Fem-fil, Seminar 4

Epistemologi

Teori om hva kunnskap er, hvordan vi får kunnskap, hva som kjennetegner sikker kunnskap.

Vitenskapsteori

Teorier om hvordan vitenskap produseres, hva som kjennetegner vitenskapelig metode og vitenskapelig kunnskap

Amerikanske feministisk debatter i 1980-1990-årene

Tre epistemologiske retninger som var i dialog med og kritisere hverandre (Feministisk empirisme (f.eks. Helen Longino), Feministisk standpunktteori (f.eks. Sandra Harding), Feministisk postmodernisme (f.eks. Judith Butler)

Sandra Harding, (1935-2025)

Amerikansk filosof og feminist, med fokus på vitenskapsfilosofi.Skrev “Strong Objectivity” and Socially Situated Knowledge”.

Standpunktfeminisme (Harding)

Tanken om at en underordnet/marginalisert posisjon i samfunnet (=«standpunkt») gir et bedre innblikk i hvordan samfunnet fungerer, og at forskning må ta utgangspunkt i erfaringene til marginaliserte grupper.

Relativisme

Tanken om at kunnskapen alltid er «subjektivt», eller relativ til den sosiale, kulturelle eller historiske sammenhengen som har produsert den

Sosialt situert kunnskap

dvs. at den alltid er produsert i og gjennom en bestemt sosial, kulturell eller historisk sammenheng (kontekst), og vil være farget av denne sosiale konteksten. Derfor ikke nøytral

Objectivity (Objektivitet)

Objektivitet defineres som når en påstand, teori er generalliserende synspunkt av en opplevelse som gjelder for alle/ eller de fleste kan relatere til. Den er nøytral, upartisk, ikke følelsesladet, basert på meninger eller personlig tro

Svak objektivitet

Dette betegner det konvensjonelle eller tradisjonelle synet på objektivitet (ofte kalt objektivisme), som definerer objektivitet som verdifrihet, nøytralitet, upartiskhet og følelsesløs distanse

Judgemental relativism

Den relativistisk posisjonen som hevder at alle vurderinger, oppfatninger og påstander om verden er like gyldige, og at det overhodet ikke finnes noen felles, rasjonelle eller objektive standarder for å dømme eller velge mellom motstridende påstander

Strong objectivity

Hardings alternative epistemologiske rammeverk, som kobler objektivitetsbegrepet bort fra verdinøytralitet for å skape en bedre og mer realistisk vitenskapelig standard

Epistemologisk relativisme

Det betegner synet om at kunnskap er rent subjektiv eller relativ til sin sosiale og kulturelle kontekst, slik at ingen objektive sannheter eller felles vurderingsstandarder er mulige. Deles inn i 2: Historisk/sosial/ kulturell og kunnskapsrelativisme

Historisk/kulturell/sosial relativisme

Handler om å erkjenne at oppfatninger, verdier og praksiser varierer i tid og rom, og at man må lytte til ulike stemmer for å unngå etnosentrisme. Harding mener dette er både nyttig og nødvendig.

Kunnskapsrelativisme

Påstår at det er umulig å vurdere om én påstand er bedre begrunnet enn en annen fordi alt er situert. Harding avviser kunnskapsrelativisme, fordi man fremdeles trenger rasjonelle standarder for å sortere ut forvrengte oppfatninger i kampen for sosial rettferdighet

Miranda Fricker

Arbeider primært innenfor sosial og feministisk epistemologi. “Epistemic injustice”. Vil utvide forståelsen av urettferdighet. Urett handler ikke bare om ressurser, rettigheter eller fysisk skade, men også om hvem som får delta som kunnskapssubjekt.

Epistemic Injustice: Power and the Ethics of Knowing (2007), “epistemisk urett»

Er en generell type urett som involverer kunnskap og kunnskapsproduksjon.

Testimionial injustice

Oppstår når en person blir gitt mindre troverdighet som kilde til kunnskap på grunn av en identitet eller sosial kategori – for eksempel kjønn, etnisitet, klasse eller alder

Troverdighetsunderskudd (credibility deficit)

En person forteller noe, men tilhøreren vurderer utsagnet som mindre troverdig enn det egentlig burde vært, fordi fordommer påvirker vurderingen

Identity Prejudice (Identitetsfordom)

Preconceived biases regarding social categories (gender, race, ethnicity, class, age) that distort how reliable a hearer perceives a speaker to be

Hermenutical injustice

Betyr her omtrent «fortolkende». Her er problemet ikke primært at andre ikke tror på deg, men at du mangler – eller har begrenset tilgang til – de begrepene og fortolkningsressursene som trengs for å forstå og uttrykke din egen erfaring