1/30
Ord- og omgrepskort for kapittel 3 om jordskorpa, platetektonikk, naturkrefter (jordskjelv, vulkanar, tsunami) og bergartar i den norske berggrunnen.
Jordskorpe
Det ytste, faste skalet på jorda der vi menneske bur og lever.
Mantel
Laget i jorda si oppbygging som ligg mellom jordskorpa og kjernen.
Kjerne
Den inste delen av jorda, samansett av ein flytande ytre kjerne og ein fast indre kjerne.
Litosfære
Det stive, faste ytste laget av jorda som består av jordskorpa og den øvste faste delen av mantelen.
Astenosfære
Laget i mantelen like under litosfæren, der bergartane er delvis smelta og mjuke/seige slik at litosfæreplater kan gli oppå.
Geologisk tid
Enormt lange tidsrom i jorda si soge, målt i millionar og milliardar av år.
Kambrium
Ein geologisk tidsperiode for om lag 545 millionar år sidan, kjenneteikna av stor utvikling og utbreiing av plantar og dyr.
Alfred Wegner
Forskaren som la fram teorien om kontinentaldrift, der han meinte kontinenta ein gong hang saman og seinare har drive frå kvarandre.
Platetektonikk / platedrift
Teorien om at jordskorpa er delt inn i store og små litosfæreplater som flyttar på seg i høve til kvarandre.
Konstruktive plategrenser
Plategrenser der litosfæreplater glir frå kvarandre, noko som fører til havbotnspreiing og nydanning av havbotn.
Destruktive plategrenser
Plategrenser der to plater kolliderer eller går mot kvarandre, slik at jordskorpeplate blir pressa ned eller opp.
Konservative plategrenser
Plategrenser der platene glir sidelengs langs kvarandre utan at jordskorpe blir danna eller øydelagd.
Jordskjelv i Noreg
Skjelv som i hovudsak oppstår på grunn av spenningar etter landheving etter istida.
Richters skala
Ein styrkeskala for jordskjelv der ein auke på to trinn (til dømes frå 3 til 5) tyder at jordskjelvet er 100 gonger så sterkt.
Seismograf
Eit måleinstrument som registrerer og måler rørslene og styrken til jordskjelv.
Episenter
Punktet på jordoverflata som ligg loddrett rett over sentrumet (fokus) til eit jordskjelv.
Skjoldvulkan
Ein brei og slak vulkan som blir danna av tyntflytande lava som renn over store avstandar før ho størknar.
Stratovulkan
Ein kjegleforma, bratt vulkantype bygd opp av vekslande lag med seig lava og oske frå eksplosive utbrot.
Hot Spot (varmepunkt)
Eit særleg varmt område djupt nede i mantelen der smelta stein stig opp og dannar vulkanar midt inne på ei jordskorpeplate.
Pyroklastisk strøm
Ei gloheit, hurtigbrennande blanding av gassar, oske og steinmateriale som rasar nedover fjellet under eit eksplosivt vulkanutbrot.
Tsunami
Ei kjempemessig havbølgje som kan bli utløyst av megajordskjelv under havet, vulkanutbrot eller undersjøiske ras.
Mineral
Eit naturleg, uorganisk fast stoff med ein bestemt kjemisk samansetning og krystallstruktur, som dannar byggjestenane i bergartar.
Bergart
Fast stoff i jordskorpa som vanlegvis er samansett av ei samling av eitt eller fleire mineral.
Erosjon
Nedslitings- og transportprosessar der ytre krefter (som rennande vatn, isbrear og vind) lausnar og fraktar bort lausmassar og berggrunn.
Magmatiske bergartar (størkningsbergartar)
Bergartar som er danna ved at glødande smeltemasse (magma eller lava) har kjølt seg ned og størkna.
Sedimentære bergartar (avsetningsbergartar)
Bergartar som oppstår ved at lausmassar (sediment) blir avsette, pressa saman og forsteina over lang tid.
Metamorfe bergartar (omdanna bergartar)
Bergartar som opphavleg var magmatiske eller sedimentære, men som er blitt forandra under høgt trykk og/eller høg temperatur.
Grunnfjell
Dei eldste, hardaste bergartane i jordskorpa til eit landområde, danna i prekambrium.
Den kaledonske faldesona
Eit mektig fjellkjedebelte og kollisjonssone som oppstod då to kontinent kolliderte for fleire hundre millionar år sidan, og som pregar norsk natur.
Oslofeltet
Eit innsokke geologisk særprega område (riftdal) i Noreg med eit mangfald av magmatiske bergartar, vulkanleivningar og sedimentære bergartar.
Kontinentalsokkelen
Dei grunne, undersjøiske delane av kontinentalplata utanfor kysten der ein finn rike naturressursar.