Exphil eksamen

Hvorfor trenger vi offentlig debatt?

Offentlig debatt: åpen debattform

- For å skjerpe sine egne retoriske ferdigheter.

- Søken etter kunnskap / fremme kunnskap.

- Man kan ikke få kunnskap uten argumentasjon

- Skape konsensus omkring politiske beslutninger = styrker demokratiet

Samfunnsdebatt og akademisk debatt

Forklar hva som menes med saklighet, samt noen sentrale typer av brudd på saklighetsnormer.

Debattere på en usaklig måte: handler ikke bare om noen har sagt noe uriktig eller irrelevant, med at de unnlater å delta i debatten på en samarbeidende måte.

Debatt-normer/ saklighetsnormer:

- Det skal være relevant og riktig.

- Kunne argumentere for dine standpunkter

Brudd på normene:

- personangrep

- stråmannsargumentasjon ( kontroversiell versjon av motpartens synspunkt.)

- appell til følelser eller populær stemning

- appell til autoriteter eller tradisjoner

Hva innebærer det at et argument er henholdsvis riktig og relevant? Forklar ved hjelp av eksempler.

Et argument støtter eller svekker en påstand bare dersom det i seg selv er riktig og i tillegg relevant for påstanden. Argumentet må være både relevant og riktig for å støtte påstanden. Er det bare én, vil ikke argumentet være gyldig for standpunktet og kan bli brukt mot deg.

Hva er et standpunkt i en argumenterende tekst, og hvordan finner man det?

Standpunkt kan formidles gjennom en enkelt fortellende setning.. Det er den sentrale ideen man argumenterer for og imot. Ofte er det noe uenighet om eller er uavklart. "konklusjonen". Ved å stille spørsmålet "derfor" vil du finne standpunktet.

Forklar hva standpunkt-argumenter, indirekte argumenter, sammensatte og uavhengige argumenter er. Bruk eksempler.

Standpunkt-argumenter: Argumenter som støtter standpunktet direkte

Indirekte argumenter: Argumenter som skal støtte eller svekke standpunktet ved å støtte eller svekke en annen påstand direkte.

Sammensatte argumenter: argumenter som kan slås sammen med et "og". Motsatt av uavhengig → motbeviser du det ene argumentet vil det sammensatte argumentet også være feil.

Uavhengige argumenter: Argumenter som står alene fra de andre argumentene. Motbeviser du et argument, vil ikke det uavhengige argumentet bli påvirket.

Hvorfor kan det i analysen av en argumentasjon være viktig å avklare språkbruken?

- Kan ha ulike forklaringer på fagbegreper og uttrykk.

- En forfatter av en vitenskapelig tekst skriver ofte personlig definisjon på viktige begreper for at alle skal være informert om hva han legger i de begrepene.

F.eks: fedme i en artikkel betyr kroppsmasseindeks på 30+ kg, men allmenn terminologi: å være fet

Hva er ekvivokering?

En type argumentasjonsfeil.

- Forveksling av uttrykkets betydning

Hvordan vurderer vi om et argument er riktig, og hvordan vurderer vi om det er relevant?

Relevant: klarer argumentet faktisk å støtte eller svekke en påstand

Riktig: Høres det riktig ut basert på den lille informasjonen du har? Bør støtte seg til forskning (indirekte argument) for at flere skal vurdere argumentene dine som riktige.

Forklar modus ponens og modus tollens. (disjunktiv syllogisme og hypotetisk syllogisme)

Modus Ponens: Bekreftelse av antesedenten

Setningslogikk

1. Hvis det regner er gatene våte (premiss)

2. Det regner (premiss)

3. Gatene er våte (konklusjon)

Modus Tollens: Benektelse av konklusjonen

1. Hvis det regner er gatene våte (premiss)

2. Gatene er ikke våte (premiss)

3. Det regner ikke (konklusjon)

Hva er deduksjon, og hvordan vurderer vi argumentene i denne typen argumentasjon?

En slutningsformen hvor argumentets funksjon er å etablere en påstand gjennom en sterk logisk forbindelse. Standpunktet er ment å være en logisk konsekvens av argumentene.

- det er umulig at standpunktet er feil dersom argumentene er riktige

- F.eks. matematikk eller filosofi

Hva er induksjon? Hva er noen ulike typer av induksjon og hvordan vurderer vi argumenters relevans i den slags argumentasjon.

En slutningsformen hvor argumentets funksjon er å sannsynliggjøre en påstand.

Ulike typer induksjon:

- Generalisering: argumenter fra enkelttilfeller til en generell påstand

(En drue er dårlig så du tror alle druene er dårlige)

- Induktiv syllogisme: forsøker å argumentere for hva som gjelder for et bestemt tilfelle på bakgrunn av generalisering

(hvis de fleste som har lungekreft er røykere, og veronika har lungekreft, så kan du tro at veronika er en røyker)

- Analogi- argumenter: Fra enkelttilfeller til enkelttilfeller. Påpeke at to tilfeller er like på visse punkter, og så konkludere med at de er like på andre punkter.

(Rotter og mennesker er like. Siden rotter får kreft av koffein gjør sikkert mennesker det også.)

- Abduktive argumenter: Standpunktet blir en forklaring på faktaene som blir basert på argumentene. Standpunktet er en konklusjon.

Vurdering av argumentets relevans:

- Gir en enkel forklaring

- Standpunktet er den mest logiske forklaringen

(Sjokoladen ligger på bordet, jeg gikk ut og sjokolade er nå borte. Standpunkt: noen stjal sjokoladen min. Mer sannsynlig at en i kollektivet stjal sjokoladen vs. at noen brøt seg inn for å stjele sjokoladen.)

Hvordan vurderer vi argumentene i normativ argumentasjon?

- Man må selv gjøre en normativ vurdering

- Hvor verdifullt/ prisverdig er dette? Ikke bare hvor sannsynlig eller ikke noe er

- Argumenter på personlig basis

'sjokoladekake er den beste kaken' (spiller ingen rolle at 9/10 barnebursdager spiser sjokoladekake - må vurdere det selv)

Hva er epistemologi? Hvilke overordnede epistemologiske spørsmål er sentrale for vitenskapsfilosofien?

Læren om kunnskap.

Sentrale epistemologiske spørsmål er: Hva er kunnskap? Hvordan kan vi få kunnskap? Hva er det som gjør at vi tar feil, og hva bør vi gjøre for å unngå dem?

'Hvordan henger virkeligheten sammen?' er et spørsmål for vitenskap eller metafysikk, mens "hvordan kan vi vite hvordan virkeligheten henger sammen?' er et spørsmål for epistemologi

Hva menes med evidens?

Må ikke forveksles med bevis. I vitenskapen er ingenting sikkert og vi har dermed ingen bevis. Evidens er dermed alle biter med informasjon vi har som gjør en teori mer eller mindre sannsynlig at den er korrekt.

Hvorfor trenger vitenskapen metoder?

Vitenskapen trenger ikke nødvendigvis metoder for å unngå å få en "bias". Selv vitenskapsfolk er mennesker og alle mennesker blir utsatt for bias. Metodene er der for å hindre vitenskapsfolkets bias å påvirke resultatet.

Hva er hypotetisk-deduktiv metode, og hva er de forskjellige stegene i «skjemaet»?

