fδ~Q
Q er lasten, δ̃ er de tenkte forskyvningene i hver krafts retning.
Øving 9: Hva betyr elastisk–perfekt plastisk materiale, hvorfor er det ikke en selvmotsigelse, og hvilken idealisering brukes når du beregner plastisk bruddlast?
Elastisk er jo før flytespenning. plastisk er etter. og perfekt plastisk øker tøyning,altså deformasjonen mens spenning øker ikke.
perfekt plastisk så later vi som spenningen er fullstendig konstant.
Elastisk og plastisk allt mulig:
Elastisk
1. NA: arealsenteret
zC=∑Ai∑Aizi
2. Treghetsmoment (Steiner)
Iy=∑(Iy,i+Aidi2)
d_i = avstand fra delens tyngdepunkt til NA
3. Motstandsmoment
Wel=zmaxIy
z_max = avstand fra NA til fiberen lengst unna
4. Momentkapasitet
Mel=fyWel
Plastisk
1. NA: linjen som deler arealet i to
Aover=Aunder=2A
2. Motstandsmoment
Wpl=∑Ai∣ai∣
a_i = avstand fra delens tyngdepunkt til plastisk NA
3. Momentkapasitet
Mpl=fyWpl
Formfaktor
f=WelWpl
Flyteledd
Når et punkt med mye moment i konstruksjonen når flyt, blir det ett flyteledd. feks innspenning, stiver hjørner, under punktlast, tverrsnitsendring,
Antall flyteledd er grad av ubestemthet+1, som oftest.
Plastisk bruddlast.
Plastisk bruddlast er lasten der konstruksjonen har fått nok flyteledd til at den brettes sammen. så først får det mest utsatt punktet med mest moment mpl, så punkt nr 2 så punkt nr 3 og når det er nok ledd så brettes den. den lasten der det skjer er plastisk bruddlast.
1. Finn mekanismer
Finn mulige flyteledd og kombinasjoner der konstruksjonen kan brettes ned og lasten synker. Vi vet ikke på forhånd hvordan den kollapser, så vi prøver alle.
2. Geometri
Gi én bit en liten vinkel θ. Finn hvor mye lasten synker (arm ganger θ) og hvor mye hvert flyteledd roterer.
3. Arbeidslikevekt
∑F⋅δ−∑Mpl,i⋅θi=0
4. Velg laveste F
Konstruksjonen kollapser på den letteste måten.
5. M-diagram og reaksjoner
Sett M = M_pl i flyteleddene, finn resten med likevekt, og sjekk at momentet ikke er større enn kapasiteten noe sted.
I bruddtilstanden kjenner du momentet i alle flyteleddene: det er kapasiteten. Resten følger av likevekt.
* Sett M = M_pl i hvert flyteledd, med fortegn etter hvilken vei leddet roterer.
* Mellom to punkter uten last er M en rett linje.
* Ukjente momenter finner du med likevekt, eller med at V er stigningstallet:
V=LMB−MA
* Sjekk at momentet ikke er større enn M_pl noe sted. Er det det, er det en annen mekanisme som er den riktige.
Elastisk og plastisk design
Elastisk: kapasiteten er nådd når første punkt når f_y. Plastisk: du godtar flyteledd og regner ut bruddlasten. Det gir høyere kapasitet.
Elastisk kapasitet F_el
Lasten der første punkt i konstruksjonen begynner å flyte. Finn momentene med lasten som ukjent, og sett største moment lik M_el:
Mmaks=Mel=fyWel
F_el er mye lavere enn bruddlasten F_pl, fordi bare ett punkt flyter, og konstruksjonen har reserve igjen.
øving 11: Rayleigh-Ritz og bjelkens diff ligning
Hvis man kjenner nedbøyning w(x) kan man finne mye.
feks w(0) og w(L) samt w’(0) og w’(L) forteller om randbetingelsene, om det er nedblyning eller rotasjon.
hvis w er funksjonen til hvordan bjelken er formet, er jo w’ lik helning og w’’ lik krumning.
og fra moment krumning vet vi at m=stivhet *krumning
så m=-EI*w’’. minus siden strekk på overside gir positivt moment og hvis w’’ er konkav er den negativ som gir minus og minus =pluss.
V=m’ så V=-EI*w’’’
og last q=-V’ men last peker motsatt veg så q=EI*w’’’’. der q er fordelt last, ikke punktlast.
Rayleigh-Ritz
Den ekte formen til bjelken er ofte for vanskelig å regne ut. Så du gjetter formen f(x), og lar en ukjent konstant c bestemme hvor stor den er:
w(x)=c⋅f(x)
Fremgangsmåte (plansje 7-23)
1. Velg formen: w(x) = c · f(x).
2. Bruk samme form for den virtuelle bevegelsen: w̃(x) = c̃ · f(x).
3. Ytre arbeid = indre arbeid:
W~ytre=W~indre
Ytre: lasten ganger den virtuelle nedbøyningen der den virker.
Indre: arbeidet bjelkens stivhet gjør når den krummer:
W~indre=∫LEIw′′w~′′dx
4. c̃ forkortes bort, og du løser for c.
5. Deriver w(x) for å finne resten, f.eks. M = −EI · w''.
ø12. formfunksjonene i FEM N1-N4, hvordan få w(x)
vi vet bare forskyvningene av endene i elementet, mens formfunksjonene fyller inn i mellom endene. N er 3.gradspolynom, så M blir en rett linje og V konstant. Med fordelt last skal M egentlig være en parabel, så FEM bommer inne i elementet.
V1 er nedbøyning venstre ende og
V2 er rotasjon venstre ende.
V3 er nedbøyning høyre ende og
V4 er rotasjon høyre ende.
Formler (A9, A10, A8)
w(x)=N1v1+N2v2+N3v3+N4v4 φ=−w′M=−EIw′′V=dxdM
man får m ved å bytte ut N meds N’’
fordi m=-EI*w’’ og N er det eneste som avhenger av x.
vinkel phi er jo minus stigningstallet til forskyvningskurven, se for deg venstre ende går nedover med en vinkel så er vinkelen med klokka positiv med w’ er negativ.
og V er dmdx

