I/O og Hardware Communication

0.0(0)
Studied by 0 people
call kaiCall Kai
learnLearn
examPractice Test
spaced repetitionSpaced Repetition
heart puzzleMatch
flashcardsFlashcards
GameKnowt Play
Card Sorting

1/64

encourage image

There's no tags or description

Looks like no tags are added yet.

65 Terms

1
New cards

Input/Output (I/O)

Kommunikasjon mellom datamaskina og omgivelsene, der systemet anten mottar data (input) eller sender ut data (output).

2
New cards

I/O Devices

Enheter som sender data til eller mottar data frå datamaskina, til dømes tastatur, skjerm, sensorar og skrivarar.


3
New cards

I/O Controller

Ein maskinvarekomponent som styrer kommunikasjonen mellom CPU-en og ei I/O-enhet.


4
New cards

I/O-register

Eit lite lagringsområde i maskinvara som CPU-en kan lese frå eller skrive til for å kommunisere med ei I/O-enhet.


5
New cards

Data Register

Eit I/O-register som inneheld data som skal sendast til eller mottakast frå ei enhet.


6
New cards

Status Register

Eit I/O-register som viser tilstanden til ei enhet, til dømes om ho er klar til å sende eller motta data.


7
New cards

Control Register

Eit I/O-register som CPU-en kan skrive til for å styre funksjonane til ei enhet.


8
New cards

Memory-Mapped I/O

Ein metode der I/O-register får adresser i minneadresseområdet, slik at CPU-en kan bruke vanlege load/store-instruksjonar for å kommunisere med maskinvara.

9
New cards

fordelen med Memory-Mapped I/O

CPU-en kan bruke dei same instruksjonane for å lese og skrive til både minne og I/O-register.

10
New cards

Bus

ein kommunikasjonsforbindelse som overfører data og signal mellom komponentar, til dømes CPU, minne og I/O-enheter.

11
New cards

Address Bus

Ein del av bussen som overfører adressa til minnet eller enheten CPU-en skal kommunisere med.


12
New cards

Data Bus

ein del av bussen som overfører sjølve dataene mellom komponentane

13
New cards

Control Bus

ein del av bussen som overfører styresignal, t.d. om ein operasjon er lesing eller skriving

14
New cards

Kva er Handshaking i Hardware Communication?

Ein metode de to enheter utvekslar kontrollsignal for å koordinere når data kan overførast

15
New cards

Kvifor brukar me Handshaking?

For å sikre at enhetene er klare, og at data blir overførte på riktig tidspunkt

16
New cards

Synchronous VS Asynchronous Bus Communication

Synchronous – Kommunikasjonen blir koordinert med eit felles klokkesignal.

Asynchronous – Kommunikasjonen blir koordinert utan eit felles klokkesignal, til dømes med handshaking.


17
New cards

Polling

Ein metode der CPU-en regelmessig sjekkar statusen til ei I/O-enhet for å finne ut om noko har skjedd.


18
New cards

Busy-Waiting

Når CPU-en kontinuerleg sjekkar ein betingelse utan å utføre anna nyttig arbeid eller gå i sleep mode.


19
New cards

Polling VS Busy-Waiting

Polling – ein metode der CPU-en sjekkar statusen til ei enhet for å finne ut om ho er klar eller om noko har skjedd. CPU-en kan utføre andre oppgåver mellom sjekkane.

Busy-Waiting – når CPU-en blir ståande i ei løkke og sjekkar den same betingelsen kontinuerleg, utan å utføre anna nyttig arbeid. Kan brukast saman med polling.


20
New cards

Korleis fungerer polling utan Busy-Waiting?

  1. CPU-en sjekkar om sensoren har nye data.

  2. Dersom ikkje, utfører CPU-en andre oppgåver.

  3. CPU-en sjekkar sensoren igjen seinare.


21
New cards

Korleis fungerer polling med Busy-Waiting?