En hypotetisk-deduktiv metode er et skjema for hvordan man går frem for å teste hypoteser mot observasjoner.

a. Lag en hypotese (h)

b. Lag en beskrivelse av en observasjon. Noe som må/bør stemme dersom hypotesen stemmer. (efra h)

c. Test hypotesen: se om e stemmer

d. Hvis e stemmer = er h bekreftet

Hvis e ikke stemmer = er h avkreftet

Forklar asymmetrien mellom bekreftelse og avkreftelse. Stemmer det?

Jo mer du bekrefter en påstand desto mer sannsynlig er det at den stemmer. Men om du avkrefter en del så er hele påstanden tilsynelatende feil.

For å avkrefte en hypotese gjennom observasjoner, kreves bare deduktive slutninger. Bekreftelse krever induksjon.

Allikevel er det visse svakheter i denne påstanden. Hvis du avkrefter en hypotese fordi en observasjon avkreftet den, så kan det være at observasjonen var et unntak eller en tilfeldighet som ikke vil avkrefte hypotesen. Observasjonen bør kontrolleres og gjøres flere ganger av flere folk ved å bruke flere metoder.

Hva er, ifølge Karl Popper, pseudovitenskap?

Falsk vitenskap som virker ekte. Ikke falsifiserbar

Har teorier, metoder eller systemer som prøver å virke vitenskapelige, men uten å oppfylle de vanlige vitenskapelige standardene for evidens og testing, som den bør ha med.

- Ofte formulert i språk som virker vitenskapelig (styrker immunforsvaret, laget med nanoteknologi)

- Ofte påstander som er for vage/uklare til at man kan teste dem (Bigfoot finnes)

Popper mener at det som skiller vitenskap fra ikke-vitenskapelige påstander er falsifiserbarhet.

Hva er Poppers falsifikasjonisme?

Man må ikke prøve å bekrefte en hypotese, man skal bare prøve å avkrefte (=falsifisere) hypoteser. De er umulige å bekrefte, ifølge Popper.

- Vi lærer hele tiden nye ting og får nye ressurser som gjør at tidligere hypoteser kan avkreftes. (jorda er flat)

Hva går Quine-Duhem-tesen ut på, og hvorfor innebærer den en utfordring for Popper?

"Vi tester aldri vitenskapelige hypoteser i isolasjon". Du bruker andre mer bekreftede hypoteser for å falsifisere din egen hypotese, men Popper mente at ingen hypoteser er bekreftet: De venter bare på å bli avkreftet.

Vitenskap anvender observasjon eller eksperimenter for å undersøke om teorier/hypoteser er holdbare eller ikke. Resultatene av slike undersøkelser er imidlertid ofte tett sammenvevd med teoretiske antagelser som ikke testes i eksperimentet.

Hvordan ser Popper for seg at vitenskapen gjør fremskritt?

Man bør hele tiden la en hypotese ta større og større sjanser - for å se om hypotesen overlever.

Vitenskapelig fremskritt skjer gjennom en eliminasjonsprosess der usanne hypoteser elimineres.

Hva avgjør i hvilken grad en observasjon bekrefter en hypotese? Hvilken rolle spiller det hvor overraskende observasjonen er? Hvilken rolle spiller det hvor godt bekreftet hypotesen allerede er?

Mangfold og antall i observasjonene + hvor overraskende de er.

- Hvis man smelter samme metall x-antall ganger, får man ikke nye bekreftelser, smelter man f.eks. x-antall ulike metall, så får man ny bekreftelse

Overraskelses-prinsippet:

1. e er forventet dersom h er sann

2. e er overraskende dersom h er usann

3. Hvor overraskende (altså, hvor sannsynlig) er det at h er korrekt, uavhengig av e?

Observasjonen av Halleys komet 76 år etter at Halley hadde forutsatt den på bakgrunn av newtons lover, sies å være veldig overraskende dersom newtons lover ikke var sanne, og forventet dersom de var sanne.

En hypotese er mye mer troverdig dersom den har blitt bekreftet mange ganger. Tilliten vi har til hypotesen i utgangspunktet, påvirker hva slags tillit vi vil ha til den i testen.

På hvilke måter og i hvilken grad kan teorier om bekreftelse i vitenskapen sies å utfordre Poppers vitenskapssyn?

Popper mente helt tydelig at ingenting kan bekreftes (når det kommer til vitenskap) og at ting kun kan testes gjennom forsøk på å falsifisere teorier. Dette står i strid med Kuhn tankegang om bekreftelse og at all vitenskap jobber for bekreftelse.

- Går vi tilbake til Popper, mener han at en hypotese forsterkes ved å kunne falsifisere andre hypoteser. Han forsterker hypotesen ved å heller teste en 0-hypotese

Eksempel:

- Hypotese: Husker fugler hvor de lagrer mat?

- 0-hypotese: fugler leter vilkårlig (falsifisert)

- Andre Hypoteser:

- Fugler lukter maten

- Fuglene legger alltid mat i nærheten av et objekt

Jo flere av disse hypotesene som kan avkreftes, jo sterkere står original hypotesen

Nevn noen måter verdier påvirker vitenskapelig arbeid på. I hvilken utstrekning og på hvilke måter utfordrer forskjellige typer verdipåvirkning «vitenskapens objektivitet»?

- Verdiene våre påvirker og bestemmer selv hvilke spørsmål man stiller, og hvordan de skal tolkes/ man går frem

Publikasjonsbias:

- Tidsskriftene ønsker å få flere lesere, så de har større gevinst i å publisere bekreftelser på f.eks. ting som hjelper å bekjempe kreft, enn f.eks. avkreftelser av ting som ikke hjelper. Men for forskningens del er begge like sentrale. Mye ressurser kan gå tapt ved dobbel forskning - hvis det ikke blir publisert.

P-hacking:

- publisering av p-hacking. Opptil 1/20 signifikante resultater kan være støy, dersom man kun publiserer støyen (pga. publikasjonsbias) så vil dette få det til å se ut som resultatene tilsier noe helt annet enn det de egt. gjør dersom man hadde publisert all forskning på temaet.

- Vitenskapens objektivitet blir utfordret ved at vi selv markerer noen spørsmål som "ikke relevante" og "ikke interessante". Dermed kan vi overse viktig informasjon som kan være nyttig.

Hva menes med påstanden at kunnskap er situert? Hva menes med standpunktepistemologi?

Kunnskap er situert:

· Vi jobber alltid fra et perspektiv som trekker med seg fordommer og partiskhet

· Det vi vet, formes av interesser, verdier og sosial posisjon.

Standpunkt-epistemologi:

· Data som kun er tilgjengelig for de som klarer å sette seg inn i dette standpunktet/perspektivet.

· Ofte minoritetsgrupper, da disse har sitt eget perspektiv, og overklassens perspektiv (reglene som samfunnet er bygd opp)

· Følger typiske sosiale skillelinjer: kjønn, rase, legning og klasse

Hva går KUDOS-normene ut på? Hvordan er de ment å komplementere vitenskapenes epistemiskenormer?

Beskriver vitenskapens sosiale normer. Normer som forskerne individuelt bør ta til seg i sitt arbeid for å minimere bias og uheldig politisk innflytelse. Et hjelpemiddel for at det vitenskapelige samfunnet skal yte maksimal kunnskapsproduksjon.

- Kommunisme - ikke hold resultater hemmelig, de er felles eierskap

- Universalisering - vurder påstander etter universelle og upersonlige kriterier. Den går ut på at vitenskapelige påstander må kunne vurderes på bakgrunn av sitt innhold, uavhengig av hvem som fremsetter dem.

