MB1111 Umettede hydrokarboner (alkener og alkyner)

0.0(0)
Studied by 0 people
call kaiCall Kai
learnLearn
examPractice Test
spaced repetitionSpaced Repetition
heart puzzleMatch
flashcardsFlashcards
GameKnowt Play
Card Sorting

1/8

encourage image

There's no tags or description

Looks like no tags are added yet.

9 Terms

1
New cards

Bindingsforholdene i alkener og alkyner

Alkener:

Karbonatomene i C=C er sp²-hybridiserte

  • Hvert karbonatom har tre sp²-hybridiserte orbitaler og én gjenværende uhybridisert p-orbial

    • De tre sp²-hybridiserte orbitalene → 3 σ-bindinger:

      • 1 σ-binding mellom karbonatomene

      • 2 σ-bindinger til to hydrogenatomer

  • Den gjenværende, uhybridiserte p-orbitalen → 1 π-binding:

    • Overlapper sidelengs, over og under den internukleære aksen

  • Selve dobbeltbindingen består av: 1σ + 1π

  • Geometrien til de tre sp²-orbitalene - Trigonal-planar (120° bindingsvinkel).


Alkyner:

Karbonatomene i trippelbindingen er sp-hybridiserte

  • Hvert karbonatom har to sp-hybridiserte orbitaler og to gjenværende uhybridiserte p-orbitaler:

    • De to sp-hybridiserte orbitalene → 2 σ-bindinger:

      • 1 σ-binding mellom karbonatomene

      • 1 σ-binding til ett H-atom hver

    • De to gjenværende uhybridiserte p-orbitalene→ 2 π-bindinger:

      • 1 π-binding over og under aksen

      • 1 π-binding sidevis

  • Selve trippelbindingen består av: 1σ + 2π

  • Geometrien til de to sp-orbitalene: Lineær (180° bindingsvinkel)


<p><strong><u>Alkener</u></strong>:</p><p><strong>Karbonatomene i C=C er sp²-hybridiserte </strong></p><ul><li><p>Hvert karbonatom har tre sp²-hybridiserte orbitaler og én gjenværende uhybridisert p-orbial </p><ul><li><p><u>De tre sp²-hybridiserte orbitalene → 3 σ-bindinger:</u></p><ul><li><p>1 σ-binding mellom karbonatomene </p></li><li><p>2 σ-bindinger til to hydrogenatomer </p></li></ul></li></ul></li></ul><ul><li><p><u>Den gjenværende, uhybridiserte p-orbitalen → 1 π-binding:</u> </p><ul><li><p>Overlapper sidelengs, over og under den internukleære aksen </p></li></ul></li></ul><ul><li><p><u>Selve dobbeltbindingen består av</u>: <strong>1σ + 1π</strong></p></li><li><p>Geometrien til de tre sp²-orbitalene - <strong>Trigonal-planar</strong> (120° bindingsvinkel).</p></li></ul><p></p><p><strong><u>Alkyner</u></strong>:</p><p><strong>Karbonatomene i trippelbindingen er sp-hybridiserte </strong></p><ul><li><p>Hvert karbonatom har to sp-hybridiserte orbitaler og to gjenværende uhybridiserte p-orbitaler: </p><ul><li><p><u>De to sp-hybridiserte orbitalene → 2 σ-bindinger</u>:</p><ul><li><p>1 σ-binding mellom karbonatomene </p></li><li><p>1 σ-binding til ett H-atom hver </p></li></ul></li><li><p><u>De to gjenværende uhybridiserte p-orbitalene→ 2 π-bindinger:</u> </p><ul><li><p>1 π-binding over og under aksen </p></li><li><p>1 π-binding sidevis</p></li></ul></li></ul></li><li><p><u>Selve trippelbindingen består av</u>: <strong>1σ + 2π</strong></p></li><li><p>Geometrien til de to sp-orbitalene: <strong>Lineær</strong> (180° bindingsvinkel)</p></li></ul><p></p>
2
New cards

Kjemisk reaktivitet og bindingslengde

Kjemisk reaktivitet:

  • π-bindinger er mer kjemisk reaktive enn σ-bindinger, noe som forklares gjennom termodynamiske og kinetiske forhold


Bindingslengde:

  • Når bindingsordenen (enkelt → dobbelt → trippelt) øker, øker den bindende elektrontettheten mellom atomkjernene. Dette gir sterkere binding og kortere likevektsavstand.