  1. CPU-en sjekkar om sensoren har nye data.

  2. Dersom ikkje, sjekkar CPU-en igjen med ein gong.

  3. Dette blir gjentatt heilt til data er klare.


22
New cards

Fordelar med polling utan Busy-Waiting

  • CPU-en kan utføre andre oppgåvar mellom sjekkane

  • Mindre CPU-belastning og potensielt lågare energiforbruk

  • Enkelt å kontrollere kor ofte enheten skal sjekkast


23
New cards

Ulemper med polling utan Busy-Wating

  • Det kan ta tid før CPU-en oppdagar ei hending.

  • Hyppige sjekkar kan framleis bruke unødvendige ressursar.


24
New cards

Fordelar ved Polling med Busy-Waiting

  • CPU-en kan oppdage ei hending svært raskt.

  • Enkel å implementere.

  • Nyttig når ventetida er svært kort.


25
New cards

Ulempar med polling med Busy-Waiting

  • CPU-en bruker tid på å sjekke kontinuerleg.

  • Høg CPU-belastning og potensielt høgt energiforbruk.

  • CPU-en får ikkje utført andre oppgåver medan han ventar.


26
New cards

Interrupt

Eit signal som gjer at CPU-en midlertidig avbryt det han utfører, for å handtere ei hending.


27
New cards

Kvifor bruker vi Interrupts?

For at CPU-en skal kunne utføre andre oppgåver eller sove fram til ei hending krev behandling.


28
New cards

Interrupt Service Routine (ISR)

Ein funksjon som blir utført for å handtere eit interrupt, før CPU-en går tilbake til det han heldt på med.


29
New cards

Kva skjer når CPU-en mottar eit Interrupt?


CPU-en lagrar nødvendig programtilstand, utfører interrupt-handleren og fortset der programmet blei avbrote.

30
New cards

Polling VS Interrupts


  • Polling – CPU-en sjekkar sjølv om ei hending har skjedd.

  • Interrupts – Maskinvara varslar CPU-en når ei hending skjer.


31
New cards

Interrupt Priority

Ein mekanisme som bestemmer kva interrupts som skal behandlast først dersom fleire hendingar oppstår.

32
New cards

Direct Memory Access (DMA)

Ein metode som lar data bli overførte direkte mellom minnet og I/O-enheter, utan at CPU-en må flytte dataene sjølv.

33
New cards

DMA-controller

ein maskinvarekomponent som styrer og utfører dataoverføringar mellom minnet og I/O-enheter, utan at CPU-en må flytte kvart enkelt dataelement.

34
New cards

Kva gjer CPU-en ved bruk av DMA?

CPU-en konfigurerer dataoverføringa, medan DMA-controlleren utfører sjølve overføringa.

35
New cards

fordelen med DMA

CPU-en blir mindre belasta med dataoverføring og kan bruke tida på andre oppgåver.


36
New cards

Korleis får CPU-en vite at ei DMA-overføring er ferdig?

DMA-controlleren kan sende eit interrupt når dataoverføringa er fullført.

37
New cards

Serial Communication

Ein metode for dataoverføring der bit blir sende etter kvarandre over ei kommunikasjonsforbindelse.


38
New cards

UART (Universal Asynchronous Receiver/Transmitter)

Ein maskinvarekomponent som sender og mottar data gjennom asynkron seriell kommunikasjon.


39
New cards

Kva betyr Asynchronous i UART?

At sendaren og mottakaren ikkje bruker eit felles klokkesignal, men må vere einige om mellom anna overføringshastigheita.

40
New cards

Kva blir UART brukt til?

Til seriell kommunikasjon mellom enheter, til dømes mellom ein mikrokontrollar og ein PC.


41
New cards

GPIO (General-Purpose Input/Output)

Programmerbare tilkoplingspinnar på ei enhet som kan brukast til å lese eller sende digitale signal.


42
New cards

Kva kan GPIO brukast til?

Til dømes å lese om ein knapp er trykt inn, eller å slå ein LED av og på.

43
New cards

Device Driver

Programvare som lar operativsystemet kommunisere med og styre ei bestemt maskinvareenhet.


44
New cards

Kvifor bruker vi Device Drivers?

For at program skal kunne bruke maskinvare utan å måtte kjenne alle detaljane om korleis ho fungerer.