- Desinteresse - ikke la personlige interesser påvirke resultatene

- Organisert Skeptisisme - alle hypoteser/teorier må kunne evalueres, diskuteres og kritiseres

Begge normene jobber for samme mål om å fremme kunnskap og forståelse av virkeligheten. Gjennom samarbeid og åpenhet kan vi unngå bias og upartiskhet i den vitenskapelige prosessen.

Hvordan kan situeringen av kunnskap benyttes til å problematisere KUDOS-normene?

- Det sier at vitenskap er apolitisk (vitenskapens ansvar er å produsere kunnskap, mens politikernes ansvar er å benytte kunnskapen på en forsvarlig måte = en slags samfunnskontrakt).

- Apolitisk vitenskap er en illusjon, fordi politikerne bestemmer hva slags spørsmål som fortjener oppmerksomheten.

- Helen Lognio mener at KUDOS-normene er lagd på en måte som gjør at forskerne på individuell basis bør ta det til seg i eget arbeid for å minimere bias og uheldig politisk innflytelse. Argumentet er at det er naivt å tro at bestemte normer på individnivå kan eliminere slik innflytelse. Hun mener at vitenskapelige samfunn må struktureres slik at de sørger for:

a. Å tilby fora for kritikk som tillater formulering av vitenskapelig dissens

b. At kritikk tas opp på en måte som gjør at dissens aktivt diskuteres

c. Standarder som er allmenn anerkjent og tillater evaluaring av dissens

d. Likhet, i den forstand at forskjellige epistemologiske samfunn anerkjennes som å besitte lik autoritet.

- Dissens er ikke nevnt, da man ikke kan eliminere sosiale verdier og bias. En ekstra bekymring: hvilken dissens? Skaper forvirring

Forklar uttrykkene «paradigme» og «normalvitenskap» i Thomas Kuhns teori om vitenskapenes utvikling.

Paradigme:

- Rammeverket for vitenskapelig forskning. For eksempel kategorier, metoder og spørsmål som vi regner som riktige. Blir det brudd på rammen oppstår en krise hvor alt innenfor kan være feil. (=paradigmeskifte). I et paradigme er det konsensus om at rammeverket stemmer

Normalvitenskap:

- forskeres daglige arbeid hvor de tester hypoteser og teorier innenfor rammeverket. Arbeidet stiller ikke spørsmål ved rammen.

Hvordan utfolder en vitenskapelig revolusjon seg, ifølge Kuhn?

Det oppstår en 'krise', rammeverket kollapser og man må revolusjonere hele den vitenskapelige tankegangen via et nytt rammeverk.

- Det kommer når paradigmet havner under press (når normalvitenskapen får gjentatte resultater som ikke 'passer', og man ikke kan skylde på feil i utføringen).

Hvordan skiller Kuhns og Poppers syn på vitenskapens utvikling seg fra hverandre?

Kuhn er svært opptatt av paradigmer og rammeverket, og hvordan man oppfatter ulike hypoteser/teorier i lys av rammeverket. Popper er mer opptatt av å teste hypoteser og teorier (falsifisering).

- Popper mener vi bare endrer det vi tror.

- Kuhn mener at det vi oppfatter som virkeligheten endrer seg, i form av at rammeverket motbevises

Popper ønsker å bygge hypoteser sterkere gjennom fester og falsifisering, for å kunne avkrefte tull. Her vil altså ting foregå veldig gradvis

Kuhn mente at vitenskapens utvikling ikke skjedde gradvis, men at det foregikk gjennom revolusjoner - et hopp. Som er paradigmeskifte

Anamalier (?)

Hva ligger i uttrykket «inkommensurabilitet»?

Man kan ikke sammenligne alle aspekter av to resultater på tvers av flere paradigmer.

- F.eks. at paradigmer er inkommensurable til en viss grad, da det er vanskelig å måle fremskritt på tvers av paradigmer.

- Revolusjonene endrer standardene for relevans og evaluering.

- Sentrale termer betyr 'plutselig' ikke det samme lengre.

- Kan argumenteres for at man ikke engang snakker samme språk på tvers av paradigmene

Hva betyr det å si at observasjoner er teoriavhengige? I hvilken grad er det et problem for vitenskapelig realisme?

Observasjoner støtter seg på bakgrunnsinformasjon (rammeverket) og bruker mønstre og normer som paradigmen gir oss.

De er ikke nøytrale - det kan ikke brukes som en teori-nøytral standard, dersom man ønsker å sammenligne paradigmer med hverandre. Fordi man får observasjonene til å passe til det rammeverket du har, uten garanti for at paradigmen stemmer. Rammeverket er ikke fasiten noe som motstrider realistenes syn.Realismens syn tilsier at det finnes en vitenskapelig fasit av verden, og at vi kun lager teorier som vi håper at stemmer overens med fasiten.

Hvordan kan Kuhns teori om vitenskapens utvikling brukes til å motivere relativisme? Hva er noen åpenbare innvendinger mot relativisme? Hvorfor er f.eks. en standpunktepistemolog som Sandra Harding så kritisk til relativisme?

- I et paradigmeskifte endres ikke bare oppfatningen vi har om virkeligheten, men selve virkeligheten endrer seg. Observasjoner er teoriavhengige - hva som er korrekt avhenger av paradigmet man arbeider under.

- Virkeligheten endrer seg ikke, bare det du TROR er riktig endrer seg. Bakgrunnskunnskapen endrer seg.

- Mens relativismen mener det er paradigmet som mener hva som er rett (det er umulig å at noen utenfor har riktig), mens standpunktepistemologer mener vi burde lytte til de utenfor.

Hva betyr reduksjonisme i vitenskapsfilosofisk sammenheng?

At (sanne) påstander som (x), eks. håp og ønsker, kan oversettes til et språk som kun snakker om (y), eks. Hjernetilstander

Finnes det noe som forener forskjellige vitenskapelige disipliner - noe alle vitenskapelige disipliner har til felles, enten når det gjelder metode eller når det gjelder fenomenene som undersøkes?

Vi kan si at de universelle prinsippene for bekreftelse og avkreftelse gjelder alle vitenskapelige disipliner. Det kan også finnes universelle prinsipper for hvordan vi kommer frem til mest mulig korrekte og presise teorier.

På hvilken måte, og ut fra hva slags type årsaker, forklares prosesser i naturen i henhold til det teleologiske natursynet? Illustrer med eksempler.

Ifølge teleologi kan prosesser forklares ved å vise til målet prosessene utvikler seg mot, og som de dermed realiserer. Kjenner vi til disse målene kan vi forklare prosessene.

Den materielle årsaken (causa materialis)

- 'det ut av hvilket' noe forandres

- alle de bygningsmaterialene som trengs for å reise tempelet

Formal årsak (causa formalis)

- 'mønsteret' som tingen utviser, hva 'det var å være denne tingen'

- den bygningsplanen arkitekten har

Bevirkende årsak (causa efficiens)

- 'kilden til forandringen'

- er håndverkerne

Formålsårsak (causa finalis)

- 'det for hvis skyld' noe forandres

- tempelets bruk - et sted for å dyrke guder. Dette er den finale endelige eller teleologiske årsaken

Dette er ikke et moderne årsaksbegrep, det er derimot: x hendte fordi den ble forårsaket av y: ut fra denne viten kan vi forutsi hva som vil skje.

Hvordan forstås forholdet mellom levende og ikke-levende natur i henhold til det teleologiske natursynet?

For at noe skal leve må det være en organisme - alt er deler som virker sammen. En nyre i seg selv er ikke levende, men den er levende i en dyrekropp. Levende ting er bevegelige, en nyre i seg selv beveger seg ikke

På hvilke punkter skiller det mekanistiske natursynet seg fra det teleologiske?

