samfunnsøkonomi kap 13.

arbeidsledig

Person som er uten inntektsgivende arbeid, som er aktivt arbeidssøkende (likevektsledighet + konjukturledighet)

Arbeidsstyrken

De i samfunnet som er i stand til å jobbe antall sysselsatte pluss antall arbeidsledige

Arbeidsledighetsprosenten

Antall arbeidsledige delt på arbeidsstyrken, ganget med hundre . ( nav 1,9%, SSB, 3,7%)

sysselsettningsprosententen

Antall personer som er sysselsatt i forhold til de i yrkesaktiv alder i samfunnet( antall sysselsatte: antall personer yrkesaktiv alder * 100) ca 70,2%

Utfrivillig arbeidsledighet

Når den arbeidsledige er villig til å takk arbeid på de vilkårenen som finnes i markedet, men likevel ikke får tilbud om jobb

Friksjonsledighet

arbeidsledighet som skyldes at det tar tid å finne ledige jobber som passer sammen med den ledige arbeidskraften.

Strukturledighet

arbeidsledighet som følger av at det er flere arbeidstakere som søker visse typer jobber, enn det finnes jobber av disse typene, til den lønnen som gjelder i markedet. Arbeidstakernes kvalifikasjoner stemmer ikke overens med kvalifikasjonene som trengs i de ledige jobbene.

Lønnskurven

viser hvor høy lønnen blir, avhengig av hvor stor sysselsettingen er.

Likevektsledighten

Frikjsonsledighet pluss strukturledighet. dette minimumsnivået for arbeidsledighet skyldes at lønnskurven ligger over tilbudskuren slik at lønnen blir liggende over frikonkurranselønnen som ville gitt likevekt mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft. dette er varig ledighet

Likevektsysselsetning

viser til nivået av av sysselsatte gitt etter hvor etterspørselskurvene skjærer i lønnskurven i en normal konjunktursituasjon

Moderasjon i lønnsfastsetelsen

På bakgrunn av for høyt lønnspress øker(likevekts) ledigheten går mange arbeidstakerorganisasjoner inn for moderasjon i lønnsfastsettelse. det vil si at lønningene ikke øker mer enn det bedriftene har råd til å betale uten å kutte jobber. de er altså mindre kravstore

Koordinering i lønnsfastsettelsen

går ut på at arbeidgiverne og arbeidstakerne i ulike deler av økonomien holder kontakt og snakker sammen på en strukturert måte med sikte på å unngå tar lønnsveksten blir for høy, selv om de forhandler om lønninger på hver sin side

inntektspolitikk

tiltak fra myndighetenes side der målet er å dempe veksten i priser og i lønninger og andre inntekter

Stabiliseringspolitikk

penge- og finanspolitikk med sikte på å stabilisere økonomien, dvs. minske konjunktursvingningene.Pengepolitikk er sentralbankens bruk av styringsrenta for å påvirke økonomien (fleksibelt inflasjonsmål, dobbel målsetting (bl.a. stabilitet i sysselsetting))

Finanspolitikk er myndighetenes bruk av skatter, avgifter og offentlige utgifter. Det mest effektive virkemiddelet er offentlige utgifter fordi det direkte påvirker og ikke gir folk mulighet til å spare isteden for å forbruke.

skult arbeidsledighet

Innebærer folk som i virkligheten er arbeidsledige, men av ulike grunner ikke kommer med i arbeidsledighetsstatistikken. ( f. Eks ikke reg. I nav. )

Konjukturledighet

avviket mellom den faktiske ledigheten og likevektsledigheten.I en høykonjunktur er ledigheten under likevektsnivået, dvs. at konjunkturledigheten er negativ.