samfunnsøkonomi begrep kapittel 13

Arbeidsledig

en person som er uten inntektsgivende arbeid og som aktivt søker arbeid.

Arbeidsstyrken

summen av alle personer som enten er sysselsatte eller arbeidsledige.

Arbeidsledighetsprosenten

antall arbeidsledige delt på arbeidsstyrken, gange med hundre. (nav 1,9% og ssb 3,7%)

Sysselsettingsprosenten

andelen personer i en viss aldersgruppe som jobber sett i forhold til befolkningen i samme aldersgruppe. Hele den registrerte befolkningen er da inkludert – også uføre, pensjonister, studenter og andre.

Ufrivillig arbeidsledighet

når den arbeidsledige er villig til å ta arbeid på de vilkårene som finnes i markedet, men likevel ikke får tilbud om jobb.

Friksjonsledighet

arbeidsledighet som skyldes at det tar tid å finne ledige jobber som passer sammen med den ledige arbeidskraften.

Strukturledighet

arbeidsledighet som følger av at det er flere arbeidstakere som søker visse typer, enn det finnes jobber av disse typene, til den lønnen som gjelder i markedet.

Lønnskurven

viser hvor høy lønnen blir, avhengig av hvor stor sysselsettingen er

Likevektsledigheten

det nivå på arbeidsledigheten som gir en reallønn lik prissettingen, dvs. der lønnsfastsetterne aksepterer den reallønn som prissettingen gir.

friksjonsledighet + struktursledighet = likevektsledighet

Likevektsysselsetting

sysselsettingsnivået som tilsvarer likevektsledigheten. I forrige eksempelet vil likevektssysselsettingen være 64, fordi det er som skaper likevekt mellom tilbud og etterspørsel.

Moderasjon i lønnsfastsettelsen

arbeidstakerne tar ut mindre lønnsvekst enn det de kunne oppnådd på kort sikt. Dette innebærer mindre lønnspress og lavere likevektsledighet.

arbeidsgiveren og arbeidstakeren i ulike deler av økonomien, som forhandler som lønninger på hver sin kant, holder kontakt og snakker samen med sikte på å unngå at lønnsveksten blir for høg.

Inntektspolitikk

tiltak fra myndighetenes side der målet er å dempe veksten i priser og i lønninger og i andre inntekter.

Konjunkturledighet

avviket mellom den faktiske ledigheten og likevektsledigheten

Stabiliseringspolitikk- pengepolitikk og finanspolitikk

Myndighetene kan påvirke arbeidsledigheten og konjunkturene gjennom stabiliseringspolitikken.  Er ledigheten høy kan de for eksempel stimulere økonomien ved å øke offentlige utgifter (dvs. gjennom finanspolitikken)

Skjult arbeidsledighet

innebærer at folk som i virkeligheten er arbeidsledige, av ulike grunner ikke kommer med i arbeidsledighetsstatistikken.