Humanfysiologi## gloser

nevroner, somatisk og autonom system, muskle, sensorisk

Sentralsystemet (CNS)

Nervesystemets hoveddel bestående av hjernen og ryggmargen.

Afferent divisjon i PNS

Nervebaner som frakter sensoriske signaler inn til CNS.

Efferent divisjon i PNS

Nervebaner som frakter motoriske signaler ut fra CNS til effektororganer.

Hvilepotensialet til et nevron

Den elektriske spenningsforskjellen over cellemembranen ved hvile, normalt ca. $-70\,\text{mV}$.

Terskelverdi for et aksjonspotensial

Membranpotensialet (ca. $-55\,\text{mV}$) som må nås for at et aksjonspotensial skal utløses.

Natriumionet ($\text{Na}^+$) sin rolle under aksjonspotensialet

Finnes hovedsakelig utenfor cellen i hvile og strømmer inn i cellen under depolarisering.

Kalsiumionet ($\text{Ca}^{2+}$) sin funksjon i synapsen

Strømmer inn i aksonterminalen ved depolarisering og utløser exocytose av synaptiske vesikler.

Natrium-kalium-pumpens funksjon

Pumper $\text{Na}^+$ ut av cellen og $\text{K}^+$ inn for å opprettholde ionekonsentrasjonene.

Definisjonen på depolarisering

Prosessen der membranpotensialet blir mindre negativt eller mer positivt.

Definisjonen på hyperpolarisering

Prosessen der membranpotensialet blir mer negativt enn hvilepotensialet (f.eks. til $-80\,\text{mV}$).

Absolutt refraktærperiode

Perioden etter et aksjonspotensial der $\text{Na}^+$-kanalene er inaktivert, slik at et nytt aksjonspotensial ikke kan utløses.

Relativ refraktærperiode

Perioden der et nytt aksjonspotensial kan utløses, men krever et sterkere stimulus fordi cellen fremdeles er hyperpolarisert.

Tre mekanismer for fjernelse av nevrotransmitter fra den synaptiske spalten

1. Reopptak i aksonterminal eller gliaceller

2. Enzymatisk nedbrytning

3. Diffusjon vekk fra synapsen

De tre viktigste homeostatiske kontrollsentrene i hjernen

Hypothalamus, pons og medulla.

Det autonome to-nevroners banemønsteret

Består av et preganglionært nevron fra CNS til ganglion, og et postganglionært nevron fra ganglion til målorgan.

Opphavssted i CNS for det sympatiske nervesystemet

Thorakal og lumbal region av ryggmargen (thorakolumbalt opphav).

Opphavssted i CNS for det parasympatiske nervesystemet

Hjernestammen og sakral region av ryggmargen (kraniosakralt opphav).

Nevrotransmitter frigjort av alle preganglionære autonome nevroner

Acetylkolin (ACh), som binder til nikotinerge reseptorer i det autonome ganglionet.

Hovednevrotransmitter frigjort av postganglionære sympatiske nevroner

Noradrenalin, som binder til adrenerge reseptorer på målcella.

Hovednevrotransmitter frigjort av postganglionære parasympatiske nevroner

Acetylkolin (ACh), som binder til muskarine reseptorer på målcella.

Varikositeter (varicosities)

Svellinger langs autonome postganglionære aksoner som inneholder vesikler med nevrotransmitter.

Tre viktige katekolaminer

Noradrenalin, adrenalin og dopamin.

Binyremargen (Adrenal Medulla)

Et modifisert sympatisk ganglion med kromaffine celler som skiller ut adrenalin direkte til blodet.

Sentralsystemet (CNS)

Nervesystemets hoveddel bestående av hjernen og ryggmargen.

Afferent divisjon i PNS

Nervebaner som frakter sensoriske signaler inn til CNS.

Efferent divisjon i PNS

Nervebaner som frakter motoriske signaler ut fra CNS til effektororganer.

Hvilepotensialet til et nevron

Den elektriske spenningsforskjellen over cellemembranen ved hvile, normalt ca. $-70\,\text{mV}$.

Terskelverdi for et aksjonspotensial

Membranpotensialet (ca. $-55\,\text{mV}$) som må nås for at et aksjonspotensial skal utløses.

Natriumionet ($\text{Na}^+$) sin rolle under aksjonspotensialet

Finnes hovedsakelig utenfor cellen i hvile og strømmer inn i cellen under depolarisering.

Kalsiumionet ($\text{Ca}^{2+}$) sin funksjon i synapsen

Strømmer inn i aksonterminalen ved depolarisering og utløser exocytose av synaptiske vesikler.

Natrium-kalium-pumpens funksjon

Pumper $\text{Na}^+$ ut av cellen og $\text{K}^+$ inn for å opprettholde ionekonsentrasjonene.

Definisjonen på depolarisering

Prosessen der membranpotensialet blir mindre negativt eller mer positivt.

Definisjonen på hyperpolarisering

Prosessen der membranpotensialet blir mer negativt enn hvilepotensialet (f.eks. til $-80\,\text{mV}$).

Absolutt refraktærperiode

Perioden etter et aksjonspotensial der $\text{Na}^+$-kanalene er inaktivert, slik at et nytt aksjonspotensial ikke kan utløses.