Det mekanistiske natursynet representerer en forenkling i sammenligning med det teleologiske natursynet. Alt kan beskrives matematisk - nært knyttet opp til fysikken.

- Naturen består av materie - dette kan forklares gjennom rent fysiske forhold og ikke indre natur eller essens

- Materielle ting skiller seg kun fra hverandre kvantitativt - primære egenskaper (måles og behandles matematisk) og sekundære egenskaper (lukt, smak)

- Materielle ting har treghet - de vil forbli i samme posisjon med mindre de utsettes for ytre påvirkning.

- Kun bevirkende årsaker aksepteres

- Stedsbevegelse er den eneste eksisterende bevegelsen

- Lovene om hvordan materielle ting beveger seg gjelder hele universet, ikke kun regionale lover (jorda)

Stoffet og bevegelseslovene er de samme overalt i universet. Alt henger sammen

Hvilke av det mekanistiske natursynets grunnforestillinger ble utfordret av relativitetsteorien og kvantemekanikken, og hvilke omveltninger i natursynet resulterte dette i?

I den klassiske mekanikken er rommet en referanseramme der legemene beveger seg i, men selve rommet påvirkes ikke av legemene som befinner seg i det. (tiden fungerer også på samme måte, i den betydning av den alltid går like fort)

- men Einstein mener dette ikke kan gjelde, når han ser på den spesielle relativitetsteorien

- Målet vi noe som beveger seg med en hastighet opp mot lyshastigheten, så får vi avvik fra det den klassiske mekanikken predikterer.

- Einstens spesielle relativitetsteori baserer seg også på 2 postulater - relativitetsprinsippet og lyshastighetens invarians.

- Det at begge disse postulatene skal være gyldige samtidig, kommer i konflikt med klassisk mekanikk. I teorien forsvinner universell samtidighet|

Hva innebærer determinisme, og hvordan har kompatibilister forklart at dette synet er forenlig med vår intuisjon om at vi har fri vilje?

Determinisme innebærer at alt kan forklares ut fra måten fysiske størrelser virker på hverandre. Alt som skjer kan forklares med henvisning til en spesifikk tidligere årsak.

Kompatibilister har forklart at dette synet er forenlig med vår intuisjon om at vi har fri vilje ved at de mener at vilje handler om at du kan gjennomføre dine ønsker. Når du har et ønske om hvordan du vil opptre, er utgangspunktet bestemt. Den eneste friheten du har her, består i å være i stand til å handle som du ønsker.

Forklar hvordan kompatibilisme om fri vilje-problemet har blitt imøtegått av ulike former for inkompatibilisme.

Inkompatibalister avviser at determinisme og fri vilje går sammen. Hvis universet vårt er deterministisk, tror de, kunne ingen noen gang være fri eller holdes ansvarlig for sine handlinger.

- Frihet i denne sammenheng betyr at man i en gitt situasjon kan gjøre noe annet enn det man faktisk gjør.

Libertarianere avviser at vi lever i et deterministisk univers og fastholder at vi har fri vilje.

Folk som støtter hard determinisme, mener vi lever i et deterministisk univers og at fri vilje er en illusjon.

Hva går det filosofiske problemet om forholdet mellom kropp og sinn ut på?

Dette dreier seg om forholdet og sammenhengen mellom det fysiske og mentale.

"Jeg tenker, derfor eksisterer jeg" - vi vet at vi er tenkende vesener, men vi kan aldri være 100% sikre på at vi faktisk har en kropp, fordi man kan tenke seg til at man ikke har en kropp og man kan drømme om at man beveger kroppen uten at man gjør dette.

Hva er substansdualisme, og hvordan argumenterer René Descartes for dette synet på kropp/sinn-problemet?

Han mente at kropp og sinn var to fundamentalt forskjellige ting, samtidig som han mente at det fysiske kunne påvirke det mentale og omvendt.

Descartes argumentasjon: Vi kan være helt sikre på at det mentale eksisterer, samtidig som det i prinsippet er mulig å tvile på at det fysiske eksisterer; derfor må det mentale og det fysiske være to ulike substanser.

Hva gikk Elisabeth von Böhmens kritikk av substansdualismen ut på? Vurder hvor problematisk denne kritikken er for substansdualismen.

"Hvis kropp og sinn er fundamentalt forskjellige, hvordan kan vi redegjøre for samspillet mellom disse to tingene?"

Hun baserte seg på teorier som sier at for at gjenstander skal påvirke og bevege hverandre, så må de være i kontakt og ha en romlig utstrekning (dette stemmer ikke overens med Descartes substansdualisme, fordi sinnet ikke har utstrekning)

Hun tror på en monistisk teori, som avviser at virkeligheten må forklares gjennom to substanser og mener det kun finnes en. Hun argumenterte for en rent fysisk oppfatning av sinnet.

Gjør rede for fysikalisme generelt og identitetsteorien spesielt som tilnærming til kropp/sinn-problemet, inkludert hvordan dette synet har blitt argumentert for. Hvilke innvendinger har blitt reist mot dette synet? Vurder hvor problematisk disse innvendingene er for fysikalismen.

Mens Descarte mente kropp og sinn var to ulike substanser (fysisk og mentalt) mener fysikalisme at alt som eksisterer er fysisk. Derfor må sinnet forklares på en fysisk måte.

Identitetsteorien forklarer også at alt er fysisk, og presiserer at bakgrunnen for sinnet er hjernen. Siden begge ordene beskriver noe som har samme kvaliteter og er umulig å skille fra hverandre, er det ikke to ting, men en og samme. Sinnet er det hjernen gjør.

Gjør rede for funksjonalisme som tilnærming til kropp/sinn-problemet, og vis hvordan en slik tilnærming kan lede til tanken om «det utvidede sinnet». Er denne tanken plausibel?

Grunntanken er at menneskets sinn utvides utover grensene til kroppen og hjernen via. teknologi og gjenstander - slik som bruken av penn og papir. Vi omformer og bruker miljøet for å lette komplekse oppgaver, ytre prosesser og objekter er den del av sinnet selv.

Utvidet sinns-teori kan realiseres gjennom både biologiske prosesser og ikke-biologiske ting utenfor kroppen vår

Hva er Turing-testen? Vis hvordan denne testen bunner i et funksjonalistisk syn på forholdet mellom kropp og sinn. Vurder om dette er en god test for å avgjøre om maskiner kan tenke, og kom i den forbindelse inn på John Searles argumenter mot sterk kunstig intelligens.

Et kjent tankeeksperiment for å sjekke om datamaskiner kan betraktes som intelligente i menneskelig forstand. Om de har mentale tilstander og tanker (maskinfunksjonalisme). Testen går ut på å stille en datamaskin mot et menneske og se om et annet menneske kan identifisere roboten.

- Evnen til å forstå noe = menneskelig. Datamaskiner 'tenker' syntaktisk mens folk tenker semanisk.

- Bygger på tesen om at hvis den korrekte syntaktiske formen er oppfylt, vil den semantiske betydningen komme automatisk.

"Er det teoretisk mulig for en datamaskin, lastet med et veldig stort antall programmer, å svare på spørsmål på en slik måte at en uvitende samtalepartner kun lures til å tro den er et menneske?"

- Gjør man altså noe som ser ut som intelligens, så kan det være intelligens. Man trenger ikke å forstå meningen med ting så lenge du veit hvordan du følger regler om hvordan de kombineres

Sterk kunstig intelligens:

- Intelligens i form av at kunstige systemer faktisk er i stand til å forstå noe slik vi mennesker gjør.

