1/38
Looks like no tags are added yet.
hva er VISAK
vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet, konflikt
hvorfor skal staten involvere seg minst mulig i mediene?
grunnloven 100,
ingen skal straffes for ytringer,
demoraki fungerer når alle får bestemme litt,
man blir utviklet når man hører forskjellige ytringer,
politisk debatt og kritikk skal være beskyttet
hva sier EMK artikkel 10
rett til å motta opplysninger
medier er ansvarlig for egensensur
ingen kan senurere før en ytring er sagt, ingen kan straffes etter en ytring
hva er VVP
vær varsom plakaten,
en selvdømmingsaparat, ikke en domstol,
en veileder, ikke regler
konstant endrer seg fordi samfunnet endrer seg
hva er pressens samfunnsoppdrag
info, kommentar, overvåkning, gruppekommunikasjon, veilede, kulturell, underholdning
hva er vesentlighet
medie velger selv, nygjerringhet er ikke det samme som en rett til å vite,
hva er rapportasjestoff og kommentarer
rapportasjestoff er fakta, alt synspunkt og tolkninger er kommentar, viktig å vise forsjell til
hva betyr det å være farget
deltagene journalistikk, en opplevd virkelighet
hva er objektivitet i journalistikk
man kan aldri være objektiv, men man kan bruke objektiv metode. folkeopplysningsidealet er når all informasjon er nøytral, eks vietnamkrigen.
hva er objektiv metode
man lager et bilde selv, fakta er i sentrum og man er uavhenging av egne meninger, kildemangfold, vær kritisk, sett fakta i sammenheng,
hva gjør redaktøren
juridisk ansvarlig for ytrninger av redaksjonen,
bestemmer hva som blir postet,
offentlig person
hva innebærer informasjonsformidling
mediehus har ikke monopol over informasjonmidling
sosiale medier gjr informasjon tlgjenelig for alle konstant
informasjonsoverskudd
portvaktrolle, før var info plukket ut, nå er det konstant
hva er tostegshypotesen
når info går fra redaksjon til opinionsledre og så folket
opinionsledere er mellommann, med troverdighet og respekt, eks influenser
mange stoler mer på opinionsledere enn redaksjonen
hva er en kritikk mot redaksjoner
kritikk for å være for kommersiell med agendaer, forsvar er at de lager gravesaker og har underholdning
hva er dagsordenteorien
når en redaksjon ikke kan endre mening til publiktum direkte, men kan endre hva som blir diskutert
hva er journalistens intergritet
intergritet er journalistens egenskaper og selvbilde
hvilken skala journailisten er uavhening til kilder og personlige interesser
livet utenfor jobben kan påvirke journalistikken, man skal selv om være aktiv i samfunnet
en god journalist er en engasjert journalist
man kan være med i organisasjon, men ikke talsmann hvis man skal lage sak
hva er forsjellen mellom intergirtert og troverdighet
intergritert er noe du vurderer selv, troverdighet er hvordan andre vurderer din avhengighet
forhold mellom journalist og kilde
bytteforhold, kilde gir info og journalist gir plattform
noen kilder vil hindre journalist fra å gjøre jobben sin, journalisten må ha godt forhold til kilde fortsatt
ikke bli hoffet eller mikrofonstativ til kilden
vær åpen i artikkel om det er inhabil og evt personlige forhold til saken
favøver fra kilder
redaksjonen skal betale for alt selv, hvis ikke må man si ifra i artiklen om noe er betalt av andre
ikke ta imot gaver fra kilder
ikke utnyt rollen som journalist
ikke ha akser, og ikke ha sideintekt betalt av kilde
hva innebærer fake news
fake news er vanligvis utenfor redaksjonen, eks sosiale medier
demokratiet svekkes av fake news, fordi man trenger riktig info for å ta opplyste avgjørelser
svake land med svakt presse blir påvirket mest
eksempler på fake news
klipp- og lim, ingen kildekritikk, kunnskapsmangel av info, tidspress, ingen forsåelse av saksmål, lurt selv av fake news, vinklet feil, dramatisert
nyheter og fake news
konstant posting av nyheter gir et nytt press for umiddelbarhet
skriveborsjournalistikk, skriver fra en pult
direktesendinger kan få falsk informasjon live, så må de rette oppi det senere
kildekritikk
kilder fra sosiale medier på man være kritisk til
tips fra kilder kan være dramatisert
prioriter vertifikasjon over hurtighet, la fakta ødelegge en god historie
sannheten er ikke svart/hvitt
samtidig imøtegåelse og tilsvar
samfunnsdebatten sier alle skal få ordet, hvis en kidle gir kritikk må den andre få lov til å svare,
samtidig imøtegåelse skjer ved alvorlige påstander hvor kilden svarer i samme artikkel, fremmet av redaksjonen
tilsvar er etter artikkelen har blitt publisert, fremmet av kilden kritisert
man skal publisere artiklen selv om man ikke får svar fra angrepede kilde
journalistens troverdighet og kilde
kilder sin kvalitet går ut på: dobbelsjekking, uavhengighet, førstehåndskilder, egne interesser, kunnskap
rettelse og journalistikk
man skal alltid rette, det kan bli straff fra PFU hvis man ikke retter.
