Pediatri

Pasienten, en mann på 40 år, er innlagt på lungeavdelingen med nydiagnostisert lungekreft. Han har en datter som er 10 år, som skal besøke

faren på sykehuset. Sykepleier ved avdelingen skal planlegge og være tilgjengelig for familien under besøket.

a) Nevn symptomer på lungekreft.

b) Beskriv hvordan lungekreft behandles.

c) Gjør rede for barnets utviklingstrinn, mulige beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer i en slik situasjon. Hvordan planlegge barnets besøk på sykehuset med tanke på fasiliteter.

a) Langvarig hoste, uspesifikk sykdomsfølelse, dyspne, hemoptyse, gjentatte lungebetennelser, eventuelt metastaser i hjerne, og lever.

b) Lungekreft behandles hovedsaklig med kirurgi, cytostatika og strålebehandling. Lungekreft deles i småcellet og ikke småcellet type. For ikke-småcellet lungekreft er kirurgi mest effektivt, men få kan opereres da det sjelden oppdages tidlig nok. Pasienter som opereres får ofte neo-adjuvant eller adjuvant cytostatika eller stråling, avhengig av alder, svulststørrelse og allmenntilstand. Pasienter som ikke opereres, behandles med cytostatika, stråling eller en kombinasjon.

c) Barnet i caset er 10 år:

Begynner å se forskjell på fantasi og virkelighet

Kan se sosiale sammenhenger og hendelser uavhengig av seg selv

Større forståelse av andres reaksjoner

Klarer å foreta logiske slutninger

Beskyttelsesfaktorer kan blant annet være åpenhet om sykdommen i familien, robusthet hos barnet, barnets fungering sosialt, andre resurrspersoner rundt barnet, voksne rundt barnet må annerkjenne barnets måte å mestre situasjonen

Risikofaktorer kan være lite åpenhet i familien, mye konflikter, lite nettverk, sårbart barn, barnets fungering i sosiale sammensetninger. Til tross for mange måter å mestre situasjonen på må en være obs på at barn som tar for mye ansvar bærer på mye skyld og skamfølelse, og kan være veldig utagerende.

Fasiliteter: Finne et hyggelig rom, ta med brosjyrer tilpasset barn, nettbrett med apper som er tilpasset barn, leker, noe godt å spise/drikke. Rommet til forelder/far er luftet og ryddig. Be de voksne forberede barnet om eventuelle lukter, andre syke og utstyr. Viktig å sette at god tid når barnet er på besøk.

a) Nevn symptomer som kan opptre ved astma hos barn

b) Beskriv sykdomsprosessen i lungene ved astma hos barn

c) Beskriv virkningene av beta 2-stimulator og glukokortikoider som inhalasjonsbehandling ved astma hos barn

a)

• Pustevansker som særlig merkes i ekspirasjonen

• Piping i brystet

• Plagsom hoste

• Blir raskere trøtte og uopplagte

• Nedsatt apetitt med underernæring og redusert lengdevekst

b) Astma er en kronisk betennelse i luftveiene. Påvirkning som allergi, infeksjon eller irritanteer utløser ødem i slimhinnen, økt sekretproduksjon fra kjertlene i slimhinnen og sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene. Resultatet blir obstruksjon i bronkiene.

c) Legemidlene virker avslappende på den glatte muskulaturen i bronkiene, hemmer frigjøring av histamin og gjør det lettere å hoste opp slim. Betaadnerge agonister virker på de glatte muskelcellene og glukokortikoider virker betennelsesdempende.

a) Beskriv fremtredende luftveissymptomer ved bronkiolitt hos barn under 1 år

b) Beskriv behandlingstiltak ved bronkiolitt

a) Respirasjonsmønsteret endrer seg ved de fleste tilfeller der barn er akutt syke. Mest fremtredende ved bronkiolitt er:

1. Pustevansker/dyspne med hvesing/ forlenget ekspirasjon

2. Varierende grad av rask puls

3. Inspiratoriske inndragninger

4. Hoste

b)

1. Oksygentilskudd med nesekateter - For å opprettholde tilstrekklig oksygenmetning i blodet når barnets lunger ikke klarer å ta opp nok oksygen

2. Væske og næringtilførsel - fordi det ikke finnes medisiner som kan kurere selve virusinfeksjonen

3. Overvåkning for respirasjonssvikt - Barn har umoden anatomi og begrensende energireserver

4. CPAP med nesekateter ved forverring av pustevansker - for å holde de minste luftveiene åpne, forbedre gassutvekslingen og forhindre at barnet blir utmattet av pustearbeidet

a) Beskriv symptomene på akutt gastroenteritt hos barn

b) Gjør rede for symptomer og kliniske tegn ved dehydrering hos barn

a)

Begynner ofte med kvalme, oppkast, magesmerter, feber og redusert allmenntilstand. kvalme og oppkast begynner å avta etter 1-2 dager- Diaren kommer etter ½ til 1 dag og varer 5-6 dager men løs avføring kan vare lenger.

b) Slapphet , tørste, uro, lite urin, vekttap.

Barnet får ofte tørre lepper og tunge grunnet at væsken forsvinner med oppkast og diare

Innsunkne øyne

Kjølig hud med nedsatt hudturgor

Dehydrering hos barn kan deles inn i mild , moderat og alvorlig dehydrering:

• Mild: Barnet har mistet under 5% av sin egen kroppsvekt. Allmenntilstanden til barnet er normal , har gjerne normal evne til å drikke selv, vier interesse for omgivelsene og leker som vanlig.