  • Selv om en dobbeltbinding er stereke totalt enn en enkeltbinding, er den ekstra π-bindingen mer reaktiv enn σ-bindingen


<p><strong><u>Kjemisk reaktivitet:</u></strong> </p><ul><li><p><strong>π-bindinger er mer kjemisk reaktive enn σ-bindinger</strong>, noe som forklares gjennom termodynamiske og kinetiske forhold</p></li></ul><p></p><p><strong><u>Bindingslengde</u></strong>:</p><ul><li><p>Når bindingsordenen (enkelt → dobbelt → trippelt) øker, øker den bindende elektrontettheten mellom atomkjernene. Dette gir <strong>sterkere binding og kortere likevektsavstand</strong>. </p></li><li><p>Selv om en dobbeltbinding er stereke totalt enn en enkeltbinding, er den ekstra π-bindingen mer reaktiv enn σ-bindingen</p></li></ul><p></p>
3
New cards

Alkener: Cis-trans-isomeri

Rotasjon rundt dobbeltbinding er hindret, fordi for at en π-binding skal eksistere, må p-orbitalene holdes parallele slik at de kan overlappe sidelengs.

→ Dette gir cis-trans-isomeri: Når hvert karbonatom i dobbeltbindingen er bundet til to forskjellige grupper.

4
New cards

Alkener: Elektrofil addisjon til alkener

Elektrofil addisjon av hydrogenhalider (HX)

  1. Den nukleofile π-bindingen i alkenet donerer et elektronpar til det elektrofile H-atomet

  2. Det dannes σ-binding (C-H)

  • Markovnikovs regel: Dersom alkenet er usymmetrisk kan det dannes forskjellige regioisomerer. Det dannes flest av de som følger regelen - danner det mest stabile karbokationet som har lavest aktiveringsenergi. Reaksjonen er regioselektiv)

  1. H-X-bindingen brytes, og elektronparet går til halogenet

  2. Det dannes et karbokation på det andre karbonatomet

  3. Halidionet (X-) er nukleofil og donerer et elektronpar til karbokationet

  4. Det dannes en ny C-X-binding


Elektrofil addisjon av halogener (Br2 og Cl2)

Halogenmolekyler er upolare, men elektronskyen kan polariseres når de nærmer seg den elektronrike π-bindingen → Halogenmolekylet får en elektrofil ende.

  1. π-bindingen reagerer med Br2, og Br-Br-bindingen brytes

  2. Det dannes et syklisk bromoniumion, der et positivt ladet bromatom danner en bro mellom de to karbonatomene

  3. Samtidig dannes Br-

  4. Br- donerer et elektronpar og angriper et av karbonatomene fra motsatt side av brombroen

  5. C-Br-bindingen i bromoniumringen brytes og elektronparet går til det positivt ladet bromatomet, og ringen åpnes

→ Det dannes et vicinalt dibromalkan, der to bromatomer er bundert til to nabokarboner.


Dette er et påvisningsreaksjon for umettede forbindelser: Bromløsning har en karakteristisk oransje/brun farge. Når Br2 adderes til en dobbelt- eller trippelbinding, forbrukes bromet, og fargen forsvinner, noe som tyder på at det er et umettet forbindelse i løsningen.

<p><strong><u>Elektrofil addisjon av hydrogenhalider (HX) </u></strong></p><ol><li><p>Den nukleofile π-bindingen i alkenet donerer et elektronpar til det elektrofile H-atomet </p></li><li><p>Det dannes σ-binding (C-H) </p></li></ol><ul><li><p><em><u>Markovnikovs regel</u></em>: Dersom alkenet er usymmetrisk kan det dannes forskjellige regioisomerer. Det dannes flest av de som følger regelen - danner det mest stabile karbokationet som har lavest aktiveringsenergi. Reaksjonen er <strong>regioselektiv</strong>) </p></li></ul><ol start="3"><li><p>H-X-bindingen brytes, og elektronparet går til halogenet</p></li><li><p>Det dannes et <strong>karbokation</strong> på det andre karbonatomet </p></li><li><p>Halidionet (X-) er nukleofil og donerer et elektronpar til karbokationet </p></li><li><p>Det dannes en ny C-X-binding </p></li></ol><p></p><p><strong><u>Elektrofil addisjon av halogener (Br2 og Cl2) </u></strong></p><p>Halogenmolekyler er upolare, men elektronskyen kan polariseres når de nærmer seg den elektronrike π-bindingen → <strong>Halogenmolekylet får en elektrofil ende</strong>.</p><ol><li><p>π-bindingen reagerer med Br2, og Br-Br-bindingen brytes </p></li><li><p>Det dannes et <strong>syklisk bromoniumion</strong>, der et positivt ladet bromatom danner en bro mellom de to karbonatomene </p></li><li><p>Samtidig dannes Br-</p></li><li><p>Br- donerer et elektronpar og angriper et av karbonatomene fra motsatt side av brombroen </p></li><li><p>C-Br-bindingen i bromoniumringen brytes og elektronparet går til det positivt ladet bromatomet, og ringen åpnes </p></li></ol><p>→ Det dannes et <strong><u>vicinalt dibromalkan</u></strong>, der to bromatomer er bundert til to nabokarboner. </p><p></p><p>Dette er et <strong>påvisningsreaksjon</strong> for umettede forbindelser: Bromløsning har en karakteristisk oransje/brun farge. Når Br2 adderes til en dobbelt- eller trippelbinding, forbrukes bromet, og fargen forsvinner, noe som tyder på at det er et umettet forbindelse i løsningen. </p>
5
New cards