retting styrker troverdighet, hvordan redaksjonen retter
det er forskjell på retting av forskjellige alvorlighetsgrader og skadevirkning
man skal være streng på å fjerne artikler, heller anonymiser
bildebruk i journalistikk
forsjell mellom vanelig bilde og journaistisk bilde
bilde kan være mer troverdig enn ord
ikke manipuler bilde
bildet skal naturlig matche viben til artiklen
forsjell mellom dokumentasjonsbilder og illustronsbilder
ikke arranger bilder
hva heter det når noen ikke får nok tid til å svare
mistenklig imøtegåelse,
hvordan skal man restrektive krimsaker?
kriminalitet skal være offentlig info:
jo alvorlig sak er, jo mer sannsynlig er identitet delt
alvorlighetskrav
offentlig /demokratisk interesse
tidligere rulleblad
identifisering av offer til saken?
posisjon i samfunnet
hvis det finnes misstanke om en uskyldig
uskyldig til man ikke er det
mengde info som finnes om saken
offentlighetsprinsippet
hvordan kan man evt identifisere
generell info som alder, kjønn,
selvmord og identifisering
mulig krenkene
ikke del hvordan de drepte seg selv
pressen skal anonsere dødsfall, ikke pårørte
pårørte skal vite først
reportasje
bakgrunnsinfo, intervjuer, og observasjoner, mer enn bare hendelesen
feature
gir nytt perspektiv, personlig stil, dekker trender, egne refleksjoner, forhåndsbestemt grafikk, tidsløs
gravejournalistikk
avslører som bryter demokratiet, kosekvenser for enkeltmennesker og systemer, flere hendelser,
konstruktiv journalistikk
VISAK kan fokusere på negative nyheter
ikke kun et utsnitt, men en forklaring og fokuserer på fremtiden
fullstendig inntrykk på verden
ringvirkning fra tradisjonell journalistikk
hva er partipresse, hvorfor har vi det ikke lenger
forsjellige aviser representerte forsjellige partier
oppslagsspiralen, største anonse tar største aviser
paraplymarkedet, små anonser går til små aviser
partipresse skjer ved polarisering (ex usa)
tidlig liberalitet og distrik samling ga mange aviser som skal appelere til mange
politikk og presse, fire systemene
autoritære systemer: staten kontrollerer presse
liberale systemer: markedet styrer, pressefrihetsteorien
sosialt ansvarlige systemer: public service
sovjet totalitær system: talerør for staten
norsk presse
skapt for å formidle info, staten gir støtte til avisene, må fortsatt ha egne sponsorer,
nyhetsartikkel trekk
rett på sak
vinkling: hvor man fokuserer saken på
spissing: konkret av vinklingen, i tittel
tittel skal vekke nygjerrighet, ikke gi for mye info
ingress: ikke gjenta tittel, utfylle
systemverden vs. livsverden