EXPHIL Begrepsliste Flashcards

Et omfattende sett med flashcards basert på EXPHIL-pensum, som dekker argumentasjonsteori, vitenskapsfilosofi, natur- og menneskesyn, teknologi, etikk og politisk filosofi.

Hva er definisjonen på et standpunkt i argumentasjonsteori?

Hovedpåstanden det argumenteres for eller mot.

Hva er forskjellen mellom et deduktivt og et induktivt argument?

I et deduktivt argument må konklusjonen være sann hvis premissene er sanne, mens i et induktivt argument gjør premissene konklusjonen mer sannsynlig uten å garantere den.

Hva innebærer 'Humes giljotin'?

At man ikke kan utlede en bør-påstand (normativ) bare fra er-påstander (deskriptive).

Hva er Poppers falsifikasjonisme?

Synet om at vitenskapelige teorier må kunne motbevises for å regnes som vitenskapelige.

Hva beskriver Quine-Duhem-problemet?

At hypoteser ikke testes isolert, men at også hjelphypoteser og bakgrunnsantakelser testes samtidig.

Hva står akronymet KUDOS for i Mertons vitenskapsnormer?

Kommunalisme, universalisme, desinteresse og organisert skepsis.

Hva er forskjellen på et teleologisk og et mekanistisk natursyn?

Et teleologisk natursyn forstår naturen ut fra formål eller mål (telos), mens et mekanistisk natursyn forstår den som mekaniske årsak-virkning-prosesser.

Hva er forskjellen på 'res cogitans' og 'res extensa' hos Descartes?

Res cogitans er den tenkende substansen, mens res extensa er den utstrakte, fysiske substansen.

Hva er 'kvalia' i filosofi om bevissthet?

Den subjektive opplevelseskvaliteten ved erfaringer, for eksempel hvordan fargen rødt oppleves.

Hva er hovedpoenget i Searles kinesiske rom-argument?

At symbolmanipulasjon (som i en datamaskin) ikke er det samme som genuin forståelse.

Hva skiller teknologisk instrumentalisme fra teknologisk determinisme?

Instrumentalisme ser teknologi som et nøytralt verktøy der bruken avgjør virkningen, mens determinisme mener teknologi legger premissene for samfunnsutviklingen.

Hva er forskjellen på sterk og svak føre-var-tilnærming?

Sterk føre-var mener tiltak bør tas selv uten sikre bevis ved fare for miljø/helse, mens svak føre-var vurderer tiltak først når skade er sannsynlig og dokumentert.

Hva er forskjellen på handlingsutilitarisme og regelutilitarisme?

Handlingsutilitarisme vurderer hver enkelthandling etter dens konsekvenser, mens regelutilitarisme vurderer hvilke generelle regler som gir best konsekvenser.

Hva sier Kants humanitetsformulering?

At man skal behandle mennesket som et mål i seg selv, og aldri bare som et middel.

Hva er forskjellen på negativ og positiv frihet?

Negativ frihet er fravær av ytre tvang og hindringer, mens positiv frihet er den reelle evnen til selvbestemmelse og deltakelse.

Hva kjennetegner paternalisme?

Å begrense noens frihet for deres eget beste.

Hva er forskjellen på sterk og svak bærekraft?

Sterk bærekraft mener naturkapital ikke kan erstattes av menneskeskapt kapital, mens svak bærekraft mener naturkapital kan erstattes hvis samlet kapital opprettholdes.

Hva er abduksjon?

Slutning til den beste forklaringen.

Hva defineres som et 'paradigme' i vitenskapsfilosofi?

Et rammeverk som organiserer forskning innen et vitenskapsfelt.

Standpunkt

Hovedpåstanden det argumenteres for eller mot.

Argument

Påstand eller påstander som skal støtte eller svekke et standpunkt.

Argumentasjonsstruktur

Hvordan standpunkt, argumenter, indirekte argumenter og motargumenter henger sammen.

Riktighet

Om påstanden i argumentet faktisk stemmer.

Relevans

Om argumentet faktisk taler for eller mot standpunktet.

Retorisk funksjon

Argumentet brukes for å overbevise publikum.

Logisk funksjon

Argumentet brukes for å støtte eller svekke en påstand.

Deduktivt argument

Argument der konklusjonen følger nødvendigvis dersom premissene er sanne.

Induktivt argument

Argument der premissene gjør konklusjonen mer sannsynlig, men ikke garanterer den.

Abduksjon

Slutning til beste forklaring.

Analogiargument

Argument som sammenligner to tilfeller og hevder at det som gjelder for det ene, også gjelder for det andre.

Stråmann

Når man fremstiller motpartens syn svakere eller mer urimelig enn det egentlig er.

Personargument

Argument som angriper personen i stedet for saken.

Skråplansargument

Påstand om at ett lite steg vil føre til en kjede av negative konsekvenser.

Appell til det naturlige

Påstand om at noe er bra fordi det er naturlig, eller dårlig fordi det er unaturlig.

Normativ påstand

Påstand som handler om hva som bør være tilfelle.

Deskriptiv påstand

Påstand som handler om hva som er tilfelle.

Humes giljotin

Prinsippet om at man ikke kan slutte direkte fra hvordan noe er, til hvordan noe bør være.

Er-bør-problemet

Problemet med å begrunne normative konklusjoner bare ut fra deskriptive premisser.

Hypotese

En antakelse eller teori som kan testes.

Hypotetisk-deduktiv metode

Metode der man formulerer en hypotese, deduserer en testbar prediksjon, tester den og vurderer resultatet.

Prediksjon

Noe man forventer å observere dersom hypotesen stemmer.

Falsifikasjon

Å vise at en hypotese eller teori er feil.