Svak kunstig intelligens:

- Datamaskiner kan i beste fall bli sett på som nyttige verktøy som hjelper til med å løse en kompleks oppgave

John Searls argumenterte mot denne testen ved at han mente at bare fordi en datamaskin kan følge et sett med regler så betyr ikke det at den forstår det menneskelige språket og væremåten. Derfor kan testen identifisere smarte datamaskiner men ikke datamaskiner som kan oppføre seg som menneske.

Forklar hva Frank Jacksons kunnskapsargument går ut på, og hva det er ved bevissthet som ifølge ham og flere andre gjør dette særlig vanskelig for fysikalistiske og funksjonalistiske teorier å forklare.

Se for deg noen som bor i en svart-hvitt verden, men har ALL forståelse om hvordan farger fungerer. Lærer personen noe nytt når man går fra svart-hvitt verden over til farge-verden? Frank Jackson mener ja - hva det betyr å ha en visuell opplevelse.

Dette motsier med tesen om fysikalisme

1. Personen har alle de fysiske data knyttet til fargeoppfatning før hen forlater svart-hvit verden

2. Det fins data om fargeoppfatning som personen ikke hadde før (det te). Derfor blir konklusjonen:

3. Ikke alle fakta er fysiske fakta

Førstepersonperspektiv: mentale fakta har en subjektiv kvalitet, hvordan er det å ha det vondt?

Tredjepersonperspektiv: den objektive virkeligheten - verden slik den framstår som åpen og tilgjengelig via. observasjon. Undersøket sinnet som noe eksternt og uavhengig av oss selv

Kan vi forklare subjektive opplevelser med utgangspunkt i rent fysiske eller funksjonelle størrelser - og hvis ja, hvordan?

Gjør rede for enaktivisme som kroppsliggjort tilnærming til kropp/sinn-problemet, og pek i den forbindelse på ev. likheter og/eller kontraster mellom denne og hhv. identitetsteori og funksjonalisme.

En type middelvei - reduserer hverken sinnet til fysiske prosesser i hjernen aleine eller argumenterer for at det finnes et vanskelig bevissthetsproblem. Mange ulike varianter.

Grunntanken er at det er et nært samspill mellom sinn, kropp og verden i den forstand at sinnet skapes gjennom aktiv, fysisk interaksjon med omgivelsene.

Den enaktive tilnærmingen til sanseoppfatning:

- antar at menneskesinnet formes av de spesifikke fysiologiske og anatomiske egenskapene til den ikke-nevrale kroppen. Som innretning på organene og lemmene som er involvert i syn og hørsel og aktiv håndtering av omgivelsene

- antar at sinnet vårt karakteriseres som aktivt. Kroppen vår forblir passiv mens informasjonsbehandlingen foregår i hjernen under sanseoppfatning.

- Susan Hurley mener at kroppens rolle er å produsere output (adferd) mens input er opplevde sanseinntrykk fra det ytre miljøet. Hevder at persepsjon og handling er nært forbundet og avhengige av hverandre.

Hva kjennetegner fenomenologi som kroppsliggjort tilnærming til kropp/sinn-problemet, og på hvilke punkter overlapper den med og/eller skiller seg fra enaktivismen?

Fenomenologi: en filosofisk retning som fokuserer på detaljerte beskrivelser av hvordan ting fremstår i vår bevisste opplevelse.

Kropp/sinn problemet blir til et kropp/kropp problem. Kroppen som organisme og kroppen som opplevd i erfaringen.

Den overlapper med enaktivismen ved at den også mener sinnet skapes gjennom aktiv erfaring med verden rundt.

På hvilke måter har feministiske tilnærminger til kropp/sinn-problemet trukket veksler på fenomenologi i sine utforskninger av måten sosial/kulturell kontekst kan spille inn på subjektiv erfaring? Hvilke antakelser om subjektiv erfaring er det særlig om å gjøre å problematisere ifølge slike tilnærminger, og hvorfor?

Hvem du er født som har noe å si for din subjektive oppfatning. Sinnet ditt er en del av et mangfold som varierer fra person til person. For eksempel viser forskning at jenter utvikler en slags dobbel bevissthetsstruktur hvor kroppen på den ene siden blir kilden for handling og et subjektivt perspektiv, mens den på den andre siden ser de på seg selv sånn andre oppfatter dem.

Antakelsen om at det kun finnes ett subjektivt sinn må forkastes.

Hva menes med å snakke om teknologiens tosidighet, og hva er det ved denne tosidigheten som gjør det viktig å utvikle teknologibevissthet?

Teknologiens tosidighet: at teknologien gir oss ulike positive muligheter, men samtidig kan ha verdimessige konsekvenser som unnslipper vår fulle kontroll

Teknologibevissthet: kunnskap om hvordan teknologi påvirker oss som enkeltindivider og hvordan teknologi påvirker samfunnsstrukturer.

Vi må være bevisst på at det finnes ulike konsekvenser av teknologien som vi ikke har full kontroll på.

Forklar forskjellen på teknologisk determinisme og teknologisk instrumentalisme. Legg i den forbindelse vekt på hvordan hvert av disse synene oppfatter teknologi ut fra skillet mellom mål og middel.

Teknologisk determinisme: Samfunnet er gjennom-teknologisert. Vi foretar handlingene fordi teknologien finnes. Samfunnet er formet gjennom teknologi og teknologisk betingende valg og ikke de politiske, juridiske, økonomiske og etiske vurderingene vi som samfunn gjør. Teknologi er langt mer enn et hjelpemiddel. Samfunnet gjenspeiler en type teknologisk logikk.

- Teknologien dominerer oss.

Teknologisk instrumentalisme: Teknologien kommer først etter at vi har funnet et problem/behov, også velger vi en egnet teknologi for å løse problemet/ dekke behovet. Teknologi er rene hjelpemidler.

- Vi dominerer teknologien.

I determinismen er teknologien målet. Vi gjør ting fordi vi har teknologien.

I instrumentalismen er teknologien kun et middel/verktøy for å nå et mål vi har satt.

Hva, ifølge det relasjonelle teknologisynet, er det ved forholdet mellom teknologi og menneske?

Det relasjonelle teknologisynet sier at det ikke er en kamp om det er vi mennesker som styrer teknologien (instrumentalismen) eller teknologien som styrer oss (determinismen), men en kombinasjon.

Dette synet sier også at teknologien ikke er verdinøytral. Teknologien er laget av ikke-nøytrale individer som har et mål og ønske med handlingen.

Hva vil forskjellen være mellom tenkemåten til en teknologisk instrumentalist, en teknologisk determinist og en teknologisk relasjonist når det gjelder en datingapp som f.eks. Tinder?

En teknologisk instrumentalist vil nok se på Tinder som et hjelpemiddel som kan brukes ved behov for å finne seg en kjæreste.

En teknologisk determinist derimot, vil nok være skeptisk til at en datingapp som Tinder kan ta vekk verdien av kjærlighet. At appen blir mer som et middel for å finne noen og ikke noe med ekte kjærlighets-verdi. I tillegg kan de være skeptiske til at slike datingapper vil ta over, slik at vi mennesker ikke lenger vil finne kjærligheten i det virkelige livet.

Hva menes med å si at mennesket er en kyborg eller hybrid?