ø12 matrisemetoden
Notasjon
r = verdien av frihetsgraden i systemet, f.eks. rotasjon i B
v = elementets endeforskyvninger v1–v4
a = konnektivitet, som sier hvilken elementende som hører til hvilken frihetsgrad
Steg (direkte → matrise)
Frihetsgrad: velg r, samme r som i direkte metode. Kan et punkt forskyves eller roteres?
Finn v:
v=ar Eksempel: r1 er vertikal forskyvning og r2 er rotasjon i ende 1, mens ende 2 er fast innspent:
v1v2v3v4=10000100[r1r2]
Last: R⁰ fra A1 i hver ende, legg sammen →
R0=∑aTS0R=Rk−R0 S⁰ er lastvektoren:
S0=S10S20S30S40=kraft ende 1moment ende 1kraft ende 2moment ende 2 S⁰ kan man enten slå opp eller regne ut med integralet på A9. S⁰ er de samme innspenningskreftene/momentene som du bruker for R⁰ i direkte metode.
Stivhet (k fra A11):
K=∑aTka
Løs:
Kr=R
Tilbakesubstitusjon: M = M⁰ + r·M¹ →
v=arS=kv+S0

ø13. Geometrisk stivhet og 1. og 2. ordens teori
1. orden: Likevekt settes opp på den udeformerte konstruksjonen. N gir ikke moment.
2. orden: Likevekt settes opp på den deformerte konstruksjonen. N får momentarm:
Mekstra=N⋅w
Trykk gjør konstruksjonen mykere, strekk gjør den stivere.
metode for knekklast for rammer og 2. ordens analyse:
1) Frihetsgrad og a
r er rotasjonen i B, som er v4 (rotasjon i ende 2). Alt annet er låst:
v=000r⇒a=0001
2) Plukk ut plass (4,4) i k (A11)
k=L3EI12−6L−12−6L−6L4L26L2L2−126L126L−6L2L26L4L2⇒L3EI⋅4L2=L4EI
3) Plukk ut samme plass i k_G (A11)
kG=30LN36−3L−36−3L−3L4L23L−L2−363L363L−3L−L23L4L2⇒30LN⋅4L2=304NL
4) Legg sammen, med N = −P
K+KG=L4EI−304PL
Det første leddet holder søylen rett, og det andre trekker fra fordi det er trykk.
5) Knekking: total stivhet = 0
L4EI=304PL⇒Pkr=30L2EI
Sjekk mot A12
Søylen er fast–ledd, så L_k = 0,699L:
Nkr=(0,699L)2π2EI≈20,2L2EI
Forsterkningsfaktor (A12, N positiv i strekk)
fN=1+∣Nkr∣N1

ø13-Knekklast med Rayleigh-Ritz og euler
Spørsmål:
Hvordan finner du knekklasten med Rayleigh-Ritz, og hvordan sjekker du svaret med Euler? Når bruker du Rayleigh-Ritz, og når bruker du K + K_G?
Idé
Bøyestivheten holder søylen rett, mens trykket vil dytte den ut. Knekking skjer når de to balanserer.
Rayleigh-Ritz
Anta w = c·f(x), der f er formen du gjetter og c er hvor mye søylen bøyer ut. Formen må oppfylle de kinematiske randbetingelsene.
Finn w’ og w’’.
Sett opp virtuelt arbeid (A9) med N = −P:
∫0LEIw′′w~′′dx−P∫0Lw′w~′dx=0
c forsvinner, så du får:
Pkr=∫(f′)2dx∫EI(f′′)2dx
Euler (A12)
Nkr=Lk2π2EI
Fast–fri: L_k = 2L
Ledd–ledd: L_k = L
Fast–ledd: L_k = 0,699L
Fast–fast: L_k = 0,5L
Knekklengden er lengden av en halvbølge: jo mer innspent, jo kortere L_k og jo høyere last.
Hvilken metode?
Rayleigh-Ritz: én søyle med rar geometri, for eksempel varierende tverrsnitt.
K + K_G: rammer, der søylen holdes igjen av en bjelke.
Euler: rene enkeltsøyler, og som sjekk.
Rayleigh-Ritz og K + K_G gir begge en for høy last, fordi de bygger på en antatt form.