Relativ refraktærperiode

Perioden der et nytt aksjonspotensial kan utløses, men krever et sterkere stimulus fordi cellen fremdeles er hyperpolarisert.

Tre mekanismer for fjernelse av nevrotransmitter fra den synaptiske spalten

1. Reopptak i aksonterminal eller gliaceller

2. Enzymatisk nedbrytning

3. Diffusjon vekk fra synapsen

De tre viktigste homeostatiske kontrollsentrene i hjernen

Hypothalamus, pons og medulla.

Det autonome to-nevroners banemønsteret

Består av et preganglionært nevron fra CNS til ganglion, og et postganglionært nevron fra ganglion til målorgan.

Opphavssted i CNS for det sympatiske nervesystemet

Thorakal og lumbal region av ryggmargen (thorakolumbalt opphav).

Opphavssted i CNS for det parasympatiske nervesystemet

Hjernestammen og sakral region av ryggmargen (kraniosakralt opphav).

Nevrotransmitter frigjort av alle preganglionære autonome nevroner

Acetylkolin (ACh), som binder til nikotinerge reseptorer i det autonome ganglionet.

Hovednevrotransmitter frigjort av postganglionære sympatiske nevroner

Noradrenalin, som binder til adrenerge reseptorer på målcella.

Hovednevrotransmitter frigjort av postganglionære parasympatiske nevroner

Acetylkolin (ACh), som binder til muskarine reseptorer på målcella.

Varikositeter (varicosities)

Svellinger langs autonome postganglionære aksoner som inneholder vesikler med nevrotransmitter.

Tre viktige katekolaminer

Noradrenalin, adrenalin og dopamin.

Binyremargen (Adrenal Medulla)

Et modifisert sympatisk ganglion med kromaffine celler som skiller ut adrenalin direkte til blodet.

Fire morfologiske hovedtyper av nevroner

1. Multipolar: Mange dendritter og ett akson (vanligst).

2. Bipolar: Én dendritt og ett akson.

3. Pseudounipolar: Én avstikker fra cellekroppen som deler seg i to aksonale greiner.

4. Anaxonic: Har ingen gjenkjennelige aksoner, kun dendritter.

Funksjonen til internevroner

Nevroner som ligger utelukkende i CNS og behandler/formidler informasjon mellom sensoriske og motoriske nevroner.

Funksjonen til aksonterminalen (axon terminal)

Enden av et akson som lagrer og frigjør nevrotransmittere ved ankomst av et aksjonspotensial.

Inndeling og funksjon til nerver (sensoriske, motoriske og blandede)

• Sensoriske nerver: Bærer kun afferente signaler inn til CNS.

• Motoriske nerver: Bærer kun efferente signaler ut fra CNS.

• Blandede nerver: Inneholder både sensoriske og motoriske aksoner.

Funksjonen til aksonhaugen (axon hillock)

Området der aksonet går ut fra cellekroppen; fungerer som utløsningssone der lokalt graderte potensialer summeres for å nå terskelverdi.

Kollateraler (collaterals)

Sidegreiner på et akson som gjør at et enkelt nevron kan sende signaler til flere målorganer eller celler simultant.

Synaptisk spalte (synaptic cleft)

Det smale rommet mellom den presynaptiske og postsynaptiske cellen, fylt med ekstracellulær væske.

Forskjellen på kjemisk og elektrisk synapse

• Kjemisk synapse: Overfører signal via nevrotransmittere over en synaptisk spalte.

• Elektrisk synapse: Overfører elektrisk strøm direkte mellom celler via gap junctions (åpningskontakter).

De fire typene gliaceller i CNS

1. Astrocytter: Støtter nevroner, regulerer kjemisk miljø og bidrar til blod-hjerne-barrieren.

2. Oligodendrocytter: Danner myelinskjeder i CNS.

3. Mikroglia: Fungerer som immunceller (fagocytter).

4. Ependymceller: Kler hjernens ventrikler og produserer spinalvæske (CSF).

De to typene gliaceller i PNS

1. Schwannske celler: Danner myelinskjeder rundt aksoner i PNS.

2. Satellittceller: Støtter cellekropper i ganglia.

Ranvierske innsnevringer (Nodes of Ranvier)

Umyeliniserte områder på aksonet mellom myelinskjedene hvor spenningsstyrte ionekanaler er konsentrert, som muliggjør saltatorisk leding.

Hva som kalles en samling av nevroncellekropper i henholdsvis PNS og CNS

• I PNS: Kalles et ganglion.

• I CNS: Kalles en kjerne (nucleus).

Endeplatepotensial (EPP) vs. aksjonspotensial (AP) ved nevromuskulær synapse

• EPP: Et lokalt gradert potensial som oppstår ved motorisk endeplate.

• AP: Et alt-eller-ingenting potensial som utløses og spres langs muskelfiberen dersom EPP når terskelverdi.

Hva som bestemmer den spesifikke responsen i et målvev

Type reseptor som finnes på målcellen (og tilhørende i-cellulære signalvei), ikke selve nevrotransmitteren i seg selv.

Nevroeffektorkryssing (neuroeffector junction)

Synapsen mellom et autonomt postganglionært nevron og dets målcelle (glatt muskel, hjertemuskel eller kjertelvev).

Nevrotrofe faktorer (neurotrophic factors)

Kjemiske proteiner/signaler som opprettholder overlevelse, vekst og diferensiering av nevroner.