Falsifikasjonisme

Poppers syn om at vitenskapelige teorier må kunne motbevises.

Demarkasjonskriterium

Kriterium for å skille vitenskap fra pseudovitenskap.

Pseudovitenskap

Noe som gir seg ut for å være vitenskap, men ikke følger vitenskapelige standarder.

Quine-Duhem-problemet

Problemet med at hypoteser aldri testes alene, men sammen med hjelphypoteser og bakgrunnsantakelser.

Ad hoc-hypotese

Hypotese som legges til for å redde en teori fra falsifikasjon.

Nullhypotese

Hypotese om at det ikke finnes en effekt eller sammenheng.

Bekreftelse

Observasjoner eller data som støtter en hypotese.

Asymmetri mellom bekreftelse og avkreftelse

Mange bekreftelser beviser ikke nødvendigvis en teori, men én avkreftelse kan svekke den sterkt.

Induksjonsproblemet

Problemet med å begrunne generelle konklusjoner ut fra enkeltobservasjoner.

Paradigme

Overordnet rammeverk for forskning innen et fagfelt.

Normalvitenskap

Forskning som foregår innenfor et etablert paradigme.

Vitenskapelig revolusjon

Når et paradigme erstattes av et nytt.

Inkommensurabilitet

Når to teorier eller paradigmer mangler et nøytralt sammenligningsgrunnlag.

KUDOS-normene

Mertons normer for vitenskap: kommunalisme, universalisme, desinteresse og organisert skepsis.

Kommunalisme

Vitenskapelig kunnskap bør være felleseie og forskningsresultater bør være tilgjengelige.

Universalisme

Vitenskapelige påstander bør vurderes etter samme kriterier uavhengig av hvem som fremsetter dem.

Desinteresse

Forskere bør ikke la egne eller oppdragsgiveres interesser påvirke resultatene.

Organisert skepsis

Vitenskapelige påstander bør utsettes for kritikk, testing og fagfellevurdering.

Verdifri vitenskap

Spørsmålet om forskning kan være fri for politiske, sosiale og etiske verdier.

Standpunktepistemologi

Synet om at sosial posisjon kan påvirke hva man ser, forstår og undersøker.

Realisme

Synet at det finnes en virkelighet uavhengig av oss, og at vitenskapen kan si noe om den.

Relativisme

Synet at kunnskap eller moral er avhengig av perspektiv, kultur eller rammeverk.

Enhetsvitenskap

Ideen om at ulike vitenskaper kan kobles sammen i én samlet forklaringsmodell.

Pluralisme

Ideen om at ulike vitenskaper trenger ulike metoder og forklaringer.

Natursyn

Grunnleggende syn på hva naturen er og hvordan den bør forstås.

Teleologisk natursyn

Synet at naturen forklares ut fra formål eller mål.

Mekanistisk natursyn

Synet at naturen forstås som mekaniske årsak-virkning-prosesser.

Determinisme

Synet at alt som skjer, er bestemt av tidligere årsaker.

Kausalitet

Årsak-virkning-forhold.

Primære sansekvaliteter

Egenskaper som størrelse, form og bevegelse.

Sekundære sansekvaliteter

Egenskaper som farge, lukt og smak, som avhenger av et sansende subjekt.

Kvantemekanikk

Moderne fysikk som utfordrer et helt deterministisk natursyn.

Relativitetsteori

Teori som endrer forståelsen av rom, tid og bevegelse.

Kropp-sinn-problemet

Spørsmålet om forholdet mellom det mentale og det fysiske.

Substansdualisme

Synet at kropp og sinn er to ulike substanser.

Fysikalisme

Synet at alt, også sinnet, kan forklares fysisk.

Identitetsteori

Synet at mentale tilstander er identiske med hjernetilstander.

Funksjonalisme

Synet at mentale tilstander defineres av funksjonen de har.

Marys rom

Tankeeksperiment mot ren fysikalisme: fysisk kunnskap fanger ikke nødvendigvis subjektiv erfaring.

Kvalia

Den subjektive opplevelseskvaliteten ved erfaringer.

Enaktivisme

Synet at sinn og forståelse oppstår gjennom kroppslig handling i verden.

Kroppsliggjøring

Synet at kroppen er sentral for tenkning og erfaring.

Det utvidede sinn

Synet at sinnet kan inkludere ytre hjelpemidler, som notatbok eller mobil.

Turing-testen

Test for om en maskin kan fremstå intelligent i samtale.

Sterk KI

Påstanden om at maskiner faktisk kan tenke eller forstå, ikke bare simulere det.

Searles kinesiske rom

Argument mot sterk KI: symbolmanipulasjon er ikke det samme som forståelse.

Teknologisk instrumentalisme

Synet at teknologi er et nøytralt verktøy, og at det er bruken som er god eller dårlig.

Teknologisk determinisme

Synet at teknologi styrer samfunnsutviklingen.

Relasjonelt teknologisyn

Synet at mennesker, samfunn og teknologi former hverandre gjensidig.

Teknologisk logikk

Tenkemåte der effektivitet, kontroll og nytte blir styrende verdier.

Teknologibevissthet

Bevissthet om at teknologi både åpner muligheter og skaper risiko.

Verdiladet teknologi

Synet at teknologi ikke er nøytral, men bærer med seg verdier og prioriteringer.

Tosidighet

At teknologi har både positive og negative virkninger.

Sosioteknisk nettverk

Nettverk av mennesker, institusjoner, lover og praksiser rundt en teknologi.

Separatisme

Synet at tekniske og etiske spørsmål kan holdes atskilt.

Ingeniøransvar

Spørsmålet om hvilket moralsk og samfunnsmessig ansvar teknologer har.

Varsling

Å si fra om kritikkverdige eller farlige forhold.