Norsk kapittel 4: Læremidler, leseopplæring og planlegging

Ord og begreper knyttet til læremidler, lesemetodikk, kartlegging, didaktisk design og baklengs planlegging i norskfaget.

Læremidler

Alle materialer og verktøy som lærere og elever tar i bruk med læring som mål.

Primære skoletekster

Papirbaserte og digitale tekster som er spesifikt utviklet for å tas i bruk i skolens undervisning.

Sekundære skoletekster

Tekster som ikke opprinnelig er intenderte for bruk i skolen, men som er i allmenn bruk også utenfor skolen (for eksempel romaner og aviser).

Didaktisering

Prosessen med å gjøre et innhold, en tekst eller et materiale egnet til undervisning.

Redidaktisering

Å foreta endringer i det foreslåtte designet til et læremiddel, for eksempel ved å endre rekkefølgen på aktiviteter, utelate innhold, legge til innhold eller tilpasse læremiddelet på andre måter.

Kulturforståelse (fagdimensjon)

Norskfaglig dimensjon som forutsetter læremidler som gir elevene møter med språk- og kulturarven i Norge, samt muligheter til selv å være med på å skape kultur.

Danningsfag (fagdimensjon)

Norskfaglig dimensjon som forutsetter læremidler med varierte tekster elevene kan lese og reflektere kritisk over, slik at de kan tenke selvstendig, ytre seg og bli hørt, samt beherske både nynorsk og bokmål.

Identitetsutvikling (fagdimensjon)

Norskfaglig dimensjon som retter oppmerksomheten mot forholdet mellom språk, identitet og sosiale roller, og gir elevene mulighet til å speile seg og reflektere over hvem de er og ønsker å være.

Stavelsesmetoden

Den eldste leseopplæringsmetoden vi kjenner fra Europa (dominerende i over 100 år), hvor alfabetet læres først, deretter automatiseres stavelser, før de trekkes sammen til ord.

Lydmetoden

Leseopplæringsmetode vanlig siden ca. 1850 der elevene lærer bokstavens lyd i stedet for bokstavens navn, og lærer å skrive bokstavene samtidig som de gjenkjenner dem.

LTG-metoden

Lese- og skriveopplæringsmetode som tar metodisk utgangspunkt i elevens eget talespråk.

Normalplanen av 1939

Læreplan som fikk store konsekvenser for utformingen av læremidler ved at oppgaver, særlig elevaktiviserende oppgaver innen lesing, skriving og muntlighet, fikk betydelig større plass.

Øvningsoppgaver

Oppgaver i læremidler som har til hensikt å trene opp elevenes ferdigheter innen lesing, skriving eller muntlighet.

Kontrolloppgaver

Oppgaver som brukes til å etterprøve og kontrollere om eleven har tilegnet seg kunnskapen fra fagstoffet, særlig utbredt innen lesing.

Gjøre-oppgaver

Oppgaver der elevene skal undersøke, eksperimentere, utforske, løse problemer eller finne perspektiver der svarene ikke står direkte i læreboka, men krever at elevene oppsøker egne kilder.

ABC-verk

Læreverk for grunnleggende lese- og skriveopplæring som både gir systematisk arbeid med bokstavinnlæring og avkoding, og samtidig tilpasser seg elever som allerede har knekt lesekoden.

Didaktiske kvaliteter ved et anslag

Egenskaper ved oppstarten av en læringsøkt som skaper umiddelbar oppmerksomhet, aktiverer elevenes forforståelse, bygger bro til fagstoffet og legger til rette for estetiske, analytiske, praktiske eller kommunikative arbeidsmåter.

Statisk kartlegging

Måling av elevenes ferdigheter på et bestemt tidspunkt ved bruk av standardiserte prøver og tester, slik som PISA og PIRLS.

Dynamisk kartlegging

Kontinuerlig oppmerksomhet og observasjon av elevenes læring og utvikling som en integrert del av den daglige skolehverdagen.

Leseferdighet (formel)

$$=\text{Avkoding}\times\text{Forst\aa ing}$$

Dramaturgiske kvaliteter

Hva som gjør eventyr/historie bra

Baklengs planlegging

Planleggingsmodell (Gilje, 2019) der læreren starter med kompetansemålene, fastsetter vurderingskriterier, velger arbeidsmåter, bestemmer læremidlenes og teknologiens funksjon, og reflekterer over valg av læringsressurser.

Multimodalitet i lærebokdesign

Utviklingen fra læreboka som en ren lingvistisk enhet til en sammensatt enhet der leseren må tolke samspillet mellom verbalspråk, bilder, figurer, tabeller og innramminger.

Affordans til bilde

De særskilte mulighetene bildemediet har til å formidle mening, spesielt egnet til å vise romlige dimensjoner og visuelle detaljer.

Affordans til verbalspråk

De særskilte mulighetene talespråk og skrift har til å formidle mening, spesielt egnet til å uttrykke tidsrelasjoner, resonnement og årsakssammenhenger.

Direktiv (digitale læringsressurser)

Spørsmål eller instrukser i digitale ressurser som har til hensikt å fremkalle en direkte handling hos leseren (for eksempel å flytte bokstaver, skrive eller klikke).