Alkener: Oksidasjon av alkener

Alkener kan oksideres på forskjellige måter:

  1. Oksidasjon med KMNO4 i basisk miljø: C=C omdannes slik at det dannes en vicinal diol (to OH-grupper på to naboatomer

  2. Ozonolyse med O3: C=C spaltes, og de to karbonatomene får hver sin karbonylgrupper (C=O).


<p><u>Alkener kan oksideres på forskjellige måter:</u> </p><ol><li><p><strong><u>Oksidasjon med KMNO4 i basisk miljø</u></strong>: C=C omdannes slik at det dannes en <strong>vicinal diol</strong> (to OH-grupper på to naboatomer </p></li><li><p><strong><u>Ozonolyse med O3</u></strong>: C=C spaltes, og de to karbonatomene får hver sin <strong>karbonylgrupper </strong>(C=O). </p></li></ol><p></p>
6
New cards

Alkyner: Addisjonsreaksjoner til alkyner

Alkyner reagerer omtrent som alkener, men ofte langsommere. Fordi en trippelbinding inneholder to π-bindinger, kan addisjon skje to ganger.

  1. Elektrofil addisjon av hydrogenhalider (HX) 2x

  2. Elektrofil addisjon av halogener (Br2) 2x


<p>Alkyner reagerer omtrent som alkener, men ofte langsommere. Fordi en trippelbinding inneholder to π-bindinger, kan addisjon skje to ganger. </p><ol><li><p><strong>Elektrofil addisjon av hydrogenhalider (HX) 2x</strong></p></li><li><p><strong>Elektrofil addisjon av halogener (Br2) 2x</strong></p></li></ol><p></p>
7
New cards

Alkyner: Hydrogenering av alkyner

Hydrogenering betyr addisjon av hydrogengass (H2) til en flerbinding. Ved vanlig katalytisk hydrogenering kan et alkyn reduseres helt til et alkan.


Lindlars katalysator

  • Lindlars katalysator består av palladium (Pd) på en bærer, der katalysatorkativiteten er redusert ved hjelp av stoffer som blant annet blyforbindelser. Den gjør at hydrogenering stopper ved alkeneet.

  • Begge hydrogenatomene adderes fra samme side, slik at det dannes et cis-alken


<p>Hydrogenering betyr addisjon av hydrogengass (H2) til en flerbinding. Ved vanlig katalytisk hydrogenering kan <strong>et alkyn reduseres helt til et alkan</strong>.</p><p></p><p><strong><em>Lindlars katalysator </em></strong></p><ul><li><p>Lindlars katalysator består av palladium (Pd) på en bærer, der katalysatorkativiteten er redusert ved hjelp av stoffer som blant annet blyforbindelser. Den gjør at hydrogenering stopper ved alkeneet. </p></li><li><p>Begge hydrogenatomene adderes fra samme side, slik at det dannes et<strong> cis-alken</strong></p></li></ul><p></p>
8
New cards

Alkener og alkyner: Hydratisering av alkener og alkyner

Hydratisering betyr addisjon av vann (H2O)


Hydratisering av alkener

  • Vann adderes over dobbeltbindingen, slik at det dannes en alkohol

Alken + H2O → Alkohol


Hydratisering av terminale alkyner

  • Et terminalt alkyn har trippelbindingen ytterst i karbonkjeden

  • Ved hydratisering med H+ og HgSO4 dannes først en enol (OH-gruppe er direkte bndet til et karbonatom i C=C-binding)

  • Enolen omdannes deretter gjennom tautomerisering til et mer stabilt metylketon

    • Tautomerisering innebærer at et hydrogenatom flyttes og en dobbeltbinding omorganiseres