45
New cards

Kva er ei Device File i Linux?

Ei spesialfil som gir program tilgang til ei maskinvareenhet eller ein enhetsdriver, vanlegvis gjennom /dev.

46
New cards

System Call

Ein mekanisme der eit program ber operativsystemet om å utføre ei oppgåve som krev tilgang til systemressursar.

47
New cards

Gi døme på på System Calls i Linux

  • open() – Opnar ei fil eller ei enhet.

  • read() – Leser data.

  • write() – Skriv data.


48
New cards

Korleis kan eit C-program kommunisere med maskinvare gjennom Linux?

Programmet kan bruke system calls til å kommunisere med device files som blir handterte av device drivers.

49
New cards

Raspberry Pi 4

Ein liten datamaskin på eitt kretskort som kan køyre Linux og kommunisere med ekstern maskinvare.


50
New cards

Sense HAT

Eit tilleggskort til Raspberry Pi med sensorar, ein joystick og ei 8 × 8 LED-matrise.


51
New cards

Kva blir Sense HAT brukt til?


Til å samle inn sensordata, registrere input frå joysticken og vise informasjon på LED-matrisa.

52
New cards

I²C (Inter-Integrated Circuit)

Ein kommunikasjonsprotokoll som lar fleire elektroniske komponentar kommunisere over ein felles bus med to signallinjer.

53
New cards

Kva blir I²C brukt til?

det er ein protokoll som blir brukt til kommunikasjon mellom komponentar, til dømes ein mikrokontrollar og temperatur- eller trykksensorar.


54
New cards

Kva er dei to signallinjene i I²C?

SDA (Serial Data) – Overfører data.

SCL (Serial Clock) – Overfører klokkesignalet.


55
New cards

Korleis kan fleire enheter kommunisere på same I²C-bus?

Kvar enhet har ei adresse som blir brukt til å velje kven kommunikasjonen skal gå til.


56
New cards

Sensorregister

Eit register i ein sensor som inneheld måleverdiar eller informasjon som blir brukt til å konfigurere sensoren.

57
New cards

Korleis kan CPU-en lese data frå ein sensor via I²C?

Programmet vel sensoren og registeret det vil lese, før det mottar registerverdien gjennom I²C-kommunikasjon.

58
New cards

Lvifor må vi nokre gongar lese fleire sensorregister?

Fordi éin måleverdi kan vere større enn det eitt register har plass til, til dømes ein 16-bit verdi fordelt på to 8-bit register.

59
New cards

Framebuffer

Eit minneområde som inneheld informasjon om kva som skal visast på ein skjerm eller ei LED-matrise.


60
New cards

LED-matrise

Eit rutenett av LED-lys som kan styrast individuelt for å vise fargar, symbol eller enkle bilete.


61
New cards

Korleis fungerer LED-matrisa på Sense HAT?

Ho består av 8 × 8 LED-lys, der programmet kan bestemme fargen til kvar enkelt LED.


62
New cards

Korleis kan ein styre LED-matrisa gjennom ein Framebuffer?

Ved å skrive fargeverdiar til framebuffer-minnet, som representerer LED-lysa i matrisa.


63
New cards

Kva er mmap() i Linux?

Ein mekanisme som lar eit program knyte ei fil eller eit enhetsområde til sitt eige minneadresseområde.


64
New cards

Kvifor blir mmap() brukt i Sense HAT-labben?

For at C-programmet skal kunne skrive direkte til framebuffer-minnet som representerer LED-matrisa.

65
New cards

ulempene med DMA (Direct Memory Access)

  • Meir kompleks maskinvare – Krev ein DMA-controller og ekstra styring av dataoverføringar.

  • Konkurranse om minne og bus – DMA-controlleren og CPU-en kan bruke dei same ressursane, noko som kan redusere ytelsen.

  • Oppstartskostnad (overhead) – CPU-en må konfigurere DMA-overføringa, så DMA er ikkje alltid effektivt for små datamengder.

  • Minnekonsistens – CPU-en og DMA-controlleren må ha tilgang til oppdaterte data, noko som kan krevje synkronisering.