Atomer, det periodiske system og kjemiske bindinger

Ordliste og definisjoner som dekker atomets oppbygning, elektronstruktur, periodesystemet, periodiske trender, sterke kjemiske bindinger og svake intermolekylære krefter.

Nukleoner

Fellesbetegnelse for kjernepartiklene protoner ($p^+$) og nøytroner ($n$) i et atom.

Atomnummer

Kjennetegnet på et gitt grunnstoff, bestemt av antall protoner i atomkjernen.

Isotoper

Atomer av samme grunnstoff som har likt antall protoner, men ulikt antall nøytroner i kjernen (for eksempel $^1H$, $^2H$ og $^3H$).

Fordelingsformel for hovedskall

Formelen $2 \times n^2$, der $n$ er skallnummeret, som angir maksimalt antall elektroner i et hovedskall (K: $2$, L: $8$, M: $18$).

Orbital

En tredimensjonal struktur som viser området hvor elektronene mest sannsynlig befinner seg til enhver tid.

s-orbital

En kuleformet atomorbital som har plass til maksimalt $2$ elektroner.

p-orbital

En type orbital som består av tre underorbitaler ($p_x$, $p_y$, $p_z$) orientert langs aksene, med plass til maksimalt $2$ elektroner i hver underorbital ($6$ totalt).

Underskall

Egne energinivåer innenfor et hovedskall, betegnet som s, p, d og f, der skallnummeret ($n$) angir antall underskall.

Kjemisk forbindelse

Et stoff som dannes når minst to forskjellige grunnstoffer reagerer med hverandre. Rene grunnstoffmolekyler og metaller regnes ikke som forbindelser.

Formelenhet

Det minste heltallsforholdet mellom ionene i krystallgitteret til et salt.

Oktettregelen

En regel som sier at atomer søker å oppnå åtte elektroner i sitt ytterste skall ved å avgi, ta opp eller dele elektroner for å oppnå stabilitet.

Periode

En vannrett rad i periodesystemet der periodenummeret angir antall skall med elektroner i et nøytralt atom av grunnstoffet.

Gruppe

En loddrett kolonne i periodesystemet. For gruppe 1, 2 og 13–18 angir gruppenummeret antall elektroner i det ytterste skallet.

Halv-metaller

Grunnstoffer plassert mellom metaller og ikke-metaller i periodesystemet, som utviser både metalliske og ikke-metalliske egenskaper.

Atommasseenhet ($u$)

Måleenhet for atommasse, definert slik at $1\,u$ tilsvarer massen til ett proton eller massen til ett nøytron.

Coulombs lov

Fysisk lov som sier at kreftene mellom ladde partikler øker med ladningens størrelse og med kortere avstand mellom partiklene.

Atomradius

Avstanden fra atomkjernen til det ytterste elektronet, oppgitt i pikometer ($1\,pm = 1 \times 10^{-12}\,m$). Radiusen minker fra venstre mot høyre i en periode og øker nedover i en gruppe.

Elektronegativitet

Et mål på et atoms evne til å trekke på elektroner i en binding. Fluor ($F$) har høyest verdi ($4$), mens francium ($Fr$) har lavest ($0{,}7$).

Ioniseringsenergi

Mål på mengden energi som kreves for å løsrive et elektron fra et nøytralt atom, oppgitt med enheten $kJ\,mol^{-1}$.

Metallbinding

Sterk binding i metaller bestående av positive metallioner i tetteste kulepakning omgitt av en felles, delokalisert elektronsky av ytterelektroner.

Ionebinding

Sterk binding som oppstår ved elektrostatisk tiltrekning mellom motsatt ladde metallioner og ikke-metallioner etter fullstendig elektronoverføring (elektronegativitetsforskjell $> 1{,}7$).

Upolar kovalent binding

Elektronparbinding der forskjellen i elektronegativitet mellom de bundne atomene ligger mellom $0$ og $0{,}5$.

Polar kovalent binding

Elektronparbinding der forskjellen i elektronegativitet mellom atomene ligger mellom $0{,}5$ og $1{,}7$.

Intermolekylære krefter

Svake elektrostatiske tiltrekningskrefter mellom molekyler som kun finnes i fast form eller væskeform, og som bestemmer fysiske egenskaper som smelte- og kokepunkt.

Van der Waalske krefter

Fellesbetegnelse for svake elektrostatiske krefter mellom molekyler eller nøytrale edelgassatomer.

Indusert dipol-indusert dipol-krefter

Veldig svake krefter mellom midlertidige (ikke-permanente) dipoler i upolare molekyler eller mellom edelgassatomer.

Dipol-dipolkrefter

Tiltrekningskrefter mellom permanente dipoler i usymmetriske, polare molekyler som gir høyere smelte- og kokepunkt enn midlertidige dipoler.

Dipol-indusert dipol-krefter

Svake tiltrekningskrefter som oppstår når et polart molekyl påvirker og forskyver elektronskyen til et upolart molekyl (f.eks. ved oppløsning av $O_2$ i vann).

Hydrogenbinding

Den sterkeste av de svake bindingene, som oppstår når hydrogen ($H$) er kovalent bundet til enten $N$, $O$ eller $F$ i ett molekyl, og tiltrekkes av et $N$-, $O$- eller $F$-atom i et nabomolekyl.

Ion-dipolkrefter

Tiltrekningskrefter mellom frie ioner og polare molekyler, slik som ved hydratisering når salter løses i vann, eller i krystallvann i faste salter.