Det er ikke lenger en biologisk evolusjon, men en teknologisk evolusjon:)

En kyborg beskrives som en skikkelse der skillet mellom det menneskelige og det teknologiske er ubestemmelig. Det er ingen regel om at en kyborg skal bestå av 10% jern. De kan være 100% biologiske. Siden vi er blitt så avhengige og glad i teknologien kan vi si at skillet mellom den og oss har blitt meget liten. Teknologien har såpass stor innflytelse på oss og vår levemåte.

Hva var Platons kritikk av skrivekunsten? Hva er noen motargumenter?

Platon mente at oppfinnelsen av skrivekunsten ville svekke vår hukommelse på sikt, fordi vi støtter oss for mye på denne teknologien.

Akkurat denne kritikken er også kommet mot veldig mye annen ny teknologi som folk er skeptiske til. Spesielt ChatGPT.

Men det finnes motargumenter mot denne kritikken:

- Bruker man det riktig vil det være et hjelpemiddel og ikke en erstatning

- Teknologi vil aldri kunne føle eller erfare på lik linje med mennesker, og kan derfor ikke erstatte oss

Forklar hva som ligger i Heideggers begrep om teknologisk logikk eller teknologisk tankegang og i Jaspers' tanke om teknologiens fremmedgjørende konsekvenser.

Faren ved den moderne, teknologiske levemåten er at vi mennesker begynner å forholde oss til våre omgivelser på samme måte som moderne teknologi og produksjonsmåter foredler råmaterialer til ferdige produkter. Vi kan glemme at andre ting og vesener har en egenverdi, og i stedet betrakte dem som ressurser.

Jasper: Forbrukersamfunnet gjør at vi tilfredsstiller umiddelbare, kortsiktige behov heller enn å kjøpe brukt og reparere. Som mennesker trenger vi å gjøre verden til vår verden, ikke teknologiens verden.

Nevn noen etiske utfordringer ved kunstig intelligens.

- Utvikler seg i uønsket retning

- Dataen gjenspeiler sosiale skjevheter

- Dataen den bruker er ikke alltid nøytral

- Videreføre fake news

- Ansiktsgjenkjenning kan utnyttes til det onde

- KI til militært bruk - skal datamaskiner ta avgjørelser som kan føre til liv og død?

- Kan vi stole på KI?

- Personvern

- Misbruk

Forklar innholdet i ulike metaetiske posisjoner.

Nihilisme: Moral er egentlig en illusjon, og derfor finnes det ingen riktige svar på moralske spørsmål.

Kultur-relativisme: Det en kultur anser som moralsk rett, er rett for den kulturen. Derfor kan det ikke kritiseres.

Religiøse begrunnelser: En bestemt autoritet (Gud) avgjør hva som er rett og galt.

Hva mener filosofer med «en naturalistiske feilslutning»?

Ved en naturalistisk feilslutning menes det at noe er moralsk bra eller moralsk dårlig med utgangspunkt i naturen.

EKS. Det er moralsk akseptabelt for mennesker å spise kjøtt, fordi rovdyr spiser kjøtt.

Hva er er/bør problemet?

Er/bør-problemet: Vi konkluderer ofte med at noe bør være på en bestemt måte, fordi det er på en bestemt måte. "fordi det bare er sånn".

"Hvis vi aldri kan komme frem til normative utsagn fra en beskrivelse bare av det som er, hvor kommer moralen fra da?"

Hvis vi kun observerer noen, slå en annen, hvordan kan vi vurdere om det er moralsk riktig?

Hva er kulturrelativisme og hvorfor mener noen at dette er en rimelig posisjon? Hvilke implikasjoner har denne posisjonen, og hva er evt. problematisk med kulturrelativismen?

Kulturrelativisme mener at moraler baserer seg på konvensjoner.

Så lenge konvensjonene er riktige, vil moralen være riktig. Disse konvensjonene vil variere mellom forskjellige kulturer, og det er derfor viktig å vise toleranse for andre kulturers normer og konvensjoner.

Det kan være vanskelig å vite hvor man skal dra grensen for denne toleransen. Skal man akseptere alle moraler fra alle kulturer, fordi man skal tolerere andre kulturers normer? Vil det da si at vi i vesten skal akseptere kjønnslemlestelse og barnebruder, fordi dette er akseptert i andre kulturer? Og hvis vi innførte slaveri igjen, ville det da ha vært like moralsk akseptabelt som at vi i Norge kjører på høyre side av veien?

Hva menes med «normative etiske teorier»?

Hva man bør gjøre (dette er egt. vår definisjon på moraler)

Hva går skillet mellom beslutningssituasjoner og vurderingssituasjoner ut på?

Beslutningssituasjoner er noe som tas fortløpende, mens situasjonen finner sted. Vurderingssituasjoner handler om å vurdere handlinger/situasjoner som allerede har skjedd.

Hva er det som avgjør handlingers moralske verdi, ifølge utilitarismen, og hvordan går utilitarister frem for å avgjøre hva som er den moralsk riktige handlingen?

Handlingers moralske verdi: summen av gode konsekvenser (lykke). Det vil si hvor mange som berøres, hvor intenst behaget/ubehaget er og hvor lenge behaget varer.

En handling er moralsk riktig hvis den gir mest gode konsekvenser.

Hva er det som gjør en handlings konsekvenser verdifulle, ifølge ulike varianter av utilitarismen?

Det som er felles er at vi bør handle slik at vi maksimerer gode konsekvenser. Men hva som regnes som gode konsekvenser er det ulike syn på.

Bentham:

Det kan ikke være en forskjell mellom høy verdige og mindreverdige gleder

"hvis vi legger fordommene til side, har gleden over et enkelt spill akkurat den samme verdien som gleden vi kan få av vitenskap, musikk og poesi"

John Stuart Mill:

Avanserte gleder, slik som gleden vi får av å utvikle intellektet vårt, og å få innsikt i poesi eller musikk, er kvalitativt bedre enn enkle gleder. Grunnen til at noe ikke oppleves som en større glede, er at de ikke har opplevd en større glede før. Han begrunner verditeorien sin empirisk. Argumentasjonen hans peker mot preferanseutilitarisme.

Preferanseutilitarismen:

Ser oppfyllelse av preferanser, altså ønsker, og ikke lykke, som den overordnede etiske verdien. Et godt liv er et liv der man får oppfylt de viktigste ønskene sine, selv om disse ønskene ikke skulle føre til at man blir lykkelig. Mennesker kan ønske seg andre ting enn mest mulig lykke.

Hva menes med moralsk status, og hvilket syn har utilitarister på dette?

Moralsk status: de gruppene vi har moralsk plikt til å ta hensyn til.

Det er en selvfølge at vi tar hensyn til folk i vår krets, men hva med fostre, fremtidige mennesker, natur, dyr og mennesker med mentale funksjonshemninger?

Det vanligste synet er å tenke som Bentham: når målet er å maksimere summen av lykke, er det eneste som er moralsk relevant hvilke evne man har til lidelse og lykke.

Bevaring av villmark og biologisk mangfold bare verdi i den grad det bidrar til å øke velferden til dyr eller mennesker. Pliktetikk og dydsetikk har kritisert dette.

Hvilke følger har utilitarismen for synet på henholdsvis fordeling av goder?

For en utilitarist er det summen av lykke som er etisk relevant, ikke hvordan selve lykken er fordelt. Likevel vil fordelingen av materielle goder, f.eks penger, ha innvirkning på hvor stor summen av lykke blir.

Avtakende grensenytte: jo mer man allerede har, jo mindre ekstra nytte (eller lykke) vil man få av samme goder.