• Moderat: Barnet har mistet over 5% av sin egen kroppsvekt og kan oppleves som irritabelt og urolig. Slimhinner og hud kan være tørre og kapillærfylningstid kan være forlenget.

• Alvorlig: Barnet har mistet over 10% av sin egen kroppsvekt. Allemnntilstanden er svært redusert og barnet kana oppleves som apatisk, sløv og trøtt. Nyrene produserer lite urin og barnet slutter å tisse.

Tiltak: Væskebehandling

• Erstatte det som er tapt, erstatte pågende tap og dekke velikeholdsbehov

• Gies enten peroralt eller intravenøst

Nevn viktige observasjoner for å vurdere hydreringsgraden til et barn med akutt gastroenteritt

1. Allmenntilstand , aktivitet og bevissthet

2. Puls og blodtrykk

3. Kapillær fylningstid

4. Urinproduksjon/diurese - mengde og hyppighet

5. Vekt - obs vekttap

6. Slimhinner - tørre/fuktige. Gråt med/uten tårer?

7. Innsunkne øyne

8. Hud (farge, temperatur, klam/tørr, elastisitet, turgor)

9. Respirasjon

Pia (5 år) blir innlagt på barneavdelingen etter 3 dager med hyppig oppkast og diare. Det er mistanke om viral gastroenteritt.

a) Nevn de ulike grader av dehydrering hos barn

b) Beskriv hvordan du som sykepleier kan vurdere grad av dehydrering hos arn

c) Nevn hvilke former for rehydrering/væskebehandling som kan være aktuelle ved de ulike gradene

a) Det finnes 3 ulike grader av dehydrering: Mild/ lett , moderat og alvorlig

b) Grad av dehydering vurderes ved hjelp av følgende symptombeskrivelse og kliniske observasjoner:

Vekttap: Angir best grad av dehydrering (Under 5% - mild/lett grad, 5-10% moderat grad, over 10% alvorlig grad)

Allmenntilstand og atferd: Normal eller påvirket (Slapphet, redusert aktivitet , tørste, uro)

Sirkulasjon: Puls (frekvens og fylde), Kapillær fylning forlenget (lenger enn 3 sekunder)

Hud og slimhinner: Temperatur og farge (blek, kald, klam, marmorering), tørre slimhinner, nedsatt hudturgor, innsunkene øyne, gråt uten tårer)

Diurese: redusert , ingen?

OBS: sjokkutvikling ved dyp og rask respirasjon, rask og svak puls, svekket bevissthet

c) Væskebehandling

Mild: peroralt , hyppige små porsjoner (saft, brus, saftis)

Moderat: Forsøke peroralt , evt sonde, hvis ikke sonde funker, intravenøst

Alvorlig: Alltid iV.

a) Nevn ikke medikamentell smertelindring til barn i alder 0-5 år

b) Beskriv hvordan du vil vurdere smerter hos et barn i alder 0-5 år

a)

Skape trygghet

Forberedelse

Ærlig, alderstilpasset informasjon

Amming/mating med flaske

Hudkontakt

Sukkervann (til nyfødte/spedbarn)

Holde barnet samlet - eks vugging

Smokk

Avleding (lesing, sang, fortellinger, leker, såpebobler, spill)

Ipad/skjerm

Mestringsstøtte

Medvirking

b)

Fysiologiske parametre - økt puls, økt respirasjonsfrekvens, økt BT, klam hud, redusert SpO2

Objektive målinger/observasjoner - fysiologiske parametre, våkenhet, ansiktsuttrykk, kroppsstilling/aktivitet, gråt)

Informasjonsinnhenting fra foreldre og barn

Barnas egen smerteopplevelse er gullstandard, men kan ofte ikke beskrives fullstendig før i skolealder

Foreldrene kjenner barna best og deres vurdering er viktig

Smertevurderingsverktøy

Tilpasset barnets alder

Til de yngste barna: Smertene baserer seg på objektive målinger/observasjoner (fysiologiske parametre, våkenhet, ansiktisuttrykk, kroppsstiling/aktivitet, gråt/trøstbarhet)

Større barn kan selv angi smerteintensitet f.eks ved hjelp av ansiktskala eller numerisk skala

Pål (4 år) må få innlagt en perifer venekanyle i forbindelse med et planlagt kirurgisk inngrep.

a) Beskriv hvordan sykepleier bør forberede Pål før en smertefull prosedyre som perifer venekanyle

b) Beskriv ulike former for smertelindrende medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak som kan være aktuelle når Pål skal få innlagt perifer

venekanyle

a) Alders og individuelttilpasset informasjon om prosedyren/tilpasset utviklingstrinn

Kartlegge forventninger, kunnskapsnivå og mestringsressurser

Beskrive hva man skal gjøre, hvor og hvorfor samt varighet

Gi realistisk og ærlig informasjon

Eks vise på bamse

God informasjon skal også gis til foreldrene som er viktige støttespillere , evt roller/hvem som skal være til stede

b)

Medikamentell smertelindring

Emia-krem - bedøver huden

Sedasjon kan bli aktuelt (lystgass)

Ikke medikamentell smertelindring

Avledningsteknikker (eks se på film/nettbrett, sykehusklovnene, såpebobler)