Terminalt alkyn → Enol → Metylketon

<p>Hydratisering betyr <strong>addisjon av vann (H2O)</strong></p><p></p><p><strong><u>Hydratisering av alkener </u></strong></p><ul><li><p>Vann adderes over dobbeltbindingen, slik at det dannes en alkohol</p></li></ul><p><strong><em>Alken + H2O → Alkohol </em></strong></p><p></p><p><strong><u>Hydratisering av terminale alkyner </u></strong></p><ul><li><p>Et <strong>terminalt alkyn</strong> har trippelbindingen ytterst i karbonkjeden </p></li><li><p>Ved hydratisering med H+ og HgSO4 dannes først en enol (OH-gruppe er direkte bndet til et karbonatom i C=C-binding) </p></li><li><p>Enolen omdannes deretter gjennom tautomerisering til et mer stabilt metylketon </p><ul><li><p>Tautomerisering innebærer at et hydrogenatom flyttes og en dobbeltbinding omorganiseres</p></li></ul></li></ul><p><strong><em>Terminalt alkyn → Enol → Metylketon </em></strong></p>
9
New cards

Syre/base-egenskapene til hydrokarboner

  • Et hydrokarbon kan deprotoneres, altså miste et H+ og bli betydelig mer nukleofilt. Elektronparet i C-H-bindingen blir da igjen på karbonet, og blir til et karbonanion (C:-) (et negativt ladet karbon med et ledig elektronpar). Karbonionet er nukleofilt og er en Lewis-base, og kan danne en ny binding til en elektrofil (en syre f.eks)

  • Forskjellige hybridisering til karbonatomet (sp, sp², sp³) lar seg deprotoneres ulikt - og det forteller hvor sterkt det er som syre.

  • Terminale alkyner kan faktisk deprotoneres med en svært sterk base som NaNH2. De har pKa = 25 (Ka = 10^-25), så de er fortsatt svake syrer, men er betydelig sterkere enn alkener og alkaner.


Syrestyrke, korresponderende base (C:-), S-karakter

  • Syrestyrken til et alkyn er størst, fordi den korresponderende basen (karbonantionet, C:-) er svakest.

  • Ifølge Lewis’ definisjon er en base en elektronpardonor. En svakere base er altså mindre villig til å donere elektronparet sitt.

  • Alkyner (sp-orbitaler) har det største innslaget av s-karakter (50%), fordi ett 2s-orbital hybridiseres med ett 2p-orbital. Et elektronpar som ligger i et sp-orbital vil være nærmere kjernen og ha lavere energi enn sp²- og sp³-orbital. Elektronparet i et sp-karbonanion holdes derfor sterkere av karbonkjeden og er mindre tilgjengelig for å donere til en syre


<ul><li><p><strong>Et hydrokarbon kan deprotoneres</strong>, altså miste et H+ og bli betydelig mer nukleofilt. Elektronparet i C-H-bindingen blir da igjen på karbonet, og blir til et <strong>karbonanion (C:-)</strong> (et negativt ladet karbon med et ledig elektronpar). Karbonionet er nukleofilt og er en Lewis-base, og kan danne en ny binding til en elektrofil (en syre f.eks) </p></li><li><p>Forskjellige hybridisering til karbonatomet (sp, sp², sp³) lar seg deprotoneres ulikt - og det forteller hvor sterkt det er som syre. </p></li><li><p>Terminale alkyner kan faktisk deprotoneres med en svært sterk base som NaNH2. De har pKa = 25 (Ka = 10^-25), så de er fortsatt svake syrer, men er betydelig sterkere enn alkener og alkaner. </p></li></ul><p></p><p><strong><u>Syrestyrke, korresponderende base (C:-), S-karakter</u></strong></p><ul><li><p><strong>Syrestyrken til et alkyn er størst</strong>, fordi den korresponderende basen (karbonantionet, C:-) er svakest. </p></li><li><p>Ifølge Lewis’ definisjon er en base en elektronpardonor. En svakere base er altså mindre villig til å donere elektronparet sitt. </p></li><li><p><strong>Alkyner (sp-orbitaler) har det største innslaget av s-karakter (50%),</strong> fordi ett 2s-orbital hybridiseres med ett 2p-orbital. Et elektronpar som ligger i et sp-orbital vil være <strong>nærmere kjernen og ha lavere energi </strong>enn sp²- og sp³-orbital. Elektronparet i et sp-karbonanion holdes derfor sterkere av karbonkjeden og er mindre tilgjengelig for å donere til en syre</p></li></ul><p></p>