Insentiver: Man trenger en motivasjonsfaktor. Hvis det ikke hadde vært noen forskjell på å jobbe hardt vs. å ikke jobbe, hadde få valgt å jobbe hardt

Hvilken betydning har skillet mellom beslutningssituasjoner og vurderingssituasjoner for utilitarister?

Hva var hensikten bak?

Dette er et spørsmål du kun vil stille i en vurderingssituasjon:)

I en beslutningssituasjon er det de konsekvensene du klarer å se for deg der og da som er relevante. Hvis du tilsynelatende tok en feil moralsk beslutning fordi det skjedde en uventet konsekvens, kan du ikke i vurderingssituasjonen bli klandret.

Hvem var Jeremy Bentham (1748-1832)?

Grunnlegger av utilitarismen.

- I mot bruk av makt basert på tradisjon og nedarvede rettigheter

- Etiske vurderinger er det samme som matematiske utregninger.

- "naturen har satt to suverene herrer til å styre over menneskene: lyst og ulyst"

Hva er noen innvendinger mot utilitarismen?

- Maksimering av gode konsekvenser kan noen ganger føre til at vi krenker rettighetene til enkelt individer. F.eks skal vi droppe medisiner til en person med høye medisin-kostnader, fordi det gir mer til andre.

- Du kan ikke investere i egen lykke, fordi det er alltid noen som har mer bruk for det.

- Det krever veldig mye av oss som enkeltindivider fordi vi må veie alle konsekvensene før handlingen.

Hva kjennetegner pliktetikk og hvordan skiller den seg fra utilitarisme?

- Handlingsorientert

Mer enn bare konsekvensene av en handling har moralsk betydning.

1. Forskjellen mellom å handle og det å være passiv er vesentlig

2. Fordelingen av goder bør baseres på fortjeneste, ikke alltid lik fordeling

3. Motivet bak en handling

Hva skiller deontologiske fra konsekvensetiske teorier om fordeling?

Deontologiske teorier (pliktetikk): De som har gjort noe for å fortjene mer, bør få mer. Ikke alltid lik fordeling.

Utilitaristiske teorier (konsekvensetikk): fordele likt sånn at alle for likt antall gode. Mest mulig lykke.

F.eks: pliktetikken mener egt. at man ikke kan holde noen i live noen timer kun for å hente ut organer, da man kun blir gjort om til et objekt. Utilitarismen mener at konsekvensene av en slik handling gir mest lykke, som er bra.

Hvordan tenker pliktetikere om moralsk status?

Pliktetikere mener at mennesker har en spesiell moralsk status, og at man skal behandle dem som mål i seg selv og ikke bare som midler til å oppnå egne mål. Dette innebærer at man skal respektere andres verdighet og autonomi, og unngå å utnytte eller skade dem for å oppnå egne mål.

Ifølge Kant har ikke dyr moralsk status fordi de ikke har moralsk ansvar

F.eks. Hvis du avliver en hund for å ha bitt et barn gjør du det ikke fordi hunden er moralsk ansvarlig, men for sikkerhetsmessige årsaker. (de handler på instinkt, ikke moraler)

Hva går kantiansketikk ut på?

Kants etikk. Handlinger er ikke moralsk hvis den er motivert av egeninteresse, medfølelse, dårlig samvittighet osv.

Hva skiller hypotetiske fra kategoriske imperativer?

Hypotetiske imperativer: regler som gjelder hvis du vil oppnå noe. hva man (under visse betingelser) bør gjøre

- f.eks. hvis du vil drepe noen uten å bli oppdaget, bør man bruke gift

- individuelt

Kategoriske imperativer: regler som gjelder uansett, uavhengig av hva man ønsker å oppnå.

- Universalitets- og humanitets-formuleringer faller innenfor et kategorisk imperativ

- generelt (for alle)

Nevn noen vanlige innvendinger mot pliktetikk?

- Den kan være for rigid og absolutt, og at den ikke tar hensyn til konsekvensene av en handling

- Det kan også være vanskelig å avgjøre hva som er de riktige moralske pliktene eller reglene å følge i ulike situasjoner.

- lite handlingsveiledning (vanskelig å følge)

Hva er en dyd, og hva har dydene med god moralsk handling å gjøre, ifølge dydsetikken?

Positive karaktertrekk og egenskaper (hvordan vi føler, tenker og handler) - det motsatte av last

- Handler om hvem vi bør være og hva som skal til for å fungere som gode mennesker

På hvilken måte skiller dydsetikken seg fra konsekvensetikk og pliktetikk?

Dydsetikken tar ikke først og fremst stilling til hva man bør gjøre, men hvordan man bør være. Dydsetikken forstår menneskets etiske motivasjon, følelser er viktig, sier noe om hvilke karaktertrekk vi bør utvikle for å være moralsk gode. Mens plikt og konsekvensetikk sier noe om hvordan vi bør handle.

Man kan ikke ha allmenne regler som samtidig tar for seg alle de relevante moralske forholdene i enhver situasjon.

Nevn noen grunner for og mot dydsetikken.

Mot synspunktet:

- ingen faste regler å forholde seg til - null bruksanvisning, vanskelig i praksis

- må ofte velge mellom flere dyder

For synspunktet:

- Man må utvikle sin egen personlige dømmekraft

- Mennesker er forskjellige, situasjoner er forskjellige

Hva er forholdet mellom dyd og lykke?

Sammenhengen mellom dyd og lykke kan virke kontraintuitiv.

- Dydene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige betingelser for å leve et godt liv. De gir oss ikke alt vi trenger for et godt liv - men de bidrar til forutsetningene.

- Vi kan ikke leve et godt liv uten å samtidig være gode mennesker, og det er utøvelsen av dyder som fører til et godt liv (OBS! standpunkt fra antikken, her var lykke objektivt og ikke subjektivt)

Hva er fronesis?

Praktisk klokskap

Få til noe i praksis ikke bare i teorien.

Hva er Eudaimonia?

Et gammelgresk begrep.

Oversettes som lykke, men omfatter mer enn ordet lykke. Hva vil det si å leve et godt liv?

Vi bør ikke jobbe etter å være dydige fordi det gjør at vi oppfører oss riktig med andre, men fordi det hjelper oss å fungere godt og leve gode liv.

Hvilke teoretiske styrker og svakheter har dydsetikk?

Styrker:

- legger opp til at situasjoner er forskjellige

Svakheter:

- ingen fasitsvar som veiledning

Hvilke forskjeller er det mellom etiske/moralske vurderinger og politiske?

For en persons moral er sinnelag og motivasjon viktige aspekter. I en politisk vurdering er derimot personlig motivasjon irrelevant.

De etiske teoriene gir oss veiledning i personlige, moralske vurderinger. Mens de politiske teoriene handler om tilsvarende vurderinger knyttet til politisk makt- eller myndighetsutøvelse.

Hva er skadeprinsippet?

Skadeprinsippet handler om at den eneste gangen man skal bruke makt på voksne, velinformerte og kompetente mennesker er hvis det hindrer skade på andre. (John Stuart Mill)

- Man kan gjøre akkurat som man vil, med mindre det skader noen andre

Eks: forby røyking i offentlige rom for å forhindre passiv røyking.

Hvordan kan skadeprinsippet problematiseres?

Det kan være vanskelig å måle og vurdere graden av skade eller nytte, og det kan være uklart hvordan man skal veie ulike former for skade eller nytte mot hverandre.

Hva er John Stuart Mills begrunnelse for ytringsfrihet, og hvordan skiller hans begrunnelse seg fra en statusbasert begrunnelse for ytringsfrihet?

