F7 Annen praksis, rettsoppfatninger og sedvaner

Hva betyr praksis i juridisk metode?

Hvordan noen pleier å gjøre noe over tid. Slik praksis kan få betydning som rettskilde.

Hva er forfatningspraksis?

Hvordan de øverste statsorganene, som regjeringen og Stortinget, pleier å utøve sin myndighet.

Gi et praktisk eksempel på forfatningspraksis.

Regjeringens praksis for hvilke viktige saker som behandles i statsråd, jf. Grunnloven § 28.

Hva viser Heerema-dommen (Rt. 1992 s. 1401)?

Regjeringen er bundet av Grunnloven § 28, som krever at viktige saker behandles i statsråd.

Domstolene er likevel svært tilbakeholdne med å overprøve regjeringens vurdering av “hva som er en viktig sak”

Hva er forvaltningspraksis?

Hvordan offentlige organer, som NAV og Skatteetaten, pleier å anvende lovene.

Gi et praktisk eksempel på forvaltningspraksis.

NAV behandler mange like søknader etter samme forståelse av loven.

Kan domstolene overprøve forvaltningens vurderinger?

Normalt ja ved rettsanvendelse, men kontrollen er begrenset ved fritt forvaltningsskjønn.

Hva er publikumspraksis? Gi et eksempel.

Hvordan private parter pleier å handle, for eksempel gjennom tariffavtaler og standardkontrakter.

Hvilken betydning har de tre praksisene som rettskilder?

De kan bidra til å tolke og utfylle retten, men er ikke automatisk bindende eller overordnet loven.

Hva er ulovfestet rett?

Rettsregler som ikke står direkte i loven, men er utviklet gjennom blant annet rettspraksis og sedvaner.

Hva betyr hjemmelskrav?

Hjemmelskrav betyr at det må finnes et rettslig grunnlag for en avgjørelse som påvirker andres rettigheter eller plikter, eller for et inngrep overfor en person.

Myndighetenes inngrep overfor innbyggerne må ha grunnlag i lov, jf. Grunnloven § 113.

Eksempel: Politiet kan ikke gi noen bot uten hjemmel i lov, jf. Grunnloven § 96.

Offentlig rett = staten må ha lovgrunnlag for inngrep.

Privatrett = avtaler og uskrevne rettsregler kan også gi rettigheter og plikter.

Hva er hjemmelskravet i offentlig rett?

Det kreves lovhjemmel for inngrep overfor borgerne, jf. Grunnloven § 113.

Hva sier Grunnloven § 96?

Ingen kan straffes uten hjemmel i lov.

Hva er forskjellen på hjemmelskravet i offentlig rett og privatrett?

Offentlig rett: Strengere krav om lovhjemmel fordi staten ikke kan gjøre inngrep overfor innbyggerne uten grunnlag i lov, jf. Grunnloven § 113.

• Eksempel: Politiet kan ikke gi Ola bot uten hjemmel i lov.

Privatrett: Mindre strengt krav om lovhjemmel fordi rettigheter og plikter også kan bygge på avtaler, ulovfestet rett og analogi.

• Eksempel: Ola kan ha rett til lønn fordi det står i arbeidsavtalen, selv om det konkrete beløpet ikke står i loven.

Hva gjør domstolene når loven ikke regulerer et privatrettslig spørsmål?

De kan bruke ulovfestet rett eller anvende en lignende lovregel analogisk.

Hva er analogisk anvendelse av en lovregel?

Å bruke en lovregel på et lignende tilfelle som ikke omfattes av ordlyden.

Hva er utvidende tolkning?

Å tolke loven videre enn det en naturlig forståelse av ordlyden tilsier.

Hvorfor er utvidende tolkning særlig begrenset i strafferetten?

Fordi Grunnloven § 96 krever lovhjemmel for straff, og hensynet til forutberegnelighet står sterkt.

Hva viser Snarøyadommen (Rt. 2012 s. 1904)?

At avtaleloven § 39 andre punktum kan brukes analogisk ved tilbakekall av løfter (re integra).

Hva er alminnelige rettsoppfatninger?

Oppfatninger i samfunnet om hva som anses som rett og rimelig, som kan få betydning ved fastlegging av gjeldende rett.

Hvilken betydning har alminnelige rettsoppfatninger som rettskilde?

De kan brukes som argument ved tolkning og utvikling av rettsregler, men er ikke i seg selv bindende.

Hvilken dom er et eksempel på alminnelige rettsoppfatninger?

Mobiltelefondommen (Rt. 2007 s. 1274) brukes som eksempel på at alminnelige rettsoppfatninger kan ha betydning som rettskilde.

Domstolene ser ikke bare på lovens ordlyd, men i enkelte tilfeller kan de også legge vekt på hva som oppfattes som rett og rimelig i samfunnet.

Gi et eksempel på sedvanerett.

Allemannsretten, som eksisterte som sedvanerett før den ble lovfestet.

Hva er kutymer?

Kutymer er fast praksis innenfor en bestemt bransje. Det handler om «slik pleier vi å gjøre det her». Praksisen kan brukes til å tolke eller fylle ut avtaler.

For eksempel kan det være fast praksis i en bransje at kjøper betaler innen 14 dager. Selv om dette ikke står i avtalen, kan praksisen brukes til å bestemme når kjøper skal betale.

Hvordan brukes kutymer i avtaler?

De kan tolke og utfylle avtaler, selv om praksisen ikke er uttrykkelig avtalt.

Hva er forskjellen mellom sedvanerett og kutymer?

Begge bygger på fast praksis over tid.

Sedvanerett: Noe folk har gjort på samme måte over lang tid, som etter hvert har utviklet seg til en uskreven rettsregel. Folk oppfatter det som «vi har rett eller plikt til dette», ikke bare en vane. Sedvanerett kan være et selvstendig rettsgrunnlag.

Kutymer: Faste vaner innenfor en bestemt bransje. Det handler om «slik pleier vi å gjøre det her». Kutymer brukes først og fremst til å tolke eller fylle ut avtaler.

Hvilken betydning har sedvane etter kjøpsloven § 3? Gi et eksempel.

Kjøpsloven § 3 åpner for at kutymer (fast bransjepraksis) kan gjelde i stedet for lovens regler.

Men det er én viktig forutsetning: Praksisen må anses som bindende mellom partene.

For eksempel kan det være fast praksis at kjøper henter varene selv, selv om dette ikke står i avtalen.

Hva er sedvanerett?

Sedvanerett er en uskreven rettsregel som utvikles gjennom fast praksis over lang tid. Det handler om «slik har vi alltid gjort det», og at folk oppfatter praksisen som en rettighet eller plikt, ikke bare en vane.

Hvilke vilkår må være oppfylt for at praksis skal bli sedvanerett?

Praksisen må være langvarig, konsekvent og oppfattes som rettslig forpliktende av dem den gjelder.

Kan sedvanerett være et selvstendig rettsgrunnlag?

Ja, sedvanerett kan gi rettigheter og plikter selv om regelen ikke er lovfestet.