John Stuart Mill er interessert i å oppnå mer og bedre kunnskap, og ytringsfrihet er et instrument for å oppnå dette. Han vil ikke at noen skal uttrykke seg på en slik måte som vil forårsake skade på andre, men han ønsker at alle skal uttrykke seg, selv om det de mener er galt. Da kan man rette på dem og oppnå bedre kunnskap.

Mill har altså en interessebasert begrunnelse for ytringsfrihet, som er i tråd med det instrumentelle synet på rettigheter. Interessebasert har en interesse for noe (kunnskap->lykke) og ser på en rettighet (ytringsfrihet) som et instrument for å oppnå dette.

Statusbasert ser på hva du er (et menneske) og mener at fra din status skal du ha automatiske rettigheter fra naturen av (naturrettslige).

Hvordan skiller Mills begrep om politisk frihet seg fra det begrepet om politisk frihet vi finner hos Mary Wollstonecraft og Immanuel Kant?

Mills mener vi er frie i den grad vi kan gjøre som man vil, og ufrie i den grad andre hindrer oss i å nå våre mål (via. fysisk tvang eller trusler)

- Trenger ikke-innblanding, altså fravær av hindringer påført oss av andre

Ifølge Wollstonecraft og Kant består frihet av at ingen andre privatpersoner er i en posisjon til å bestemme over oss. Altså ikke-dominans, fravær av forhold som tillater noen å utøve vilkårlig makt over andre. Politisk frihet er i følge de både negativ og positiv frihet.

- Vi er frie når vi kan sette oss mål uavhenigig av hva andre ønsker/vil.

Hva er forholdet mellom rettferdig samfunn, demokrati og økonomisk omfordeling hos Wollstonecraft og Kant?

- Klasseforskjeller = hindring for et godt og rettferdig samfunn

- Eiendom blir et statussymbol. Man jakter etter mer og mer, for å komme over andre, i stedet for å se på de materielle godene som noe man kun bruker som midler for overlevelse.

- Rikdom er en kilde til makt over andre. Fattige står i et avhengighetsforhold til den rike - man er da ufri (herredømme relasjon)

- Skal alle borgere våre frie og like, så må staten omfordele ressursene

Er det rimelig å karakterisere Wollstonecraft som likhetsfeminist eller forskjellsfeminist?

Likhetsfeminist. Hun ønsker at kvinner skal ha like muligheter som menn har, og ser lite forskjell på dem fra naturen sin side (menn er litt sterkere). En forskjellsfeminist ser forskjellen på menn og kvinner, og mener at fokuset bør ikke være fullstendig kjønnsbalanse, men heller fremme kvinnens bidrag i samfunnet og verdsette dem høyere.

Hva skiller egalitær liberalfeminisme fra klassisk liberalfeminisme?

Klassisk liberal feminisme:

Handler om at staten ikke skal forskjellsbehandle kvinner og menn, men at den ellers skal begrense sin inngripen i måten privatpersoner samhandler på.

- Offentlige myndigheter skal ikke blande seg inn, med mindre handlinger skjer under tvang

Egalitære liberalfeminister:

Handler om den tradisjonelle forskjellen i kjønnsroller og hindrene for likestilling

- f.eks. at kvinner oftere ikke har lederstillinger, da kvinner gjerne tar mer ubetalte jobber (i form av omsorgs- og husarbeid++)

I tillegg til at kvinnen ofte har en lavere lønn, som gjør at når partneren får et godt jobbtilbud, flyttet gjerne kvinnen med, og må starte på nytt.

Hva kjennetegner det Charles Taylor kaller politisk atomisme og hva går hans kritikk av dette ut på?

Politisk atomisme - å tenke på staten som et nødvendig onde (mennesker lever i samfunn for sin egen fordel, våre plikter overfor det polititiske felleskapet sekundære). Taylor sin kritikk går ut på at mennesker er politiske dyr, vi trenger samfunnet for å bli gode mennesker.

Hva går Martha Nussbaums kapabilitetstilnærming ut på, og hvordan skiller den seg fra andre måter å vurdere livskvalitet på? Få også frem hvorfor Nussbaum mener utilitarisme er en problematisk tilnærming til livskvalitet.

Man vurderer livskvalitet ut i fra menneskes mulighet til å utvikle seg på en god og naturlig måte, i stedet for å ta utgangspunkt i rikdom eller velstand. Utilitarismen ser heller på mennesket sin lykke som et mål på god livskvalitet. Nussbaum er uenig med dette fordi:

1. Snitt-lykken kan være bra, mens variansen i lykke kan samtidig være stor.

2. Utilitarismen skiller ikke på goder.

3. Lykke/tilfredshet er upålitelig indikator.

Hva innebærer Nussbaums kapabilitetstilnærming med tanke på statens plikter overfor oss som borgere?

Statens oppgave er å ivareta våre grunnleggende behov, slik at vi kan utvikle oss. Nussbaum vil ikke at noen av disse behovene skal prioriteres over andre, ALLE er viktig.

Hva går maktfordelingsprinsippet ut på, og hvordan kan maktfordeling la seg forene med demokrati?

Maktfordelingsprinsippet: Fordele makten i et samfunn for å hindre maktmisbruk. I Norge er makten delt i tre deler: utøvende (stortinget), lovgivende (regjering) og dømmende (domstol).

Maktfordelingsprinsippet er essensielt i et demokrati for at makten ikke skal misbrukes.

Hva er deliberativ politikk? Og hvordan er deliberasjon forbundet med legitimitet?

Deliberativ politikk mener politiske beslutninger først er legitime etter at alle berørte først har hatt frihet og rimelige og like muligheter til å delta i argumenterende meningsbrytning om beslutningene og konsekvensene av dem. Vi må kunne gi gode grunner til påstandene våre, og ikke minst åpne for å la oss bli overbevist av andres gode argumenter. I et deliberativt er det dermed "kraften i de bedre argumenter" som gjelder, samt alle muligheter til å delta i prosessene der argumentene presenteres.

Hvilke argumenter kan anføres for og imot demokrati og epistokrati (ekspertstyre)?

For demokrati:

- Styrker ytringsfriheten

- Større sannsynlighet for å ta korrekte politiske beslutninger

- Bedre på å definere rimelige mål

- Et middel til å nå politisk stabilitet. Mer stabil over tid

Mot demokrati:

- Ikke alle tar informerte valg når de stemmer, og flere "onde" personer har blitt valgt til makten pga. dette.

- Mange alminnelige folk kan lite og politikk og er ikke egnet til å være en del av politiske beslutninger

For epistokrati:

- Ekspertene er mer egnet til å ta vanskelige politiske beslutninger fordi de kan mer om temaet. Eks. En miljøforsker vil være mer egnet til å si noe om hvordan bekjempe klimaendringer

- Bedre beslutninger og løsninger

Mot epistokrati:

- Ekspertene er styrt av egne interesser

- De er ikke alltid veldig gode på å forutsi fremtidige utfall

- Fører til politisk fremmedgjøring blant borgere

- Vanskelig for alminnelige borgere å skille mellom gode og dårlige eksperter.

- Ekspertene er begrenset til sin egen disiplin

Hva er reduksjonisme?

Teorier om relasjon mellom en ting eller teori med en annen ting eller teori. Søken etter mer grunnleggende forklaringer.

At (sanne) påstander om (X), f.eks håp og ønsker, kan oversettes til et språk som kun snakker om (Y), f.eks hjernetilstander